Pressede blomster – de vakreste små sommerskattene

 

pressede blomster

Selv om det heldigvis virker fryktelig fjernt akkurat nå, så vet vi at det kommer til å skje,- det BLIR vinter igjen! Det BLIR kølsvarte morgener med panser-is på frontruta, det blir skyhøye strømregninger fra el-verket, det blir sludd, slaps, sørpe og kald nordavind! Og DA,- akkurat da, når en sitter stucked midt i vinterkulda – da kommer det til å være skikkelig hyggelig å ha tatt vare på en bit av sommeren 2018 – selv om den skulle vise seg å bli kritisk tørr og langt mer brunsvidd enn vi noengang hadde trodd var mulig den gangen i april da vi fortsatt gikk rundt i dunjakke og lurte på om den i det hele tatt kom til å dukke opp noengang. Hvem hadde noensinne drømt om at det kunne bli for mye sommer her i landet lissom…? Uansett,- når kong vinter atter en gang tar nakketak på oss en eller annen gang i overskuelig fremtid, da blir det garantert koselig å ha noen fine sommerminner i blomsterform å kose seg med. Og det er nå vi må sikre oss dem. Før høsten kommer – eller rubbel og bit tørker inn.
Så hvorfor ikke gå ut og plukke noen blomster og legge i press sånn at du får med deg noen av sommerens små herligheter inn i mørketia?

Det er lissom noe sånn koselig, gammeldags, nostalgisk-aktig med pressede blomster, og i sommer har jeg gjenoppfrisket gamle kunster fra barneskoletiden, den gangen vi holdt på med herbarium. Jeg må nok ha drevet i relativt stor stil den gangen og presset blomster for harde livet hele sommeren igjennom, for bestefar lagde en spesialdesignet blomsterpresse til meg av en gammel syltepresse. Den skulle jeg forresten ha likt å hatt fortsatt.. Først var det om å gjøre å dandere alle kronblader, stilker og bladverk penest mulig mellom gamle aviser og deretter skynde seg å skru sammen hele sulamitten før de rakk å skifte stilling. Etterpå var det bare å smøre seg med tålmodighet til de var tørre og kunne limes inn og beskrives med navn og familie. Det var alltid like spennende å se hvordan det ferdige resultatet var blitt når jeg åpnet pressa, og sånn er det egentlig fortsatt.
Nå – akkurat som dengang da er det noen av blomstene som mister fargen under tørkeprosessen og andre mesteparten av kronbladene, men det er alltid noen som blir skikkelig bra også, og selv om fargen på enkelte falmer litt, så kan de være flotte likevel.
Det fine er at det ikke trengs noe spesielt utstyr for å presse blomster. Du kan gjerne bare putte dem inn mellom sidene i en bok, eller mellom noen ark med avispapir, men du bør legge noe tungt oppå. Hvis du fortsatt har et 30 binds leksikon fra før Wikipedia-tiden, så kommer det brått til nytte igjen – i hvert fall deler av det.
Tørkeprosessen tar en uke eller to, alt etter hva slags blomster du har valgt. Du kan med fordel bytte ut papiret underveis, siden det suger til seg en del fuktighet.
Når blomstene er tørre begynner moroa, – nå kan de brukes til å lage fine bilder, kort eller andre ting av!

pressede blomster

Smørblomster, eller soleie som de vel egentlig heter, er kanskje noen av de blomstene som er aller enklest å få et godt resultat med, og de beholder fargen helt suverent!

pressede smørblomster
Hvis ikke dette kommer til å lyse opp i vintermørket så vet ikke jeg…

 

Fioler fra hagen egner seg også kjempegodt til pressing og de tar seg flott ut sammen med markblomster.

pressede blomster
Lett miks av alt mulig

pressede blomster

 

Papir fra gamle bøker og pressede blomster kler hverandre veldig godt,- kanskje fordi det er noe skjørt og sprøtt over begge deler.

pressede blomster

Disse blomstene har jeg «funnet» i hagen til mamma og pappa og papiret stammer fra et av vårens mange loppis-funn. Mammas blomsterbed er gull verdt når en trenger noen pene blomster og loppemarkeder når en ikke har hjerte til å klippe ut sidene i eget eldgammelt arvegods, men derimot ikke har noen skrupler når det kommer til å ofre en side av Schillers samlede verker på tysk fra 1895, som jeg betalte en femmer for og bare kjøpte fordi den var litt fin å se på, men aldri har tenkt å lese og derfor heller ikke noen gang vil merke at det mangler en side i.

Eldgammelt arvegods. Sjekk den hånsskrifta a….

