Ikke akkurat Schønberg Erken, men close enough…

Av og til så får man seg noen sånne rare små aha- opplevelser, og her en dag så datt det plutselig ned i hodet mitt at jeg faktisk aldri har bodd helt alene før i hele mitt liv. Aldri.
Ikke før nå i høst.
Anne Maren fikk nemlig lærlingplass i en frisørsalong i Moss i sommer, og ingenting er bedre enn når sånne ting faller på plass. Men å bo i Degernes er ikke forenlig med å jobbe i Moss når du ikke har hverken bil eller lappen, så for noen uker siden pakket hun pikkpakket sitt og avsluttet samboerskapet vårt i Kårboligen til fordel for en liten leilighet i Fredrikstad, der hun og Kjell Trygve skal lære seg å stå på egne ben og poter.

Amy Flamy – klar for nye utfordringer!

Og da var det brått bare meg igjen her da, så med andre ord befinner jeg meg for tiden i nokså ukjent terreng, og jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg egentlig syns det er ganske deilig eller litt kjedelig… Det er vel det som kalles blandede følelser. Etter en mildt sagt heseblesende sommer hvor mammadrosja gikk i skytteltrafikk mellom Degernes og Særp slæsh Moss jevnt og trutt til alle døgnets tider dag ut og dag inn, har det vært godt for både sjåføren og drosja å få parkert litt, men det har blitt veldig tomt i huset, og veldig stille. Det er ingen som spiller musikk for full guffe på badet klokka sju om morran lenger, ingen som lurer meg til å se på YouTube-snutter av morsomme katter og Vegard Harm når jeg egentlig er opptatt med andre ting, det er ingen som lurer på hva det er til middag eller om vi skal se på enda en gammal «Mot i brøstet»-episode mens vi spiser. Og ingen som mjauer og krafser på døra og vil inn i varmen. Sånne enkle småting som var med på å sette farge på hverdagen er historie, og selv om jeg aldri var så veldig opplagt til full fest på badet klokka sju om morran eller syntes at Vegard Harm var så forbaska morsom – så savner jeg det. Men samtidig har det også blitt mye mindre klesvask, mindre kattehår i krokene, dorullene varer dobbelt så lenge og jeg kan spise lapskaus til middag hver hele uka hvis jeg har lyst…
Men,- jo, det ble tomt, selv om det også , i hvert fall innimellom, har blitt litt mer ryddig etter at Anne Maren tok med seg gitaren, katta, alle klærne og alle sminkesakene som brukte å ligge strødd rundt i huset,- selv om det fortsatt kan flagre en om annen løsvippe forbi og jeg sikkert kan finne enda en 2-3 hvite ankelsokker hvis jeg graver langt nok under sofa’n. Ja, åsså har vi naturligvis alle hodene da, som ikke fikk plass i en liten leilighet og som derfor har fått innvilget midlertidig asyl i kårboligen. Jeg har forlengst sluttet å skvette når jeg ser dem, men noe særlig selskap i dem er det ikke.

For de som måtte lure skal Anne Maren bli frisør og ikke bøddel…

Det tar litt tid å falle inn i en ny rytme,- for meg, og helt sikkert for Anne Maren også. Hun må lære seg å lage mat og å finne øreproppene sine uten mamma-hjelp og jeg må lære meg å betjene fjernkontrollen til tv’n selv. Ja, jeg er så lite inne i alle sånne duppeditter med mange knotter på, så etter å bare ha fått inn TV2 i tre uker, ga jeg opp og gikk løs på en bunke uleste Jørn Lier Horst-bøker i stedet. Det blir faktisk ganske spennende å lese krim på senga når det er så innmari tomt i huset, for gamle Kårboliger gir fra seg de underligste lyder enten det bor folk i dem eller ikke.

Det er livets gang dette her, og det er sånn det skal være,- at ungene vokser opp og skal videre ut i verden og framover, og det føles så utrolig bra når alt faller på plass for dem. Anne Maren har vært heldig med lærlingplass og  leilighet, hun tar ansvar, finner løsninger på ting selv og vokser på det. Og sånt gleder et mammahjerte mer enn noe annet. Jeg syns hun er kjempeflink jeg! Og av og til får jeg til og med lov til å være modell når hun trenger et ekte hode å trene «økende lengde» på. Hvem  har ikke drømt om en aldri så liten modellkarriere i blant lissom… 😎

Jeg hadde lyst til å gi henne noe med på veien da hun flyttet ut, noe mer enn den gamle stekepanna og alle de velmente mammarådene som hun aldri har vist noen overveldende interesse for. Noe hun kunne ha glede og nytte av når hun skal lære seg å stå på egne, vaklevorne husmorben for første gang.
Anne Maren ønsket seg rett og slett en kokebok. Ikke en sånn kjøpt en, men en som var hjemmelaget og spesialdesignet, med all favorittmaten hennes fra mamas kjøkken. Det syns jeg var en kjempegod ide og dessuten er det en skikkelig hyggelig ting å lage, så derfor sender jeg like godt tipset videre til andre mammaer som måtte være i samme båt,- eller til alle som sitter og klør seg litt i hue og lurer på hva de skal finne på i julegave til voksne unger som ikke har noe spesielt på ønskelista.
Det har tatt sin tid, for jeg ville gjerne gjøre den litt spesiell,  og jeg har glatt latt meg inspirere av den gamle kokeboka etter mormor, som mamma og jeg ble sittende å bla litt i tidligere i høst.

Mormors kokebok er i aller høyeste grad bygd opp etter lappeteppe-prinsippet, og gjenspeiler i tillegg til at hun jobbet på posten, også at hun helt klart var ei dame med egne meninger. Hun har justert på så godt som hver eneste oppskrift. Kuleste mormor! ❤

   

    

Så jeg kjøpte et sånn akkurat passe stort fotoalbum på Nille, fant fram skrivesaker, lim, saks og alt av gamle matblader og brosjyrer som jeg har tatt vare på i årenes løp, og en storstilt skrive-klippe-lime-prosess ble iverksatt. Den har holdt meg sysselsatt og engasjert i minst et par uker og gitt Kårboligen et velkjent og hjemmekoselig preg av godt gammeldags rotehus.

