Og der var det jammen påske igjen gitt…

påskekyllinger

Her går det som vanlig i rykk og napp.

Jeg tror rett og slett at jeg mista futten litt et eller annet sted på veien mellom januar og april av altfor mye vinter, altfor mye kaldt vær og altfor mye snø.

Ikke den futten jeg trenger for å lage ting akkurat, for jeg heklet meg gjennom januar, knadde sammen noen blomster og hjerter i februar og har lagd noen høner og andre ting i mars.

Det er den futten som skal til for å dokumentere det som lages med ord, bilder, innlogging på WordPress og utlegging på nettet som har glimret med sitt fravær.

Det har vært en laaaang vinter – og det ser egentlig ikke ut som om den har tenkt å gå over noen gang heller. Vi har fortsatt godt og vel en halvmeter med snø i hagen, og hver gang det kanskje ser ut som om det kanskje skal begynne å minke litt på den, så har det bare dratta ned noen cm til og lagt seg oppå den halvmeter’n.

Når det gjelder mars, er det selvsagt akkurat dette den måneden er mest kjent for. Mars er måneden som lover at det endelig snart er slutt på vinter’n i det ene øyeblikket, bare for å slippe ned enda et lass med bløt snø i hue på deg i det neste Mars er alle måneders største luremus. I år har ikke mars tatt seg bryet med å prøve å lure oss engang.

29. mars – og lyse utsikter for lange ansikter…

Man kan miste futten av mindre, og nå er jeg lei.

Jeg venter rett og slett på å se bakken igjen – hverken mer eller mindre. Jeg venter på å kunne gå på tur i skauen. Jeg venter på blåveisen, gåsungene, varmere dager og den fine tia.

Men nå er det april, sola skinner og det drypper fra taket, så jeg har trua, selv om jeg mistenker at den opprinnelige snøen i hagen – som ligger under den snøen som falt sist, på et eller annet tidspunkt har blitt forvandlet fra snø til isbre, og vil ta en evighet å bli kvitt…

Påske blir det i hvert fall – og det er såpass koselig at jeg tatt meg selv i nakkeskinnet og stablet på bena et blogginnlegg med litt ymse påskepynt – som kommer her, litt senere enn planlagt riktignok, men det er jo som det bruker å være.

Decoupache-dekorerte påskeegg

påskeegg med decoupache

Påskeegg kan dekoreres på utallige måter. Man kan male dem i fine mønstre – eller det kan gjøres enkelt. Decoupache er den enkle måten. Da trenger du bare en fin serviett eller to, noen egg og decoupache-lakk/lim. Jeg er usikker på om det kalles lakk eller lim, for egentlig er det begge deler og da jeg sjekket på nett viste det seg at det ikke later til at noen andre er særlig sikre på det heller, det står litt forskjellig. Uansett får du tak i det i diverse hobbybutikker.

Vi hadde såpass få egg i kjøleskapet, så jeg fant fram noen gamle betongegg jeg støpte en gang i tia i stedet og ga dem en ansiktsløftning. Prinsippet blir det samme – egg er egg, bortsett fra at betongegg er altfor tunge til å henge opp og at de bør males hvite først sånn at mønsteret på servietten kommer best mulig fram – og litt sånn at de slutter å se ut som om de ble verpet i det gamle DDR kanskje …

egg med decoupache

Ellers er det bare å klippe ut motivene du skal bruke av servietten, fjerne de bakerste lagene med hvitt papir og feste motivet på egget med decoupachelakk/lim.

egg med decoupache

Lett som en plett – i motsetning til eggene mine som er litt av noen tungvektere.

Hengehøner av lufttørkende leire

høner

Det er vanskelig å kunne uttale et eneste fornuftig ord om høne her i huset uten at det sklir ut i tulleprat, men det går bedre hvis man bruker flertallsformen – som da jeg spurte Drømmeprinzen om hva han syns om hønene mine. Dette fordi jeg har lagd noen høner i flertall og hengt dem opp i et slags hønearrangement – som det viste seg at Drømmers egentlig ikke syntes hverken det ene eller andre om. Det betyr at det ikke er hans stil.

