Fremad mars, det er vår i lufta og snart er det påske

påskepynt diy

Innimellom lurer jeg rett og slett på om denne bloggen er farlig nær å avgå ved døden, men inntil videre fortrekker jeg å tro at det bare er sånn at den har lengre perioder i koma, med enkelte små, våkne øyeblikk innimellom.

Uansett kan vi vel trygt si at det år for år har gått nedoverbakke med innsatsen, fra ukentlige innlegg, til månedlige – til et par ganger i året …

Og jeg tenker at jeg stort sett har startet hvert eneste innlegg de siste årene med å prøve å finne på unnskyldninger for hvorfor det går så tregt – og at det er godt mulig det er sånn det kommer til å fortsette i all evighet, men det gjenstår å se.

Nå er den i hvert fall oppe og vaker litt igjen, og selv om kong vinter fortsatt driver å ypper seg innimellom, er det unektelig et snev av vår i lufta og snart påske, noe som er en gyllen anledning til å lage litt pynt av ymse slag.

Jeg tror jammen våren må være noe av det beste jeg vet om.

I tillegg til sommeren da – og høsten er også fin på sitt vis. Det er i grunnen bare vinteren jeg ikke kan noe med.

Jeg er rett og slett ikke noe vintermenneske, og det er jo i grunnen relativt upraktisk siden jeg bor i Norge – og attpåtil på Øverskauen …

På den annen side gledes det desto mer hver gang vinter’n så smått begynner å gå over, selv om den har en tendens til å somle mest mulig og å gå med museskritt – og jeg innbiller meg at de museskrittene er ekstra korte her på Øverskauen.

Når dagene blir betydelig lengre og lysere i begge ender, sola som dukker opp innimellom begynner å få varmen i seg og det går an å kjøre på bar asfalt hele veien tur retur butikken igjen flere dager i strekk, da får jeg uansett tilbake et snev av etterlengtet overskudd – og lyst til å lage påskepynt. Så det har jeg gjort, og her er resultatet:

Chicks & bunnies

påskekyllinger diy

I år tenkte jeg at det kunne være interessant å lage noen kyllinger med en teknikk som jeg fant på nettet og aldri har prøvd før. Og underveis fikk jeg lyst til å lage noen påskeharer også. Jeg får i grunnen alltid lyst til å lage harer, det er muligens noe med ørene. Enden på visa ble derfor at det ble både noen kyllinger og noen harer, men la oss starte med kyllingene:

Det er mange måter å lage påskekyllinger på. Disse er av bomull, og teknikken skal visstnok ha sin opprinnelse i 1800-tallets Tyskland, hvor den ofte ble brukt for å lage små figurer til å henge på juletreet og sånt.

Julepynt eller påskepynt er i grunnen ett fett tenker jeg, og det er bestandig morsomt å prøve noe nytt.

Framgangsmåten er i grunnen ganske enkel, og sluttresultatet blir på mange måter seende ut omtrent som pappmache, bortsett fra at du bruker bomull i stedet for papirmasse.

Til dette prosjektet trenger du:
Bomull
Trelim eller hobbylim
Aluminiumsfolie
Evnt et par vattkuler (kan sløyfes)
I tillegg trenger du litt maling og annet småtteri til øyne, nebb og føtter.

Slik gjør du:
For enkelhets skyld kan det være greit å lage grunnformen ved å lime sammen to passe store vattkuler, men det er ikke nødvendig.
Form kroppen til kyllingen ved å pakke aluminiumsfolie rundt kulene og presse den sammen til du får den formen og størrelsen du vil ha – eller bruk bare aluminiumsfolie.

påskekylling diy

Rør sammen vann og lim til en tynn suppe.

Kle hele figuren med tynne lag med bomull som pensles over med limblandingen.

påskekylling diy

Det er enklest å legge på bomullen i flere lag. La den tørke litt mellom hvert lag, og fortsett så mange ganger som det trengs for å få en mest mulig jevn og pen overflate.

påskekylling diy

For at tørkeprosessen ikke skal ta en evighet, kan figuren(e) tørkes på varmluft og svak varme (50-75 grader) i stekeovnen – da går det mye fortere.

Når kyllingen er ferdig og helt tørr, kan du lime på øyne, nebb og føtter og male den i en passelig påskefarge.

Føttene kan gjerne lages av ståltråd, men fordi latskapen tok meg, brukte jeg skallene fra en pistasjenøtt i stedet. Kan anbefales- mye enklere enn å forme kyllingbein av ståltråd!

påskekylling diy

Det går også an å dele en liten trekule i to og bruke disse. Nebbet er spikket til av en trepinne og øynene er små glassperler.

påskekyllinger diy

påskekyllinger diy
Nyklekkede kyllinger klare for påske – litt bulkete og klumpete, men i det store og hele i fin form

Påskeharer

påskeharer diy

Harene er stort sett lagd på samme måte som kyllingene, minus vattkuler inni, men pluss ører.

Form kroppen av aluminiumsfolie. Hvis det er vanskelig å få trykket folien nok sammen til å få den rette formen, kan det være greit å bruke en hammer å banke litt på den med.

Klipp ut ører av papp eller et annet relativt stivt materiale, tape dem fast på hodet på figuren – og kle alt med bomull og limblanding.

La tørke.

Jeg har gjort harene ganske enkle, men gitt dem et strøk med hvit maling, limt på små glassperler til øyne og en hvit vattkule til hale bakpå. Og det er det.

påskeharer diy

Blomster av Eggkartong

Påske = egg – og forbruk av egg = tomme eggkartonger.

Det er på en måte med tomme eggkartonger som det er med tomme hermetikkbokser – jeg har aldri hjerte til å kaste dem. Sånne skrupler har ikke Drømmeprinzen, så han kaster – og jeg fisker dem opp fra bøtta med papirsøppel igjen i tur og orden.

Eggekartonger er nemlig fint å lage noe nytt av. I anledning av at det er vår og påske, tenkte jeg det kunne passe bra med noen blomster i gule nyanser – og noen snøklokker.

Gule blomster med pomponger

blomster av eggekartong

Til en blomst trenger du ca 12 enheter som klippes til sånn som dette:

blomster av eggekartong

Du trenger også litt garn, i tillegg til gul og hvit maling.

Mal alle bitene i de fargene du vil ha.

blomst av eggekartong

Lim alle bitene sammen i en sirkel

blomst av eggekartong

Lag en pompong – eller gjerne flere av garn, tre en hyssing inn på undersiden av blomsten, gjennom en pompong og ut igjen på oversiden – og hekt på et par på utsiden også om ønskelig

blomst av eggkartong

Snøklokker med et snev av klokkeklang

snøklokker av eggkartong

Til en snøklokke trenger du:
Eggekartong
To små trekuler
En liten bjelle
Litt maling (hvit og grønn)
Og tråd til å henge den opp i.

snøklokke av eggkartong

Slik gjør du:
Snøklokken klippes til som vist på bildet.

Gi den et strøk med hvit maling, og mal den ene trekulen grønn.

Knytt bjellen fast nederst på tråden, deretter den umalte trekulen et lite stykke lenger opp på tråden. Denne fungerer som «stopper» inni snøklokken og plasseres sånn at bjellen blir hengende litt synlig.

snøklokke av eggkartong

Fortsett med å tre tråden gjennom toppen på snøklokka og tre på den grønne trekula. Denne kan godt festes med litt lim.

snøklokker av eggkartong

Fuglebur av ståltråd

fuglebur av ståltråd

På fransk heter det «fil de fer», svenskene kaller det luffarslöjd – om det fins et norsk ord på det aner jeg ikke, men det handler om å lage ting av ståltråd.

