Hvis du har noen tomme småglass stående og skrangle i skapet, er disse superfine å bruke til å lage koselige lyslykter av. Og lys får vi vel aldri for mye av, nå som vinteren er på sitt mørkeste?
Skulle det likevel være sånn at du faktisk har for mye lys fra før, så er disse fine å bruke til julegaver også.
Her er tre lysende eksempler på hvordan du kan forvandle et helt alminnelig glass til en ganske så fin lykt:
Glass + ståltråd
På denne lille lykten er det hanken som spiller hovedrollen. Den er tvinnet sammen av to like lange lengder med ganske tynn ståltråd på denne måten:
Begynn et stykke inn på ståltråden, sånn at du har lange nok ender til å feste hanken rundt glasset med etterpå.
Tvinn ståltrådene sammen og lag små løkker med jevne mellomrom.
Når du har fått den lengden du ønsker på hanken, kuttes ståltråden sånn at du har et par passe lange ender her også.
Fest hanken rundt toppen av glasset ved hjelp av ståltrådendene. Surr noen ekstra runder med ståltråd rundt hele greia til slutt, sånn at alt holder seg på plass og ser pent ut.
Glass + hyssing + papir
Denne lykten er lagd med noen hyssingstumper, tynt papir og decoupacelakk. Papiret gjør at glasset får en nesten frostet effekt,
Klipp til og lim fast hyssingen i et mønster du liker.
Papiret som skal brukes bør være ganske tynt. Jeg har brukt det bakerste laget på en serviett, men silkepapir funker også fint.
Fest papiret på i et eller to lag med decoupachelakk, sånn at hele glasset dekkes.
Til slutt limes noen runder med hyssing øverst på kanten av glasset.
Glass + engangsbestikk
Etter at jeg slo på jungeltromma og feiret sekstiårsdagen min i fjor sommer, har vi fortsatt et relativt stort overskuddslager av engangsbestikk i tre igjen. Fordi dette er noe herk å spise med, er det like greit å få brukt det til noe annet – og i kombinasjon med et syltetøyglass kan engangsskjeer bli til en finfin lyslykt.
Slik gjør du:
Start med å klippe skaftet av skjeene nesten helt inn. Dette går fint med ei vanlig saks.
Begynn øverst på glasset og lim skjeene fast med limpistol, jevnt fordelt hele veien rundt.
Deretter fortsetter du med andre runde, som limes omtrent sånn:
Fortsett videre til hele glasset er dekket, antall runder avhenger naturlig nok av hvor stort glasset er.
På den nederste raden fjernes alt av skaft på skjeen, sånn at du får en pen avslutning.
Disse her funker forøvrig fint som blomstervaser også.
En fin 3. søndag i advent ønskes til alle – tenn lys, senk skuldrene og kos deg! 🕯🕯🕯❤
I dag tenkte jeg at det kunne være på sin plass med ei aldri så lita nisseøkt, bare sånn for ordens skyld.
Jeg må innrømme at jeg er nokså sær når det gjelder nisser, og at det er veldig få av dem jeg liker. Jeg syns ærlig talt mange av dem er ganske stygge, og enkelte ser rett og slett ondskapsfulle ut.
Jeg syns første bud for en nisse er at han/hun må se hyggelig ut, så jeg har jeg lagd noen som er ganske snille og trivelige – i tillegg til at de er relativt enkle sjeler som ikke krever så veldig mye hverken av materiell eller arbeidsinnsats. Ikke tar de mye plass heller.
Spikke -nisser
Akkurat som til grisene i gårsdagens innlegg er disse nissene laget med min eminente spikkekniv av en rund, ikke altfor tykk vedpinne.
Kapp av en passe stor bit. Disse har en høyde på sånn omtrent 12-13 cm, men dette tilpasses etter tykkelsen på emnet du bruker.
Skrell av barken der ansiktet/ skjegget skal være og spikk til toppen sånn at den ender i en spiss.
Mal lua, ansiktet og eventuelt skjegget. Rødfargen på lua har jeg blandet ganske tynn med vann sånn at treverket skinner gjennom, det syns jeg ga en fin effekt. Den ene nissen fikk også et skjerf av hvit filt – mest for at den skulle matche skjegget til den andre.
