hobby Arkiver - MyPlanB

25. mars 202626. mars 2026

Påskepynt og vårlige vibber

Ja, det har tatt sin tid, men nå er sannelig denne bloggen oppe og rister litt på fellen igjen.
Det har jeg tenkt å feire med å fortsette der jeg sluttet sist – med andre ord med å lage påskepynt.
Den nær forestående påskehøytiden er jo i grunnen en finfin anledning til å bringe litt nytt, vårlig pyntestæsj inn i heimen, og selv om jeg egentlig bare venter på at det skal bli litt mer lunk i lufta, sånn at jeg skal få lyst til å gå ut og begynne med hagearbeid igjen, er det koselig å ha noe annet å pusle med så lenge for å slå i hel ventetia.

Hva kom først – haren eller egget?
Påske er ensbetydende med at det er vår, og våren er synonymt med at ting i naturen begynner å våkne til live igjen.
Mye av det vi tradisjonelt forbinder med og pynter med til påske – som egg, kyllinger, høner og harer, er alt sammen ting som symboliserer nettopp liv og fruktbarhet, og som har røtter langt tilbake i tid.
Tradisjonen med egg forbundet med påske, strekker seg visstnok tilbake helt til førkristen tid. En forklaring på at akkurat egg er så sterkt knyttet til tiden rundt påske, kan være at det var omtrent på den tiden at hønene begynte å verpe igjen etter vinteren.
I løpet av middelalderen ble egget plukket opp av kirken som et symbol på påskebudskapet, der egget står som et symbol på Jesu grav, og kyllingen som kommer ut av det representerer oppstandelsen.
Påskeharen på sin side, kom mest sannsynlig hoppende inn fra sidelinja i Tyskland en gang på slutten av 1600-tallet – som et trivelig vårtegn med lange ører, mest kjent for å verpe sjokolade-egg og for å være en racer på å føre slekta videre – med andre ord, både gavmild og viril.

Jeg ser ingen grunn til å tukle med gode, gamle, veletablerte påskepynt-tradisjoner jeg, så det blir egg, høner og påskeharer her i gård’n også.

Egg og påskeharer – flitterstas av filt

Jeg hadde noen biter med filt liggende, som jeg brukte opp til å lage noen egg og noen harer av.
Filt er et takknemlig materiale å jobbe med hvis du er tilhenger av stoff som ikke frynser seg opp i kantene, og nettopp denne egenskapen gjør det ekstra enkelt å mekke sammen litt påske-dingeldangel av det. Eller dingeldangel og dingeldangel… Jeg burde muligens ha vurdert ordvalget, for ifølge KI er definisjonen på dingeldangel «En betegnelse på små, ofte verdiløse pyntegjenstander eller småting som henger og dingler, ofte omtalt som flitterstas, juggel eller dilldall». Flitterstas faktisk… Der lærte jeg meg jammen et nytt ord i dag også. Jeg som i utgangspunktet bare var i tvil om «dingeldangel» i det hele tatt var et akseptert ord, det var derfor jeg sjekka det.
Verdiløs pynt eller ei, dingler gjør de i hvert fall, i det minste de eggene jeg lagde. Harene endte opp som serviettringer, men fester du en tråd i toppen av dem, kan de fint dingle de også.

Til både eggene og harene lagde jeg først en mal, noe som forenkler jobben når man skal lage flere like. Klipp hver figur ut i to eksemplarer.

Figurene sys sammen rundt sidene med tungesting, fylles med litt vatt når du har kommet nesten helt rundt, før du syr igjen resten.

Eggene dekorerte jeg før de ble sydd sammen. Som dekor har jeg klippet ut blomstermotiver fra en serviett, og limt dem fast med decoupachelakk/lim.

Decoupache er en rask og enkel måte å piffe opp ting på, og det viste seg å funke fint å bruke på stoff også.

Til slutt sydde jeg en ekstra kant rundt eggene med tråklesting og gulltråd for litt ekstra pynt. I etterpåklokskapens navn innser jeg at dette egentlig hadde gjort det unødvendig å sy dem sammen med tungesting først, men sånn er det – noen ganger blir veien til mens du går.

Harene fikk en liten treperle til hale og ei sløyfe rundt halsen, før de ble limt fast til passelig store ringer av tre (ca. 3,5 cm i diameter).

Langstilkede høner

Selv om disse langbeinte hønene i utgangspunktet bare er bygd opp av papp og papir, bidrar en raus mengde med trelim til at de blir langt mer solide og faste i fisken enn man skulle tro.