Å prøve å temme ståltråd er et kapittel for seg, men det er ganske morsomt likevel – man må bare legge perfeksjonismen litt på hylla, puste med magen og tolerere at noe krøll og skjevheter kan forekomme. Det er på en måte noe av sjarmen med ting som er lagd av ståltråd. Man kan i hvert fall late som det er det.

Disse små fugleburene er uansett relativt enkle å lage, og fine både til påske og resten av året. Det spørs i grunnen bare hva du putter inni dem.

Du trenger:

2 typer med ståltråd, en som er ganske tykk og har litt hold, og en tynnere og mykere.
Avbitertang
Noe å bruke til til bunn.

fuglebur av ståltråd

Slik gjør du:
Bunnen: Klipp ut en rund skive av papp eller eventuelt et annet egnet materiale, ca 10 cm i diameter. Du kan gjerne bruke et lokk også, for eksempel fra et syltetøyglass, som males sånn at det matcher ståltråden.

Klipp til 4 like lange biter av den tykkeste ståltråden, ca 45 cm.

Lag åtte hull jevnt fordelt rundt kanten på bunnen.

fuglebur av  ståltråd

Bøy til ståltråden og stikk endene på hver av buene gjennom hullene i bunnplaten rett overfor hverandre.

Bøy endene som er stukket gjennom bunnen utover i 90 graders vinkel, sånn at alt holder seg på plass, og renklipp rundt kanten.

Surr alle buene sammen på toppen med en bit av den tynne ståtråden. Beregn såpass mye tråd at det holder til å lage en ring til å henge opp buret i også.

fuglebur av ståltråd

fuglebur av ståltråd

fuglebur av ståltråd

Klipp til tre passe lange biter med tynnere ståltråd.

Begynn et lite stykke fra toppen og surr den første tråden tett rundt hver av de tykke ståltrådene hele veien rundt buret.

fuglebur av ståltråd

Fest enden og klipp vekk eventuelt overflødig tråd.

Gjør på samme måte med de to andre, passe jevnt fordelt nedover, men fest den siste ståltråden før du har kommet helt rundt, sånn at det dannes en åpning.

fuglebur av ståltråd

Påskeegg-krans av trekuler

påskekrans diy

Med en bit ståltråd, noen trekuler og en liten klesklype, er det superfort gjort å slenge sammen en liten påskekrans som dette.

Til dette eksemplaret har jeg brukt sånn omtrent 65 cm ståtråd og 34 trekuler, 2 cm i diameter.

Sånn gjøres det:

Klipp til et bit med ståltråd og bøy den til i «eggefasong».

Tre kulene inn på tråden, men la det være igjen litt plass ytterst i hver ende på ståltråden.

påskekrans diy

Bøy disse endene til sånn at de kan limes fast inni hullet på klesklypen. Klipp av overflødig ståltråd om nødvendig.

påskekrans diy

Lim fast en tråd til oppheng bak på klesklypen og klyp fast det du måtte ønske av pynt inni «egget».

påskekrans diy

Det fine med denne kransen er at det er enkelt å forandre på pynten etter smak og behag, og at når påska er over – kan du bare bøye litt på den og forvandle den fra eggeformet til rund på null komma niks.

Og sånn kan du holde på – år etter år hvis du gidder …

Det var i grunnen det jeg hadde å by på denne gangen, så da runder jeg av med å ønske alle en strålende fin fredag og en like strålende fin påske! 🐥🐣

Nye blomstervaser av gammelt skrot

blomstervaser av tomme plastflasker og glass

Da er det vel på høy tid få ruska litt liv i denne bloggen igjen. Det er lissom bare «alle disse dagene som kom og gikk» osv… som holder et altfor raskt tempo hele tia, og særlig i sommersesongen. Derfor kommer dette innlegget, som egentlig var tenkt som et sånn tidlig sommer-innslag mye senere enn planlagt. Men det er vel lov å håpe at det ikke er helt slutt på sommeren riktig enda vel, selv om kanskje værgudene later til å være av en litt annen oppfatning for øyeblikket. Eller?

Akkurat som det har lett for å hope seg opp med alt det man har lyst til, men ikke alltid rekker, så har det også lett for å hope seg opp med mye «greier» her i huset. Og med greier så mener jeg sånne ting som tomme glass, hermetikkbokser, fine flasker, trebiter, vinkorker, pappesker, ståltråd, dingser, duppeditter og you name it – i det hele tatt alt som ser ut til å kunne ha en viss gjenbruksverdi og derfor kan være «kjekt å ha» i tilfelle det kanskje går an å bruke det til å lage et eller annet smart av – en eller annen gang.

På denne måten bygger man seg – overraskende fort! opp et relativt velvoksent overskuddslager av diverse mer og mindre matnyttig tral, stort og smått. Når mengden skrot overgår antall gode ideer – eller tid til å sette dem ut i livet, blir det i midlertid ganske fullt etter hvert.

Til mitt forsvar skal det sies at noen ganger så rydder jeg – og kaster. Når man kaster noe, så finner man imidlertid som regel ut at man har bruk for det like etterpå, derfor er det lurt å ikke gjøre det altfor ofte – og ikke med altfor hard hånd – tenker jeg.

Selv om kasting altså ikke er min sterkeste side, så trøster jeg meg med at når det kommer til kula, så handler jo i grunnen dette om noe som faktisk er ganske bra. Det handler om å ta vare på og bruke noe om igjen i stedet for å kvitte seg med det – selv om det av og til kan ta sin tid å få gitt alt sammen noen form for bruksverdi. Det handler om å gjøre en aldri så liten innsats på miljøsiden. I den store sammenhengen er det selvsagt som å tisse i havet, men i det minste så er det en innmari morsom måte å tisse på, for det kan faktisk være veldig artig å lage nye ting av søpla si, enten det utgjør den helt store forskjellen eller ei. Og noen små museskritt i riktig retning er tross alt bedre enn ikke no’.

Oppsirkulering er et ord jeg liker – kanskje fordi det ikke har blitt like tynnslitt som endel andre begreper enda. Definisjonen på det er å bruke et materiale eller en gjenstand på nytt, men til et annet formål eller på en annen måte enn den opprinnelige. Helst til noe bedre eller finere da, det skal jo helst gå oppover – det ligger i ordet.

Så i det godes tjeneste har jeg bedrevet litt oppsirkulering, plukket sammen en god del tomgods av plast og glass og gjort det om til noen nye blomstervaser.

blomstervaser av tomme plastflasker

Og blomstervaser er jo alltid nyttig, særlig på denne årstia, når det bare er å gå rett på utsiden av døra og plukke inn vakre blomsterskatter i hauger og lass – i hvert fall innimellom regnbygene …

Ikke det at vi ikke har nok av blomstervaser fra før her i huset, men det er tross alt bedre å ha for mange blomstervaser enn for mye skrot, og siden ideen var å få gjort ende på noe av alt tralet mitt, så syns jeg at dette var en helt strålende ide.

Jeg fikk faktisk brukt opp en hel del også, for jeg har en tendens til å få litt overtenning når jeg først får ånden over meg.

«Hvor mange blomstervaser har du egentlig lagd nå da»? spurte Drømmeprinzen et sted i løpet av prosessen. – «14 stykker eller no’ deromkring»?

Etter en rask opptelling viste det seg at han var farlig nær sannheten. Bortsett fra at jeg fortsatt ikke var helt ferdig enda …

Ja ja, vi kommer i hvert fall garantert ikke til å mangle vaser med det første… Antagelig aldri.