Deler du Drømmeprinzens stilsans kan du egentlig bare bla deg fort forbi dette avsnittet, men har du også lyst til å lage noen hengehøner, så trenger du lufttørkende leire, maling, noen passe lange pinner, hyssing og trekuler. Og litt lim.

Og sånn gjør du:
Lag deg et hønemønster, kjevle ut leiren i ca en halv- til en cm’s tykkelse og skjær ut figurene med en spiss kniv.

høner diy

Stikk et hull på oversiden og et på undersiden av høna til å lime fast hyssingen i.

Legg figurene til tørk.

Hvis kantene blir litt rufsete, kan du pusse over dem med sandpapir når leiren har tørket.

Mal hønene i ønsket farge og mønster. Jeg ble ikke helt enig med meg selv om fargen, så jeg lagde noen brune og noen hvite.

høner diy

høner diy

Lag hull i pinnene, fest hyssing, pinner og trekuler med lim, og heng dem opp – enten i samlet flokk eller hver for seg.

høneuro
Hvis du har prøvd å henge opp tre høner noen gang for å ta bilde av dem, vil du vite at det er omtrent kul umulig å få alle tre til å oppføre seg sånn som du vil samtidig. Derfor – bilde av liggende hengehøner.

Fugler av drikkebokser

fugler av metall

I stedet for å ekspedere alle tomme brus- eller ølbokser inn i en panteautomat, går det an å beholde noen av dem og resirkulere dem på egen hånd. Jeg tenker at det er ett fett om en tom boks blir brukt til å lage nye bokser av eller om jeg lager fugler av den i stedet. Disse har ikke noe spesielt påskepreg over seg, men kan fint henge oppe hele året.

Fordi metallet i drikkebokser er såpass tynt og mykt, egner det seg veldig godt som hobbymateriale. Det kan det klippes opp med ei vanlig saks, selv om man med fordel kan bruke ei det ikke er så farlig med.

Disse fuglene er laget av to like deler som dekoreres og limes sammen.

Sånn lages de:

Klipp toppen og bunnen av en boks, og klipp den deretter opp på en side, slik at du ender opp med et flatt stykke.

Eller flatt og flatt … Metallet vil fortsatt prøve å se ut som en rund boks, men det kan fikses ganske enkelt.

For å flate det ut sånn at det blir enklere å forholde seg til, legger du det under et bakepapir med den blanke siden ned og kjører over det med et strykejern som er innstilt på høyest mulig varme et minutt eller to.

fugler av tomme drikkebokser

Strek opp mønsteret du skal klippe på den siden som var utenpå boksen. For å få bedre feste, kan det være lurt å matte ned overflaten litt med sandpapir først.

Klipp ut fuglen i to eksemplarer og tegn opp mønsteret du vil ha på den på den fargede siden av metallet.

fugler av tomme drikkebokser

Legg fuglene på et mykt underlag og bruk en strikkepinne eller lignende til å ripe inn mønsteret med.

Snu rundt, bruk strikkepinnen og press ned metallet på begge sider, tett inntil strekene du har lagd.

fugler av tomme drikkebokser

Snu tilbake igjen og strek opp mønsteret en gang til.