For å lage dem trenger du: Papp, papir, lim, litt maling, tynne blomsterpinner og noe å bruke til fot, for eksempel en trekloss.

Og sånn gjør du: Tegn opp og klipp ut de forskjellige delene hver for seg. Til selve kroppen har jeg brukt pappeske-papp, mens de andre delene er av litt tynnere, men ganske stivt pappmateriale.

Kropp, vinger og eventuelt en ekstra del til hodet klippes ut i to eksemplarer, mens nebb, kam, hale og den greia som henger under nebbet ( men som jeg ikke vet navnet på) klippes ut enkeltvis.
Lim alle smådelene på plass på den ene delen av kroppen, og lim fast den andre delen oppå.

For enkelhets skyld, er det lurt å dekorere kroppen, vingene og hodedelene hver for seg før resten limes sammen.
For å tette alle sprekker og skjøter, binde alt bedre sammen og få et penere og mer solid sluttresultat, dekkes deretter hele hønekroppen med biter av avispapir som limes fast. Du kan bruke tapetlim, men en blanding av trelim og vann som røres sammen til en passe tynn miks funker vel så bra.
Når høna er tørr, er fundamentet ferdig og klart for videre dekorering. Til dette har jeg brukt forskjellige typer papir som er klippet til og limt fast på de ulike delene.

Det meste av papir kan brukes – gavepapir, servietter, tapetrester, dekorpapir eller hva du enn måtte ha liggende. Jeg har brukt trelim til dette også, både til å feste papiret med, og også utenpå overflatene etterpå. Dette gjør figuren mer motstandsdyktig mot ytre påkjenninger. Når trelimet tørker blir det usynlig.
For å få kantene penere og mer avrundet der du har limt på papir, kan de pusses forsiktig over med fint sandpapir om ønskelig.
Etter at papiret var på plass, supplerte jeg med litt maling og noen ekstra pyntedetaljer hist og pist.

Når du er fornøyd med resultatet, stikker du to hull i bunnen på høna, og limer to tynne blomsterpinner inn i disse. Bor to hull i foten du skal bruke, klipp til pinnene i den lengden du ønsker og lim fast.

Påskekurv i glade vårfarger

Hva med en søt liten kurv til oppbevaring av påskesnopet?
Den kan du lage på denne måten:
Kle utsiden på en passelig bolle/krukke med plastfolie.
Riv opp biter av papir (for eksempel avispapir) og lim disse fast utenpå plasten i et passe tykt lag (3-4 bør holde). Jeg har brukt en blanding av trelim og vann her også, men tapetlim funker også fint. Det viktigste er å bruke tilstrekkelig med lim, sånn at alt festes godt sammen.

Når prosjektet er tørt, løsnes det forsiktig fra underlaget – og ta taaa – en ny bolle er skapt!

Mal bollen med akrylmaling/hobbymaling i farger og mønster du liker og lag et hull i hver side øverst mot kanten til å feste hanken i.
Som hank har jeg brukt en ganske stiv og nokså tykk ståltråd som jeg først har surret/limt hyssing rundt, mest for å gi den et litt «mykere» utseende.

Stikk hanken inn fra utsiden og inn gjennom hullene og bøy den til sånn at den holder seg på plass.

Enkle påskeharer av leire

Lufttørkende leire er et morsomt materiale å jobbe med. Som navnet tilsier, tørker leiren av seg selv uten behov for spesialbehandling. Du får som regel tak i det i butikker som selger hobbyartikler, som Panduro, Søstrene Grene osv. Leiren er enkel å jobbe med og tørker i løpet av noen timer, så sant figurene du lager ikke er altfor bastante.
Disse harene stiller i lettvekter-klassen, og er raske og lette å lage.

Sånn gjør du:
Kjevle leiren flat i ca 3-5 mm tykkelse. Lag en mal av papp og skjær ut harene etter denne med en spiss kniv eller lignende. Husk å lage hull på toppen, sånn at de kan henges opp.

Trill ut noen små kuler å bruke til hale også. La figurene ligge flatt til de er tørre.
Etter at leiren har tørket, kan du pusse over kantene om nødvendig for å få dem penere. Deretter dekoreres harene med servietter (eller annet papir) og decoupachelakk/lim.