Når man skal lage blomstervaser som skal brukes til friske blomster, er det egentlig bare en regel som gjelder, og det er at de bør være vanntette. Både glass – og plastflasker/beholdere egner seg derfor godt, og ellers er det i grunnen fritt fram. Jeg tenker at særlig plast – som både er veldig nyttig og verdens verste forsøplingsmateriale samtidig, kan være kjekt å få sperret inne i en blomstervase i stedet for at det skal havne andre steder. Skal man bruke plastflasker, er det for øvrig best med noen som det er litt «hold» i.

Badet kan være rene skattkammeret når det gjelder brukbart tomgods til blomstervase-innmat. Flasker etter sjampo, håndsåpe og lignende egner seg ofte veldig bra, både fordi de i mange tilfeller har fin fasong og fordi de ikke nødvendigvis er laget av den samme lealøse plasten som har blitt vanlig i brusflasker og lignende.

Pimp opp med lufttørkende leire

blomstervase av lufttørkende leire

Lufttørkende leire kan være fint å bruke til å dekorere med hvis man har lyst på en kul og litt annerledes blomstervase.

Denne er laget av en tom eddikflaske som jeg først har kuttet toppen av og deretter kledd med resten av gipsbandasjen jeg hadde igjen etter den store gips-orgien min i fjor høst. Det går an å male flasken også, men gips gir flasken/vasen noe mer tyngde.

Deretter kjevles leiren ganske tynt ut, og man stikker ut x antall ikke altfor store sirkler/rundinger med en kork eller lignende.

blomstervase av lufttørkende leire
blomstervase av lufttørkende leire

Når leiren er tørr, limes rundingene fast på flasken, og vipps – så har man en ganske så stilig blomstervase som ikke ligner særlig mye på en eddikflaske lenger.

blomstervase av eddikflaske
Før og etter-bilde

Lag morsom overflatestruktur

blomstervaser av tomme flasker og glass

En annen måte å gi blomstervasene sine personlighet på, er ved å bruke for eksempel hyssing eller treperler som først limes fast på flasken/ krukken og deretter dekkes med papir.

blomstervase av tom plastflaske

Det gjør du sånn:

Bruk gjerne hyssing med litt tykkelse på – det gir mest synlig resultat. Treperler kan deles i to med en skarp kniv.

Kutt toppen av flasken og lim fast hyssing/treperler på underlaget i ønsket mønster.

blomstervase av plastflaske

Riv opp biter av tynt papir. Torky er ideelt å bruke til dette, det er passe tynt og samtidig sterkt.

Bruk decoupachelim, tapetlim – eller rett og slett litt vanlig trelim utrørt i en skvett med vann og dekk hele overflaten på vasen med minst to, tre lag av papir. La den tørke, og gi den et par strøk med maling i ønsket farge.

blomstervaser av plastflasker

Tips:

For å tilføre ekstra struktur, kan du blande en dæsj med bakepulver i malingen. Dette gir en kul, matt og rustikk effekt. Prøv deg fram med mengden bakepulver – malingen blir nokså tørr å smøre på hvis du tar for mye.

maling med bakepulver

(Gardin)ringenes herre

blomstervase av gardinringer

For en stund siden arvet jeg en hel pose med gamle gardinringer av tre. Det skulle vise seg at de passet perfekt rundt noen små plastflasker som jeg kjøpte en gang jeg skulle dra på flytur med bare håndbagasje.

Og stort mer enn et par akkurat store nok plastflasker og x antall gardinringer + en skvett med lim skal det i grunnen ikke til for å lage noen artige, små, litt sånn Michelin mann-aktige blomstervaser.

Enkelt er det også. Det er bare å lime ringene sammen rundt flaskene og deretter kutte av toppen på den jevnt langs kanten på den øverste ringen.

blomstervase av gardinringer

For å gjøre dem litt freshere, ga jeg dem et par strøk med rosa maling til slutt. Jeg syns rosa er en glad farge, og det blir aldri feil å sette litt gladfarge på tilværelsen.

blomstervaser av gardinringer

Bare rør

Man trenger ikke å jobbe i en kjemisal for å få tilgang på reagensrør. Det kan holde fint å kjøpe noen vaniljestenger – eller en god sigar i stedet. De gode sigarene er det drømmers som står for – vaniljestengene tar jeg meg av. Begge deler kommer av og til i fine, små glassrør som med fordel kan gis nytt liv som blomstervaser etter at sigaren er røkt og vaniljestangen brukt opp.

Her snakker vi riktignok ikke om vaser med plass til store, bugnende buketter, men det er ikke alltid det vi har bruk for heller. Som for eksempel til avleggere – eller foran hvert valg, når AP står og deler ut ei rød rose til alle potensielle velgere – da klarer det seg fint med et smalt rør.

Lurer forresten på hvor de egentlig får tak i de rosene hen – de står bestandig utrolig lenge – det skal de ha.

Rullestein-vaser

blomstervaser av reagensrør

Når jeg kommer over ei fin rullesten-strand, så plukker jeg gjerne med meg noen steiner hjem – ikke bare fordi jeg syns de er fine, men fordi det blir som å ta med seg en liten bit med sol, sommer og hav hjem samtidig. Derfor hadde jeg noen rullesteiner på lager, som inspirerte til å lage noen rullestein-blomstervaser av lufttørkende leire og reagensrør.

Lufttørkende leire fins i ulike farger og svart var det jeg brukte denne gangen. Ok å lage stein av, men det måtte litt vasking til etterpå, for den ga fra seg en del farge – for å si det mildt.

Fargen var imidlertid lett å få bort, og det samme var det å lage rullesteiner, for det fins jo faktisk ingen fasit på hvordan en stein skal se ut.

Men for ordens skyld – sånn gjør du:

Form noen klumper med leire i en passelig fasong.

Ta litt plastfolie rundt glassrøret nederst og stikk det godt ned i leiren.

blomstervaser av reagensrør

Vri litt på det av og til under tørkeprosessen sånn at det ikke setter seg fast, det er greit å kunne ta ut rørene for å vaske dem når det trengs.

Når leiren er helt tørr kan du evnt male «steinene» i ulike nyanser for å få dem til å se mer naturlige ut.

Parker dem gjerne sammen med noen ekte steiner – og skap din egen koselige, lille steinrøys!

Nesten litt sånn Prøysen-ish, med «Steinrøysa nedi bakken» og «Blåklokkevikua» i en og samme setting …

Betong, glass og ståltråd

Kan muligens høres ut som et større byggeprosjekt, men blir bare en blomstervase.

blomstervase av reagensrør

Noen glassrør, en skvett betong, noen biter med ikke altfor stiv ståltråd og en tom rosinboks ( el.l.) er det som trengs for å lage en kreasjon i likhet med denne her.

blomstervase av reagensrør

Egentlig er jeg litt usikker på om jeg syns den ble litt stygg eller ganske fin, men den ble i hvert fall noe for seg selv, og det hjalp ganske mye å få putta noen blomster oppi.

blomstervase av reagensrør

Sånn gjør du:

Rør ut betongen i vann og fyll et par cm opp i rosinboksen – eller en annen pappboks.

Klipp til og stikk ståltrådene ned i betongen. Beregn gjerne litt godt mål på ståltråden, den kan heller justeres etterpå. Trådene bør støttes opp, sånn at de holder seg på plass til betongen har stivnet.