Stikk små hull rundt vingene og rundt ytterkanten på fuglen med en nål eller lignende.

fugler av tomme drikkebokser

Lim de to delene sammen, lag et lite hull midt oppå ryggen på fuglen og fest en tråd til å henge den opp i.

fugl av tom drikkeboks

Enkle påskekyllinger med royalt preg

påskekylling av terkuler

Det som tok mest tid på disse små påskekyllingene var egentlig å lage føttene, som er av leire, akkurat som nebbet. Pusser du trekulen litt flat i bunnen, trenger de strengt tatt ikke føtter i det hele tatt, men litt jobb syntes jeg tross alt at jeg måtte legge i dem. Ellers er de laget veldig enkle av to trekuler i forskjellig størrelse som er limt sammen og tilført nebb, føtter, øyne – og en liten krone på hodet, grunnet at jeg fant en pose med søte, små kroner på Panduro som jeg ikke klarte å vente med å få brukt opp.

påskekylling av trekuler

Det går selvsagt fint an å gjøre mer ut av dem. De kan for eksempel males – eller pyntes med fjær eller andre ting, men jeg liker disse som de er – passe enkle, men likevel på en måte helt konge…

påskekylling av trekuler

Superraske hekleharer

heklede påskeharer

Disse harene er det også veldig fort gjort å lage. Alt som skal til er et par runder med heklenåla, et par svarte perler til øyne og en liten vattkule eller lignende til hale.

Harene mine er lagd av jutetråd, men de kan like godt hekles med annet garn.

Sånn hekles de:

  • Legg opp 8 lm og fest sammen til en ring med en kjm.
  • Start med 3 lm, hekle deretter 19 dbst (dobbeltstaver) rundt ringen. Avslutt med en kjm i den tredje lm du startet med.
heklet påskehare
  • Hekle 3 lm, deretter 4 dbst.
heklet påskehare
  • Hekle 10 lm, fest med en kjm på toppen av siste dbst, sånn at det blir en løkke, hekle 10 lm til og fest på samme sted. Fortsett med å hekle 3 lm og fest med en kjm nederst, i den fjerde dobbeltstaven. Fest tråden.
heklet påskehare

For å få fin fasong på haren, kan det være lurt å fukte den, jevne den til litt og la den ligge å tørke.

Øynene og halen er limt på med limpistol.

heklet påskehare

Og da gjenstår det i grunnen bare å ønske alle en superfin påske! 💛 Selv skal jeg fortsette å vente på at bakken skal komme fram igjen – etter siste istid… Det er håp i hengende snøre. 🌞

Lyslykter til alle de fine sommerkveldene

sommerkveld

Selv om de norske sommerkveldene er både lyse og lange, så er det uansett alltid koselig å pynte opp uterommet med noen lykter og lys. Enten du har planer om å tromme sammen til en skikkelig hagefest eller det bare er duket for en hyggelig aften med din kjære,- eller katta for den saks skyld,- levende lys skaper bestandig trivsel og god stemning. Ja, så sant du ikke tenner på skauen da. Nå i disse knusktørre tider må det selvsagt tenkes brannfare og utvises forsiktighet, men det kan jo tenkes at ting faller tilbake til normalen igjen etterhvert, så i tilfelle du skulle ha bruk for litt inspirasjon til rimelige og morsomme måter å lyssette sommerens fine øyeblikk på, har jeg samlet en del gode gjenbruksideer i lykteform på et brett. Noen har jeg vist i tidligere innlegg og noen er nye. Fellesnevneren for alle sammen er at de er godt egnet til bruk utendørs selv om det skulle komme et lite vindpust, og at de er laget av ting som ellers som oftest havner i søpla. Og det er vel kult?

Alle de tomme svenskeboksene

Tomme drikkebokser egner seg supergodt til å lage lykter av. Du husker kanskje disse?