Det er en del jobb med sånne prosjekter, det blir utrolig mye papirsøppel av det – og i tillegg blir man så fryktelig sulten av å sitte og bla gjennom forlokkende bilder av sprøstekt svor og saftige kjøttfiller, nydelig dandert på glanset papir i time etter time, men det er supermorsomt, det utfordrer fantasien og det gir deg et unikt sluttprodukt som ingen har maken til! For håndskrevne kokebøker gror jo ikke akkurat på trær lenger, og selv om min versjon må sies å være skrevet i fonten «Rustikk slomsehåndskrift», så tenker jeg at det har vel sin sjarm det også…

Den mest krevende oppgaven viste seg fort å bli å lage forståelige oppskrifter ut av enkelte av husholdningens gamle klassikere, for det er ikke til å komme fra at de fleste av dem i utgangspunktet har vært nokså løselig bygd opp av tilfeldige slumper, dæsjer og skvetter, uten noen klar målestokk – for sånn blir det jo gjerne. Og begrep som «sånn passelig mye» eller «bare hiv oppi littegranne» sier faktisk ikke en nybleven husmor noe som helst. Det må inn med teskjeer og kryddermål i ordnede former for å gi mening.

Men nå er boka endelig ferdig. Det er ikke en kokebok med avanserte oppskrifter og eksotiske ingredienser,- det går for det meste i helt vanlig mat, som fiskegrateng, pizza og en og annen god kake, alt sånt som  hun liker.

Ost er ost og ostekake er ostekake…

 

Men visse retter er utstyrt med relativt spenstige navn, opplest og vedtatt en gang for alle av kreative unger for år og dag siden, utfra smak eller fasong på maten.

Det ville aldri i verden ha funka med noen navneendring etter alle disse åra, men det skader jo ikke å pynte litt på sannheten.

Som vanlig drar det ene det andre med seg, så akkurat da jeg trodde jeg hadde kommet i mål,  fikk jeg en ide om at det kunne være hyggelig å supplere med litt krydder, olivenolje og sånt som er kjekt å ha når seriøs kokkelering skal bedrives. Åsså fant jeg et søtt lite salatbestikk på Søstrene Grene som jeg ikke kunne motstå. Og det pynter jo alltid opp med en potte med litt grønt også…

Når det lissom bare baller seg på…

Dermed hadde det jammen plutselig vært svinaktig kjekt å ha noe å samle alt sammen oppi… Nå mangler det ikke akkurat på gammalt tral her i huset, så sannelig fant jeg en gammel vinflaske-kasse som etter en liten makeover viste seg å bli  helt perfekt til formålet –  og dermed var prosjekt kokebok til slutt i boks.

 

Ta taaa,- Mammas matkasse klar til levering!

For et par dager siden hadde Anne Maren bursdag. Da ble hun 19 år, og det eneste hun kom på at hun ønsket seg var en feiekost og et søplebrett. Voksenlivet ass…

Da ønsker jeg alle en fin, ny uke,- og tusen takk til alle som leser/liker/deler/og/eller følger med meg! Ikke minst – tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger! Det varmer og gleder meg kjempemasse! ❤

 

 

 

Hvis du skulle trenge en kurv eller fem…

kurver av gjenbruksmaterialer

Vet du hva utdaterte ledninger, gamle blader og aviser, slitne stretchlaken  og sånne fleecetepper som NSB deler ut til trengende på nattoget til Bergen har til felles? Alt sammen kan bli til fine kurver! Og noen flere  kurver har man jo alltid bruk for. Bare plasser dem strategisk rundt omkring i huset og se hvor lang tid det går før de blir fylt opp med sånne duppeditter som du lissom ikke har noe annet sted å gjøre av i farten. Hvis du ikke, i motsetning til meg, har total orden i sysakene da. Noen lystbetonte, kreative gjøremål er uansett ikke å forakte nå som kveldene blir stadig lengre og mørkere og en og annen regnværsdag i blant gjør det koselig å holde på med inne-ting vel?
Disse kurvene er morsomme å lage. Dessuten er de tipp topp gjenbruk, og selv for en litt sånn miljøbevisst light – dame som meg, som drar i hus den ene plast-bæreposen etter den andre og til og med slomser litt med kildesorteringen i ny og ne, så er det få ting som føles mer tilfredsstillende enn å få skviset noen kule saker ut av sånt ruskrask som bare ligger der til ingen nytte i påvente av en eller annen framtidig ryddesjau. Denne gangen ble det altså kurver i ulike varianter i stedet for rydding og kasting. Det blir selvsagt ikke så mye mer orden i huset av slike aktiviteter, men du får jo i det minste noe å ha tingene dine i….

Aviskurver
Det er fint å få servert rykende ferske nyheter på nettet, men takk og pris for at det fortsatt gis  ut aviser i papirutgave også, så man har noe å slå i hel fluer med og å bruke til skapende virksomhet! Avispapir kan brukes til mangt og mye, f.eks. er det fint til å flette noen søte, små kurver av.

kurver av avispapir
Gode nyheter for gamle aviser

Det går med ca. 1 stk. lokalavis pr. kurv, avhengig av hvor mye action det har vært i bygda den siste uka. Riksavisene er jo alltid like fulle av drama, slaktevirksomhet og sensasjonelle kanmuligensiverstefallkommetilåskje-nyheter, så der klarer du deg nok med halvparten.

Slik gjør du:
Begynn med å åpne avisen på midten og fjerne stiftene. Del hver side i to på langs. Brett  langsidene på hvert papirstykke inn så de møtes på midten og deretter den ene halvdelen over den andre. Brett dobbelt to ganger til, sånn at du får en strimmel som er ca. 1,5 cm bred. Press den godt sammen. Til en kurv trenger du 18 sånne strimler.

Flett 12 av strimlene over og under hverandre og skyv dem godt sammen sånn at du får en firkant med like lange ender på hver av sidene. Dette blir bunnen i kurven.

Når du skal begynne på sidene trenger du litt lim, og det er også kjekt med noen klesklyper til å holde ting på plass. Brett alle strimlene oppover tett inntil kanten langs bunnen hele veien rundt. Lim enden på en av de resterende 6 papirstrimlene inn i den første i et av hjørnene tett inntil bunnen, hold den på plass med en klesklype om nødvendig, og flett den deretter over og under til du kommer til neste hjørne. Her, og i resten av hjørnene, lager du en brett på strimmelen og fortsetter på samme måte videre. Når du har kommet helt rundt klipper du av det overflødige papiret og limer enden fast på baksiden av den du startet med. Fortsett videre oppover sånn at det blir flettemønster. Pass på å stramme godt til underveis og å få mest mulig rette hjørner, hjelp til med klesklyper.