Kanskje ikke særlig proff støtteordning, men det funker

Når betongen er hard, fjernes boksen, og ståltråden surres noen gng rundt glassrørene sånn at de står stødig.

blomstervase av reagensrør

Og det var i grunnen alt jeg hadde å by på i dag, takk for at du leser – håper du har fått noen ideer til hva du kan bruke søpla di til – og at det snart blir oppholdsvær…🌸🌼🌻

Hvis du mangler en liten julepresang…

glass med lys

De vanskeligste folka å fikse julegave til er sånne som bestandig svarer at de har alt de trenger og ikke ønsker seg noen verdens ting når du spør dem hva de ønsker seg til jul. Hvis du syns de fortjener ei litta pakke likevel, så tenker jeg at til sånne folk kan være veldig greit å gi bort noe som de enten: A: kan spise opp – eller B: brenne opp.

Dette kombinerte oppbevarings – og lysestakeglasset hører til kategori B, og er en rimelig og fin liten gaveidé som det er koselig både å gi bort og å få – tror jeg …

For å lage den trenger du et tomt glass med lokk, en pakke med små lys (juletrelys)og en lysholder som passer til disse. Du må også ha en skvett maling i ønsket farge, et pent bånd og kanskje litt annen pynt.

Slik gjør du:
Matt ned lokket med sandpapir, sånn at lysholderen og malingen får bedre feste.

Lim lysholderen fast midt på lokket og mal både denne og lokket.

glass med lys

Lim fast et pent bånd rundt kanten på lokket og dekorer glasset med litt pynt etter eget ønske – om ønskelig.

Putt lysene oppi glasset.

Ta taaa – en finfin julegave fiks ferdig!

glass med lys

Ps. Det er selvsagt lov å beholde lysglasset selv også. Det har jeg tenkt å gjøre.

Ha en superfin 4. søndag i advent, og takk for at du leser!❤

Et lys imot mørketia

lysstøping

Å støpe nye lys av restene etter gamle er smart gjenbruk, og dette er kanskje en av de kuleste måtene jeg vet om å gjøre det på. Eller cooleste …

«Ice candles» kalles disse lysene på engelsk, og navnet taler i grunnen for seg selv, for det handler rett og slett om å mikse smeltet stearin med passe store biter av is.

Resultatet av denne noe merkelige cocktailen blir dekorative lys som aldri blir helt like, og det er alltid like spennende å se det ferdige resultatet. Det må sies at det kanskje ikke er sånn at sluttresultatet nødvendigvis bestandig svarer helt til forventingene, men kjedelig blir det aldri!

Slik gjør du det:
For at det ferdige lyset skal brenne rett, trenger du et vanlig lys som kan plasseres i midten, i tillegg til isbiter og stearin.

Du må også ha en beholder av papp som er tett i bunnen til å støpe lyset i. En tom melkekartong eller et Pringlesrør er fint å bruke.

Samle sammen en del lysrester, legg dem i en tom hermetikkboks eller lignende og smelt dem i vannbad.

lysstøping

Hell litt flytende stearin i bunnen på beholderen du skal bruke til å støpe i og plasser et lys midt i. Tilpass høyden på det ved å skjære det av nederst hvis det er for høyt. Støtt det opp med noen pinner eller lignende, sånn at det står rett til stearinen har stivnet og det har festet seg.

Det er viktig at isbitene ikke er for store, ellers vil det ferdige lyset bli veldig glissent og skjørt, så legg dem i en plastpose og bank dem i mindre biter med en hammer. Det er bedre at bitene blir litt for små enn at de er for store.

Fyll isbiter opp i beholderen og hell deretter på stearin. Det kan være lurt å gjøre dette i flere etapper i stedet for å fylle opp alt på en gang.

lysstøping

Når beholderen er full, stikker du noen små hull i bunnen på den og passerer den oppi en dyp tallerken el, sånn at vannet kan renne ut etter hvert som isbitene smelter.

Etter at stearinen har stivnet helt, fjernes pappen forsiktig – og med litt flaks skal det nå åpenbare seg et ganske så fint lys.

lysstøping

Lykke til, og ha en superfin dag!

«Så kom det julbokk åt en stakkar lell»…

julebukk av lin

Hvis du har lyst til å lage deg en halmbukk å pynte med til jul, men mangler halm – så kan du jo gå for denne julebukken her i stedet. Den kan riktignok kanskje best karakteriseres som den tradisjonelle halmbukkens svar på den stygge andungen og er neppe «everybody’s cup of tea», men selv liker jeg godt den rufsete stilen og det totale fraværet av jålebukk – tendenser.

Og selv om det er godt mulig det ikke ser sånn ut, så er den faktisk kledd med skikkelig fint linstoff – som stammer fra en duk jeg kjøpte på loppemarked en gang i tia, og derfor ikke hadde en eneste skruppel i forhold til å klippe i småbiter.

Sånn lages den:
Først må det bygges et skjelett av ståltråd.

For å gjøre det mest mulig stabilt, har jeg først brukt et par runder med ganske tykk, stiv ståltråd som igjen er surret sammen med en som er tynnere.

julebukk av stoff
Blås i om det ikke blir så pent – det syns ikke likevel.

Det er greit å gi bukken litt «kjøtt på beina» også på de partiene den skal være mest fyldig, så sparer du litt stoff.
Bruk noen biter med avispapir til dette, surr rundt og lim fast.

julebukk av stoff

Klipp eller riv opp en del meter med stoff i ikke altfor brede strimler (ca 1.5 -2 cm) og surr rundt alle delene av bukken så ståltråden dekkes helt. Bruk litt lim til å feste endene med.

julebukk av stoff
Gi aldri bort de fine dukene dine til loppemarkeder hvis du ikke vil at de skal ende på denne måten…

julebukk av lin

Denne noe rufsete skapningen tåler godt å få en liten sløyfe rundt halsen også den – sånn at den lissom blir litt mer festklar. Ei lita bjelle også kanskje?

julebukk av lin

Da takker og bukker jeg for oppmerksomheten og ønsker alle en strålende fin dag! ❤

Så tenner vi te-lys i kveld…

diy lyslykter

Hvis du har noen tomme småglass stående og skrangle i skapet, er disse superfine å bruke til å lage koselige lyslykter av. Og lys får vi vel aldri for mye av, nå som vinteren er på sitt mørkeste?

Skulle det likevel være sånn at du faktisk har for mye lys fra før, så er disse fine å bruke til julegaver også.

Her er tre lysende eksempler på hvordan du kan forvandle et helt alminnelig glass til en ganske så fin lykt:

Glass + ståltråd

diy lyslykt

På denne lille lykten er det hanken som spiller hovedrollen. Den er tvinnet sammen av to like lange lengder med ganske tynn ståltråd på denne måten:

diy lyslykt
Begynn et stykke inn på ståltråden, sånn at du har lange nok ender til å feste hanken rundt glasset med etterpå.

diy lyslykt
Tvinn ståltrådene sammen og lag små løkker med jevne mellomrom.
diy lyslykt

Når du har fått den lengden du ønsker på hanken, kuttes ståltråden sånn at du har et par passe lange ender her også.

Fest hanken rundt toppen av glasset ved hjelp av ståltrådendene. Surr noen ekstra runder med ståltråd rundt hele greia til slutt, sånn at alt holder seg på plass og ser pent ut.

diy lyslykt

Glass + hyssing + papir

diy lyslykt

Denne lykten er lagd med noen hyssingstumper, tynt papir og decoupacelakk. Papiret gjør at glasset får en nesten frostet effekt,

Klipp til og lim fast hyssingen i et mønster du liker.

diy lyslykt

diy lyslykt

Papiret som skal brukes bør være ganske tynt. Jeg har brukt det bakerste laget på en serviett, men silkepapir funker også fint.

