Renspikka terapi for kropp og sjel

Her går der det trått gitt.
Det eneste jeg vel kan konkludere med er at ut fra denne bloggen å dømme, kan det se ut til å være en viss sannhet i det velkjente begrepet om «at jula varer helt til påske»…

Nå har jeg i hvert krøpet ut av hiet og ser på vinterdvalen som et avsluttet kapittel for i år.

Det er så mange ting med vinteren jeg rett og slett ikke kan fordra, og den cocktailen av russerkulde og korona som 2021 traff oss rett i fleisen med – bidro ikke på noen måte til at jeg endret oppfatning.

Så jeg gikk i hi.

Men nå begynner det omsider å ligne på noe, for selv om det bøtta ned enda en god del centimeter med hvitt hate-stoff for litt siden, så drar det seg likevel unektelig mot vår og lysere tider, selv her på Øverskauen – i typisk mars-takt.

Og lettere beruset av noen gryende vårfornemmelser gikk jeg rett i kjeller’n.

For å lete etter plank.

For sammen med stadig økende doser med dagslys, fulgte det et eller annet med i dragsuget som jeg har savnet ganske lenge nå. Jeg tror det kalles arbeidslyst.

Dermed fikk jeg endelig realisert en drøm jeg i grunnen har hatt helt siden i høst, da Drømmeprinzen lagde verdens fineste, superskarpe spikkekniv til meg.

Selve spikke-drømmen.

Den drømmen handler på ingen måte om å skjære flotte kunstverk ut av trevirke, men bare om det å kjenne på selve spikkefølelsen. Om å tegne opp en enkel figur eller form på en bit med tre og spikke den ut – flis etter flis etter flis..

Jeg har faktisk trua på at det å sitte å spikke på en trebit så flisa spruter kan være renspikka balsam for sjelen. Jeg tror rett og slett at det er det nærmeste jeg er i stand til å komme en viss grad av «mindfullness»,

og hvem kan ikke ha behov for å få slappa av litt i topplokket etter et år med hjemmekontor, sosial distanse til alt og alle, gule og røde soner som har kommet og gått og kommet igjen med uforminsket styrke – sammen med en haug av snø i hagen??

Nå er det ikke stort jeg vet om yoga, men jeg tenker at for oss som tilhører hobbyfolket, så kan det å spikke ha minst like stor nytteverdi som det å bedrive yoga sikkert kan ha for mange andre.

Kjøkkengulvet ser riktignok til tider ut omtrent som en nystrødd grisebinge og jeg har fått ganske mange nye små og større hull her og der, både i fingrene og på klærne, men det er det er et lite offer for å oppnå en slags indre balanse i en ellers forbasket kjedelig tid.

En annen positiv ting med å spikke er at det krever fint lite av utstyr. Du kommer langt med en trebit, en god kniv – og kanskje en slags plan om hva du skal lage.

Og selv om jeg har vært i hi, så har det ikke manglet på inspirasjon til gode spikke-ideer.

Vi vinter-hatere kan nemlig ikke bare finne oss et mørkt høl å krype inn i når vinterkulda treffer oss, sånn som f. eks. bjørner, pinnsvin – eller den kule gamle padda som bruker å klaske rundt på terrassen vår etter mørkets frembrudd på fine sensommer-kvelder.

Vi stabler oss derimot opp i sofan med kaffekoppen – i påvente av bedre tider, mens vi iakttar alt som skjer utenfor vinduet. Som om brøytebilen er i rute, om isen har lagt seg på fjorden enda – og om det har snødd for mye i løpet av natta til at det er bryet verdt å grave fram bilen for å ta seg en tur i butikken – bare for å se noen folk som man uansett ikke kjenner – hverken med eller uten munnbind…

Sånne ting.

For ikke å snakke om småfuglene.

For ja og ok – vi er der.

Siden det ikke har skjedd så mye annet, har det faktisk vært mye god underholdning i å følge med på trafikken til og fra fuglebrettet i vinter.

Derfor kjenner jeg etter hvert godt til fasongen på både kjøttmeis, ekorn og rådyr. Men mest på kjøttmeis. Det er utrolig mye kjøttmeis her i landet.

Så det måtte bli fugler.

Fugler er i grunnen et veldig greit sted å starte for en amatør-spikker, for bare man ikke tenker for detaljert er de ganske enkle i formen.

Så det ble fugl.

Og slik spikker du en fugl:

Forståsegpåere sier at lind er det enkleste treslaget å spikke i, men det funker i grunnen helt fint med andre ting også – som gran for eksempel, så da jeg hadde brukt opp alt jeg fant i kjeller’n, dro jeg på Bauhaus og investerte i fem meter med «to-tre». Det kan jeg love deg blir mye fugl for under hundrelappen!

Tegn opp formen på det du vil lage.

Prøv å unngå emner med kvist i, for tro meg – samme om du har en Super-SS-Rally-GT-Fastback-Hardtop-Sprint-spikkekniv aldri så mye, så er og blir kvist noe ordentlig herk!

Dersom du har tilgang på en båndsag, kan hovedformen skjæres ut med denne først – og forenkle jobben ganske mye.

Deretter er det bare å spikke i vei til figuren har fått den formen du vil den skal ha.