 

pressede blomster

Rammene som er brukt til bildene er forøvrig noen gamle, mørke trerammer jeg hadde liggende, og som jeg har gitt noen strøk med hvit maling.

Hjemmelagde kort
er alltid koselig å både få og gi bort, og dessuten er det alltid kjekt å ha noen på lur i tilfelle det skulle brådukke opp en bursdag e.l. Disse er lagd av et litt tykt tegnepapir, vanlig mellomleggspapir og pressede blomster.

kort med pressede blomster

Slik gjør du:
Brett et papirark dobbelt og klipp ut kortet i den størrelsen du vil ha det. De jeg har lagd er 12,5 ganger 16 cm. Skjær eller klipp ut et «vindu» på den ene siden og lim mellomleggspapiret over dette fra baksiden. Klipp ut ytterligere et enkelt papirstykke med samme størrelse som kortet. Dette fester du blomstene på, og deretter limes det også fast på innsiden av forsiden. Du kan selvsagt gjerne droppe mellomleggspapiret, men i tillegg til at det gir en fin effekt, er blomstene også godt beskyttet bak det.

Og med dette ønsker jeg en superfin sommerkveld til absolutt alle, nyt livet og alt som nytes kan!

 

 

 

 

 

Seljefløyte – et morsomt lite her og nå-instrument

vår
Fineste årstiden

Ikke før 17. mai er vel overstått så står pinsen for døren og banker,- skal si det går unna! Hvis du ikke har noen spesielle planer for helgen, så kan du jo finne fram spikkekniven og lage en seljefløyte eller to.
For NÅ – akkurat nå, er det den helt rette tiden for å spikke seg en seljefløyte, og hvis du ikke har prøvd det før, så gi det en sjanse da vel,- det er alldeles gratis moro for barn i alle aldre! Du bør riktignok ikke forvente at det akkurat er vakre, trillende toner som kommer til å komme ut av den, men det gjorde det vel sjelden av blokkfløytene vi hadde på skolen heller, og et selvlagd lite pinneinstrument som lager pipelyder er jo kult det også. Det er nå i mai du har muligheten, fordi det er på denne årstiden barken slipper lett, og det er et must hvis du skal ha deg en seljefløyte.
Den er ikke vanskelig å lage, det kreves minimalt med utstyr, og selv om du ikke skulle bry deg særlig mye om det for egen del, så kjenner du kanskje noen småtasser som vil syns det er skikkelig gøy! Jeg hadde i hvert fall ikke noe problem med å finne en glad mottaker av den jeg har lagd. Hva foreldrene mener er en annen sak, for den ble det jammen mye lyd i gitt! Trøsten får være at en seljefløyte er ferskvare,- de holder sjelden mer enn maks et par dager. Det er verre med trommesett.

seljefløyte
Seljefløyte

Vi spikket drøssevis av seljefløyter da vi var unger. Det var ikke noe hokus pokus å lage dem, det var å få dem til å gi lyd fra seg som var utfordringen. År ut og år inn ble det eksperimentert med spikking og banking av et uendelig antall seljepinner i håp om suksess. Hvem som hadde gitt oss oppskriften på hvordan det skulle gjøres husker jeg ikke, men at det var et snev av vranglære involvert er det liten tvil om, for ingen av forsøkene våre resulterte i så mye som et eneste lite pip. Siden dette var lenge før man bare kunne foreta et kjapt lite Google-søk og skaffe seg nødvendig info, døde etterhvert håpet om å lykkes ut og interessen dabbet gradvis av i takt med antall mislykkede forsøk og økende alder.
Det var først etter at jeg var blitt voksen at jeg lærte den riktige måten å gjøre det på, og da hadde jeg heldigvis fått unger selv. Dette ga meg en kjærkommen unnskyldning for å gjenoppta gamle spikkekunster, men denne gangen i en ny variant som resulterte i lyd! Det er alltid så praktisk å ha unger når man får lyst til å gjøre sånne ting som å spikke en seljefløyte, klatre i trær eller bygge barhytter. Særlig etter at man har bikka 25 og plutselig føler trang til å leke litt indianer igjen, men det kjennes en smule kleint å gjøre det helt alene… Når du har runda femti derimot – er det null problem lenger…
Uansett, med egne unger og den rette oppskriften ble gamle vårtradisjoner børstet støvet av og gjort til en årlig seanse inntil disse ungene også ble så gamle at de mistet interessen. Når gjøken gol oppi skauen og heggen blomstret rundt husveggene,- da var det fram med spikkekniven og ut i veikanten på jakt etter brukbart trevirke. Det er godt mulig det var ho mor sjøl som var mest entusiastisk, men jeg håper og tror at jentene mine også husker barndommens seljefløyte-mekking med glede, og at de vil la denne tradisjonen gå videre i arv til de søte, små barnebarna mine. Og hvis ikke – så fikk mormor ny spikkepinne-kniv til jul og sitter klar til å rykke ut på kort varsel!