Fest papiret på i et eller to lag med decoupachelakk, sånn at hele glasset dekkes.

Til slutt limes noen runder med hyssing øverst på kanten av glasset.

Glass + engangsbestikk

diy lyslykt

Etter at jeg slo på jungeltromma og feiret sekstiårsdagen min i fjor sommer, har vi fortsatt et relativt stort overskuddslager av engangsbestikk i tre igjen. Fordi dette er noe herk å spise med, er det like greit å få brukt det til noe annet – og i kombinasjon med et syltetøyglass kan engangsskjeer bli til en finfin lyslykt.

diy lyslykt

Slik gjør du:

Start med å klippe skaftet av skjeene nesten helt inn. Dette går fint med ei vanlig saks.

diy lyslykt

diy lyslykt
Begynn øverst på glasset og lim skjeene fast med limpistol, jevnt fordelt hele veien rundt.

Deretter fortsetter du med andre runde, som limes omtrent sånn:

Fortsett videre til hele glasset er dekket, antall runder avhenger naturlig nok av hvor stort glasset er.

På den nederste raden fjernes alt av skaft på skjeen, sånn at du får en pen avslutning.

Disse her funker forøvrig fint som blomstervaser også.

diy lyslykt/blomstervase

En fin 3. søndag i advent ønskes til alle – tenn lys, senk skuldrene og kos deg! 🕯🕯🕯❤

Når hesten også vil være med på jula

papirhest

Av en eller annen grunn så er det sånn at det er enkelte dyr som har fått en spesiell julestatus. Sånn som reinsdyr …og mus. Åsså har vi naturligvis marsipangrisen – og halmbukken.

I dag har jeg lyst til å introdusere dere for julehesten.

Den er på en måte dyreverdenens svar på dorullnissen, ganske fin – og av rasen gyngehest.

Det ville være løgn å påstå at det er den raskeste traveren, i hvert fall når det gjelder å lage den, men skulle du ha litt tid til overs i julestria så er det et morsomt lite prosjekt.

Sånn lages den:
Du kan bruke en dorull til kroppen, men har du et papprør som er tykkere og stivere er det å foretrekke. Røret jeg brukte var ganske solid og såpass langt at det holdt til to hester.

papirhest

Tegn opp og klipp ut et hestehode i to eksemplarer av papp. Legg til en ekstra liten kant som brettes ut til siden nederst på hver av delene. Lim sammen hodedelene, men unngå å påføre lim mellom ørene.

papirhest

Lim fast hodet på papprøret – som heretter vil bli titulert som «kroppen».

Klipp ut to runde pappbiter i samme samme størrelse som hullet i hver ende av kroppen og lim fast disse.

Til forbein og bakbein klippes det ut to identiske sett som ser omtrent sånn ut:

papirhest
De to korte stykkene limes fast til det lange. Deretter festes beina til kroppen med lim som påføres den midterste delen..
papirhest
Hvis hesten går ned i spagaten på dette tidspunktet, kan du bruke litt limpistol-lim eller tape på innsiden av hvert av beina for å få stivet den opp.

papirhest

Sånn. Da gjenstår bare den morsomme delen av jobben.

Riv opp biter med papir fra en avis eller bok og lim disse fast med tapetklister eller litt trelim som røres ut i vann sånn at hele hesten dekkes.

Manen og halen er laget av hyssing , og det samme er seletøyet. Salen er egentlig en liten gavelapp som passet akkurat til formålet, men her går det naturligvis like bra å bruke andre ting.

Meiene er laget av noen tynne kvister. For å få den riktige bøyen på dem, strammet jeg dem opp med hyssing mens de var friske og lot dem bli helt tørre før jeg monterte dem på hesten. Da beholder de formen helt fint.

papirhest

Tørk gjerne pinnene i stekeovnen på svak varme, så går det mye fortere.

papirhest

Og da gjenstår det bare å ønsker alle en fin desemberdag! Tusen takk til alle som leser, deler eller legger igjen hyggelige kommentarer – det setter jeg utrolig stor pris på! 💖

Gisp – er det gipsen som er utpå igjen?

gips

Alle hobbyentusiaster som har levd en stund og vært innom de ulike epokene av populære aktiviteter på DIY-markedet opp gjennom årene, vil kanskje også huske gips-perioden.

Jeg er usikker på om den innfant seg før eller etter trolldeig- epoken, men jeg mener at gipsen hadde sin æra en eller annen gang på nitti – eller tidlig totusentallet, muligens ganske tett på maleprestekragerogblåklokkerpåaltsomfantesavsponkurverogfeiekoster-perioden – eller kanskje litt senere …

Alle hobbybutikker med respekt for seg selv solgte gips i overprisede små poser som hakka møkk på den tiden, sammen med ymse plastformer til å støpe figurer i.

Akkurat som jeg har gjort med de fleste andre hobbytrendene som har kommet og gått opp gjennom årene, slang jeg meg med på gipsbølgen også.

Det var i grunnen en veldig enkel og lite utfordrende hobby, som krevde minimalt av kreativitet. Det eneste som kunne inntreffe av uheldige omstendigheter var vel egentlig luftbobler i de ferdige figurene – eller at mangel på tålmodighet førte til at man prøvde å lirke dem ut av formen før de var tørre nok.

Jeg brukte sikkert en hel liten formue på både gips, støpeformer og hobbymaling, selv om jeg ganske raskt fant ut at selve gipsen med fordel kunne kjøpes for en rimelig penge i store poser i nærmeste byggevarebutikk.

Den relativt solide samlingen med ulike former i stiv, hvit plast som jeg opparbeidet meg etter hvert skulle i mange år etterpå komme til å okkupere dyrebar hylleplass i familien Tjerbos overfylte kjellerbod i påvente av at forgylte gipsengler, svarte og hvite harlekiner og sådant mere skulle få en ny æra. Det skjedde imidlertid aldri så lenge jeg bodde i huset, og jeg har i grunnen ikke ofret gips en tanke på år og dag.

Ikke før jeg kom over en pose med det på Bauhaus for noen måneder tilbake og ble rammet av nostalgiske flashbacks, noe som førte til at den posen fikk være med hjem til Øverskauen.

Der brukte jeg opp mesteparten til å balsamere et par halve melkekartonger.

Gips er i grunnen et ganske morsomt materiale som egner seg til langt mer enn fikse bruddskader eller å helle oppi fiks ferdige former og vente på at skal stivne.

Man kan for eksempel lage en slags hjemmelagd variant av gipsbandasjer med det, som man igjen kan bruke til å lage andre ting –

som mumifiserte melkekartong-blomsterpotter eller lignende.

Konseptet er ganske enkelt.

Kutt av en tom melkekartong i passelig høyde, bland gips og vann til en passelig tynn grøt, riv opp noen strimler med hvitt stoff i passelig lange remser, bløtlegg disse oppi gipsgrøten og surr dem rundt melkekartongen i passelig mange lag. (Det vil si ca tre).

Glatt til overflaten underveis, sånn at det blir rimelig jevnt og fint.

Hvis gipsgrøten skulle finne på å bli i tykkeste laget (sånn som min), bør egentlig hele prosessen gå relativt effektivt for seg – for utfordringen med gips er at den begynner å stivne ganske raskt, enten du er klar for det eller ei.

Prosjektet medførte som forventet en god del griseri, men ut av alt klinet og kaoset ble det et par firkantede saker som fint kan fungere som blomstervaser/potter og som jeg i grunnen ble godt fornøyd med.