I stedet for å klippe til papiret etter formen på haren, er det mye enklere å bare klippe til et stykke som er stort nok til å dekke figuren, lime det fast og bruke sandpapir til å fjerne det overflødige papiret når det har tørket.
Lim på en kule til hale på den ene siden av haren, og fest en tråd til oppheng gjennom hullet på toppen.

Og med dette gjenstår det i grunnen bare å ønske alle en skikkelig fin påske 💛

9. august 20239. august 2023

Nye blomstervaser av gammelt skrot

blomstervaser av tomme plastflasker og glass

Da er det vel på høy tid få ruska litt liv i denne bloggen igjen. Det er lissom bare «alle disse dagene som kom og gikk» osv… som holder et altfor raskt tempo hele tia, og særlig i sommersesongen. Derfor kommer dette innlegget, som egentlig var tenkt som et sånn tidlig sommer-innslag mye senere enn planlagt. Men det er vel lov å håpe at det ikke er helt slutt på sommeren riktig enda vel, selv om kanskje værgudene later til å være av en litt annen oppfatning for øyeblikket. Eller?

Akkurat som det har lett for å hope seg opp med alt det man har lyst til, men ikke alltid rekker, så har det også lett for å hope seg opp med mye «greier» her i huset. Og med greier så mener jeg sånne ting som tomme glass, hermetikkbokser, fine flasker, trebiter, vinkorker, pappesker, ståltråd, dingser, duppeditter og you name it – i det hele tatt alt som ser ut til å kunne ha en viss gjenbruksverdi og derfor kan være «kjekt å ha» i tilfelle det kanskje går an å bruke det til å lage et eller annet smart av – en eller annen gang.

På denne måten bygger man seg – overraskende fort! opp et relativt velvoksent overskuddslager av diverse mer og mindre matnyttig tral, stort og smått. Når mengden skrot overgår antall gode ideer – eller tid til å sette dem ut i livet, blir det i midlertid ganske fullt etter hvert.

Til mitt forsvar skal det sies at noen ganger så rydder jeg – og kaster. Når man kaster noe, så finner man imidlertid som regel ut at man har bruk for det like etterpå, derfor er det lurt å ikke gjøre det altfor ofte – og ikke med altfor hard hånd – tenker jeg.

Selv om kasting altså ikke er min sterkeste side, så trøster jeg meg med at når det kommer til kula, så handler jo i grunnen dette om noe som faktisk er ganske bra. Det handler om å ta vare på og bruke noe om igjen i stedet for å kvitte seg med det – selv om det av og til kan ta sin tid å få gitt alt sammen noen form for bruksverdi. Det handler om å gjøre en aldri så liten innsats på miljøsiden. I den store sammenhengen er det selvsagt som å tisse i havet, men i det minste så er det en innmari morsom måte å tisse på, for det kan faktisk være veldig artig å lage nye ting av søpla si, enten det utgjør den helt store forskjellen eller ei. Og noen små museskritt i riktig retning er tross alt bedre enn ikke no’.

Oppsirkulering er et ord jeg liker – kanskje fordi det ikke har blitt like tynnslitt som endel andre begreper enda. Definisjonen på det er å bruke et materiale eller en gjenstand på nytt, men til et annet formål eller på en annen måte enn den opprinnelige. Helst til noe bedre eller finere da, det skal jo helst gå oppover – det ligger i ordet.

Så i det godes tjeneste har jeg bedrevet litt oppsirkulering, plukket sammen en god del tomgods av plast og glass og gjort det om til noen nye blomstervaser.

Og blomstervaser er jo alltid nyttig, særlig på denne årstia, når det bare er å gå rett på utsiden av døra og plukke inn vakre blomsterskatter i hauger og lass – i hvert fall innimellom regnbygene …

Ikke det at vi ikke har nok av blomstervaser fra før her i huset, men det er tross alt bedre å ha for mange blomstervaser enn for mye skrot, og siden ideen var å få gjort ende på noe av alt tralet mitt, så syns jeg at dette var en helt strålende ide.

Jeg fikk faktisk brukt opp en hel del også, for jeg har en tendens til å få litt overtenning når jeg først får ånden over meg.

«Hvor mange blomstervaser har du egentlig lagd nå da»? spurte Drømmeprinzen et sted i løpet av prosessen. – «14 stykker eller no’ deromkring»?

Etter en rask opptelling viste det seg at han var farlig nær sannheten. Bortsett fra at jeg fortsatt ikke var helt ferdig enda …

Ja ja, vi kommer i hvert fall garantert ikke til å mangle vaser med det første… Antagelig aldri.