Nissegutt og jente av trekuler
Disse nissene er lagd av to trekuler, en på 3 cm i diameter og den andre på fem. La aldri sjansen gå fra deg hvis du kommer over noen fine trekuler, er dagens tips fra nissemor. De er fine å bruke til så mangt.
Den største trekula males rød (eller i den fargen du ønsker), før den minste kula limes fast oppå. For å få nissen til å holde seg oppreist, kan det være en fordel å pusse kula litt flat i bunnen.
Klipp ut en trekantet stykke av rød filt eller annet stoff med tilstrekkelig lenge nederst til å rekke rundt hodet. Sy denne sammen bak, sånn at det blir ei lue.
Filt kan godt erstattes med fleese. Fant et rimelig rødt pledd på Europris, og har antagelig nisselue-materiale nok for resten av livet….
Flettene til nissejenta er lagd av hyssing og limes fast til hodet før lua også festes med litt lim sånn at den holder seg på plass.
Tegn eller mal på ansiktet.
Da gjenstår det bare å ønske alle en fin dag – det er fredag, straks helg, og det har til og med drysset litt julestemning ned fra skyene – i hvert fall her. ❄⛄🎄
Jeg har funnet fram spikkekniven og laget noen svin av skogen. De har egentlig ikke noe spesielt julepreg over seg og er vel egentlig mer som helårsgriser å regne, men jeg velger likevel å kalle dem for julegriser til over nyttår. Og de er da ganske søte?
Slik har jeg lagd dem:
Først gikk jeg ut i Drømmeprinzens velfylte vedbu og fant et par runde, passe tykke vedpinner som jeg kappet opp i passe lange biter.
Disse rundet jeg litt i den ene enden, og spikket til i trynefasong i den andre enden.
Etterpå boret jeg fire hull til beina på undersiden, to hull til ørene på toppen og et hull til halen bak.
Det er lurt å tegne opp plasseringen av de ulike delene før du borer
Bena er lagd av pinner og halen er en hyssingstump.
Ørene er klippet ut på denne måten av en liten skinnbit, og limt fast i hullene på hodet.
Og med alle nødvendige kroppsdeler på plass kan de tre små grisene gå jula trygt i møte, helt uten fare for å ende opp som juleribbe. Som peisved derimot …
Med tanke på framtidig julepyntproduksjon kjøpte jeg noen biter med filt i ulike farger for en stund siden. De ryker i dag.
Når du har lyst til å lage noe av stoff uten å behøve å forholde deg til kanter som frynser seg opp og sånne ubehageligheter, er filt et finfint materiale. Dessuten fins det utallige måter det kan brukes på. Her er noen ideer:
En ganske så søt liten engel
Til denne engelen trenger du: – En bit med filt – En stor og 4 små trekuler – Hyssing – Et par fjær til vinger – Litt hamp eller garn til hår – Eventuelt litt gullfarget kartong til krone
Slik lages den: (Jeg har brukt en trekule på 3 cm i diameter til hodet, så målene på armer og bein har utgangspunkt i denne størrelsen).
Klipp til to biter med ganske tykk hyssing, en på ca 26 cm og en på ca 12 cm.
Brett den lengste hyssingen dobbelt og lim den fast i hullet på trekulen.
Fest den andre hyssingen på tvers av denne, helt øverst mot hodet.
Klipp en halvsirkel av filt i passe størrelse til kjole.
Om ønskelig kan denne pyntes på med noen broderier før du fester den til kroppen.
Jeg fant en snelle med tynn sølvfarget tråd i det rikholdige lageret mitt med ting jeg ikke skjønner hvorfor jeg har kjøpt. Som forventet var den no’ ordentlig herk å sy med, men ga likevel såpass fin effekt at det nesten var verdt å ofre tid og tålmodighet på å gi kjolen litt ekstra bling.
Stikk to hull i kjolen øverst, litt ut for hver side av midten, og tre gjennom armene. Lim eller sy kjolen sammen på baksiden, og fest en liten trekule ytterst på hver av armene og beina.
Lim fast en tråd til oppheng i hullet oppå hodet, mal eller tegn på ansikt og bruk litt hamp, garn eller lignende til hår.