Slik lager du en seljefløyte:

Det eneste du trenger av ingredienser er en god spikkekniv og et passende emne. Som navnet tilsier er det kvister fra selje som brukes. det går imidlertid greit med rogn også. Det bør ikke være så vanskelig å finne seg en brukbar pinne, er det noe vi har nok av her i landet så er det busk og kratt!

Selje
rogn
Rogn

Sørg for å finne en grein som er mest mulig glatt og rett og sånn omtrent 1 cm. i diameter. Lengden på emnet er ikke så nøye, men det er ikke noe poeng i å ha det for langt. 15-20 cm. er passe.
Skråskjær det i den ene enden sånn at du får et munnstykke.

seljefløyte-emne

Deretter skjærer du et halvmåneformet lydhull 3-6 cm. fra munnstykket, før du kutter et snitt gjennom barken rundt hele pinnen noen cm. nedenfor dette igjen.

seljefløyte

Nå skal det bankes! Og bankes litt til, på den øverste delen av fløyta, helt til barken slipper taket. Knivskaftet egner seg fint til denne jobben.  Ta et godt tak rundt barken underveis og vri forsiktig, så kjenner du om den har løsnet eller om du må banke enda litt til. Pass på at den ikke sprekker,- da har du tapt og må starte forfra igjen.
Dra den løse barken forsiktig av og kutt pinnen rett over jevnt med den øverste kanten på lydhullet.

seljefløyte    seljefløyte

Til slutt lager du et blåsehull ved å skjære av 2-3 mm. øverst på langs fra munnstykket til lydhullet.

seljefløyte

Sett barken forsiktig tilbake på plass. Hvis du ikke får lyd i fløyta, kan du prøve å gjøre blåsehullet litt større. Ved å skyve den nederste delen av fløyta lengre ut eller inn, vil tonene bli dypere eller lysere.

seljefløyte

Lykke til, og strålende fin pinsehelg til alle og enhver!

 

 

Dekk et vakkert festbord på lavbudsjett!

Mai og juni er festmånedene over alle festmåneder. Det konfirmeres kjekk ungdom og det giftes bort sønner og døtre på løpende bånd. Det planlegges, pyntes, bakes, vaskes og organiseres til den store gullmedalje, det diktes sanger og skrives taler. Det er i det hele tatt travle tider for alle som er involvert, det er mye som skal på plass og det er mye å tenke på. Det er morsomt, det er krevende – og det hele ender i de aller fleste tilfellene med en særdeles vellykket fest!
Jeg er så heldig at jeg er født inn i en familie som består av en hel hærskare med kreative sjeler, og da jeg tenkte jeg skulle lage et innlegg med et par tips til pynting av festbord nå som det er høysesong for sånt, falt det seg naturlig å tilkalle eksperthjelp fra den superflinke lillesøsteren min, Inka, som er full av gode ideer og rå på bordpynting og lure løsninger når fester skal skapes. Hun er forresten rå på å lage liv rundt seg også, så med Inka i hus var det duket for en alt annet enn rolig, men veldig morsom dag da kårboligen ble gjort til åsted for prosjekt «Slik pynter du til fest på lavbudsjett» en heller grå og regnvåt 1.mai.

dekorering med blomster

Selve grunntanken med det hele er å vise at det ikke nødvendigvis kreves så store investeringer for å dekke et vakkert bord,- sant og si trenger det nesten ikke å koste noen verdens ting. Alle som har arrangert et større selskap vet at pengene får ben å gå på, så det kan jo være greit å spare noen kroner der man kan.
Gå på skattejakt i skuffer og skap, bruk ting du har, finn fram fine flasker og pene glass. Plukk ting i naturen, i blomsterbedet – eller gjerne i vinduskarmen, tenk nytt og ha det gøy! Kort sagt,- mobiliser kreativiteten din, den har bare godt av litt trim!
Den gamle, hvite damaskduken etter bestemor får selvsagt komme ut av skapet når festbord skal dekkes. Hvite duker er alltid et godt utgangspunkt. For det første ser det rent og stilig ut, og for det andre så står du helt fritt til å velge hvilke farger du vil ha på alt det andre. Nå må det sies at MIN duk ikke er hverken ren eller stilig lenger etter to dager med x antall omrokkeringer av kvist, blomster og våt mose, en del heftige blomstervase-velt og lav åling mellom krystallglass og sølvtøy for å få riktig vinkling på bildene, men det er en annen sak. Fotoseansen ble forøvrig avrundet med at jeg satte meg på en feilparkert tallerken og knaste det fine bordkortet som Inka hadde laget…