Når du har brukt opp alle strimlene, klipper du av endene slik at du kan brette dem inn dobbelt og lime dem fast så du får en pen avslutning.

kurver av avispapir

 

Lek deg med ledninger

Det kan vel umulig bare være jeg som har en sånn skuff som dette?

Den velkjente ledning-skuffen…

Av en eller annen grunn har ledningene lett for å bli liggende igjen etter alle gamle tv’er, pc’er, mobiltelefoner eller hva det nå enn måtte være som har blitt sendt videre til de evige jaktmarker for vinter og votter siden. Bare sånn for sikkerhets skyld… Sånn går det til at man i årenes løp ender opp med en forvirrende skuff full av løse elementer som ingen lenger husker opprinnelsen til. Sannsynligheten for at de noensinne vil komme til nytte igjen i sin nåværende form er sant og si forsvinnende liten, derfor er det bedre å finne på noe lurt med dem. Lage noen artige kurver kanskje?

kurver av gamle ledninger

Til disse trenger du noen meter med sånn passelig tynn ståltråd og en avbitertang, i tillegg til ledninger.

Slik gjør du:
Klipp opp 10 biter ståltråd med en lengde på ca 60 cm og fest alle sammen i hverandre midt på. Samle deretter to og to tråder ved å tvinne dem sammen i omtrent 1 cm’s lengde og fordel dem mest mulig jevnt slik at de danner en stjerneform.

Fest enden på ledningen i det første trådparet ved å legge en ståltråd over og en under ledningen, stram godt til og vri tråden helt rundt en gang.

Fortsett videre hele veien rundt og videre oppover til kurven har blitt så stor som du ønsker, eller til du ikke har mer ledning.

Hvis du vil gi kurven litt ekstra pynt rundt kanten øverst, kan du f. eks. lage en bølgekant med ledning i en annen farge, eller finne på noe annet lurt.

kurver av gamle ledninger
Ulike måter å lage pyntekanter på

 

kurv av ledninger
Her har jeg kantet kurven med kobbertråd som jeg fant da jeg sprettet opp en annen, litt tykkere ledning. Den som leter og spretter den finner,- heey!

Når du har fått alt på plass, klipper du av resten av alle ståltrådene i ca 1 cm’s lengde og bøyer dem inn sånn at ingen skarpe ender stikker ut.

kurver av gamle ledninger

 

Tøff tøff togteppe-kurv

«Hva har du lagd denne av da?», spurte Anne Maren da hun så kurven jeg holdt på å lage.

kurv heklet av gammelt fleeseteppe

– Den? Eh,- ja den ja… Den har jeg lagd av det teppet du fikk den gangen du tok toget til Bergen den…. Kremt kremt…
– HAR DU KLIPPA I STYKKER TEPPET MITT??
– Jaaaa jeg har visst det gitt… Det var vel egentlig ikke noe å samle på vel? Det lå jo bare her og slang likevel…
– Hahaha – så kult!
Puh! Det gikk bra denne gangen, men det er alltid en risikosport å herpe ungenes eiendeler selv om de bare har ligget og støvet ned i en krok de siste tre årene og ungen har flyttet hjemmefra UTEN å ta dem med seg. Forlengst bortglemte grå fleesetepper signert NSB har heldigvis ikke den aller største affeksjonsverdien, men klippes de opp i strimler så blir de til finfint heklegarn, akkurat på en prikk nok til en passelig stor kurv!

Klippe klippe klippe…

Teppet er klippet opp i en ca 1 cm bred strimmel og kurven er heklet med halvstaver. Det gir et stødig og godt resultat. Jeg har brukt heklenål str. 5.

Slik gjør du:
Leg opp 5 lm og samle dem i en ring med 1 kjm. 1. runde: Begynn med 2 lm (= 1. halvst), fortsett med å hekle 7 halvst rundt ringen og avslutt med 1 kjm  i 2. lm. Start og avslutt hver runde på samme måte. 2. runde: Hekle 2 halvst i hver av halvst på forrige runde. 3. runde: 2 halvst i første halvst, deretter 1 i neste. Gjenta resten av runden. De neste rundene fortsetter du å øke når det trengs, sånn at du får en flat og rund sirkel.
Når bunnen er så stor som du vil ha kurven, snur du arbeidet og fortsetter på samme måte, men uten å øke til ønsket høyde. Bunnen på kurven jeg har lagd er 23 cm i diameter og kantene er 13 cm høye. Da var det slutt på teppet..

Halvstaver hekles slik: Legg tråden rundt nålen. Stikk nålen gjennom masken du skal hekle, gjør et kast på nålen og dra tråden gjennom masken, slik at du får 3 masker på nålen. Gjør et nytt kast og dra gjennom alle 3 maskene.

Hankene på kurven har jeg lagd av trekuler tredd på solid hyssing, og siden jeg først var på tyveriraid i ungenes etterlatenskaper, fant jeg meg også en fin, liten heklet blomst å pynte den opp med i en pose full av garn og påbegynte prosjekter som en av de andre jentene mine forlot i heimen da hun flyttet ut.

heklet furv
Finfin til strikketøy,- matcher til og med garnet!

 

Egner seg også godt til leker

 

heklet kurv
…eller som fruktkurv kanskje?

 

Hekle litt til?

Et gammelt stretchlaken (eller stresslaken som mormor brukte å kalle det ) er utgangspunktet for denne hengende lille saken ,- finfin til småting hvor som helst i huset.

I likhet med fleesetepper er stretchlaken ypperlige å lage «garn» av. Det samme gjelder forøvrig for utvaskede T-skjorter eller andre slitne klesplagg i litt tynt bomullsstoff, men det geniale med stretchlaken er at du kan klippe alt i en eneste lengde og slipper så mange skjøter. Bare følg ytterkanten hele veien og klipp deg innover, rundt og rundt, meter etter meter…

Slik gjør du:
Lag 40 lm og samle dem i en ring med 1 kjm. Hekle 2 lm ( = 1. halvstav ) og fortsett med å hekle 1 halvst i hver lm hele runden. Avslutt med 1 lm i 2. lm. Fortsett på samme måten til arbeidet måler omtrent 13 cm.  Fest løse ender, sy sammen i bunnen og sett på noen hemper på toppen.