Bitt av gipsbasillen dro jeg deretter til Søstrene Grene og investerte i noen ruller med fiks ferdige gipsbandasjer for å videreutvikle konseptet på en litt mindre tungvint måte. For det er ikke til å komme fra at disse er en smule enklere å forholde seg til, og de forårsaker ikke riktig like mye søl heller. Bare nesten.

Praktisk info:
Når du skal jobbe med gipsbandasje er det lurt å klippe den opp i ikke altfor store biter, og å ikke bløtlegge for mange om gangen.

Fordi det skortet litt på kreativiteten, bandasjerte jeg like godt bare noen flere ting, blant annet noen hermetikkbokser i forskjellig størrelse og et par tomme glass og flasker med litt artig fasong.

Bruk av gipsbandasjer er egentlig en kjempefin og enkel måte å lage nye ting av tomgods som ellers som oftest havner i søpla – som hermetikkbokser, syltetøyglass, melkekartonger osv., og det gir en fin overflatestruktur.

Prosjekt gips gikk som det ofte gjør når jeg holder på med noe som er morsomt – jeg gikk med solid overskudd …

Går man bananas med gipsbandasjer, risikerer man nemlig brått å bli sittende igjen med en uforholdsmessig stor samling med hvite, bandasjerte vaser/ potter/ krukker før en får sukk for seg – og det kan fort bli litt ensformig kanskje …

For å skape litt mer variasjon, går det imidlertid an å tilføre litt ekstra stæsj hvis man har lyst.

Man kan for eksempel gi hermetikkboksene et ekstra løft – bokstavelig talt, ved hjelp av noen blomsterpinner og litt hyssing.

Eller man kan utstyre dem med hanker.

gips

Til den ene brukte jeg biter av en gammel ledning, som jeg bøyde til og limte fast med limpistol.

Den andre fikk hanker av en trering som er delt på midten, før hele greia ble dekket med et par, tre lag med biter av gipsbandasje.

Og ellers er det jo i grunnen bare fantasien som setter grenser …

Selv om jeg for så vidt er glad i hvite ting med litt struktur i overflaten jeg, så bør det nok likevel gå en grense et sted, så jeg setter en midlertidig sluttstrek her, og begynner å snuse på litt julepynt- produksjon i stedet. Det tenker jeg er helt innafor nå som vi har gitt oss i kast med november.

Ha en superfin dag, og takk for at du leser!

Peace, love & flower power

solsikke

Når jeg tenker på kunstige blomster, så sneier ofte tankene innom dem som bestemor hadde stående på peishylla.

En eller annen gang i løpet av barndommen vår på det glade sekstitallet, fant vi ut at når folk ryddet opp på gravene sine på kirkegården i Degernes, så hendte det at det ble kastet fine, kunstige blomster.

Når vi snakker kunstige blomster på den tiden, da snakker vi om ting som liljer og julestjerner som var lagd av skikkelig solid, evigvarende plastikk. Plast het plastikk på sekstitallet.

Lang historie kort – en dag vi ikke hadde noe bedre å foreta oss, så raida vi ungene søpledynga på kirkegården og fant noen – etter vår mening fantastisk fine plastikkblomster som vi tok vi med hjem til mamma sånn at hun kunne pynte opp litt i huset med dem i stedet for at de skulle ligge der å slenge. Det hjalp ikke et dugg at vi forsikret henne om at vi bare hadde tatt de som lå på søplehaugen og ikke hadde rappet dem fra gravene. Mamma viste absolutt null interesse.

Det gjorde derimot ikke bestemor, som tok imot vrakgodset fra kirkegården med åpne armer og parkerte det i en mosaikkvase hun hadde stående på peishylla. Der ble blomstene værende i årevis, like fine i fasongen. Julestjerna falmet bare gradvis litt i rødfargen i takt med at tiden gikk.

Det at bestemor ikke brydde seg det aller minste om hvor blomstene vi «plukket» hadde sitt opphav var kanskje ikke så rart. Hun hadde svarte, blankpolerte kantsteiner rundt de levende blomstene i blomsterbedene sine også, som stammet fra akkurat samme sted – og i det hele tatt et nokså avslappet forhold til sånne ting som andre kanskje kunne syns var litt creepy.

Bestemor tok i det hele tatt det meste på strak arm, og lot seg ikke vippe av pinnen så lett. Bestemor var helten vår. Det eneste jeg kan huske at hun var redd for var russerne … Eller egentlig tror jeg at hun var mest sinna på dem. Fordi vi var unger uten snev av interesse for storpolitikk, hadde vi overhodet ikke noe begrep om den spente situasjonen som verden befant seg i på den tiden – om den kalde krigen, atomvåpen, stormakter og alt det der, og derfor brydde vi oss ikke nevneverdig mye om russerne heller. Vi var bare sorgløse barn som hadde nok med oss selv og ga blanke i hele «den røde arme», selv om vi naturligvis alltid var på parti med bestemor.

Fy flate, så enkelt livet var den gangen.

Siden jeg først er tilbake på sekstitallet, velger jeg å kjøre på med litt god, gammeldags flower-power denne gangen, samtidig som jeg krysser fingrene for at noen må klare å få banka noen fornuftige tanker om peace og love inn i skallen på en viss svinepels borti Kreml.

Blomster er alltid fint, og selv om det er liten tvil om at jeg helt klart er mest glad i de som er ekte, så er jeg veldig glad i å lage ting også, og akkurat nå var det blomster jeg hadde lyst til å lage. Derfor spurte jeg Drømmeprinzen om vi ikke skulle ta oss en tur til Liertoppen – fordi det var et par ting jeg trengte. Den samtalen gikk omtrent sånn:

– Vi skulle ikke ha tatt oss en liten tur til Liertoppen i dag da, Drømmers? Jeg har en slags plan, og det er et par ting jeg trenger.

-Hva er det da?

-Jeg trenger en ananas og en flaske med hvit neglelakk.

-Hahaha …

-Hva er det du ler av?

-Haha – nei, det er bare at akkurat nå så du minner du meg litt om Egon i Olsenbanden …

Så dro vi til Liertoppen og kjøpte ananas og hvit neglelakk, og etterpå reiste vi hjem – jeg søplet til i huset igjen og følte meg relativt fornøyd med å kunne gi meg hen til det jeg velger å kalle for avstressende aktiviteter. Av og til kan det faktisk være ganske sunt med sånne gjøremål som får koblet tankegangen inn på noe annet enn triste ting og dramatiske nyhetsoverskrifter – tenker jeg. Noen gjør det med å strikke eller å lese ei god bok – jeg gjør det stort sett med å lage rare greier av rare ting – som ananas, neglelakk og ellers litt sånn alt mulig som jeg har på lager.

Resultatet av akkurat denne avkoblingsmanøveren ble et assortert utvalg av blomster som du kanskje ikke visste at fantes i norsk flora …

Akvarellpapir- blomster

papirblomster

Disse blomstene er innmari morsomme og enkle å lage, og de blir aller finest hvis du bruker akvarellpapir. Det er ganske tykt, og bidrar til at fargene flyter fint i hverandre. Kronbladene er revet og ikke klippet ut, noe som gir blomstene et mer naturlig preg.

For å lage dem trenger du:

Akvarellpapir – eller annet nokså tykt og absorberende papir.
Vannfarger – eller annen maling. Jeg har brukt vanlig akrylmaling som jeg tynnet ut i vann – og det funker like fint.
Ståltråd
Lim
Litt hyssing eller garn.

Sånn gjør du:

Riv ut åtte sånn omtrent like store «kronblader» fra et papirark. De trenger ikke å være helt jevne.

papirblomster

Mal hvert av kronbladene i ønsket farge og la dem tørke.

papirblomster
Ligner nesten litt på potetgull – bare i syke farger …

Klipp til en passe lang stilk av ståltråd og lag en liten bøy på toppen av den.