Fordi dette skulle være billig moro har vi tatt utgangspunkt i det naturen har å by på. Først var vi innom mamma en tur og plukket med oss noen blomster fra hagen og også noen fargeklatter fra vinduskarmer og hagestue,- natur er natur!

moseplukking
Moseplukking i regnskogen

Foreløbig har det vært litt begrenset hva som fins av blomster og grønt utendørs her i Degernes, men vi tok en runde i skauen på jakt etter mose, kvist og andre skatter, før vi endte opp med å legge en slags løs strategi for videre framdrift hjemme i stua.
Den gamle, værbitte planken jeg slepte med meg opp fra strandlinja ved Tyrifjorden en gang kom til heder og verdighet og ble parkert midt på damasken mellom skjørt krystall og arvet sølvtøy. Den danner et fint grunnlag å bygge videre på og står dessuten i herlig kontrast til resten,- sånt liker vi!
Planken har vi dekorert med mose, grankongler, noen flotte, mosegrodde kvister fra skogen, ranker av eføy og marmorlanterne fra vinduskarmen, i tillegg til innslag av noen liljeblader, litt gress og diverse blomster. Når det får grodd til litt mer ute, kan du finne utrolig høyt, flott gress langs bekker og elvekanter som er supert å pynte med, men foreløbig måtte vi nøye oss med noen ganske korte strå. Blåbærlyng er også knallfint å bruke når bladene begynner å sprette ut, den har nydelig lysegrønn farge.
Pene glass og flasker i forskjellig høyde og form er finfine som blomstervaser og bidrar til å skape helhet og gi liv til bordet. Benytt gjerne noen av de fineste krystallglassene til blomstene hvis du har noen til overs, de er laget for å brukes. Miks, match og gi festbordet ditt din egen signatur!

krystallglass og blomster
Krystallglassene er fine som blomstervaser også
gammelt porselen
De vakre, pensjonerte kaffekoppene av skjørt porselen kan også få være med på festen og bli et koselig innslag i dekorasjoner hvis du fyller dem med mose og blomster.

Med tanke på nær forestående konfirmasjoner har vi i god, sikkert politisk ukorrekt ånd nå i disse krenketider, laget forslag til et typisk blått guttebord og et par jentebord i ulike rosanyanser, men for ordens skyld har vi laget et med fargemiks også.  Fordi vi syntes basisen av mose og andre naturmaterialer ble så vellykket (les: fordi vi ikke rakk mer), har vi beholdt den hele veien og kun byttet ut blomstene.

blå blomster
Først lagde vi et guttebord med blå blomster,- scilla, fioler og lungeurt.

 

Deretter lagde vi et rosa jentebord.

festbord
Her har vi byttet ut det blå med rosa pelargonium

 

Så lagde vi et rosa bord til i litt mørkere nyanser

festbord i rosa
Med pelargonium i en mørker rosanyanse og noen klokker fra bougenvillae blir inntrykket annerledes

 

Og til slutt blandet vi alt.

festbord
Kjønnsnøytralt festbord med flott fargemiks

 

Vi må ikke glemme lysene

lys  lys

Levende lys hører med på alle festbord. Det er fint å bruke ulike typer i forskjellige høyder, det skaper liv til bordet.
Pene glassflasker egner seg utmerket som lysestaker, og du får en fin effekt dersom du fyller dem med vann og putter en grønn kvist fra en plante oppi.

flasker til festbord
Gamle flasker – nye lysestaker


BORDKORT

Gjør det kreativt:

bordkort


Av vanlig mellomleggspapir fra kjøkkenskapet, en liten bjørkekvist og kongleskjell vi fant i skogen, har Inka tryllet fram disse bordkortene som både ble utrolig fine og som matcher konglene i bordpynten!

ekornfest
Når Nøtteliten har gjort grovarbeidet for deg…

Slik gjør du:
Klipp ut en liten sirkel av stivt papir og lim fast til en tynn bjørkepinne. Deretter festes 5 kongleskjell til denn i blomsterform. Lim på en liten perle i midten. Skriv gjestens navn på et ark mellomleggspapir og lag to hull i det med passelig mellomrom, sånn at du kan tre kvisten gjennom det.

Eller gjør det helt enkelt..

bordkort
Skriv navnet til gjesten på en klesklype av tre og fest den til servietten sammen med en liten grønn kvist

 

Som gjesteartist er det ikke mer enn rett og rimelig at Inka får det  (nest)siste ordet i dette innlegget med

Inkas gode råd til bordekking:

Bergn ca. 60 cm. pr. person når du skal dekke bordet.