Finn et passende pinne-emne å henge dem på. Jeg har gitt kurvene litt enkel pynt med en tynn skinnsnor og et par treperler, men hvis du liker det enkelt så funker det fint uten også.

 

Kulerund og ganske så kul
er denne kurven, og det er ikke noe hokus pokus å lage den.

kurv av gamle ukeblader

Det eneste som trengs er en ballong, lim, saks, en bunke gamle ukeblader …og en porsjon tålmodighet.
Lag ruller av papir, helst i forskjellige størrelser, og lim dem inntil hverandre utenpå en oppblåst ballong. Det kan være lurt å tape fast denne oppi en passende bolle før du starter, så den holder seg i ro mens du jobber. Når limet har tørket stikker du hull på ballongen, og voila,- du har en flott kurv som ingen andre har helt maken til!

Slik lager du papirruller:
Klipp ut fargerike sider fra ukeblader/magasiner og del dem i to langsetter på midten. Brett på samme måte som til aviskurven over, sånn at du får en strimmel som er ca en halv cm bred. Papirstrimlene blir ganske stive, så det kan lønne seg å «myke dem opp» ved å bøye og forme dem litt i rulleretningen før du limer. Ha en stripe lim på strimmelen og rull den sammen rundt f.eks. en blyant. For å lage større ruller bruker du bare flere strimler utenpå hverandre.

 

Nå må det forøvrig sies at denne kurven har minimal nytteverdi og egner seg best som pyntegjenstand,- spesielt solid blir den ikke. Et stk. lite barnebarn var alt som skulle til for å rasere hele greia…

kurv av papir
Oppbevares utilgjengelig for barn…

 

Da håper jeg at du har fått noen nyttige ideer til noe du kan finne på når du får lyst til å være litt kreativ på rufsete høstdager, og ønsker alle en fortsatt fin september! Og takk for at du stikker innom siden min,- det setter jeg kjempestor pris på! ❤

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Pressede blomster – de vakreste små sommerskattene

 

pressede blomster

Selv om det heldigvis virker fryktelig fjernt akkurat nå, så vet vi at det kommer til å skje,- det BLIR vinter igjen! Det BLIR kølsvarte morgener med panser-is på frontruta, det blir skyhøye strømregninger fra el-verket, det blir sludd, slaps, sørpe og kald nordavind! Og DA,- akkurat da, når en sitter stucked midt i vinterkulda – da kommer det til å være skikkelig hyggelig å ha tatt vare på en bit av sommeren 2018 – selv om den skulle vise seg å bli kritisk tørr og langt mer brunsvidd enn vi noengang hadde trodd var mulig den gangen i april da vi fortsatt gikk rundt i dunjakke og lurte på om den i det hele tatt kom til å dukke opp noengang. Hvem hadde noensinne drømt om at det kunne bli for mye sommer her i landet lissom…? Uansett,- når kong vinter atter en gang tar nakketak på oss en eller annen gang i overskuelig fremtid, da blir det garantert koselig å ha noen fine sommerminner i blomsterform å kose seg med. Og det er nå vi må sikre oss dem. Før høsten kommer – eller rubbel og bit tørker inn.
Så hvorfor ikke gå ut og plukke noen blomster og legge i press sånn at du får med deg noen av sommerens små herligheter inn i mørketia?

Det er lissom noe sånn koselig, gammeldags, nostalgisk-aktig med pressede blomster, og i sommer har jeg gjenoppfrisket gamle kunster fra barneskoletiden, den gangen vi holdt på med herbarium. Jeg må nok ha drevet i relativt stor stil den gangen og presset blomster for harde livet hele sommeren igjennom, for bestefar lagde en spesialdesignet blomsterpresse til meg av en gammel syltepresse. Den skulle jeg forresten ha likt å hatt fortsatt.. Først var det om å gjøre å dandere alle kronblader, stilker og bladverk penest mulig mellom gamle aviser og deretter skynde seg å skru sammen hele sulamitten før de rakk å skifte stilling. Etterpå var det bare å smøre seg med tålmodighet til de var tørre og kunne limes inn og beskrives med navn og familie. Det var alltid like spennende å se hvordan det ferdige resultatet var blitt når jeg åpnet pressa, og sånn er det egentlig fortsatt.
Nå – akkurat som dengang da er det noen av blomstene som mister fargen under tørkeprosessen og andre mesteparten av kronbladene, men det er alltid noen som blir skikkelig bra også, og selv om fargen på enkelte falmer litt, så kan de være flotte likevel.
Det fine er at det ikke trengs noe spesielt utstyr for å presse blomster. Du kan gjerne bare putte dem inn mellom sidene i en bok, eller mellom noen ark med avispapir, men du bør legge noe tungt oppå. Hvis du fortsatt har et 30 binds leksikon fra før Wikipedia-tiden, så kommer det brått til nytte igjen – i hvert fall deler av det.
Tørkeprosessen tar en uke eller to, alt etter hva slags blomster du har valgt. Du kan med fordel bytte ut papiret underveis, siden det suger til seg en del fuktighet.
Når blomstene er tørre begynner moroa, – nå kan de brukes til å lage fine bilder, kort eller andre ting av!

pressede blomster

Smørblomster, eller soleie som de vel egentlig heter, er kanskje noen av de blomstene som er aller enklest å få et godt resultat med, og de beholder fargen helt suverent!

pressede smørblomster
Hvis ikke dette kommer til å lyse opp i vintermørket så vet ikke jeg…

 

Fioler fra hagen egner seg også kjempegodt til pressing og de tar seg flott ut sammen med markblomster.

pressede blomster
Lett miks av alt mulig

pressede blomster

 

Papir fra gamle bøker og pressede blomster kler hverandre veldig godt,- kanskje fordi det er noe skjørt og sprøtt over begge deler.

pressede blomster

Disse blomstene har jeg «funnet» i hagen til mamma og pappa og papiret stammer fra et av vårens mange loppis-funn. Mammas blomsterbed er gull verdt når en trenger noen pene blomster og loppemarkeder når en ikke har hjerte til å klippe ut sidene i eget eldgammelt arvegods, men derimot ikke har noen skrupler når det kommer til å ofre en side av Schillers samlede verker på tysk fra 1895, som jeg betalte en femmer for og bare kjøpte fordi den var litt fin å se på, men aldri har tenkt å lese og derfor heller ikke noen gang vil merke at det mangler en side i.