De er kjempefine til utebruk og lyser vakkert i mørket. For å se hvordan de lages kan du klikke «her» – var det meningen at det skulle  ha stått her, men fordi jeg ikke orker å bruke resten av dagen på å finne ut hvordan jeg lager en link som funker, bruker jeg heller fem min. på en kjapp reprise.. (Ja, jeg HAR prøvd, men jeg orkær’nte …)
Matt ned overflaten på boksen med sandpapir sånn at malingen får bedre feste. Skjær toppen av den tett inntil kanten på innsiden øverst og gi den et malingstrøk før du tegner opp mønsteret du vil ha, så er det enklere å se hvordan det blir. Bruk en tegnestift eller nål til å lage hullmønster. For å unngå at boksen trykkes sammen når du stikker i den er det lurt å stappe den full av f. eks. et kjøkkenhåndkle e.l. før du begynner. Gi deretter boksen et par strøk til med maling og dekorer etter eget ønske.
Til slutt stikker du et hull øverst på hver side av boksen sånn at du kan feste hanken. Denne er laget av et stykke ståltråd som er tredd gjennom hullene og krøllet i endene for å holde seg på plass. Fordi boksen buer innover på undersiden er det smart å fylle litt sand e.l. i bunnen slik at lyset blir stående rett.

En annen kul og langt enklere variant av drikkeboks-lykter er disse små lanternene som du mekker sammen på en to tre.

lyslykter av drikkebokser

Det eneste du trenger er tomme bokser og en tapetkniv e.l. Kutt ca. 1-2 cm. brede strimler fra toppen og ned mot bunnen rundt hele boksen. Lag en passelig stor åpning bak sånn at du får satt inn lys og press hver av strimlene litt ut i over- og nederkant før du trykker boksen  forsiktig sammen til den får den formen du vil ha. Behold ringen på toppen hvis du vil henge opp lykten.

lyslykt av drikkeboks

Dersom du heller vil ha sølvfargede lykter, kan du pusse vekk fargen på utsiden av boksen med sandpapir før du kutter den opp, eller rett og slett gi den en omgang med spraymaling.

lyslykter av drikkebokser

 

Rock’n roll fiskeboll

Jeg må innrømme at det har hendt at jeg har spist fiskeboller til middag selv om jeg ikke har hatt lyst, bare fordi jeg har trengt boksen… For hermetikkbokser er flotte å bruke til så mye, også til lyslykter.

lyslykter av hermetikkbokser

Slik gjør du: Bruk hammer og spiker til å lage hullmønster. For å lage hull uten at boksen trykkes sammen når du jobber med den, bør du fylle den med vann og la det fryse til is først. Mal og dekorer lyktene sånn som du vil ha dem. Her har jeg brukt en kombinasjon av maling og decoupache. Gi dem også en hank av ståltråd dersom du vil henge dem opp.

Alle de tomme syltetøyglassene i kjøkkenskapet…

Av og til skriver jeg ned kjappe stikkord sånn at jeg skal huske hva jeg har tenkt å ta med i de forskjellige innleggene mine. Det hender ganske ofte at jeg ikke skjønner selv hva jeg mener når jeg går tilbake til notatene mine senere, men disse er greie,- de har fått betegnelsen «Syltetøylykter»…

lyslykter av syltetøyglass
For deg som har lyst til å hekle litt..

lyslykter av syltetøyglass

Du finner forøvrig arbeidsbeskrivelse til dem i det forrige innlegget mitt.

Og slik redder du stumpene..

lys i glass

Av alle lysestumpene som ble til overs etter vinterens kosestunder og noen tomme småglass fra kjøkkenskapet, er det superenkelt å lage seg noen splitter nye lys. I tillegg trenger du også en veke. Den kan du kjøpe i hobbybutikker, men fordi jeg liker best å lage ting uten å måtte dra på shopping først, har jeg rett og slett brukt veken fra noen knekte lys jeg hadde. Vel, ok,- jeg knakk et par stykker med vilje også….
Veken plasseres midt i glasset. Jeg taper den bare fast til bunnen og lager en festeanordning av to pinner og tape øverst på glasset, sånn at den holdes på plass når glassset fylles.

Lysestumpene smeltes i vannbad. bruk en gammel hermetikkboks e.l. som det ikke er så nøye med til dette. Når all stearinen er flytende, helles den forsiktig opp i glasset. La massen stivne og etterfyll litt om nødvendig. Taa taaa,- splitter nye lys!

lyslykter
Gamle lysestumper blir som nye!