Ikke less bordet altfor fullt av pynt. Husk at det skal være plass til mat, drikke og en og annen albue også.

Ikke lag bordpynten så høy at gjestene på den andre siden av bordet forsvinner bak den,- mest sannsynlig er det riktig hyggelige folk som det kan være koselig å se ansiktet på.

Hvis du er short på blomster,- spør venner eller naboer med mer bugnende bed enn deg selv om du kan få lov å plukke noen der. Eller legg ut en forespørsel på sosiale medier.

Husk å ta bilder, både av bordet og under selve festen. Bildene av bordet får du bruk for neste gang du skal rigge til selskap og ikke husker hvordan du lagde den derre fine pynten som gjorde slik suksess forrige gang, og bildene fra festen blir fryktelig morsomme å se på om tjue år!

Og for all del,- lær deg å legge kniv og gaffel på riktig side av tallerkenen!!!
(Jeg vet ikke hvor mange kniv og gaffel-smeller Inka har gått på i tia, men med tanke på intensiteten dette ble påpekt med må det ha vært en del…  Red.anm.).

Med dette ønsker jeg alle en knallfin helg, og lykke til  alle dere som har hodet fullt av festforberedelser! Håper dere har fått noen tips!

 

 

 

 

Det er på tide å få våren i boks

 

Jeg lurer på hvor all tiden egentlig tar veien,- jeg syns dagene går så svinaktig  fort. De bare tøffer  avsted, snart er det påske og kalenderen viser allerede 9.mars. Ja , ikke den jeg har på veggen over kjøleskapet da, i følge den er vi i juni… I fjor. Det er fordi det er en sånn evighetskalender med 31 små trebrikker som må stables om så de kommer i riktig rekkefølge hver måned, og det er jo ikke sånt man går rundt å tenker på til daglig. Da er det egentlig langt verre å oppdage at julegardina henger oppe i kjøkkenvinduet enda, og at det fortsatt står «God jul!» på krittavla ved siden av komfyren.. Sånne små åpenbaringer får meg til å innse at ting går litt over stokk og stein av og til og at det gamle begrepet om at jula varer helt til påske er faretruende nær å bli en sannhet her i huset.
Nå må det riktignok sies at det er en nokså diskret julegardin og en ganske lite dominerende tavle, og ikke minst at utsikten ut av vinduet uansett gir mer inntrykk av god, gammeldags hvit jul enn det som var tilfelle i jula, men allikevel da gitt…!  Her må det iverksettes strakstiltak,- det er på høy tid å få lurt litt vårstemning inn på kjøkkenet!
Herlig! Det betyr at jeg kan finne fram hermetikkboks-samlingen min, som takket være trofaste sponsorer og noen ekstra fiskebolle-middager for en god sak, har rukket å vokse til anseelig størrelse siden sist jeg gjorde innhogg i den da jeg lagde julebjeller i desember.
Med en solid stabel tomgods i varierende størrelse, noen servietter og litt fint papir i herlige mønstre og vårfarger, maling, lim og diverse nødvendig arbeidsredskap er det duket for et par dager med kosejobb og kaos på kjøkkenbordet!

Jeg elsker hermetikkindustrien,- tomme blikkbokser kan brukes til nesten alt mulig! Det er en enkel og billig måte å gjøre små fornyelser på både her og der, og ikke minst er det skikkelig morsomt!

Her kommer noen forslag, tips og gode råd dersom du har lyst til å henge deg på og følge mitt eksempel

Aller først litt HMS:
Fordi boksene som regel er veldig skarpe i kanten på innsiden øverst, klemmer jeg denne inn hele veien rundt med en liten tang før jeg gjør noe som helst annet. Da vil den brette seg oppover og bli fullstendig harmløs, det blir null blod og mer trivsel!

Mal, lim og dekorer
Bruk det du har,- maling, stoff, servietter, tapetrester eller annet papir, – det meste funker! Om du vil male boksen inni eller ha den som den er, er fritt valg. Hvis du skal bruke servietter og decoupache-teknikk er det imidlertid lurt å grunne den med hvit maling på utsiden først for å få et best mulig sluttresultat. Deretter er det bare å male, klippe, lime og kose seg av hjertens lyst!