Eldgammelt arvegods. Sjekk den hånsskrifta a….

 

pressede blomster

Rammene som er brukt til bildene er forøvrig noen gamle, mørke trerammer jeg hadde liggende, og som jeg har gitt noen strøk med hvit maling.

Hjemmelagde kort
er alltid koselig å både få og gi bort, og dessuten er det alltid kjekt å ha noen på lur i tilfelle det skulle brådukke opp en bursdag e.l. Disse er lagd av et litt tykt tegnepapir, vanlig mellomleggspapir og pressede blomster.

kort med pressede blomster

Slik gjør du:
Brett et papirark dobbelt og klipp ut kortet i den størrelsen du vil ha det. De jeg har lagd er 12,5 ganger 16 cm. Skjær eller klipp ut et «vindu» på den ene siden og lim mellomleggspapiret over dette fra baksiden. Klipp ut ytterligere et enkelt papirstykke med samme størrelse som kortet. Dette fester du blomstene på, og deretter limes det også fast på innsiden av forsiden. Du kan selvsagt gjerne droppe mellomleggspapiret, men i tillegg til at det gir en fin effekt, er blomstene også godt beskyttet bak det.

Og med dette ønsker jeg en superfin sommerkveld til absolutt alle, nyt livet og alt som nytes kan!

 

 

 

 

 

Snart er det påske,- her skal det pyntes!

Hønene til bestemor bodde i et innebygd hønsehus i et hjørne av fjøset vårt. Her klukket, verpet og levde de det gode hønseliv i fred og fordragelighet så lenge ingen forstyrret dem. For små barnebarn som ikke hadde noe annet å finne på, kunne det imidlertid ha stor underholdningsverdi å løpe inn i hønsehuset i full fart og skremme vannet av hele hurven så de datt ned fra vaglene sine av ren forferdelse. I likhet med å se på når bestemor slaktet noen av dem, var det naturligvis lagt ned forbud mot dette, men det var en smal sak å bare komme litt brått på dem sånn at de ble vippet av pinnen. Det var heller ikke noe hokus pokus å smugtitte i dørsprekken mens bestemor var opptatt med å hugge hodet av dem, og rykter om høner som fortsatte å flakse, selv i hodeløs tilstand spredde seg som ild i tørt gras i ungeflokken og trigget alle til å få sett det med egne øyne.
Siden hønene til bestemor var særdeles frittgående, hendte det ganske ofte at de fikk fikse ideer om å lage seg reir under låven i stedet for å benytte seg av rugekassene de hadde inne. Der lå de innerst inne i mørket og smugverpet egg som vi ikke fant før flere uker etter utløpsdato. En av barndommens små, enkle gleder besto i å knuse disse råtne eggene, og de sviktet sjelden, hverken hva lukt eller griseri angikk. Derimot medførte det en viss skuffelse at det aldri var kyllinger inni dem. Vi hadde en fiks ide om at det burde være det i egg som var blitt verpet i all hemmelighet…

Siden det drar seg mot påske så tenkte jeg det passet bra å starte dette innlegget med egg, høner og en dose god, gammeldags bonderomantikk… Spe på med et par påskeharer, litt kvikklunch og noen appelsiner også, så sitter påskestemningen som et skudd! Selv gleder jeg meg skikkelig til noen ekstra fridager med kos og hygge, og jeg benytter tiden som er igjen til å farge egg, lage litt ny pynt og servere noen gode ideer til bruk når påskebordet skal dekkes  for de som måtte ha behov for det. Med litt flaks rekker jeg kanskje å få ryddet og vasket litt før helgen også!

Av og til er det lov å leke litt med maten!
Siden disse eggene er farget med naturlige råvarer, er de fullt spisbare hvis du har lyst til å pimpe opp påskefrokosten med dem, ellers kan du blåse ut innholdet først og bruke dem til å pynte med.

Et av naturens små mirakler er at rødkål gjør eggene dine blå. Nå skulle det vise seg å være et langt større mirakel å klare å oppdrive et hode med rødkål,- det er visstnok skikkelig sesongvare, og DEN sesongen er ikke nå, men da vi endelig fikk tak i et, veide det til gjengjeld 3,3 kg. Noe sier meg at vi ikke kommer til å gå tomme for rødkål på veldig lenge… Men eggene ble fine og fargen nydelig.

      

Den vanligste fremgangsmåten er å kutte opp kålen og koke den, for deretter å la eggene ligge i kokevannet og trekke til seg farge, men det går også fint å gni dem inn med saften fra rå kålblader. Da får de en lysere blåfarge som jeg syns kan være vel så fin. Dessuten går det mye fortere!
Jeg farget et par egg med skall fra løk også,- de ble slik:

     

Legg det ytterste skallet fra løken rundt egget, klipp ut en bit av en gammel strømpebukse e.l., stram denne rundt og knytt sammen så skallet holder seg på plass. La det koke noen minutter, så får du fine marmorerte egg i gyldne farger. Vil du ha jevn gulfarge på hele egget, kan du koke det med en dæsj gurkemeie eller safran i vannet.

Og saften fra rødbeter gir rosa egg,- det samme gjør rosa høner 🙂

 

Kule eggeglass av trekuler
Dersom du trenger noe å parkere eggene dine i, kan du lage superenkle eggeglass av trekuler og hyssing. Bare tre kulene på hyssingen og knytt stramt sammen Voila!

 

Bordkortholdere av champagnekorker

Hvis du har planer om å tromme sammen til et skikkelig festmåltid i påsken, med bordplassering og full pakke, er glad i sprudlevann OG har spart opp en del korker, kan disse spretne champagneharene være klare til oppdrag på relativt kort varsel!

Slik gjør du:
Kutt opp biter på ca. 6-7 cm. av passelig tykk ståltråd. Dette blir ørene, og du trenger 4 stk. til hver hare.

  

Bøy dem dobbelt og stikk hull på toppen av korken med en syl e.l. sånn at du kan lime dem nedi, det ene rett bak det andre.