 

Kronen på verket

 

lysekrone av sykkelhjul

Hjulet fra en gammel, avdanket barnesykkel er utgangspunktet for denne lysekronen, og sammen med noen meter ståltråd, 6-7 ulike glass og noen prismer som stammer litt herfra og derfra, representerer den kombiklassen mellom glass og metall på en velfungerende måte! Vanligvis henger den over spisebordet i stua som et lysende eksempel på at man kan kan oppnå morsomme resultater ved å mikse materialer og elementer som ikke hører naturlig sammen, men på fine sommerkvelder kan den få lov å komme ut og svinge seg litt i selskapslivet!

Slik er den laget:
Etter å ha demontert sykkelhjulet, fjernet alt alt av forskjellige små dingser og rengjort det grundig, har jeg gitt det en omgang med sølvfarget spraylakk. Deretter har jeg laget opphenget. Dette er lurt å starte med, sånn at den kan henge mens du fester lykter og prismer. Til denne lysekronen har jeg brukt en 2 mm sølvfarget ståltråd som er ganske myk og lett å forme. Av denne har jeg klippet to  biter, på ca. 1 m. Endene på hver av disse festes rundt ytterkanten på hjulet sånn at det dannes to like store buer som krysser hverandre på toppen.  Det er viktig at det blir like stor avstand mellom hvert av festene. Deretter strekkes ståltråden stramt oppover sånn at den kan samles i en spiss øverst. For å få noe å henge opp lysekronen i, lages en solid ring gjennom krysset på toppen av et nytt  stykke ståltråd. For å få den lenger ned fra taket, har jeg brukt litt tynn kjetting.
Hanker og oppheng til lyktene er laget av samme ståltråd og de er hengt opp i s-formede kroker som er festet rundt eikene i hjulet, noe som gjør det enkelt å ta dem opp og ned. Helt til slutt har jeg surret på noen ulike  prismer med helt tynn ståltråd for å heve glam-faktoren et par hakk.

lysekrone av sykkelhjul
Er’e her det er party?

 

Med dette ønsker jeg dere alle en herlig sommerkveld, nyt livet!

 

 

Loppemarked,- alle glade gjenbrukeres skatteparadis!

Et sikkert og kjærkomment vårtegn er at det jevnt og trutt popper opp nye plakater som varsler om loppemarked langs den faste helgeruta mi mellom Degernes og Lier. Jeg digger loppemarked,- det er et herlig, uimotståelig  sammensurium av fine skatter og gammal dritt! Her kan du finne alt fra det splitter nye og ubesudlede treningsapparatet til han/hun som gikk på en nyttårsforsett-smell allerede tidlig i januar til noens gamle dobørste. Her finner du nydelige, skjøre kaffekopper i nesten gjennomsiktig porselen med mye levd liv bak seg side om side med rimelige kjøkkenglass fra Ikea. På loppis kan du du grave litt i eskene under bordet som ingen har rukket å komme til bunns i enda og finne noe spennende hvis du har flaks,- eller bare noe sliten julepynt.. Du kan gjøre gode kupp og dumme impulskjøp. Sammen med likesinnede kan du falle i staver over gjensyn med gammelt skiutstyr du husker fra barndommen, og du kan angre på at du pælma det derre stygge serviset fra søttitallet som brått skulle vise seg å bli hyper-retrohippt og dermed svindyrt. Du kan nyse av støvet fra meter på meter med gamle, nye eller halvgamle bøker, du kan kjøpe deg en stygg stressless eller et fint maleri, du kan prute, prate, spise vafler og kanskje finne noe du ikke visste at du trengte. Og som du muligens finner ut i etterkant at du fortsatt ikke har bruk for.
Kort sagt,- loppemarked er skikkelig god underholdning! Det er stedet der noens gamle skrot blir til andres nye skatter, det er gjenbruk på sitt beste – og du støtter en god sak.
Og det beste av alt,- uansett hvor mye unødvendig tral du skulle finne på å drasse med deg hjem så har du neppe gått på noen stor økonomisk smell, og finner du ut at du ikke har bruk for det du har kjøpt likevel, så kan du alltids levere det videre til et loppemarked nær deg ved neste korsvei. Vandrelopper er ikke noe ukjent fenomen for loppemarkedentusiaster.

