Med hjartet på rette staden

Det sies ofte at kjøkkenet er husets hjerte, og hver gang jeg sitter ved siden av komfyren til Drømmeprinzen og ser på at han lager mat til meg, så tror jeg fullt og fast på at det stemmer. Helt fra første gangen han tok meg med seg hjem har dette vært et yndet samlingspunkt hvor det har blitt løst utallige verdensproblemer og utført imponerende handlinger på rekke og rad. Det aller første han imponerte med var vel egentlig å skrive bursdags-datoen min med sprittusj på veggen under kjøkkenvifta, for deretter å koke sammen et skikkelig herremåltid til meg,- og etterpå har det på en måte bare gått slag i slag…
Den godeste Drømmeprinzen viste seg nemlig raskt å være litt av en gourmetkokk, og sånt blir det naturligvis smøremyke damer og stjerner i boka av. En mann som mestrer matlagingens edle kunst og som aldri kommer til å glemme bursdagen din skal du jammen ta godt vare på!
Det er ikke småtterier han har tryllet fram av festmåltider i den tiden jeg har kjent ham, og når Drømmeprinzen kokkelerer – da er det han som er Chef! Jeg får aller nådigst lov til å dekke bordet og å hakke opp grønnsaker. Egentlig er jeg ganske god til å ikke tråkke i salaten med utidig innblanding om jeg skal si det selv. Jeg fyller heller gladelig resten av assistent-rollen med å holde ham med selskap, drikke rødvin og med å bedrive det han veldig snilt kaller for smalltalk. Med en smule selvinnsikt vil jeg vel heller kalle det for kontinuerlig kakling, men det er et resultat av at fordi vi bare ser hverandre i helgene, så lagrer jeg jo opp masse smalltalk hele uka igjennom, og når vi endelig møtes så renner mesteparten ut igjen på en gang.
Drømmeprinzen er den eneste jeg vet om som kan time et måltid nesten på sekundet. -Da er det mat om 23 og et halvt minutt, sier han, og bevæpnet med stekespade, gryter, panner og en eggeklokke jeg aldri blir klok på tryller han fram gyldne stekeskorper, deilige smaker og perfekt kokte små mandelpoteter som om han aldri skulle ha gjort annet.

Illustrasjonsfoto. Personen i historien er på ingen som helst måte identisk med personen på bildet.

Det er allikevel ingenting som slår de legendariske sausene hans! Her spares det aldri på godsakene. Stekesky, fløte, rømme og finhakket løk,- i tur og orden havner det i gryta. Helt til slutt setter han kronen på verket med en romslig skvett fra flasken med god vin av høy klasse som på dette tidspunktet har ført smalltalken til nye høyder og gjort meg lettere løsmunnet. Jeg våger meg derfor innpå med en antydning om det hadde vel egentlig holdt å bruke noe billig bordvin til sånn sauseproduksjon…? Dette får ham til å titte fortørnet opp fra grytene sine et lite sekund og svare med et slags indignert snøft,- Billig bordvin? Nei, sånt har vi da ikke her i huset!
– Og det er mer der det kommer fra, fortsetter han, jekker opp en ny flaske og vipper korken opp i skuffen under komfyren. Når denne skuffen etterhvert blir full, puttes alle korkene opp i en pose som jeg får med meg hjem.
God mat, god vin og en god porsjon bohem-ish ekstravaganse,- der har du Drømmeprinzen lissom – og jeg lever i grunnen godt med det jeg!

På hverdagene derimot, når helgen er tilbakelagt og jeg er tilbake i Kårboligen igjen med veska full av kork og må lage all maten min selv, så hender det av og til at jeg er litt mer i tvil med hensyn til det der med hus og plassering av hjertet… Om ikke annet så er jeg rimelig sikker på at kjøkkenet i Kårboligen rammes av noen små infarkt av og til. Mesteparten av året humper og går det riktignok helt fint, men på skikkelig kalde vinterdager, når gradestokken kryper under minus 20, hender det at hovedpulsåra kan fryse igjen i skapet under vasken og må tines opp med hårføner. Og når nordavinden kommer gufsende ut av dørsprekken i overskapet og treffer meg rett i pannebrasken mens jeg står å vasker opp, og det lissom blir et ørlite varmt drag i lufta hver gang jeg åpner kjøleskapet,- da blir det samling i stua! Men trøsten får være at uansett hvor kaldt det er på kjøkkenet, så er det enda kaldere på badet, og ni av ti dager i året er det et koselig kjøkken,- sånn gammeldags sommerhus-koselig på en måte. Og selv om hjertet skranter litt av og til, så har det flust med sjel.

