Reinsdyr av kongler og ståltråd

reinsdyr av ståltråd og kongler

Dette er kanskje ikke den aller enkleste måten å lage kongledyr på, men med litt tålmodighet og tilstrekkelig med ståltråd blir sluttresultatet såpass kult at det er verdt jobben.

Min erfaring er at det i grunnen aldri er noen verdens ting som er spesielt enkelt når det er ståltråd involvert, og det er like greit å legge perfeksjonismen på hylla først som sist. Det hjelper imidlertid å bruke en type ståltråd som er egnet til det den skal brukes til. I dette tilfellet vil det si en som ikke er for tykk, men heller ikke altfor spinkel og myk. Det må være litt hold i den, men den må være lett å forme.

reinsdyr av kongler og ståltråd

Det er vanskelig å lage en god bruksanvisning på framgangsmåten til disse reinsdyrene, for det handler i grunnen mest om å surre ståltråd til du får det sånn som du vil ha det, men her er noen enkle retningslinjer som kan være til hjelp:

Fordi tørre kongler kan være nokså sprø, kan det være greit å lage alle de ulike delene ferdige først, og montere alt fast på konglen til slutt.

Legg til noen ekstra cm med ståltråd i hver ende av alle delene du lager, så du har noe å feste dem med.

Start med å lage et slags «skjelett», sånn at du får formen og størrelsen på hodet sånn tålig på plass, og bygg det opp med ståltråd som surres rundt i passe mange lag.

reinsdyr av kongler og ståltråd
reinsdyr av kongler og ståltråd

Både ørene og geviret er også enklest å lage for seg, omtrent sånn:

reinsdyr av kongler og ståltråd

Når du er fornøyd med hodefasongen, avslutter du nederst på halsen og fester ørene og geviret til hodet.

reinsdyr av kongler og ståltråd

Lag fire like lange bein, på ca 7 cm.

reinsdyr av kongler og ståltråd

Til slutt surres hodet og beina fast til konglen – og dermed har du et ganske så kult reinsdyr.

reinsdyr av kongler og ståltråd

Ha en strålende dag og kos deg med juleforberedelsene! ⭐🦌🎅

La oss strø rundt oss med noen hjerter!

Kjærstepar i gamleda’r. Ingenting er som gamle barnetegninger. Dette kunstverket er det datteren min, Marte som har æren for.

Jeg hadde et eneste nyttårsforsett i år. Det var at jeg skulle få litt mer fart på denne bloggen. Hittil har det i grunnen gått akkurat som forventet – litt trått. Likevel velger jeg å si meg fornøyd med at det tross alt er mer driv her i år enn det det var i fjor på denne tiden, for det er fortsatt bare februar.

I motsetning til januar, som er en relativt lang og seig måned uten de helt store høydepunktene, er februar en måned som har et snev av forsiktig optimisme i seg. På fine dager kan man allerede kjenne en liten lunk i lufta og dagene har blitt merkbart lengre. Det går mot lysere tider folkens!

I tillegg til at vinteren er på bedringens vei, er februar rene festfyrverkeriet av en måned når det gjelder merkedager, med både morsdag, valentinsdag – og ikke minst boller med krem – alt klemt sammen i den aller korteste måneden i året.

Og i en verden hvor utfordringer står i kø, får man sannelig gripe tak i de anledningene som byr seg og feire det som feires kan!

Her i gård’n feirer vi den gryende vårfølelsen og alt det andre med å hekte opp noen hjemmelagde hjerter hist og pist – og jeg tror helt sikkert at vi skal klare å få til noen velfylte boller etterhvert også, når den tia kommer!

Jeg syns i grunnen hjerter passer til alt – hele tiden, og ikke bare på en spesiell dag i året.

Visste du forresten at hjertet er et av de aller eldste symbolene vi kjenner til, og har vært i bruk helt siden før siste istid?

Opp gjennom årene har det symbolisert ulike ting, avhengig av tidsepoke og religion – som hell og lykke, union, samhold, ild – og selvsagt elskov og kjærlighet.

Her på berget brukte vi det stort sett på døra til utedassen.

Beveger vi oss et godt stykke framover i tid – til den tidsepoken som ofte bare kalles nær fortid, puslet folk med mye rart. Før Spotify og sånne ting hendte det blant annet ofte at man brukte å brenne favorittmusikken sin selv på egne cd’er.

Er man heldig kan man fortsatt komme over en del slike, stuet bort i kroker og kriker i norske hjem …

Skulle du ha noen sånne – uten spesielt verneverdig innhold, kan de med enkle grep forvandles til noe helt nytt og annerledes – som hjerter.

Nå er muligens ikke dette den raskeste måten å skaffe seg noen fine, små hjerter på, men det er definitivt en av de morsomste.

Når de er ferdige ser det akkurat ut som om de er lagd av glass.

hjerter av gamle cd'er

Slik forvandler du gammal musikk til nye hjerter:

  • Skrap ren den siden av cd’en som er belagt med farge, sånn at overflaten blir gjennomsiktig. Bruk en glass-skrape eller en skarp kniv.
  • Deretter tegner du opp og klipper ut hjerter i to og to like eksemplarer.
  • Mal den ene siden på et av hjertene med hobbymaling e.l. og legg det andre hjertet oppå (som en sandwich).
  • Dekk bunnen på en langpanne med en bit aluminiumsfolie og legg hjertene på denne med litt avstand imellom.
  • Varm stekeovnen til ca. 225 grader og stek hjertene til de har smeltet ordentlig sammen. Det går ganske fort, så følg med og ta dem ut så snart de ser ferdige ut.