Vingene er to hvite fjær som er limt fast bak på ryggen og gullkronen er klippet og limt sammen av en liten bit med gullfarget kartong.
Pepperkakehjerter
Det er mange år siden jeg sluttet å bake pepperkaker til jul, men i år fikk jeg lyst til å lage noen hjerter av filt. Det hadde helt sikkert gått mye raskere å steke noen ekte, men jeg syns nå engang at det er mye morsommere å brodere enn å bake, og juleforberedelser skal jo være lystbetont.
For å gjøre dem litt mer naturtro har jeg fylt dem med krydder, så de lukter i det minste akkurat som ekte pepperkaker.
Slik gjør du: Klipp ut to like hjerter i brun filt.
Dekorer hver av dem med melisglasur av hvitt bomullsgarn. Her har jeg brukt en miks av litt forskjellige broderiteknikker, fra franske knuter – til helt alminnelige tråklesting.
Sy begge hjertene sammen rundt kanten med brun sytråd. Hvis du vil putte inn litt krydder gjøres dette før du syr sammen de siste par centimetrene.
Misteltein
Å kysse noen under en misteltein er en tradisjon som har røtter tilbake til middelalderen, da mistelteinen ble regnet som et fruktbarhetssymbol.
Det kan vel neppe skade med litt juleromantikk i våre dager heller vel?
Jeg er veldig usikker med hensyn til dette med fruktbarheten, men å kysse går garantert like bra under en som er lagd av filt.
Slik gjør du: Først lages stilkene. Til disse har jeg brukt en tråd jeg ikke vet helt hva kalles, men det er en kombinasjon av ståltråd og garn og egner seg godt til å lage blomsterstilker og lignende med. Akkurat til dette formålet ble den riktignok litt i tykkeste laget, men det funker sånn tålig likevel. Det går også an å bruke vanlig ståltråd som eventuelt dekkes med blomstertape.
Stilkene settes sammen av i alt tre ganske lange lengder med tråd som vikles, surres og bøyes til sånn at man ender opp med noe som ser omtrent sånn ut:
Bladene klippes ut dobbelt av grønn filt og limes på ytterst på hver av stilkene.
Til slutt limes det på noen små hvite vatt- eller trekuler hist og pist.
Det er alltid koselig å binde noen kranser til jul, og noe av det som er fint med kranser er at de kan lages på utallige måter og nesten av hva som helst. De kan gjøres veldig enkle – eller mer avansert, alt etter hva man har av materialer og arbeidslyst.
Selv hadde jeg sånn passelig mye av begge deler, så da ble dette resultatet:
Krans av bjørnemose
Denne kransen av bjørnemose så jeg på en svensk hemsløyd-side, og jeg syns den var altfor fin til å ikke forsøke meg på en tilsvarende. Dessuten hadde jeg himla mye bjørnemose på lager, etter en særdeles vellykket plukketur i skauen i høst.
Jeg lagde kransen ganske stor og da går det med en del mose, men det går selvsagt an å lage den mindre også.
Slik gjør du: Hvis du vil ha litt størrelse på kransen, er det enklest dersom du har en ring å binde rundt. Den bør ikke være altfor tykk.
Lag små bunter av mosen og flett dem rundt ringen på denne måten:
Klipp til stilkene underveis, sånn at den blir jevnt og pent hele veien.
Når du har kommet helt rundt, binder du en hyssing rundt og klipper vekk alt det overflødige på baksiden av kransen.
Krans av «kongleblomster»
Ingen jul uten kongler her i gård’n, og med ei utrolig produktiv, diger furu stående i hagen, har jeg til enhver tid tilgang på særdeles kortreiste råvarer av ypperste kvalitet.
Har man endel furukongler på lur, kan det være fint å bruke noen av dem til å lage en krans. Siden furukonglene mine var relativt velvoksne, kappet jeg toppen av dem og gjorde dem om til «kongleblomster» – noe som kan være både dekorativt og er veldig enkelt å lage.
Det er i grunnen bare å bruke en tang og vri av sånn omtrent halvparten av konglen fra toppen, så er de ferdige.
Du trenger en krans å feste konglene på også, og med mindre du klarer å dekke den helt, er det penest med en som tåler å bli sett.
Derfor har jeg brukt en av bjørkekvister.