Det er først når en skal ta bilde av kjøkkenet sitt man skjønner hvilken krevende oppgave det må være å være en sånn fotograf som tar bilder til sånne boligsalgprospekter. Åsså så mye rydding som må gjøres unna først da gitt… Men i det minste så ble det mer strøkent på kjøkkenbenken enn det har vært på år og dag.

Bortsett fra en og annen strømførende ledning og ny farge på veggene, så er det ingenting som er forandret noe særlig på her siden sekstitallet. Moderne fiksfakseri som oppvaskmaskin og avtrekksvifte glimrer med sitt fravær uten at det legger noen demper på stemningen, men når det skal tilberedes større middager eller noe skal stekes litt hardt, er det lurt å åpne døra, ta ut batteriet i røkvarsleren og å skru av andre elektriske apparater før start for å spare seg selv for strømbrudd og/eller skarpe pipelyder.
Dette er ikke et kjøkken hvor det er noe særlig poeng i å prøve å henge med i tia,- stilren design og moderne nyskapninger passer på en måte ikke så godt inn her. Selv den ikke lenger helt nye komfyren ser egentlig litt malplassert ut.

Det som derimot sklir rett inn, det er sånt som ikke er helt A4,- ting som er litt rare, morsomme, retro –  eller hjemmegjorte!

Et par gamle skatter og en nesten ny kaktus fra Ikea

Og det passer jo egentlig ganske bra det, siden jeg liker å pusle med gjenbruk og sånt. Så i dag serverer jeg noen ideer til kjekke og praktiske kjøkkenting som du kan koke sammen selv av gamle rester og billige råvarer.

Og vi kan jo starte med alle vinkorkene fra skuffen til Drømmers.

Siden jeg har hatt jevnt tilsig av dem i flere år nå, har jeg kunnet tillate meg å virkelig fråtse i kork! Noen har jeg brukt til en oppslagstavle med plass til huskelapper, kort, gamle konsertbilletter, bilder og alt sånt ruskomsnusk som jeg liker å ta vare på.

Denne er laget i en ramme jeg hadde fra før. Korkene er først delt i to på langs og deretter limt fast til bakgrunnen med trelim. Selve rammen rundt er malt med tavlemaling.

     

Korker er også fine å lage gryteunderlag av. Jeg har to stykker,- et hjerteformet et til helårsbruk og en stjerne som tas fram til jul.

korkhjerte

korkstjerne

Man får jo aldri for mange gryteunderlag, så her følger et par forslag til:

Gryteunderlag av kosteskaft

For å lage dette trenger du et gammelt kosteskaft, sag og en drill, i tillegg til ca. 1 m med tynt tau. Dersom du ikke har et som passer er det enkelt å tvinne et selv av hyssing.

Slik gjør du:
Kapp 6 biter på 18 cm. av kosteskaftet og bor hull gjennom alle stykkene på begge sider, ca. 1.5 cm. inn fra ytterkanten. Puss over med sandpapir der det trengs. Alle delene har fått et par strøk med hvit maling i endene, men resten av treverket har fått beholde den naturlige fargen. Lag en knute i enden av tauet og tre det nedenfra og opp gjennom hullene i kosteskaft-bitene på den ene siden. Knytt en knute tett over det øverste hullet og deretter enda en 20 cm. ut på tauet, før du trer det på samme måte ned på den andre siden og avslutter med en knute på undersiden.

gryteunderlag av kosteskaft

Kule kuler
Det aller enkleste gryteunderlaget lager du av trekuler som tres på en solid snor, strammes godt og knyttes sammen.

gryteunderlag

Til dette, som blir sånn middels stort, har jeg brukt 12 kuler som er 3 cm i diameter.

 

Felles for alle disse gryteunderlagene er at de også funker fint som pynt på veggen når de ikke er i bruk.

gryteunderlag av kosteskaft

Siden jeg først er inne på gryter,- gode grytekluter er en viktig ingrediens på ethvert kjøkken, og de aller beste er ofte dem du lager selv – f.eks. av gamle T-skjorter eller den fine ullgenseren som kom skeivt ut etter en runde på kokvask.