Etter at Drømmeprinzen og jeg med stor entusiasme og felles interesse for gammelt skrot har tilbragt noen morsomme april-lørdager på diverse loppemarked, har den allerede ganske velfylte kårboligen blitt beriket med følgende godsaker for bare noen få tjuekroninger:

3 stygge lampeskjermer – fordi jeg har lampene, men trenger nye skjermer på dem.   Ja, ikke disse da, de er jo verre enn dem jeg har fra før, men hver av disse er håndplukket fordi de har et godt fundament som det kan bygges noe nytt på.

 

Noen gamle bøker. Innholdet er ikke særlig spennende, men jeg syns sånne bøker fra 50-tallet er så fine på utsiden, og de kan brukes til å lage noe kult av.     

 

Et par cd’er som bare er til kos og hygge i bilen. Du vet,- etter en lang vinter fins det ikke noe bedre enn tørr asfalt, solbriller og favorittmusikken på full guffe. Overdøver alle eventuelle ulyder i bilen og gjør hver tur til en fest,- yo! Men en tur innom Kirkengen er nok påkrevd uansett hvor høyt jeg spiller…

 

En pose med gardinringer i metall som jeg trodde jeg hadde en plan med.. De kommer sikkert til nytte.

 

En fin linduk og en juleduk som jeg har tenkt å klippe istykker å lage noe annet av. Det har imidlertid kommet et forstyrrende element inn i bildet når det gjelder juleduken,- jeg har rett og slett fått følelser for den! Den er lissom sånn gammeldags koselig og bestemoraktig og minner meg om et eller annet fra fortiden. Den forbaskede nostalgien som bestandig skal ødelegge.. Men linduken ryker!

 

En dings. Bare fordi… Hvem har ikke alltid ønsket seg hodet til en ridder i rustning som spytter vin i glasset ditt lissom…? Den blir nok etter all sannsynlighet liggende å slenge…

 

En italiensk reisehåndbok på fransk fra 50-tallet. Siden jeg ikke har praktisert fransk siden jeg gikk ut av videregående i 1980, skjønner jeg ikke noe særlig av hva som står i den, og etter det rufsete utseendet å dømme har den nok vært med på mer enn en Italiatur. Den er neppe verdt mer enn den tjuekroningen jeg betalte for den, derfor kan jeg herpe den med god samvittighet. Den er nemlig full av fine kart over italienske byer,- og gamle kart… oh lala og Mama Mia,- de er kjempefine , enten bare å ramme inn og henge på veggen eller å bruke til å dekorere saker og ting med.

 

3 små bilderammer

Av disse har jeg bygd et bittelite mini-drivhus med akkurat nok plass til en liten plante.

Og det er i grunnen det jeg har rukket på hobbyfronten denne uka…

Alt i alt er jeg godt fornøyd med årets fangst og nå gleder jeg meg til å se hvor mye moro det går an å få ut av alle loppe-herlighetene!
Men akkurat nå er det jammen fredag igjen, så jeg tror jeg lar ridder Skramle få heve visiret en smule, mens jeg senker skuldrene…

Ha en strålende fin helg, og har du ikke noe annet å finne på, så se om du finner deg et loppemarked å kose deg med da vel!