For å lage den trenger du noen myke, ikke for tykke kvister og litt ståltråd.
Kvistene du bruker bør være friske, sånn at de er smidige og ikke knekker så lett, og jo lenger og tynnere de er, jo enklere er det
Begynn med å forme en rund sirkel av en eller flere av kvistene. Det kan være greit å hjelpe til med litt ståltråd på den første runden, både for å få den rette fasongen og for å bundet endene sammen.
Fortsett med å surre, flette og vikle tynne kvister rundt kransen. Lås alle endene med å stikke dem innimellom og under andre kvister.
Når du har fått kransen så fyldig som du ønsker, er den ferdig og klar for konglene – som bare limes på med limpistol.
Ha en fin dag, og kos deg med juleforberedelsene! ⭐🎄❄
Noe særlig til bjelleklang blir det riktignok ikke fra disse her, men siden de er lagd av bunnen og lokket fra tomme hermetikkbokser, går det i det minste fint an å få dem til å skramle litt om ønskelig.
Direkte vakre er de kanskje heller ikke, men om ikke annet er det oppsirkulering av høy klasse – og jeg liker dem!
For å lage dem trenger du som sagt toppen og/eller bunnen fra hermetikkbokser, og det er bare fint med litt variasjon i farge og størrelse.
Når du skal klippe i metall er det enklest å bruke en blikksaks, men har du ingen så går det tålig greit med vanlig saks også. Det er riktignok lurt å bruke en det ikke er så nøye med.
HMS ‘en er også viktig her. Metall er veldig skarpt, så renklipp alle kanter – og pass på fingrene!
Lag et hull midt i lokket med en spiker eller lignende, og klipp seks hakk jevnt fordelt rundt hele, nesten inn til midten.
Bøy metallet ned sånn at det ender opp i bjellefasong.
Tre en ståltråd gjennom hullet i midten og fest en liten treperle eller lignende i den enden som er inni bjella. På utsiden formes ståltråden til en ring, sånn at du kan henge den opp.
Disse bjellene gjør seg godt flere sammen, så jeg har festet alle til en snor sånn at de kan henges opp et sted der det passer – hvor nå enn det måtte være …
Og dette var dagens lille julepynt-tips fra meg. Ha en fin ettermiddag/kveld, og takk for at du leser ❤
Selv vinterstid er det massevis av fine, vintergrønne herligheter å finne i skogen – i hvert fall før alt rekker å snø ned.
Det er lite som slår det å kunne plukke de materialene man trenger til julepynt i naturen. Mens prisene på de fleste andre ting har steget til vanvittige høyder i løpet av det siste året, deler Moder jord fortsatt raust og rundhåndet ut massevis av flotte varer aldeles gratis – riktignok mot henting.
Selv kan jeg vase rundt i skauen i timesvis, på jakt etter alt fra den perfekte pinnen til fine måsadotter, men det lønner det seg å komme kulde og snø i forkjøpet, for å unngå at ting fryser fast i bakken eller blir vanskelig å finne. Fordi jeg klok av skade vet at Øverskauen har en tendens til å forvandle seg til litt av et snøhøl når det lir litt uti desember, var jeg ute på raid allerede for en del uker siden for å få plukket med meg noen fine skatter mens det fortsatt var passe mange varmegrader i lufta og i det hele tatt bare fryd og glede å være ute.
Det går fint å lagre det meste på et tørt sted utendørs til man skal bruke det, som i garasjen.
Jeg har lagd tre små juletrær av noen av favorittene mine når det kommer til vintergrønne ting som har evnen til å holde på formen gjennom hele jula og litt til.
Blåbærlyng, bjørnemose og kråkefot er alt sammen helt supre saker i så måte.
Bjørnemose: Når det gjelder bjørnemose så er det på mange måter størrelsen det kommer an på – jo lenger jo bedre.
Det sies at denne mosen har fått navnet sitt fordi bjørnen liker å bruke den til seng i hiet sitt, og det gir mening.
Hvem kunne ikke ha lyst til å ta seg en liten tuppelur oppi dette her lissom? Litt vått riktignok, men så mykt og fluffy …
På nært hold ser bjørnemosen nesten ut som en skog av små palmer.