Med 2-3 lag ihelkokt lammeull er du bare noen enkle tråklesting unna å ha skaffet deg et sett kjempedeilige, myke grytekluter.
grytekluter av gamle T-skjorter
Dersom du liker å strikke, så trenger du bare 1 stk utvasket T-skjorte i str XL, et par strikkepinner og en ledig kveldsstund for å mekke sammen disse tykke, herlige godbitene!

Slik tråkler du:
Til hver av gryteklutene klipper du ut to like stykker på 20 ganger 16 cm, pluss et som er litt mindre til for. Bruk en tynn bomullstråd eller brodergarn i kontrastfarge, legg alle tre lagene sammen med det minste i midten og sy sammen tre av sidene med tråklesting. La den øverste kanten være åpen helt til slutt, så er det enklere å feste tråder underveis uten at det blir synlig fra utsiden. Broder mønster med tråklesting gjennom alle tre lagene. Til slutt festes en hempe og den øverste kanten syes igjen.

Og slik strikker du:
Klipp opp en gammel T-skjorte i ca 1.5 cm brede strimler og legg opp 20 masker  på pinne nr 8-9. Strikk rettstrikk fram og tilbake til grytekluten ser passelig firkantet ut. Fell av, fest løse ender og sy på en passende hempe.

Her lukter det vel forresten superdupre, rasende billige julegaver lang vei…??

Bokser til smått og stort

Etter noen år med trege kjøkkenskuffer som gjør at jeg må ta i så hardt for å åpne dem at når de først går opp så er det med et rykk som får alt bestikket til å ende opp i en salig røre, ble jeg litt lei. For å få bedre oversikt og enklere tilgang til spiseredskapene begynte jeg derfor å samle dem i bokser på benken i stedet. Tomme hermetikkbokser vettu… ❤❤❤! Fordi jeg aldri blir enig med meg selv om hvordan de skal se ut, byttes de ut ganske ofte. Akkurat nå ser de sånn ut, så får vi se hvor lenge det varer. Sånn ca. til jul tenker jeg…

gjenbruk av hermetikkbokser

Noen bokser er egentlig dekorative akkurat sånn som de er også. Dersom de i tillegg er firkantede i formen og ikke altfor store, er de helt ideelle å henge på kjøleskapet og samle skrivesaker o.l. i. Det eneste du trenger å gjøre er å lime en litt skikkelig magnet på baksiden av boksen. Utrolig praktisk!

Ta kjøleskapmagnetene til nye høyder!

 

Bokser av papp
Har du noengang kjøpt melet ditt i en sånn boks og tenkt at: – Oi, det var jammen en fin boks! Den kan sikkert brukes om igjen.

Det har i hvert fall jeg tenkt, men jeg har også tenkt at det kan være greit å fikse litt på den først. Med litt ny dekor på utsiden blir de fine nok til å få komme ut av skapet og briljere på kjøkkenbenken.

Først er de malt hvite, og deretter har jeg kledd dem med papir og servietter som er limt på med decoupachelim. Sånne bokser er supre til oppbevaring av både nytt mel og alskens andre tørrvarer.

Smått, men godt
Det er ikke bestandig størrelsen det kommer an på, og av og til kan små gjenbruksbloggere være så heldige å kjenne noen med små fysiske plager som medfører knasking av små piller, som igjen  på litt sikt fører til superfint tomgods i form av små pillebokser – som viser seg å bare trenge noen små justeringer for å bli helt perfekte salt- og pepperbøsser!

salt og pepperbøsser av gamle pillebokser

Slik gjør du:
Fjern etiketten og mal eller trykk på bokstaver. Skjær av den ytterste ringen på lokket så det får samme størrelse som boksen. Puss det jevnt med fint sandpapir og lag hull med en syl e.l.

 

Og dette var dagens porsjon med smalltalk fra meg,- tusen takk for at du leser og strålende fin, ny uke til alle som en!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Snart er det påske,- her skal det pyntes!