Når man skal lage blomstervaser som skal brukes til friske blomster, er det egentlig bare en regel som gjelder, og det er at de bør være vanntette. Både glass – og plastflasker/beholdere egner seg derfor godt, og ellers er det i grunnen fritt fram. Jeg tenker at særlig plast – som både er veldig nyttig og verdens verste forsøplingsmateriale samtidig, kan være kjekt å få sperret inne i en blomstervase i stedet for at det skal havne andre steder. Skal man bruke plastflasker, er det for øvrig best med noen som det er litt «hold» i.

Badet kan være rene skattkammeret når det gjelder brukbart tomgods til blomstervase-innmat. Flasker etter sjampo, håndsåpe og lignende egner seg ofte veldig bra, både fordi de i mange tilfeller har fin fasong og fordi de ikke nødvendigvis er laget av den samme lealøse plasten som har blitt vanlig i brusflasker og lignende.

Pimp opp med lufttørkende leire

Lufttørkende leire kan være fint å bruke til å dekorere med hvis man har lyst på en kul og litt annerledes blomstervase.

Denne er laget av en tom eddikflaske som jeg først har kuttet toppen av og deretter kledd med resten av gipsbandasjen jeg hadde igjen etter den store gips-orgien min i fjor høst. Det går an å male flasken også, men gips gir flasken/vasen noe mer tyngde.

Deretter kjevles leiren ganske tynt ut, og man stikker ut x antall ikke altfor store sirkler/rundinger med en kork eller lignende.

Når leiren er tørr, limes rundingene fast på flasken, og vipps – så har man en ganske så stilig blomstervase som ikke ligner særlig mye på en eddikflaske lenger.

blomstervase av eddikflaske — Før og etter-bilde

Lag morsom overflatestruktur

En annen måte å gi blomstervasene sine personlighet på, er ved å bruke for eksempel hyssing eller treperler som først limes fast på flasken/ krukken og deretter dekkes med papir.

Det gjør du sånn:

Bruk gjerne hyssing med litt tykkelse på – det gir mest synlig resultat. Treperler kan deles i to med en skarp kniv.

Kutt toppen av flasken og lim fast hyssing/treperler på underlaget i ønsket mønster.

Riv opp biter av tynt papir. Torky er ideelt å bruke til dette, det er passe tynt og samtidig sterkt.

Bruk decoupachelim, tapetlim – eller rett og slett litt vanlig trelim utrørt i en skvett med vann og dekk hele overflaten på vasen med minst to, tre lag av papir. La den tørke, og gi den et par strøk med maling i ønsket farge.

Tips:

For å tilføre ekstra struktur, kan du blande en dæsj med bakepulver i malingen. Dette gir en kul, matt og rustikk effekt. Prøv deg fram med mengden bakepulver – malingen blir nokså tørr å smøre på hvis du tar for mye.

(Gardin)ringenes herre

For en stund siden arvet jeg en hel pose med gamle gardinringer av tre. Det skulle vise seg at de passet perfekt rundt noen små plastflasker som jeg kjøpte en gang jeg skulle dra på flytur med bare håndbagasje.

Og stort mer enn et par akkurat store nok plastflasker og x antall gardinringer + en skvett med lim skal det i grunnen ikke til for å lage noen artige, små, litt sånn Michelin mann-aktige blomstervaser.

Enkelt er det også. Det er bare å lime ringene sammen rundt flaskene og deretter kutte av toppen på den jevnt langs kanten på den øverste ringen.

For å gjøre dem litt freshere, ga jeg dem et par strøk med rosa maling til slutt. Jeg syns rosa er en glad farge, og det blir aldri feil å sette litt gladfarge på tilværelsen.

Bare rør

Man trenger ikke å jobbe i en kjemisal for å få tilgang på reagensrør. Det kan holde fint å kjøpe noen vaniljestenger – eller en god sigar i stedet. De gode sigarene er det drømmers som står for – vaniljestengene tar jeg meg av. Begge deler kommer av og til i fine, små glassrør som med fordel kan gis nytt liv som blomstervaser etter at sigaren er røkt og vaniljestangen brukt opp.

Her snakker vi riktignok ikke om vaser med plass til store, bugnende buketter, men det er ikke alltid det vi har bruk for heller. Som for eksempel til avleggere – eller foran hvert valg, når AP står og deler ut ei rød rose til alle potensielle velgere – da klarer det seg fint med et smalt rør.