I romtemperatur vil mosen «lukke seg» ganske fort, så den forandrer fasong, og i tørr tilstand blir fargen mørkere, men den holder seg grønn og fin i månedsvis.
Før du kan bruke mosen, må du rense den. Den kan se helt fin ut på overflaten, men skinnet bedrar. Nede mellom stilkene har det nesten bestandig samlet seg en del rusk og rask, og det må bort.
Litt ryddejobb må til
Siden den krymper en del, kan det være lurt å la den ligge å tørke litt også hvis den er veldig fuktig, så blir det enklere å se hvor mye mose du trenger å bruke når du skal lage noe med den.
Kråkefot: Kråkefot er en annen artig plante som er verdt å plukke med seg hjem når du finner den.
Kråkefot
Det er en av de eldste plantene på jorda, og den fantes her allerede for 400 millioner år siden. I tidligere tider ble kråkefot ofte brukt til å lage gryteskrubber og dørmatter av, og også som fyll i puter for å holde lus borte.
I motsetning til bjørnemosen forandrer den ikke nevneverdig på hverken form eller farge i tørr tilstand, og er dermed helt genial å bruke i diverse juledekorasjoner.
Blåbærlyng Blåbærlyng er blåbærlyng. Det finner du så godt som overalt i skogen, og når bladene har falt av om høsten er riset fortsatt grønt og dekorativt – også når det tørker, og det egner seg derfor også veldig godt å bruke til diverse dekorasjoner.
Slik lages trærne: Selv om alle trærne i utgangspunktet er laget på samme måte, blir de seende ganske forskjellige ut likevel.
Juletre av kråkefot
I tillegg til det grønne trenger du en pinne til stamme, og en stabil fot å sette denne i, sånn at treet står stødig.
Spikk pinnen spiss i toppen.
Foten kan lages på mange slags vis, men en firkantet trekloss eller lignende funker helt greit.
Selve treet er ganske enkelt å lage. Jeg har brukt limpistol og bare limt alt sammen fast til stammen, nokså tett. Om nødvendig kan man supplere med litt ståltråd hist og pist for bedre feste.
Begynn med relativt lange lengder så du får høyden på treet, og jobb deg oppover med stadig kortere biter helt til du når toppen. Klipp av overflødige stilker underveis sånn at treet ikke blir for tykt i toppen, men ender i en spiss.
Til treet med bjørnemose har jeg lagd små bunter av mosen først. Da blir den enklere å holde styr på.
Skulle vi kanskje hatt ei lita stjerne i toppen også da tro …?
Husk å tenne det andre lyset i stakan i dag, og ha en finfin søndag!🕯🕯
Første desember, og startskuddet for selve julemåneden – og for denne «adventskalenderen».
I motsetning til forrige gang da jeg valgte stjernetema, blir det åpen klasse i år. Jeg fikk på en måte en aldri så liten overdose av stjerner i 2020.
Så det blir lite stjerner, men til gjengjeld mye annet – i en salig blanding.
Apropos salig – jeg tenkte vi kunne starte ballet med noen – bokstavelig talt ikke spesielt hardbarka engler.
Det fins utallige måter å lage engler på, og er man glad i naturmaterialer – og i ting med vakker brunfarge som er deilig og mykt å spikke i, er dette en av dem.
Selv syns jeg furubark er mer enn fint nok til å lage engler av, og om ikke annet så får man i hvert fall noen som ingen andre har akkurat maken til.
Den største utfordringen kan være å finne barkebiter som er store nok, men den som leter den finner, og redningen i mitt tilfelle ble et hogstfelt i nabolaget.
Resten er i grunnen plankekjøring.
Spikk til barken i «kjolefasong», og puss over med litt sandpapir om nødvendig
Fest en passe stor trekule på toppen til hode.
Skjær fire tynne skiver av en rund trestokk i passelig størrelse, til vinger og føtter.
(Akkurat dette punktet blir naturligvis veldig mye enklere når man er i besittelse av en Drømmeprinz med et velfylt vedlager med ved i alle fasonger og dimensjoner).
Lim fast føtter og vinger.
Hvis du liker det enkelt, kan du gjerne stoppe her. Liker du engler med ansikt og hår bedre, fortsetter du med å male eller tegne på øyne og munn og med å lime på hår av hamp eller hyssing. Og har du først hår, så har du jo noe å feste en glorie i også, om du ønsker det. Den kan du for eksempel vikle sammen av litt tynn gullfarget ståltråd.