Hønene til bestemor bodde i et innebygd hønsehus i et hjørne av fjøset vårt. Her klukket, verpet og levde de det gode hønseliv i fred og fordragelighet så lenge ingen forstyrret dem. For små barnebarn som ikke hadde noe annet å finne på, kunne det imidlertid ha stor underholdningsverdi å løpe inn i hønsehuset i full fart og skremme vannet av hele hurven så de datt ned fra vaglene sine av ren forferdelse. I likhet med å se på når bestemor slaktet noen av dem, var det naturligvis lagt ned forbud mot dette, men det var en smal sak å bare komme litt brått på dem sånn at de ble vippet av pinnen. Det var heller ikke noe hokus pokus å smugtitte i dørsprekken mens bestemor var opptatt med å hugge hodet av dem, og rykter om høner som fortsatte å flakse, selv i hodeløs tilstand spredde seg som ild i tørt gras i ungeflokken og trigget alle til å få sett det med egne øyne.
Siden hønene til bestemor var særdeles frittgående, hendte det ganske ofte at de fikk fikse ideer om å lage seg reir under låven i stedet for å benytte seg av rugekassene de hadde inne. Der lå de innerst inne i mørket og smugverpet egg som vi ikke fant før flere uker etter utløpsdato. En av barndommens små, enkle gleder besto i å knuse disse råtne eggene, og de sviktet sjelden, hverken hva lukt eller griseri angikk. Derimot medførte det en viss skuffelse at det aldri var kyllinger inni dem. Vi hadde en fiks ide om at det burde være det i egg som var blitt verpet i all hemmelighet…

Siden det drar seg mot påske så tenkte jeg det passet bra å starte dette innlegget med egg, høner og en dose god, gammeldags bonderomantikk… Spe på med et par påskeharer, litt kvikklunch og noen appelsiner også, så sitter påskestemningen som et skudd! Selv gleder jeg meg skikkelig til noen ekstra fridager med kos og hygge, og jeg benytter tiden som er igjen til å farge egg, lage litt ny pynt og servere noen gode ideer til bruk når påskebordet skal dekkes  for de som måtte ha behov for det. Med litt flaks rekker jeg kanskje å få ryddet og vasket litt før helgen også!

Av og til er det lov å leke litt med maten!
Siden disse eggene er farget med naturlige råvarer, er de fullt spisbare hvis du har lyst til å pimpe opp påskefrokosten med dem, ellers kan du blåse ut innholdet først og bruke dem til å pynte med.

Et av naturens små mirakler er at rødkål gjør eggene dine blå. Nå skulle det vise seg å være et langt større mirakel å klare å oppdrive et hode med rødkål,- det er visstnok skikkelig sesongvare, og DEN sesongen er ikke nå, men da vi endelig fikk tak i et, veide det til gjengjeld 3,3 kg. Noe sier meg at vi ikke kommer til å gå tomme for rødkål på veldig lenge… Men eggene ble fine og fargen nydelig.

      

Den vanligste fremgangsmåten er å kutte opp kålen og koke den, for deretter å la eggene ligge i kokevannet og trekke til seg farge, men det går også fint å gni dem inn med saften fra rå kålblader. Da får de en lysere blåfarge som jeg syns kan være vel så fin. Dessuten går det mye fortere!
Jeg farget et par egg med skall fra løk også,- de ble slik:

     

Legg det ytterste skallet fra løken rundt egget, klipp ut en bit av en gammel strømpebukse e.l., stram denne rundt og knytt sammen så skallet holder seg på plass. La det koke noen minutter, så får du fine marmorerte egg i gyldne farger. Vil du ha jevn gulfarge på hele egget, kan du koke det med en dæsj gurkemeie eller safran i vannet.

Og saften fra rødbeter gir rosa egg,- det samme gjør rosa høner 🙂

 

Kule eggeglass av trekuler
Dersom du trenger noe å parkere eggene dine i, kan du lage superenkle eggeglass av trekuler og hyssing. Bare tre kulene på hyssingen og knytt stramt sammen Voila!

 

Bordkortholdere av champagnekorker

Hvis du har planer om å tromme sammen til et skikkelig festmåltid i påsken, med bordplassering og full pakke, er glad i sprudlevann OG har spart opp en del korker, kan disse spretne champagneharene være klare til oppdrag på relativt kort varsel!

Slik gjør du:
Kutt opp biter på ca. 6-7 cm. av passelig tykk ståltråd. Dette blir ørene, og du trenger 4 stk. til hver hare.

  

Bøy dem dobbelt og stikk hull på toppen av korken med en syl e.l. sånn at du kan lime dem nedi, det ene rett bak det andre.

Øyne og snute tegnes eller males på, og de har også fått noen værhår av tynnere ståltråd. Halen er snurpet sammen av litt hvit ull og limt på. Dersom du vil ha litt ekstra pynt kan du knyte på en liten sløyfe rundt halsen til slutt.

 

Påskehare-servietter

Brett en påskehare


Servietter brettet som påskeharer tar seg superfint ut på bordet, og de lager du sånn:


Brett servietten dobbelt, først en gang, så en gang til. Fortsett på denne måten:

  


Snu den deretter rundt og brett den øverste spissen ned mot midten.