Lurer forresten på hvor de egentlig får tak i de rosene hen – de står bestandig utrolig lenge – det skal de ha.

Rullestein-vaser

Når jeg kommer over ei fin rullesten-strand, så plukker jeg gjerne med meg noen steiner hjem – ikke bare fordi jeg syns de er fine, men fordi det blir som å ta med seg en liten bit med sol, sommer og hav hjem samtidig. Derfor hadde jeg noen rullesteiner på lager, som inspirerte til å lage noen rullestein-blomstervaser av lufttørkende leire og reagensrør.

Lufttørkende leire fins i ulike farger og svart var det jeg brukte denne gangen. Ok å lage stein av, men det måtte litt vasking til etterpå, for den ga fra seg en del farge – for å si det mildt.

Fargen var imidlertid lett å få bort, og det samme var det å lage rullesteiner, for det fins jo faktisk ingen fasit på hvordan en stein skal se ut.

Men for ordens skyld – sånn gjør du:

Form noen klumper med leire i en passelig fasong.

Ta litt plastfolie rundt glassrøret nederst og stikk det godt ned i leiren.

Vri litt på det av og til under tørkeprosessen sånn at det ikke setter seg fast, det er greit å kunne ta ut rørene for å vaske dem når det trengs.

Når leiren er helt tørr kan du evnt male «steinene» i ulike nyanser for å få dem til å se mer naturlige ut.

Parker dem gjerne sammen med noen ekte steiner – og skap din egen koselige, lille steinrøys!

Nesten litt sånn Prøysen-ish, med «Steinrøysa nedi bakken» og «Blåklokkevikua» i en og samme setting …

Betong, glass og ståltråd

Kan muligens høres ut som et større byggeprosjekt, men blir bare en blomstervase.

Noen glassrør, en skvett betong, noen biter med ikke altfor stiv ståltråd og en tom rosinboks ( el.l.) er det som trengs for å lage en kreasjon i likhet med denne her.

Egentlig er jeg litt usikker på om jeg syns den ble litt stygg eller ganske fin, men den ble i hvert fall noe for seg selv, og det hjalp ganske mye å få putta noen blomster oppi.

Sånn gjør du:

Rør ut betongen i vann og fyll et par cm opp i rosinboksen – eller en annen pappboks.

Klipp til og stikk ståltrådene ned i betongen. Beregn gjerne litt godt mål på ståltråden, den kan heller justeres etterpå. Trådene bør støttes opp, sånn at de holder seg på plass til betongen har stivnet.

Kanskje ikke særlig proff støtteordning, men det funker

Når betongen er hard, fjernes boksen, og ståltråden surres noen gng rundt glassrørene sånn at de står stødig.

Og det var i grunnen alt jeg hadde å by på i dag, takk for at du leser – håper du har fått noen ideer til hva du kan bruke søpla di til – og at det snart blir oppholdsvær…🌸🌼🌻

4. november 20224. november 2022

Gisp – er det gipsen som er utpå igjen?

Alle hobbyentusiaster som har levd en stund og vært innom de ulike epokene av populære aktiviteter på DIY-markedet opp gjennom årene, vil kanskje også huske gips-perioden.

Jeg er usikker på om den innfant seg før eller etter trolldeig- epoken, men jeg mener at gipsen hadde sin æra en eller annen gang på nitti – eller tidlig totusentallet, muligens ganske tett på maleprestekragerogblåklokkerpåaltsomfantesavsponkurverogfeiekoster-perioden – eller kanskje litt senere …

Alle hobbybutikker med respekt for seg selv solgte gips i overprisede små poser som hakka møkk på den tiden, sammen med ymse plastformer til å støpe figurer i.

Akkurat som jeg har gjort med de fleste andre hobbytrendene som har kommet og gått opp gjennom årene, slang jeg meg med på gipsbølgen også.

Det var i grunnen en veldig enkel og lite utfordrende hobby, som krevde minimalt av kreativitet. Det eneste som kunne inntreffe av uheldige omstendigheter var vel egentlig luftbobler i de ferdige figurene – eller at mangel på tålmodighet førte til at man prøvde å lirke dem ut av formen før de var tørre nok.

Jeg brukte sikkert en hel liten formue på både gips, støpeformer og hobbymaling, selv om jeg ganske raskt fant ut at selve gipsen med fordel kunne kjøpes for en rimelig penge i store poser i nærmeste byggevarebutikk.