 

 

Drikkebokser, harryhandel og kampen om vindusplassen

La oss spole tilbake til sekstitallet igjen et øyeblikk,- det er søndag og familien skal på biltur. Søndag var turdag. Glem alt du har lært om sikkerhet i bil, glem alt om antall tillatte passasjerer – i forsetet, i baksetet eller i bilen generelt. Vi var åtte,- to voksne og seks barn. Og en liten Fiat.
Pappa inntok førersetet og lillesøster hadde fast plass på fanget til mamma i forsetet, med minstemann-privilegier som omfattet både armsleng og fritt utsyn i alle retninger.
For oss fem resterende startet nå kampen om de to ytterste plassene i baksetet. Det var de som gjaldt, og bare de, men det skulle både sleipe knep og harde forhandlinger til for å sikre seg en av disse. Et vanlig triks var å somle i det lengste med å sette seg inn, men dette knepet kunne alle, og det var ikke mye verdt når du måtte konkurrere med fire andre somlekopper som somlet akkurat like mye som deg selv. En annen klassiker var å si «Fritt for å sitte ytterst» før noen andre rakk å tenke så langt, men heller ikke dette ga noen garantier for suksess, det var som regel noen som la inn protest. Eldstebror f.eks. påsto alltid at han ble bilsyk og krevde særbehandling på grunnlag av det. Vi så aldri at han spydde, så vi trodde ikke noe på ham, men han brukte det for det det var verdt og kunne av og til få lurt til seg noen sitteplass-fordeler av den grunn.
Når jeg tenker på det nå så må det ha tatt ulidelig lang tid og krevd mye finurlig diplomati før sistemann var skviset inn i bilen så vi kunne kjøre. Til slutt var alle likevel ombord og dagens heldige vinnere av vindusplass-kampen kunne lukke dørene,- en utfordring i seg selv siden presset fra baksetets midtseksjon var formidabelt. Vi så jo aldri bilen vår fra utsiden med alle inni, men jeg er nesten helt sikker på at den må ha bulet…
Selv på sekstitallet var åtte personer i en bil helt klart ikke etter regelboka, så hvis vi møtte en politibil eller det var kontroll, hadde vi fått klare instrukser om at minst et par stykker av oss måtte dukke. Det brakte et kjærkomment spenningsmoment inn i en trang baksete-tilværelse hver gang en slik situasjon oppsto, og handlingen ble alltid utført med stor entusiasme og en følelse av å være litt deilig småkriminell. Jeg tror vi dukket alle sammen og jeg tror det var greit at vi aldri ble stoppe
Trange kår til tross, – vi hadde utallige herlige turer i den vesle Fiaten vår, og mangel på pusterom og bevegelsesfrihet la aldri noen demper på hverken stemning eller turglede. Alle kamphandlinger i søskenkjærlighetens navn ble utført i friluft,- det var på en måte ikke rom for noe krangling i baksetet.

Ut på tur, aldri sur…

Hvor vi dro? Litt hit og dit, avhengig av årstid og værforhold, men ganske ofte til  «Svinesund for å kjøpe tyggegummi». Lenge før ordet «harryhandel» var oppfunnet, putret Fiaten vår jevnt og trutt over Svinesundbroen, fullstappet til bristepunktet, med skrotbuene på den andre siden av grensen som mål for søndagsturen. Jeg kan rett og slett ikke huske at det ble handlet stort annet enn tyggegummi på disse utfluktene,- det var selve Svinesund-opplevelsen som var greia med turen, men tyggisen hørte med som en viktig bestanddel, selv om den vel sant og si som oftest ble kjøpt i en kiosk i Halden på vei hjem,- en pakke Wrigley’s Spearmint på deling. Det ble akkurat en plate til hver, og hadde du viljestyrke av stål så var det mulig å fortsatt ha en utygd flis igjen av den når vi passerte kafeen i Degernes. Greide du det,- da var du helt sjef i baksetet et par sekunder, vindusplass eller ei…

Hvor jeg har tenkt meg hen med alt dette?

Egentlig bare enda en tur til Svinesund, men i 2018-versjon.
Skrotbuene står der de alltid har stått, men vi drar til Nordbysenteret på shopping nå, sammen med drøssevis av andre landsmenn, på jakt etter billig kjøtt, tobakk og løsgodis fra Godisfabriken til 7.90 pr. hekto.  Og de fleste av oss som bedriver litt harryhandel i ny og ne, vet at det også har lett for å følge med et brett eller to med cola-bokser eller andre drikkevarer hjem.