Lag en lykt eller flere
Bruk hammer og spiker og lag fine hullmønster i en tom hermetikkboks. Det er lurt å tegne opp før du begynner, så har du en kjøreplan. For at det skal være mulig å slå hull uten at boksen trykkes sammen når du jobber med den, bør du fylle den med vann og la det fryse til is først. Mal og dekorer med farger og mønster du liker, og lag en hank av ståltråd hvis du vil henge den opp. Disse lyktene er fine å bruke ute også, fordi lysene er godt beskyttet mot vær og vind.

Lyslykter til inne- og utebruk


Dekorer med tavlemaling og kritt
Først legges grunnlaget med et par strøk tavlemaling, deretter kan dekoren forandres så ofte man vil med et stykke kritt,- enkelt og greit!

    

Gamle fakkelbokser blir som nye med tavlemaling og kritt!


Ha det på badet
Pynt opp små bokser og bruk dem til oppbevaring av Q-tips, hårstrikker og andre nødvendige småsaker som trenger et fast tilholdssted.

 

På arbeidsbordet

Til skrivesaker og sånn…


På kjøkkenbenken

Bestikkbokser i glade vårfarger

 

Og vi må ikke glemme potteplantene…

    

Potteplanter på photo shoot i splitter nye gamle blikkbokser

Hengende herligheter
Blir det trangt om saligheten i vinduskarmen, så er det bare å fortsette i høyden. Da kan en hengende sak som denne være en grei løsning.

Her har tre middels store bokser fått et løft og ny look med dekorasjonspapir i pastellfarger. Hver av dem har blitt utstyrt med en hank av ståltråd og er deretter hektet opp på kroker som er festet rundt en passelig lang grein.

 

Og med dette går jeg i tenkeboksen og prøver å klekke ut noen flere ideer, men først er det helg! En strålende fin weekend ønskes til dere alle fra AS Skrammel og Skrot!

 

 

 

 

 

Du store verden, så mye rart en samler på!

En liten suvenirsk Europaturne i tekst og bilder

Når man har små barnebarn på besøk som er glad i å endevende skuffer og skap, så hender det at det kan dukke fram noen rare gamle minner som en ikke har sett eller tenkt på på lenge. Som f.eks. den greske brevkniven min, som stammer fra den gangen jeg var 18 år og på Kreta-ferie helt alene. Den ble kjøpt i hui og hast en dag jeg kom i skade for å forville meg inn i en støvete, liten suvenirkiosk  i Heraklion.

Denne ble drevet av en eldgammel, tannløs gubbeknark som skulle vise seg å ha kun et mål for øyet,- å få tafset på puppene til den eneste kunden sin! Han var blid som en lerke, bablet henrykt ivei og gikk inn for oppgaven med liv og lyst og stor entusiasme. Hendene hans var overalt på en gang. Fort og gæli rasket jeg til meg denne brevkniven, stappet klåmarkfingrene hans fulle av drakmer og så mitt snitt til  å pile ut av butikken mens han var opptatt med å telle opp pengene. Når jeg tenker på denne episoden i ettertid, blir jeg alltid litt satt ut. Hvordan i all verden kunne jeg i en alder av atten finne på å kjøpe meg en brevkniv,- jeg har da aldri åpnet et eneste brev med en sånn en i hele mitt liv!

Bortsett fra den stygge snøkulen jeg dro meg meg hjem fra Malta i romjula, er det veldig sjelden jeg frakter med meg masseproduserte suvenirer hjem fra ferie lenger.

Stygg snøkule

Egentlig trodde jeg at jeg hadde tatt en avgjørelse om å slutte helt med det etter å ha tørket støv av fam. Tjerbos beholdning av etterhvert aldrende greske keramikk-duppeditter i x antall år, men her om dagen så dukket jammen denne fram i lyset også.

I likhet med byen den stammer fra har den ligget begravet og bortglemt,- riktignok bare siden den ble pakket ut av kofferten for noen år siden, og bare i bunnen av en skuff, men i hvert fall lenge nok til å ha gått ut på både dato og år,- noe som kanskje er like greit…

Selv om suvenirshoppingen altså begrenser seg til et og annet sånt glipptak i ny og ne, så får jeg bestandig med meg så mange minner fra ulike plasser vi har vært på likevel.