Stikk hull i den ene enden på hvert kronblad og tre dem inn på ståltråden i tur og orden med litt lim mellom hvert enkelt.

papirblomster

Lag en liten «ball» av hyssing og lim fast over ståltråden midt i blomsten. Form bladene sånn at blomsten får en fin fasong.

papirblimster
papirblomster


Eggepapproser

roser av eggekartong

Disse rosene er laget av eggekartong – etter omtrent samme rive-prinsipp som blomstene over. Det betyr at du ikke trenger å finne fram saksen her heller, og har du en kartong med frokostegg fra Prior, så har den en fiks ferdig, fin, rosa farge – som skapt til å lage roser av.

Det du trenger for å lage disse rosene er:

Eggekartong
Lim
Ståltråd til stilk
En liten trekule
Blomstertape. Når man skal lage kunstige blomster, kan blomstertape være en god investering. Det er en klebrig papirtape som er fin å bruke til å dekke stilker og lignende med. Du finner det i både hobby- og blomsterbutikker, og det koster ikke stort.

Slik gjør du det:

Start med å rive ut en remse av pappen, som du ruller og limer tett sammen.

papirroser
papirroser

Dette blir midten i rosen. Resten av blomsten bygges opp av passe store pappbiter som limes fast utenpå hverandre til rosen har fått den størrelsen og formen du vil ha.

papirroser

Form kronbladene sånn at de ser naturlige ut. Det kan være greit å fukte pappen litt før du gjør det.

papirroser

Stikk et hull i bunnen på rosen og lim inn en passe lang og tykk ståltråd til stilk. For å få en pen avslutning på undersiden, har jeg limt på en trekule øverst på ståltråden, og deretter dekket både denne og stilken med blomstertape.

papirroser

papirroser
papirrosr


Ananasblomster

ananasblomster

Som du sikkert skjønner, er det her ananasen fra Liertoppen kommer inn i bildet. Disse «blomstene» av tørkede ananasskiver er ikke bare superfine å bruke til å pynte kaker med – de smaker himla godt også! (Hvis du liker ananas).

ananas


Slik lager du dem:

Skrell ananasen, skjær den opp i så tynne skiver du klarer og legg disse på et bakepapir på et stekebrett.

Sett stekeovnen på ca 75 grader (helst på varmluft) og la ananasskivene stå et par timer med ovnsdøra på en ørliten gløtt.

Når noe av fuktigheten har fordampet, bør ananasskivene plasseres i små former for å tørke videre dersom du ikke vil ha dem helt flate. Sandkakeformer funker fint.

ananasblomster

Følg med og ta dem ut når de er helt tørre. Det tar noen timer – egentlig ganske mange …

Selv om disse muffinsene ærlig talt ikke ble like gode som jeg hadde håpet på, så ble de i det minste pene å se på …

Munnbindblomster

blomster av munnbind

De er stygge, de er plagsomme, de får brillene til å dugge – og de er overhodet ikke forenlige i kombinasjon med spising av sterke pastiller. Men har du noen til overs, kan munnbind også brukes til å lage blomster av!

Det er egentlig ganske artig å forvandle et objekt – som kanskje mer enn noe annet symboliserer de siste par årene til noe som er mye koseligere. Å lage blomster av munnbind føles faktisk som verdens beste oppsirkulering – selv om jeg ærlig talt ikke er noen fan av den lyseblå fargen, og disse blomstene nok aldri kommer til å få noen hedersplass i stua. I den rette settingen derimot – kan de sikkert gjøre nytte for seg …

For å lage dem trenger du:

Munnbind, saks, lim, en ståltrådbit til stilk og blomstertape.

Og sånn gjør du det:

Klipp av begge kortsidene og langsiden uten ståltråd på munnbindet.

Klipp av den resterende siden 1-2 cm innenfor den hvite stripen, fjern tråden inni og klipp deretter opp hele strimmelen på denne måten:

blomster av munnbind

Klipp ut 16 like, passelig store kronblader av det du sitter igjen med. Det kan være lurt å legge munnbindet under en fuktig klut og stryke det først, så slipper du alle brettene.

blomster av munnbind

Rull og lim strimmelen fast rundt ståltråden i den ene enden.

blomster av munnbnd

Tre alle kronbladene på en tråd på denne måten:

blomster av munnbind

Legg tråden med kronbladene jevnt fordelt rundt «dusken» du har limt på ståltråden, stram godt til og knyt fast.

Hjelp til med litt lim på undersiden, så alt holder seg på plass.

Til slutt dekkes ståltråden med blomstertape.

blomster av munnbind
blomst av munnbind




Neglelakk-snøklokker

snøklokker

Jeg kan rett og slett ikke tenke meg noen søtere vårblomster enn snøklokker. Fordi vi beklageligvis ikke har noen i hagen, lagde jeg noen av ståltråd og neglelakk i stedet. De slår selvsagt ikke ekte vare, men de står lenge – og jeg ble ganske fornøyd med dem.

snøklokker av ståltråd og neglelakk



Du trenger:

Neglelakk, tynn ståltråd og grønn blomstertape.

Slik gjør du:

Du trenger tre kronblader til hver snøklokke. Bøy til biter av ståltråd på denne måten:

snøklokker

Dekk kronbladene med hvit neglelakk og la dem stå til de er tørre.

snøklokker

Det kan være greit å ha litt lange ender på ståltråden, sånn at du kan stikke kronbladene ned i noe mens de står til tørk.

(En halv, rå potet er supert å bruke til «tørkestativ»).

Kutt av endene rett på utsiden av der ståltråden er vridd. Klipp til en ny ståltråd (til stilk), og bruk den til å feste sammen kronbladene med sånn:

snøklokker

Surr blomstertape rundt ståltråden og bøy snøklokkene i fasong.

snøklokker

Og det var i grunnen det jeg hadde på hjertet i dag – tusen takk for at du leser!

La oss strø rundt oss med noen hjerter!

Kjærstepar i gamleda’r. Ingenting er som gamle barnetegninger. Dette kunstverket er det datteren min, Marte som har æren for.

Jeg hadde et eneste nyttårsforsett i år. Det var at jeg skulle få litt mer fart på denne bloggen. Hittil har det i grunnen gått akkurat som forventet – litt trått. Likevel velger jeg å si meg fornøyd med at det tross alt er mer driv her i år enn det det var i fjor på denne tiden, for det er fortsatt bare februar.

I motsetning til januar, som er en relativt lang og seig måned uten de helt store høydepunktene, er februar en måned som har et snev av forsiktig optimisme i seg. På fine dager kan man allerede kjenne en liten lunk i lufta og dagene har blitt merkbart lengre. Det går mot lysere tider folkens!

I tillegg til at vinteren er på bedringens vei, er februar rene festfyrverkeriet av en måned når det gjelder merkedager, med både morsdag, valentinsdag – og ikke minst boller med krem – alt klemt sammen i den aller korteste måneden i året.

Og i en verden hvor utfordringer står i kø, får man sannelig gripe tak i de anledningene som byr seg og feire det som feires kan!

Her i gård’n feirer vi den gryende vårfølelsen og alt det andre med å hekte opp noen hjemmelagde hjerter hist og pist – og jeg tror helt sikkert at vi skal klare å få til noen velfylte boller etterhvert også, når den tia kommer!

Jeg syns i grunnen hjerter passer til alt – hele tiden, og ikke bare på en spesiell dag i året.