Da er disse småfrøknene klare for jula, jeg ønsker alle en vakker 1. desember, og takk for at du leser bloggen min!
Neei – skulle vi prøvd oss på en liten adventskalender igjen i år da tru…?
Det har gått to år siden sist, og selv om jeg husker at det var en del jobb med et sånt prosjekt forrige gang, så har jeg ligget såpass på latsiden før i år at jeg føler jeg meg klar for en ny runde.
Jeg er i grunnen helt klar for jula også jeg, og det har jeg vært lenge alt. Ikke sånn å forstå at jeg er ferdig med noe av det som skal gjøres, men jeg er klar mentalt.
Sant og si syns jeg at 2022 på mange områder har vært et såpass utfordrende år at det har vært viktig å få tynt mest mulig trivsel ut av den siste resten. Derfor satte jeg på julemusikk allerede lenge før de siste gule bladene slapp taket fra trærne, og i et parallelt univers – bestående av kongler, hyssing, ståltråd, granbar, treperler, pinner, maling, papir, lim – og you name it, har jeg kost meg gjennom både regntunge høstdager og mørke novemberkvelder. November er jo egentlig en ubrukelig måned til mye, men den er som skapt for å lage julepynt og glede seg til jul!
Nå er jeg for lengst lei av alle julesangene på spillelista mi, har brent fingrene noen hundre ganger på limpistolen og vasset rundt med hyssingstumper og annet bøss under tøflene i ukesvis – men har utrolig mye julepynt som jeg har lyst til å vise fram.
Så da blir det adventsblogg igjen, med et nytt innlegg med forslag til hjemmelagd julepynt hver dag fram til julaften.
I ei tid hvor hvermannsen vel stort sett har mer enn nok å bruke pengene på, har jeg prøvd å finne fram til ting å lage som ikke krever de helt store investeringene. Så det blir masse gjenbruk og mye naturmaterialer – åsså blir det noen trekuler, noen meter med ståltråd, en del hyssingbiter og litt sånt annet ruskrask.
Med andre ord er det duket for en relativt kortreist, snill og miljøvennlig førjulstid her i gård’n – nokså politisk korrekt og helt i tråd med tiden.
Det er alltid koselig å mekke i hvert fall noe av julepynten sin selv, så jeg håper du har lyst til å henge med meg gjennom de 24 dagene som er igjen til julaften, og at du kommer til å finne noe du også får lyst til å lage.
Alle hobbyentusiaster som har levd en stund og vært innom de ulike epokene av populære aktiviteter på DIY-markedet opp gjennom årene, vil kanskje også huske gips-perioden.
Jeg er usikker på om den innfant seg før eller etter trolldeig- epoken, men jeg mener at gipsen hadde sin æra en eller annen gang på nitti – eller tidlig totusentallet, muligens ganske tett på maleprestekragerogblåklokkerpåaltsomfantesavsponkurverogfeiekoster-perioden – eller kanskje litt senere …
Alle hobbybutikker med respekt for seg selv solgte gips i overprisede små poser som hakka møkk på den tiden, sammen med ymse plastformer til å støpe figurer i.
Akkurat som jeg har gjort med de fleste andre hobbytrendene som har kommet og gått opp gjennom årene, slang jeg meg med på gipsbølgen også.
Det var i grunnen en veldig enkel og lite utfordrende hobby, som krevde minimalt av kreativitet. Det eneste som kunne inntreffe av uheldige omstendigheter var vel egentlig luftbobler i de ferdige figurene – eller at mangel på tålmodighet førte til at man prøvde å lirke dem ut av formen før de var tørre nok.
Jeg brukte sikkert en hel liten formue på både gips, støpeformer og hobbymaling, selv om jeg ganske raskt fant ut at selve gipsen med fordel kunne kjøpes for en rimelig penge i store poser i nærmeste byggevarebutikk.