Jeg kommer alltid hjem med veska og lommene fulle av alt mulig småtteri som jeg tar vare på eller rasker med meg bare for moro skyld,- visittkort, billetter, hotell-kulepenner og en og annen kork fra en flaske vin vi har hatt det koselig sammen med. Og ølbrikker. Etter noen turer oppdaget jeg at jeg hadde fått et helt lite lager av dem, og deretter gikk det av en eller annen grunn sport i det. Det tok ikke lang tid å finne ut at et suverent triks for å øke samlingen sin i turbofart, er å spørre servitøren om du kan få lov til å ta med deg den du har under glasset fordi du trenger den til samlingen din, i stedet for å bare la den skli ubemerket ned i veska. Hvis man spør, så hender det nemlig relativt ofte at de graver dypt i brikkekurven sin og plukker fram et assortert utvalg av de aller peneste ølbrikkene de har til deg. Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal med dem, men de er jo litt fine da…

Et lite tips til alle reiseglade med samme hang som meg til å plukke med seg alt mulig hjem, er rett og slett å bruke noe av alt småtteriet sitt til å lage sine helt egne suvenirer fra stedene en har vært. På den måten får man satt det inn i en sammenheng, i stedet for å bare ha det liggende å slenge.

Her er et forslag til hvordan det KAN gjøres hvis du liker å pusle litt:
For et par år siden var jeg så heldig å få tilbringe noen herlige høstdager i Amsterdam.

Selvsagt forelsket jeg momentant,- det må da være komplett umulig å ikke falle for denne byen, så proppfull av god atmosfære. kanaler, sykler, pannekaker og fantastiske pepperkakehus, – fulle av sjarm og sjel, skakke og skeive.

Vel hjemme igjen fant jeg endelig ut hva jeg kunne bruke de tykke, fine papplatene jeg hadde hatt liggende på vent i kottet til.
Nå har det seg sånn at det er sjelden det dufter av pepperkaker i kårboligen før jul. Derimot lukter det ganske ofte maling og lim, men inspirert av Amsterdams herlige bebyggelse fikk vi jammen på en måte slått to fluer i en smekk det året, selv om pepperkakedeigen ble byttet ut med papp, gråpapir og tapetklister, og melisglasur og nonstop ble erstattet av et sammensurium av noen fine blonder, litt gammel julepynt, utklipp fra ukeblader, og sist men ikke minst – en del elementer fra noe av «lommerusket» jeg hadde med meg hjem etter ferien.

Egentlig var tanken at de skulle få pynte opp på peishylla i jula, men siden de ikke akkurat har noe spesielt julepreg over seg, og fordi de passer så bra der, så står de der fortsatt.

 

En helt annen feriegreie er frøsamlingen min. Å plukke med meg ulike frø jeg finner er forbeholdt varme himmelstrøk, men det har etterhvert gått litt sport i det også. Det er så store, fine frø i syden…

Mine velutviklede kvinnelige intuisjonsantenner sender riktignok stadig ut varselsignaler om at Drømmeprinzen himler litt med øynene bak ryggen på meg når jeg gjør bråstopp under omtrent hver eneste trekrone for å plukke opp noen dadler eller annet rufs når vi er ute og går, men jeg har lovet at han skal få en flott palme av meg å ha i stua si en vakker dag, og det må da være verdt å gå litt sakte for…!?

Flott palme

Jeg vet ikke om dere har sett «Mummidalen blir en jungel», men jentene mine mine elsket å se på tv-serien om mummitrollene da de var små, og en av episodene hadde denne tittelen. Den handler i store trekk om at en eller annen finner en kasse med tropiske frø drivende i havet, og disse sår Mummimamma rundt huset. I løpet av natten spirer og gror det og morgenen etter er hele mummihuset omgitt av en diger jungel, til alles begeistring,- og etterhvert utfordring. Hver gang jeg tar med meg rare frø hjem fra Granka eller andre steder og sår dem, så dukker denne filmen automatisk opp inne i hodet mitt og jeg føler meg litt som Mummimamma…

Selv om eventyrlivet i mummidalen er rimelig langt fra virkelighetens Degernes, så er det i hvert fall alltid like spennende å se om det kommer noe opp av jorda og hva det i såfall blir av det.
Jeg har lest meg litt opp på palmefrø i sakens anledning og funnet ut at dadler bruker omtrent tre måneder på å spire. Derfor har jeg så smått startet litt på våronna og puttet både dem og de andre frøene i jorda nå, så kan de få stå i vinduskarmen og godgjøre seg til den norske vårsola begynner å gjøre livet levelig for små palmebarn som eventuelt måtte finne det for godt å stikke fram hodet etterhvert. Det er garantert ikke alt som spirer, men det er morsomt å prøve!

Dersom du har lyst til å lage din egen jungel, men ikke har tenkt deg sydover, så holder det egentlig å bare ta seg en tur i butikken, for det går veldig fint å dyrke fram sine egne potteplanter av frø fra forskjellig frukt som du finner i frukdisken. Selvgjort er som kjent velgjort!

Sitroner på vei

Steinene fra appelsiner og sitroner er alltid bankers. De spirer relativt raskt og gir deg flotte planter som trives godt i norske vinduskarmer.