Øyne og snute tegnes eller males på, og de har også fått noen værhår av tynnere ståltråd. Halen er snurpet sammen av litt hvit ull og limt på. Dersom du vil ha litt ekstra pynt kan du knyte på en liten sløyfe rundt halsen til slutt.

 

Påskehare-servietter

Brett en påskehare


Servietter brettet som påskeharer tar seg superfint ut på bordet, og de lager du sånn:


Brett servietten dobbelt, først en gang, så en gang til. Fortsett på denne måten:

  


Snu den deretter rundt og brett den øverste spissen ned mot midten.

  
Snu igjen og putt de to øverste hjørnene i hverandre sånn at servietten låses sammen i en ring. Deretter danderer du ørene og halen forsiktig i fasong.

 

Sprelske kyllinger og velfødde harer
Noen kyllinger hører også med til påske, men de MÅ ikke nødvendigvis være gule. Disse har fått helt andre farger og er laget av pappeske-papp og ståltråd.

Slik lager du dem:
Klipp ut to like deler til kroppen av tykk papp.


Form bein og kam av ståltråd og vinger av tynnere papp. Disse tapes eller limes fast til den ene delen av kroppen, litt innpå, før du limer den andre delen over. Deretter kles kropp og vinger med biter av avispapir og tapetlim, sånn at du får en jevn overflate og får dekket alle kanter og skjøter. Har du ikke tapetklister kan du bruke trelim rørt ut i vann.

La tørke og dekorer etter humør og ønske. Nebbet har jeg spikket av en trepinne og limt på,  men det kan også lages av papp.

Påskekyllinger av papp og ståltråd
Happy chicks

Du kan bruke samme framgangsmåte for å lage noen  velfødde påskeharer. Her har jeg brukt et par korkbiter til føtter. Snuten er en halv trekule som er limt på og som også holder værhårene av ståltråd på plass. Halen er en tovet ullkule.

Påskeharer laget av papp

 

Lykke til med påskeforberedelsene, og ha en fortsatt strålende fin dag!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er på tide å få våren i boks

 

Jeg lurer på hvor all tiden egentlig tar veien,- jeg syns dagene går så svinaktig  fort. De bare tøffer  avsted, snart er det påske og kalenderen viser allerede 9.mars. Ja , ikke den jeg har på veggen over kjøleskapet da, i følge den er vi i juni… I fjor. Det er fordi det er en sånn evighetskalender med 31 små trebrikker som må stables om så de kommer i riktig rekkefølge hver måned, og det er jo ikke sånt man går rundt å tenker på til daglig. Da er det egentlig langt verre å oppdage at julegardina henger oppe i kjøkkenvinduet enda, og at det fortsatt står «God jul!» på krittavla ved siden av komfyren.. Sånne små åpenbaringer får meg til å innse at ting går litt over stokk og stein av og til og at det gamle begrepet om at jula varer helt til påske er faretruende nær å bli en sannhet her i huset.
Nå må det riktignok sies at det er en nokså diskret julegardin og en ganske lite dominerende tavle, og ikke minst at utsikten ut av vinduet uansett gir mer inntrykk av god, gammeldags hvit jul enn det som var tilfelle i jula, men allikevel da gitt…!  Her må det iverksettes strakstiltak,- det er på høy tid å få lurt litt vårstemning inn på kjøkkenet!
Herlig! Det betyr at jeg kan finne fram hermetikkboks-samlingen min, som takket være trofaste sponsorer og noen ekstra fiskebolle-middager for en god sak, har rukket å vokse til anseelig størrelse siden sist jeg gjorde innhogg i den da jeg lagde julebjeller i desember.
Med en solid stabel tomgods i varierende størrelse, noen servietter og litt fint papir i herlige mønstre og vårfarger, maling, lim og diverse nødvendig arbeidsredskap er det duket for et par dager med kosejobb og kaos på kjøkkenbordet!

Jeg elsker hermetikkindustrien,- tomme blikkbokser kan brukes til nesten alt mulig! Det er en enkel og billig måte å gjøre små fornyelser på både her og der, og ikke minst er det skikkelig morsomt!

Her kommer noen forslag, tips og gode råd dersom du har lyst til å henge deg på og følge mitt eksempel

Aller først litt HMS:
Fordi boksene som regel er veldig skarpe i kanten på innsiden øverst, klemmer jeg denne inn hele veien rundt med en liten tang før jeg gjør noe som helst annet. Da vil den brette seg oppover og bli fullstendig harmløs, det blir null blod og mer trivsel!

Mal, lim og dekorer
Bruk det du har,- maling, stoff, servietter, tapetrester eller annet papir, – det meste funker! Om du vil male boksen inni eller ha den som den er, er fritt valg. Hvis du skal bruke servietter og decoupache-teknikk er det imidlertid lurt å grunne den med hvit maling på utsiden først for å få et best mulig sluttresultat. Deretter er det bare å male, klippe, lime og kose seg av hjertens lyst!

Lag en lykt eller flere
Bruk hammer og spiker og lag fine hullmønster i en tom hermetikkboks. Det er lurt å tegne opp før du begynner, så har du en kjøreplan. For at det skal være mulig å slå hull uten at boksen trykkes sammen når du jobber med den, bør du fylle den med vann og la det fryse til is først. Mal og dekorer med farger og mønster du liker, og lag en hank av ståltråd hvis du vil henge den opp. Disse lyktene er fine å bruke ute også, fordi lysene er godt beskyttet mot vær og vind.

Lyslykter til inne- og utebruk


Dekorer med tavlemaling og kritt
Først legges grunnlaget med et par strøk tavlemaling, deretter kan dekoren forandres så ofte man vil med et stykke kritt,- enkelt og greit!

    

Gamle fakkelbokser blir som nye med tavlemaling og kritt!


Ha det på badet
Pynt opp små bokser og bruk dem til oppbevaring av Q-tips, hårstrikker og andre nødvendige småsaker som trenger et fast tilholdssted.

 

På arbeidsbordet

Til skrivesaker og sånn…


På kjøkkenbenken

Bestikkbokser i glade vårfarger

 

Og vi må ikke glemme potteplantene…

    

Potteplanter på photo shoot i splitter nye gamle blikkbokser

Hengende herligheter
Blir det trangt om saligheten i vinduskarmen, så er det bare å fortsette i høyden. Da kan en hengende sak som denne være en grei løsning.