Den relativt solide samlingen med ulike former i stiv, hvit plast som jeg opparbeidet meg etter hvert skulle i mange år etterpå komme til å okkupere dyrebar hylleplass i familien Tjerbos overfylte kjellerbod i påvente av at forgylte gipsengler, svarte og hvite harlekiner og sådant mere skulle få en ny æra. Det skjedde imidlertid aldri så lenge jeg bodde i huset, og jeg har i grunnen ikke ofret gips en tanke på år og dag.

Ikke før jeg kom over en pose med det på Bauhaus for noen måneder tilbake og ble rammet av nostalgiske flashbacks, noe som førte til at den posen fikk være med hjem til Øverskauen.

Der brukte jeg opp mesteparten til å balsamere et par halve melkekartonger.

Gips er i grunnen et ganske morsomt materiale som egner seg til langt mer enn fikse bruddskader eller å helle oppi fiks ferdige former og vente på at skal stivne.

Man kan for eksempel lage en slags hjemmelagd variant av gipsbandasjer med det, som man igjen kan bruke til å lage andre ting –

som mumifiserte melkekartong-blomsterpotter eller lignende.

Konseptet er ganske enkelt.

Kutt av en tom melkekartong i passelig høyde, bland gips og vann til en passelig tynn grøt, riv opp noen strimler med hvitt stoff i passelig lange remser, bløtlegg disse oppi gipsgrøten og surr dem rundt melkekartongen i passelig mange lag. (Det vil si ca tre).

Glatt til overflaten underveis, sånn at det blir rimelig jevnt og fint.

Hvis gipsgrøten skulle finne på å bli i tykkeste laget (sånn som min), bør egentlig hele prosessen gå relativt effektivt for seg – for utfordringen med gips er at den begynner å stivne ganske raskt, enten du er klar for det eller ei.

Prosjektet medførte som forventet en god del griseri, men ut av alt klinet og kaoset ble det et par firkantede saker som fint kan fungere som blomstervaser/potter og som jeg i grunnen ble godt fornøyd med.

Bitt av gipsbasillen dro jeg deretter til Søstrene Grene og investerte i noen ruller med fiks ferdige gipsbandasjer for å videreutvikle konseptet på en litt mindre tungvint måte. For det er ikke til å komme fra at disse er en smule enklere å forholde seg til, og de forårsaker ikke riktig like mye søl heller. Bare nesten.

Praktisk info:
Når du skal jobbe med gipsbandasje er det lurt å klippe den opp i ikke altfor store biter, og å ikke bløtlegge for mange om gangen.

Fordi det skortet litt på kreativiteten, bandasjerte jeg like godt bare noen flere ting, blant annet noen hermetikkbokser i forskjellig størrelse og et par tomme glass og flasker med litt artig fasong.

Bruk av gipsbandasjer er egentlig en kjempefin og enkel måte å lage nye ting av tomgods som ellers som oftest havner i søpla – som hermetikkbokser, syltetøyglass, melkekartonger osv., og det gir en fin overflatestruktur.

Prosjekt gips gikk som det ofte gjør når jeg holder på med noe som er morsomt – jeg gikk med solid overskudd …

Går man bananas med gipsbandasjer, risikerer man nemlig brått å bli sittende igjen med en uforholdsmessig stor samling med hvite, bandasjerte vaser/ potter/ krukker før en får sukk for seg – og det kan fort bli litt ensformig kanskje …

For å skape litt mer variasjon, går det imidlertid an å tilføre litt ekstra stæsj hvis man har lyst.

Man kan for eksempel gi hermetikkboksene et ekstra løft – bokstavelig talt, ved hjelp av noen blomsterpinner og litt hyssing.

Eller man kan utstyre dem med hanker.

Til den ene brukte jeg biter av en gammel ledning, som jeg bøyde til og limte fast med limpistol.

Den andre fikk hanker av en trering som er delt på midten, før hele greia ble dekket med et par, tre lag med biter av gipsbandasje.

Og ellers er det jo i grunnen bare fantasien som setter grenser …

Selv om jeg for så vidt er glad i hvite ting med litt struktur i overflaten jeg, så bør det nok likevel gå en grense et sted, så jeg setter en midlertidig sluttstrek her, og begynner å snuse på litt julepynt- produksjon i stedet. Det tenker jeg er helt innafor nå som vi har gitt oss i kast med november.

Ha en superfin dag, og takk for at du leser!