Visste du forresten at hjertet er et av de aller eldste symbolene vi kjenner til, og har vært i bruk helt siden før siste istid?

Opp gjennom årene har det symbolisert ulike ting, avhengig av tidsepoke og religion – som hell og lykke, union, samhold, ild – og selvsagt elskov og kjærlighet.

Her på berget brukte vi det stort sett på døra til utedassen.

Beveger vi oss et godt stykke framover i tid – til den tidsepoken som ofte bare kalles nær fortid, puslet folk med mye rart. Før Spotify og sånne ting hendte det blant annet ofte at man brukte å brenne favorittmusikken sin selv på egne cd’er.

Er man heldig kan man fortsatt komme over en del slike, stuet bort i kroker og kriker i norske hjem …

Skulle du ha noen sånne – uten spesielt verneverdig innhold, kan de med enkle grep forvandles til noe helt nytt og annerledes – som hjerter.

Nå er muligens ikke dette den raskeste måten å skaffe seg noen fine, små hjerter på, men det er definitivt en av de morsomste.

Når de er ferdige ser det akkurat ut som om de er lagd av glass.

hjerter av gamle cd'er

Slik forvandler du gammal musikk til nye hjerter:

  • Skrap ren den siden av cd’en som er belagt med farge, sånn at overflaten blir gjennomsiktig. Bruk en glass-skrape eller en skarp kniv.
  • Deretter tegner du opp og klipper ut hjerter i to og to like eksemplarer.
  • Mal den ene siden på et av hjertene med hobbymaling e.l. og legg det andre hjertet oppå (som en sandwich).
  • Dekk bunnen på en langpanne med en bit aluminiumsfolie og legg hjertene på denne med litt avstand imellom.
  • Varm stekeovnen til ca. 225 grader og stek hjertene til de har smeltet ordentlig sammen. Det går ganske fort, så følg med og ta dem ut så snart de ser ferdige ut.

Hvis du vil lage hull i hjertene for å kunne henge dem opp, må dette gjøres relativt raskt. Når de er kalde blir de så godt som ugjennomtrengelige.

hjerter av gamle cd'er

Det går å prøve å lage disse med andre cd’er enn hjemmebrente også, men erfaringsvis kan de som er ferdiginnspilte være vanskelig å få skrapt rene.

hjerter av cd'er

Kjærleik og ståltråd

Det er et eller annet med ståltråd …

Jeg klarer sjelden å gå forbi en bunt hvis jeg finner en i butikken, for ståltråd er nyttig til veldig mye. I tillegg fins det så mange ulike typer og farger av den – og jeg syns egentlig alltid at jeg trenger alle jeg finner.

Utfordringen med ståltråd er at samme hvor snill uskyldig den kan se ut, så har den på en måte sin egen vilje, og ganske ofte vil den ikke det samme som det jeg vil. Noen ganger kan den rett og slett være ganske vrien å kontrollere. Den vrir og vrenger på seg – og innimellom stikker den.

Jeg har sloss mye med ståltråd i tia.

Likevel syns jeg det er et kult materiale – og av og til kan det være morsomt med en liten fight. Det er riktignok ikke bestandig det er jeg som går av med seieren

Så jeg har kasta en del ståltråd i tia også …

Det beste tipset jeg har når det gjelder å jobbe med ståltråd er å legge perfeksjonismen på hylla for et øyeblikk og blåse i om sluttresultatet ikke nødvendigvis blir nøyaktig sånn som forventet. For jeg tenker at alt ikke trenger å være så forbaska strøkent hele tiden for å være fint. Man kan heller bare kalle det rustikt.

Hjerter av ståltråd og neglelakk

En av favoritt- ståltrådene mine for øyeblikket er en sølvfarget, tynn og faktisk overraskende føyelig sak.

ståltråd

Fordi den er ganske myk, egner den seg best til mindre ting, som for eksempel noen bittesmå hjerter av neglelakk. Det blir ikke store greiene, men de er veldig søte likevel.

hjerter av neglelakk

For å lage disse trenger du tynn ståltråd, en avbitertang og neglelakk.

Begynn med å forme et lite hjerte av ståltråden, omtrent sånn som dette:

hjerter av ståltråd og neglelakk

Dra kosten med neglelakk forsiktig over hjertet slik at lakken danner en hinne.

Det kan være litt vrient å få til å før du får dreisen på det, men ikke gi opp.

Jo bredere kost og mindre hjerte – jo enklere er det.

Sørg for å ha noe å plassere hjertene i etter hvert som de er ferdige, sånn at de kan stå og tørke før du bruker dem til det du har lyst til.

Jeg brukte mine til litt forskjellig.

hjerter av ståltråd og neglelakk
Litt slik …
hjerter av ståltråd og neglelakk
… og litt sånn.

Og restene brukte jeg opp på en liten «kjærlighetsbusk» til Drømmeprinzen. Det syns jeg han fortjener – ikke minst fordi han aldri klager når jeg søpler rundt i huset hans med alle de pågående prosjektene mine.

hjerter av ståltråd og neglelakk

Hjerter med trekuler

Etter å ha fortatt en liten vareopptelling innså jeg at det ikke bare er ståltråd jeg er svak for, men trekuler også.

trekuler

Jeg elsker trekuler, men det var på høy tid å få brukt noen av dem til noe fornuftig i stedet for å bare ha dem liggende og skrangle.

Resultatet ble et par kulehjerter, som jeg i grunnen syns ble ganske – kule.

hjerter av trekuler

Den største har fått status som blomstervase, med en liten flaske hengende i midten.

hjerte av trekuler

Det minste har null nytteverdi, men jeg syns de kler hverandre.

Til større ting som dette, trengs det ganske stiv og sterk ståltråd i to like lange lengder.

For å få disse hjertene til å stå oppreist, er det nødvendig å lage en slags stabil fot til dem, og fordi jeg er en utålmodig sjel, støpte jeg dem av gips. Det tørker velsignet fort. Det går fint med betong også, men det tar lenger tid.

Til å støpe foten har jeg brukt et passelig stort papprør som jeg har fylt opp med et par cm med gips.

De to ståltrådene puttes inntil hverandre ned i gipsen før den stivner.

Når denne er tørr fjernes pappen, og deretter er det bare å begynne å tre på kuler. Etter litt prøving og feiling kom jeg fram til at det funka mest å starte med å tre begge trådene gjennom samme kule, før man fortsetter å fylle på med likt antall på hver av ståltrådene. Deretter bøyes hele greia til i hjertefasong, og avslutningsvis tres begge ståltrådene gjennom samme trekule igjen. Denne fylles med litt lim, sånn at alt holder seg på plass.

hjerte av trekuler

Papirhjerter

papirhjerter

Hvis du har litt fint papir liggende, er det fort gjort å mekke noen dekorative hjerter av det – som du for eksempel kan henge opp på en kvist.

Og slik gjør du det:

Klipp ut ti eller gjerne noen flere like hjerter av papir.

papirhjerter

Brett alle dobbelt midt på og stable dem oppå hverandre.

hjerter av papir

Sy sammen med en søm langs midtlinjen.

hjerte av papir

Fordi det er ganske tungt å få nåla gjennom så mange lag med papir, kan det lønne seg å stikke hull med en tegnestift e.l. før du syr. Lag et oppheng på toppen og brett ut sånn at hjertet får en fin og jevn form rundt hele.

hjerte av papir

Vil du ha litt ekstra pynt, kan du jo klinke til med en liten trekule nederst helt til slutt.

Og med dette ønsker jeg samtlige mammaer, kjærester, bolleelskere og absolutt alle andre en fortsatt fin februar måned!