Her har tre middels store bokser fått et løft og ny look med dekorasjonspapir i pastellfarger. Hver av dem har blitt utstyrt med en hank av ståltråd og er deretter hektet opp på kroker som er festet rundt en passelig lang grein.

 

Og med dette går jeg i tenkeboksen og prøver å klekke ut noen flere ideer, men først er det helg! En strålende fin weekend ønskes til dere alle fra AS Skrammel og Skrot!

 

 

 

 

 

Du store verden, så mye rart en samler på!

En liten suvenirsk Europaturne i tekst og bilder

Når man har små barnebarn på besøk som er glad i å endevende skuffer og skap, så hender det at det kan dukke fram noen rare gamle minner som en ikke har sett eller tenkt på på lenge. Som f.eks. den greske brevkniven min, som stammer fra den gangen jeg var 18 år og på Kreta-ferie helt alene. Den ble kjøpt i hui og hast en dag jeg kom i skade for å forville meg inn i en støvete, liten suvenirkiosk  i Heraklion.

Denne ble drevet av en eldgammel, tannløs gubbeknark som skulle vise seg å ha kun et mål for øyet,- å få tafset på puppene til den eneste kunden sin! Han var blid som en lerke, bablet henrykt ivei og gikk inn for oppgaven med liv og lyst og stor entusiasme. Hendene hans var overalt på en gang. Fort og gæli rasket jeg til meg denne brevkniven, stappet klåmarkfingrene hans fulle av drakmer og så mitt snitt til  å pile ut av butikken mens han var opptatt med å telle opp pengene. Når jeg tenker på denne episoden i ettertid, blir jeg alltid litt satt ut. Hvordan i all verden kunne jeg i en alder av atten finne på å kjøpe meg en brevkniv,- jeg har da aldri åpnet et eneste brev med en sånn en i hele mitt liv!

Bortsett fra den stygge snøkulen jeg dro meg meg hjem fra Malta i romjula, er det veldig sjelden jeg frakter med meg masseproduserte suvenirer hjem fra ferie lenger.

Stygg snøkule

Egentlig trodde jeg at jeg hadde tatt en avgjørelse om å slutte helt med det etter å ha tørket støv av fam. Tjerbos beholdning av etterhvert aldrende greske keramikk-duppeditter i x antall år, men her om dagen så dukket jammen denne fram i lyset også.

I likhet med byen den stammer fra har den ligget begravet og bortglemt,- riktignok bare siden den ble pakket ut av kofferten for noen år siden, og bare i bunnen av en skuff, men i hvert fall lenge nok til å ha gått ut på både dato og år,- noe som kanskje er like greit…

Selv om suvenirshoppingen altså begrenser seg til et og annet sånt glipptak i ny og ne, så får jeg bestandig med meg så mange minner fra ulike plasser vi har vært på likevel.

Jeg kommer alltid hjem med veska og lommene fulle av alt mulig småtteri som jeg tar vare på eller rasker med meg bare for moro skyld,- visittkort, billetter, hotell-kulepenner og en og annen kork fra en flaske vin vi har hatt det koselig sammen med. Og ølbrikker. Etter noen turer oppdaget jeg at jeg hadde fått et helt lite lager av dem, og deretter gikk det av en eller annen grunn sport i det. Det tok ikke lang tid å finne ut at et suverent triks for å øke samlingen sin i turbofart, er å spørre servitøren om du kan få lov til å ta med deg den du har under glasset fordi du trenger den til samlingen din, i stedet for å bare la den skli ubemerket ned i veska. Hvis man spør, så hender det nemlig relativt ofte at de graver dypt i brikkekurven sin og plukker fram et assortert utvalg av de aller peneste ølbrikkene de har til deg. Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal med dem, men de er jo litt fine da…

Et lite tips til alle reiseglade med samme hang som meg til å plukke med seg alt mulig hjem, er rett og slett å bruke noe av alt småtteriet sitt til å lage sine helt egne suvenirer fra stedene en har vært. På den måten får man satt det inn i en sammenheng, i stedet for å bare ha det liggende å slenge.

Her er et forslag til hvordan det KAN gjøres hvis du liker å pusle litt:
For et par år siden var jeg så heldig å få tilbringe noen herlige høstdager i Amsterdam.

Selvsagt forelsket jeg momentant,- det må da være komplett umulig å ikke falle for denne byen, så proppfull av god atmosfære. kanaler, sykler, pannekaker og fantastiske pepperkakehus, – fulle av sjarm og sjel, skakke og skeive.

Vel hjemme igjen fant jeg endelig ut hva jeg kunne bruke de tykke, fine papplatene jeg hadde hatt liggende på vent i kottet til.
Nå har det seg sånn at det er sjelden det dufter av pepperkaker i kårboligen før jul. Derimot lukter det ganske ofte maling og lim, men inspirert av Amsterdams herlige bebyggelse fikk vi jammen på en måte slått to fluer i en smekk det året, selv om pepperkakedeigen ble byttet ut med papp, gråpapir og tapetklister, og melisglasur og nonstop ble erstattet av et sammensurium av noen fine blonder, litt gammel julepynt, utklipp fra ukeblader, og sist men ikke minst – en del elementer fra noe av «lommerusket» jeg hadde med meg hjem etter ferien.

Egentlig var tanken at de skulle få pynte opp på peishylla i jula, men siden de ikke akkurat har noe spesielt julepreg over seg, og fordi de passer så bra der, så står de der fortsatt.

 

En helt annen feriegreie er frøsamlingen min. Å plukke med meg ulike frø jeg finner er forbeholdt varme himmelstrøk, men det har etterhvert gått litt sport i det også. Det er så store, fine frø i syden…

Mine velutviklede kvinnelige intuisjonsantenner sender riktignok stadig ut varselsignaler om at Drømmeprinzen himler litt med øynene bak ryggen på meg når jeg gjør bråstopp under omtrent hver eneste trekrone for å plukke opp noen dadler eller annet rufs når vi er ute og går, men jeg har lovet at han skal få en flott palme av meg å ha i stua si en vakker dag, og det må da være verdt å gå litt sakte for…!?