Den relativt solide samlingen med ulike former i stiv, hvit plast som jeg opparbeidet meg etter hvert skulle i mange år etterpå komme til å okkupere dyrebar hylleplass i familien Tjerbos overfylte kjellerbod i påvente av at forgylte gipsengler, svarte og hvite harlekiner og sådant mere skulle få en ny æra. Det skjedde imidlertid aldri så lenge jeg bodde i huset, og jeg har i grunnen ikke ofret gips en tanke på år og dag.
Ikke før jeg kom over en pose med det på Bauhaus for noen måneder tilbake og ble rammet av nostalgiske flashbacks, noe som førte til at den posen fikk være med hjem til Øverskauen.
Der brukte jeg opp mesteparten til å balsamere et par halve melkekartonger.
Gips er i grunnen et ganske morsomt materiale som egner seg til langt mer enn fikse bruddskader eller å helle oppi fiks ferdige former og vente på at skal stivne.
Man kan for eksempel lage en slags hjemmelagd variant av gipsbandasjer med det, som man igjen kan bruke til å lage andre ting –
som mumifiserte melkekartong-blomsterpotter eller lignende.
Konseptet er ganske enkelt.
Kutt av en tom melkekartong i passelig høyde, bland gips og vann til en passelig tynn grøt, riv opp noen strimler med hvitt stoff i passelig lange remser, bløtlegg disse oppi gipsgrøten og surr dem rundt melkekartongen i passelig mange lag. (Det vil si ca tre).
Glatt til overflaten underveis, sånn at det blir rimelig jevnt og fint.
Hvis gipsgrøten skulle finne på å bli i tykkeste laget (sånn som min), bør egentlig hele prosessen gå relativt effektivt for seg – for utfordringen med gips er at den begynner å stivne ganske raskt, enten du er klar for det eller ei.
Prosjektet medførte som forventet en god del griseri, men ut av alt klinet og kaoset ble det et par firkantede saker som fint kan fungere som blomstervaser/potter og som jeg i grunnen ble godt fornøyd med.
Bitt av gipsbasillen dro jeg deretter til Søstrene Grene og investerte i noen ruller med fiks ferdige gipsbandasjer for å videreutvikle konseptet på en litt mindre tungvint måte. For det er ikke til å komme fra at disse er en smule enklere å forholde seg til, og de forårsaker ikke riktig like mye søl heller. Bare nesten.
Praktisk info: Når du skal jobbe med gipsbandasje er det lurt å klippe den opp i ikke altfor store biter, og å ikke bløtlegge for mange om gangen.
Fordi det skortet litt på kreativiteten, bandasjerte jeg like godt bare noen flere ting, blant annet noen hermetikkbokser i forskjellig størrelse og et par tomme glass og flasker med litt artig fasong.
Bruk av gipsbandasjer er egentlig en kjempefin og enkel måte å lage nye ting av tomgods som ellers som oftest havner i søpla – som hermetikkbokser, syltetøyglass, melkekartonger osv., og det gir en fin overflatestruktur.
Prosjekt gips gikk som det ofte gjør når jeg holder på med noe som er morsomt – jeg gikk med solid overskudd …
Går man bananas med gipsbandasjer, risikerer man nemlig brått å bli sittende igjen med en uforholdsmessig stor samling med hvite, bandasjerte vaser/ potter/ krukker før en får sukk for seg – og det kan fort bli litt ensformig kanskje …
For å skape litt mer variasjon, går det imidlertid an å tilføre litt ekstra stæsj hvis man har lyst.
Man kan for eksempel gi hermetikkboksene et ekstra løft – bokstavelig talt, ved hjelp av noen blomsterpinner og litt hyssing.
Eller man kan utstyre dem med hanker.
Til den ene brukte jeg biter av en gammel ledning, som jeg bøyde til og limte fast med limpistol.
Den andre fikk hanker av en trering som er delt på midten, før hele greia ble dekket med et par, tre lag med biter av gipsbandasje.
Og ellers er det jo i grunnen bare fantasien som setter grenser …
Selv om jeg for så vidt er glad i hvite ting med litt struktur i overflaten jeg, så bør det nok likevel gå en grense et sted, så jeg setter en midlertidig sluttstrek her, og begynner å snuse på litt julepynt- produksjon i stedet. Det tenker jeg er helt innafor nå som vi har gitt oss i kast med november.
Ha en superfin dag, og takk for at du leser!
Laster kommentarer...
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.