  
Snu igjen og putt de to øverste hjørnene i hverandre sånn at servietten låses sammen i en ring. Deretter danderer du ørene og halen forsiktig i fasong.

 

Sprelske kyllinger og velfødde harer
Noen kyllinger hører også med til påske, men de MÅ ikke nødvendigvis være gule. Disse har fått helt andre farger og er laget av pappeske-papp og ståltråd.

Slik lager du dem:
Klipp ut to like deler til kroppen av tykk papp.


Form bein og kam av ståltråd og vinger av tynnere papp. Disse tapes eller limes fast til den ene delen av kroppen, litt innpå, før du limer den andre delen over. Deretter kles kropp og vinger med biter av avispapir og tapetlim, sånn at du får en jevn overflate og får dekket alle kanter og skjøter. Har du ikke tapetklister kan du bruke trelim rørt ut i vann.

La tørke og dekorer etter humør og ønske. Nebbet har jeg spikket av en trepinne og limt på,  men det kan også lages av papp.

Påskekyllinger av papp og ståltråd
Happy chicks

Du kan bruke samme framgangsmåte for å lage noen  velfødde påskeharer. Her har jeg brukt et par korkbiter til føtter. Snuten er en halv trekule som er limt på og som også holder værhårene av ståltråd på plass. Halen er en tovet ullkule.

Påskeharer laget av papp

 

Lykke til med påskeforberedelsene, og ha en fortsatt strålende fin dag!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vil du bli med meg hjem å se på korksamlingen min..?

Mens noen samler på frimerker eller andre ting – sparer jeg på vinkorker. Jeg kan ikke nekte for at det følger mye trivsel med på lasset under prosessen med å bygge opp mitt kork-imperium, og samlingen øker i takt med kosestunder foran peisen og festlige anledninger. Noen korker er bare pene, andre følger det spesielle minner med. Det er sånne som jeg av og til kan finne i bunnen av vesken min – uten at jeg nødvendigvis bestandig husker grunnen til at de fikk være med meg hjem… De er dekorative å bare ha i en fin glasskrukke på kjøkkenhylla, men det er også morsomt å lage noe av dem etter hvert som man har opparbeidet seg et visst overskuddslager. Julepynt for eksempel..

CHAMPAGNE-ENGLER

Disse sprudlende små englene er finfine å henge som pynt på en flaske som man skal gi bort i gave, men de trives også godt på juletreet.

Slik blir de til: Lim en passe stor trekule på toppen av en kork, tegn eller mal på ansikt og gi dem gjerne en kul frisyre også. Jeg har brukt noen små trekuler til dette. Vingene er laget av smale blonder, formet til en sløyfe og limt fast bak. Det går like bra med bast eller et fint bånd. Til slutt har de fått en glorie av en bit metalltråd som er limt fast ned i hullet i trekulen. Et ev. oppheng festes også her.

Engler daler ned i skjul…

REINSDYR
Søte, små reinsdyr er koselig julepynt, og det eneste som trengs for å lage disse er et par korker til hvert av dem og noen tynne kvister fra et tre i nærheten.

Rudolf & co.

Kutt omtrent en tredjedel av den ene korken, slik at hodet blir mindre enn kroppen. Klipp opp passe biter til bein, hals og gevir av kvistene og stikk hull i korkene der dette skal plasseres. Sett sammen alle delene så du ser at det passer og står stødig før du tar en dråpe lim i hvert av hullene. Tegn eller mal på øyne og knytt gjerne en liten sløyfe rundt halsen.

JULESTJERNE FOR VINELSKERE

Med tanke på alle de gode minnene denne stjernen er limt sammen av, må den vel kunne kalles en ekte lykkestjerne? Uansett pynter den flott opp på veggen til jul, og den kan også gjøre nytte for seg som gryteunderlag.
Til en stjerne i denne størrelsen går det med omtrent 100 korker. For å lime dem sammen har jeg brukt vanlig trelim. Siden korker kan være ganske ulike i både lengde og tykkelse er det lurt å legge alle på plass slik man vil ha det før en limer.

Hvis noen korker er for høye, kuttes de bare litt i underkant, og det som kuttes av kan ev. brukes til å skjøte på de som måtte være for korte med. Bruk en gammel avis e.l. som underlag, påfør godt med lim langs siden på hver kork slik at de får ordentlig feste, monter sammen og la stjernen tørke før du tar den opp.