Flott palme

Jeg vet ikke om dere har sett «Mummidalen blir en jungel», men jentene mine mine elsket å se på tv-serien om mummitrollene da de var små, og en av episodene hadde denne tittelen. Den handler i store trekk om at en eller annen finner en kasse med tropiske frø drivende i havet, og disse sår Mummimamma rundt huset. I løpet av natten spirer og gror det og morgenen etter er hele mummihuset omgitt av en diger jungel, til alles begeistring,- og etterhvert utfordring. Hver gang jeg tar med meg rare frø hjem fra Granka eller andre steder og sår dem, så dukker denne filmen automatisk opp inne i hodet mitt og jeg føler meg litt som Mummimamma…

Selv om eventyrlivet i mummidalen er rimelig langt fra virkelighetens Degernes, så er det i hvert fall alltid like spennende å se om det kommer noe opp av jorda og hva det i såfall blir av det.
Jeg har lest meg litt opp på palmefrø i sakens anledning og funnet ut at dadler bruker omtrent tre måneder på å spire. Derfor har jeg så smått startet litt på våronna og puttet både dem og de andre frøene i jorda nå, så kan de få stå i vinduskarmen og godgjøre seg til den norske vårsola begynner å gjøre livet levelig for små palmebarn som eventuelt måtte finne det for godt å stikke fram hodet etterhvert. Det er garantert ikke alt som spirer, men det er morsomt å prøve!

Dersom du har lyst til å lage din egen jungel, men ikke har tenkt deg sydover, så holder det egentlig å bare ta seg en tur i butikken, for det går veldig fint å dyrke fram sine egne potteplanter av frø fra forskjellig frukt som du finner i frukdisken. Selvgjort er som kjent velgjort!

Sitroner på vei

Steinene fra appelsiner og sitroner er alltid bankers. De spirer relativt raskt og gir deg flotte planter som trives godt i norske vinduskarmer.

Avocadokjerner er også enkle å drive fram,- det tar bare litt lenger tid. Sett dem i et eggeglass med vann med den rundeste enden ned og la de stå der til de spirer. Det tar noen uker. Husk å etterfylle vann når det trengs. Deretter er det bare å putte dem i en potte med jord med rota ned og toppen opp og gi dem godt stell, så får du etterhvert en stor, fin avocadoplante.

Ellers er det egentlig bare å prøve seg fram med alt mulig,- noe går bra og noe blir det kanskje ikke noe greie på, men det er uansett moro å se det spire og gro  og spennende å se hva som kommer opp av jorda.

 

Med våronna offisielt åpnet i kårboligen og håp om fremtidig palmesus, ønsker jeg alle en magic dag!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hot or not? Små kjærlighetserklæringer av papir

Da har det jammen allerede blitt februar, det er fredagskveld og leirbålet er tent i kårboligen. Det er både påkrevet og koselig på en gang. Det er noe med februar… Selv når huset er gulvkaldt som aldri før og gradestokken ikke går i vår favør, så henger det lissom et ørlite snev av håp om vår og lysere tider i luften. Dagene har blitt merkbart lengre og butikkene er fulle av tulipaner.  Og i motsetning til i januar, så skjer det så mye i februar. Det er karnevalstid, det er fastelavn og boller med krem, og det er morsdag.
Åsså har vi Valentinsdagen da.
Fordi denne dagen aldri, ALDRI noensinne ever har bragt så mye som en eneste liten rose eller en ørliten sjokoladebit eller et snev av ekstra romantikk inn i livet mitt, er jeg i prinsippet litt i mot den og vurderer å søke om medlemskap i den store furtegruppa «Vi som syns Valentinsdagen er noe tull og bare enda et påfunn fra handelsstanden for at de skal tjene mer penger». Nå er det bare det at jeg er så heldig at jeg får både roser og romantikk litt sånn hist og pist gjennom hele resten av året, og lønning den 14., så jeg har ingenting å klage over, snarere tvert imot!

kjærstepar i gamledar

Dessuten er jeg fryktelig lite prinsippfast når det kommer til sånne ting som egentlig er litt koselig…
Derfor benytter jeg heller anledningen, nå som vi så vidt har startet på februar og den store kjærlighetsdagen nærmer seg, til å komme med forslag til en kul liten gave i hjerteform som du fortsatt fint rekker å lage selv før deadline, og som du kan gi bort til noen du liker. Forøvrig funker disse fint som morsdagsgave også hvis du ikke har noen Valentinsdag-tradisjoner – eller noen du liker. For alle liker vel mammaer!

Disse papirhjertene er både enkle å lage og hyggelige å få. Og best av alt,- de er mye mer enn et pent lite stykke papir, for de skal leve, varme og glede ekstra lenge! De inneholder nemlig frø, og når de legges i en potte med jord og vannes jevnlig, så vil det etterhvert begynne å spire og gro. Magic!

Hjertene kan lages med alle slags frø, fra blomster, urter eller hva du vil. Jeg hadde et par chilier som hadde blitt liggende å tørke, så jeg har brukt frøene fra disse.

Jeg liker nemlig hjerter med varme og skikkelig futt i, og chiliplanter er enkle å dyrke fram, først i en potte i vinduskarmen og senere utover sommeren,  ute i i sola på et lunt sted. Etterhvert vil du få massevis av røde, fine, nye chilier.

Slik gjør du:
Riv papir opp i biter og hell over kokende vann. Jeg har brukt First Price-dopapir, det er billig, lettoppløselig og midt i blinken.
La det stå og godgjøre seg en stund og kjør deretter papirmassen i en blender eller smuldre det opp med fingrene til en jevn masse.
Bland inn frø og gjerne litt ekstra stæsj for fargen og effektens skyld. Jeg har tillsatt litt knust chili og noen grønne blader fra en kvist med timian.

            

Legg massen i en sikt og klem ut mest mulig vann.
Deretter presser du den ned i en hjerteform i et ikke altfor tykt lag.
Bruk tørkepapir til å presse med, så får du sugd opp mesteparten av fuktigheten samtidig.
Lirk hjertet forsiktig ut av formen igjen og legg det flatt til tørk på et lunt sted. Snu litt på det av og til under tørkeprosesssen.

Når papirhjertene er tørre, kan de brukes på mange forskjellige måter. Du kan lime dem på et kort, skrive en heit hilsen på dem, bruke dem som gavelapp eller rett og slett pakke dem i en pen gavepose.
Eller gi et til en ufordragelig eks og si at det er kjeks…

 

Ha en god helg, og takk for at du leser!