Hvis du vil lage hull i hjertene for å kunne henge dem opp, må dette gjøres relativt raskt. Når de er kalde blir de så godt som ugjennomtrengelige.

hjerter av gamle cd'er

Det går å prøve å lage disse med andre cd’er enn hjemmebrente også, men erfaringsvis kan de som er ferdiginnspilte være vanskelig å få skrapt rene.

hjerter av cd'er

Kjærleik og ståltråd

Det er et eller annet med ståltråd …

Jeg klarer sjelden å gå forbi en bunt hvis jeg finner en i butikken, for ståltråd er nyttig til veldig mye. I tillegg fins det så mange ulike typer og farger av den – og jeg syns egentlig alltid at jeg trenger alle jeg finner.

Utfordringen med ståltråd er at samme hvor snill uskyldig den kan se ut, så har den på en måte sin egen vilje, og ganske ofte vil den ikke det samme som det jeg vil. Noen ganger kan den rett og slett være ganske vrien å kontrollere. Den vrir og vrenger på seg – og innimellom stikker den.

Jeg har sloss mye med ståltråd i tia.

Likevel syns jeg det er et kult materiale – og av og til kan det være morsomt med en liten fight. Det er riktignok ikke bestandig det er jeg som går av med seieren

Så jeg har kasta en del ståltråd i tia også …

Det beste tipset jeg har når det gjelder å jobbe med ståltråd er å legge perfeksjonismen på hylla for et øyeblikk og blåse i om sluttresultatet ikke nødvendigvis blir nøyaktig sånn som forventet. For jeg tenker at alt ikke trenger å være så forbaska strøkent hele tiden for å være fint. Man kan heller bare kalle det rustikt.

Hjerter av ståltråd og neglelakk

En av favoritt- ståltrådene mine for øyeblikket er en sølvfarget, tynn og faktisk overraskende føyelig sak.

ståltråd

Fordi den er ganske myk, egner den seg best til mindre ting, som for eksempel noen bittesmå hjerter av neglelakk. Det blir ikke store greiene, men de er veldig søte likevel.

hjerter av neglelakk

For å lage disse trenger du tynn ståltråd, en avbitertang og neglelakk.

Begynn med å forme et lite hjerte av ståltråden, omtrent sånn som dette:

hjerter av ståltråd og neglelakk

Dra kosten med neglelakk forsiktig over hjertet slik at lakken danner en hinne.

Det kan være litt vrient å få til å før du får dreisen på det, men ikke gi opp.

Jo bredere kost og mindre hjerte – jo enklere er det.

Sørg for å ha noe å plassere hjertene i etter hvert som de er ferdige, sånn at de kan stå og tørke før du bruker dem til det du har lyst til.

Jeg brukte mine til litt forskjellig.

hjerter av ståltråd og neglelakk
Litt slik …
hjerter av ståltråd og neglelakk
… og litt sånn.

Og restene brukte jeg opp på en liten «kjærlighetsbusk» til Drømmeprinzen. Det syns jeg han fortjener – ikke minst fordi han aldri klager når jeg søpler rundt i huset hans med alle de pågående prosjektene mine.

hjerter av ståltråd og neglelakk

Hjerter med trekuler

Etter å ha fortatt en liten vareopptelling innså jeg at det ikke bare er ståltråd jeg er svak for, men trekuler også.

trekuler

Jeg elsker trekuler, men det var på høy tid å få brukt noen av dem til noe fornuftig i stedet for å bare ha dem liggende og skrangle.

Resultatet ble et par kulehjerter, som jeg i grunnen syns ble ganske – kule.

hjerter av trekuler

Den største har fått status som blomstervase, med en liten flaske hengende i midten.

hjerte av trekuler

Det minste har null nytteverdi, men jeg syns de kler hverandre.

Til større ting som dette, trengs det ganske stiv og sterk ståltråd i to like lange lengder.

For å få disse hjertene til å stå oppreist, er det nødvendig å lage en slags stabil fot til dem, og fordi jeg er en utålmodig sjel, støpte jeg dem av gips. Det tørker velsignet fort. Det går fint med betong også, men det tar lenger tid.

Til å støpe foten har jeg brukt et passelig stort papprør som jeg har fylt opp med et par cm med gips.

De to ståltrådene puttes inntil hverandre ned i gipsen før den stivner.

Når denne er tørr fjernes pappen, og deretter er det bare å begynne å tre på kuler. Etter litt prøving og feiling kom jeg fram til at det funka mest å starte med å tre begge trådene gjennom samme kule, før man fortsetter å fylle på med likt antall på hver av ståltrådene. Deretter bøyes hele greia til i hjertefasong, og avslutningsvis tres begge ståltrådene gjennom samme trekule igjen. Denne fylles med litt lim, sånn at alt holder seg på plass.

hjerte av trekuler

Papirhjerter

papirhjerter

Hvis du har litt fint papir liggende, er det fort gjort å mekke noen dekorative hjerter av det – som du for eksempel kan henge opp på en kvist.

Og slik gjør du det:

Klipp ut ti eller gjerne noen flere like hjerter av papir.

papirhjerter

Brett alle dobbelt midt på og stable dem oppå hverandre.

hjerter av papir

Sy sammen med en søm langs midtlinjen.

hjerte av papir

Fordi det er ganske tungt å få nåla gjennom så mange lag med papir, kan det lønne seg å stikke hull med en tegnestift e.l. før du syr. Lag et oppheng på toppen og brett ut sånn at hjertet får en fin og jevn form rundt hele.

hjerte av papir

Vil du ha litt ekstra pynt, kan du jo klinke til med en liten trekule nederst helt til slutt.

Og med dette ønsker jeg samtlige mammaer, kjærester, bolleelskere og absolutt alle andre en fortsatt fin februar måned!