Sånt blir det fryktelig fort veldig mange tomme bokser av, og alle som har prøvd vil vite at norske panteautomater spytter svenskeboksene ut igjen med dødsforakt. Derfor ender de ofte i søpla. Dermed blir det brått veldig mye søppel, så i dag tenkte jeg at jeg skulle slå et slag for et nytt og bedre liv for tomme drikkebokser. De kan nemlig forvandles til nye, kule greier!

Lyslykter
Disse lyktene gir ikke så veldig mye lys, men de tar seg utrolig godt ut i mørket og er fine å bruke både ute og inne.

Gamle drikkebokser blir som nye med litt maling og stæsh

Slik gjør du:
Begynn med å matte ned overflaten på boksen med sandpapir,slik at malingen får bedre feste. Skjær toppen av den tett inntil kanten på innsiden øverst. Gi den det første strøket med maling før du tegner opp mønsteret du vil ha, så er det enklere å se hvordan det blir. Bruk en tegnestift eller nål for å lage hullmønster.

For å unngå at boksen trykkes sammen når du stikker i den, er det lurt å stappe den full, f.eks. med et kjøkkenhåndkle før du begynner. Mal deretter et par strøk til og dekorer ev. med noen innslag av andre farger. Her har jeg brukt utklipp fra servietter til detaljene.
Til slutt stikker du et hull på hver side av boksen øverst sånn at du kan feste hanken. Denne er laget av en bit ståltråd som er tredd gjennom hullene og krøllet i endene for å holde seg på plass.
Fordi boksen buer innover på undersiden, er det smart å fylle litt sand e.l. i bunnen sånn at lyset blir stående rett.


Lag en fiskestim

Med noen tomme drikkebokser, sytråd og et smalt armbånd av metall er du garantert fiskelykke!

Slik gjør du:
Start med å kutte  toppen og bunnen av 3-4 bokser og klipp dem deretter opp i siden slik at du sitter igjen med flate metallstykker. Puss bort fargen på yttersiden med sandpapir og tegn opp og klipp ut enkle, små fisker.

Det er ikke så nøye med antallet, men de er morsomme å lage og det er bare fint med mange!
Bruk f.eks. en strikkepinne og en tegnestift og dekorer dem i forskjellige mønster.

Lag et oppheng av ståltråd rundt armbåndet , så det kan henges opp før du fester fiskene til det, så sparer du deg selv for mye virvar.

Tre en sytråd gjennom et hull øverst på ryggen på hver av fiskene og bind dem rundt ringen i ulik høyde.

Krans av drikkebokser
Hvis du trenger litt veggpynt, kan du jo f.eks. bruke noen gamle  brusbokser og lage deg en søt, liten krans.

Slik gjør du:
Begynn med å klippe ut og pusse 3-4 metallstykker på samme måte som til fiskene og klipp ut 28-30 passe store blader av metallet. Hvis du har en taggete saks er dette fint å bruke her, men det er ikke nødvendig.

    

Nervene i bladene ripes inn med en strikkepinne e.l.
Form en ring, ca. 15 cm. i diameter, ved å vikle 5-6 runder ståltråd løst sammen.

Bladene limes deretter fast til kransen. Jeg har brukt et tokomponent-lim til dette for å få godt feste.

Når limet har tørket kan bladene bøyes forsiktig sånn som du vil ha dem. Den siste finishen legges ved å surre på noen fine perler med tynn ståltråd. Jeg har brukt noen fra et gammelt kjede jeg hadde liggende å slenge. Perlene er først bundet sammen i små klaser og deretter festet rundt kransen.

   

Fra gammelt skrot til nye skatter

 

Ha en strålende fin helg, med eller uten harrytur, og tusen takk for at du leser!