Avocadokjerner er også enkle å drive fram,- det tar bare litt lenger tid. Sett dem i et eggeglass med vann med den rundeste enden ned og la de stå der til de spirer. Det tar noen uker. Husk å etterfylle vann når det trengs. Deretter er det bare å putte dem i en potte med jord med rota ned og toppen opp og gi dem godt stell, så får du etterhvert en stor, fin avocadoplante.

Ellers er det egentlig bare å prøve seg fram med alt mulig,- noe går bra og noe blir det kanskje ikke noe greie på, men det er uansett moro å se det spire og gro  og spennende å se hva som kommer opp av jorda.

 

Med våronna offisielt åpnet i kårboligen og håp om fremtidig palmesus, ønsker jeg alle en magic dag!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hot or not? Små kjærlighetserklæringer av papir

Da har det jammen allerede blitt februar, det er fredagskveld og leirbålet er tent i kårboligen. Det er både påkrevet og koselig på en gang. Det er noe med februar… Selv når huset er gulvkaldt som aldri før og gradestokken ikke går i vår favør, så henger det lissom et ørlite snev av håp om vår og lysere tider i luften. Dagene har blitt merkbart lengre og butikkene er fulle av tulipaner.  Og i motsetning til i januar, så skjer det så mye i februar. Det er karnevalstid, det er fastelavn og boller med krem, og det er morsdag.
Åsså har vi Valentinsdagen da.
Fordi denne dagen aldri, ALDRI noensinne ever har bragt så mye som en eneste liten rose eller en ørliten sjokoladebit eller et snev av ekstra romantikk inn i livet mitt, er jeg i prinsippet litt i mot den og vurderer å søke om medlemskap i den store furtegruppa «Vi som syns Valentinsdagen er noe tull og bare enda et påfunn fra handelsstanden for at de skal tjene mer penger». Nå er det bare det at jeg er så heldig at jeg får både roser og romantikk litt sånn hist og pist gjennom hele resten av året, og lønning den 14., så jeg har ingenting å klage over, snarere tvert imot!

kjærstepar i gamledar

Dessuten er jeg fryktelig lite prinsippfast når det kommer til sånne ting som egentlig er litt koselig…
Derfor benytter jeg heller anledningen, nå som vi så vidt har startet på februar og den store kjærlighetsdagen nærmer seg, til å komme med forslag til en kul liten gave i hjerteform som du fortsatt fint rekker å lage selv før deadline, og som du kan gi bort til noen du liker. Forøvrig funker disse fint som morsdagsgave også hvis du ikke har noen Valentinsdag-tradisjoner – eller noen du liker. For alle liker vel mammaer!

Disse papirhjertene er både enkle å lage og hyggelige å få. Og best av alt,- de er mye mer enn et pent lite stykke papir, for de skal leve, varme og glede ekstra lenge! De inneholder nemlig frø, og når de legges i en potte med jord og vannes jevnlig, så vil det etterhvert begynne å spire og gro. Magic!

Hjertene kan lages med alle slags frø, fra blomster, urter eller hva du vil. Jeg hadde et par chilier som hadde blitt liggende å tørke, så jeg har brukt frøene fra disse.

Jeg liker nemlig hjerter med varme og skikkelig futt i, og chiliplanter er enkle å dyrke fram, først i en potte i vinduskarmen og senere utover sommeren,  ute i i sola på et lunt sted. Etterhvert vil du få massevis av røde, fine, nye chilier.

Slik gjør du:
Riv papir opp i biter og hell over kokende vann. Jeg har brukt First Price-dopapir, det er billig, lettoppløselig og midt i blinken.
La det stå og godgjøre seg en stund og kjør deretter papirmassen i en blender eller smuldre det opp med fingrene til en jevn masse.
Bland inn frø og gjerne litt ekstra stæsj for fargen og effektens skyld. Jeg har tillsatt litt knust chili og noen grønne blader fra en kvist med timian.

            

Legg massen i en sikt og klem ut mest mulig vann.
Deretter presser du den ned i en hjerteform i et ikke altfor tykt lag.
Bruk tørkepapir til å presse med, så får du sugd opp mesteparten av fuktigheten samtidig.
Lirk hjertet forsiktig ut av formen igjen og legg det flatt til tørk på et lunt sted. Snu litt på det av og til under tørkeprosesssen.

Når papirhjertene er tørre, kan de brukes på mange forskjellige måter. Du kan lime dem på et kort, skrive en heit hilsen på dem, bruke dem som gavelapp eller rett og slett pakke dem i en pen gavepose.
Eller gi et til en ufordragelig eks og si at det er kjeks…

 

Ha en god helg, og takk for at du leser!