Spikke, spikke, spikke…

For å jevne ut overflaten, pusses den med sandpapir.

Og pusse, pusse, pusse…

Begynn med grovt, og avslutt med fint. Jeg startet med 80 og avsluttet med 240. Da får du en silkemyk og fin overflate.

Til slutt kan fuglene for eksempel males og utstyres med ståltrådføtter…

eller bare oljes eller lakkes og plasseres på en liten stubbe.

En annen metode å dekorere treverk på, er å bruke svijern – eller pyrografi-verktøy som det heter ifølge instruksjonsboka.

Det kan føles som litt sånn sløydsal anno 1970-tallet, men er overraskende morsomt!

Hvem skulle trodd at det bodde så mange fugler inni et liten beta med » to-tre» da gitt? Eller at pyromani skulle være så gøy…?

Fordi det snart er påske og det kan være greit å ha litt å pynte med, spikket jeg noen påskeharer også med det samme jeg hadde ånden over meg.

For enkelthets skyld er ørene og føttene laget for seg montert på etterpå.

Føttene er bare limt fast, mens ørene er spikket sånn at de kan festes ned i et par hull på toppen av hodet.

Halen er en tovet ull-kule.

Og nå som de fleste fingrene omsider har grodd igjen, vurderer jeg om jeg kanskje skal prøve meg på litt flere ting … Et ekorn eller to kanskje? Jeg har tross alt fortsatt noen meter med «to-tre» på lur.

Namaste – og hei og hopp!

Lag morsom påskepynt med enkle midler

Det er rare tider og nokså lite som er på stell i verden om dagen. Etter at den tilværelsen vi var vant til ble snudd helt på hue, har vi alle støtt på nye utfordringer og alle har et eller annet vi savner, enten det er av stor eller mindre betydning. Felles for de aller, aller fleste av oss er vel at vi ganske enkelt savner den helt vanlige, trygge hverdagen som vi alltid har tatt for gitt.
Jeg savner folka mine.
Ellers er jeg i grunnen veldig heldig stilt. Mye heldigere enn mange andre.
For det første har vi et stort beist av en hage som bare ligger og venter på å få striglet og frisert pelsen etter vinter’n, og vi også har store områder med fantastisk natur rett utenfor døra, milevis med fortsatt utråkka stier og drøssevis av spennende turmål å utforske.

blåveis
Blåveisen bryr seg ikke filla om at hele verden er på tuppa,- våren skal fram!

Ikke minst har jeg nok av hobbyer å fylle opp alle de rare tomrommene som har oppstått med. Etter en liten vareopptelling viser det seg at jeg har rikelig med fyllmasse også, for selv om jeg kvittet meg med utrolig mye skrammel og skrot som kanskje, muligens en eller annen gang i framtia kunne finne på å bli kjekt å ha den gangen jeg flyttet fra Kårboligen, rekker man fint å få samlet opp ganske mye nytt i samme kategori i løpet av et års tid.
Så selv om jeg i verste fall skulle bli sittende her oppe i lia i månedsvis, er jeg trygg på at jeg har et mer enn solid nok beredsskapslager til å skulle komme meg helskinnet gjennom denne krisen.
Kort sagt lider jeg i grunnen ingen nød.
Det eneste som kanskje kan kile bittelittegranne, sånn på hjemmebane, er at Drømmeprinzen i det siste stadig oftere har begynt å ymte innpå om at det begynner å bli nokså «fullt» her..
Alle som liker å klippe, lime, spikke, sy, pusse, male – eller i det hele tatt å fikle med et eller annet, vet jo at det har lett for bli litt rusk og rask av det mens prosessen står på. Derfor er dette sånne aktiviteter som jeg ellers stort sett har brukt å benytte anledningen til å fylle tia med når Drømmers har vært ute på farten, både for å skåne ham for synet av det kaoset som følger i kjølvannet av ei god økt med skapende virksomhet – og også for å få arbeidsro for min egen del – til å rote i fred. Men nå som all farting glimrer med sitt fravær, sier det seg jo selv at han får alt sammen rett i fleisen 24/7.

Det er med andre ord duket for nokså krevende tider for en gammal offiser som aldri fikk orden, struktur og tellekanter ut av blodet igjen etter at han dimma for siste gang. Og som i den senere tid har pådratt seg hjemmekontor og har en hang til å bli litt sånn lettere småstressa av å vasse rundt med hyssingstumper og papirbiter fulle av tapetklister under sokkene og ymse halvferdige skaperverk strategisk plassert rundt i stua, – midt oppi Teams-møter, mailer og annet forefallende kontorarbeid.

Han har naturligvis min dypeste medfølelse, særlig når han må bedrive avspasering med støvsugeren rundt øra på meg midt i arbeidstiden for å få ro i sjela, men jeg tenker samtidig at det er mye god psykisk helse i kreative gjøremål, og at akkurat nå kan det være mer gull verdt enn et plettfritt hjem.
Dessuten er påskeferien over oss, og selv om noen ekstra fridager i den forbindelse kanskje aldri har føltes mindre påkrevd for enkelte, så er det jo i det minste et godt påskudd for å lage litt pynt til huset, ettersom det er duket for tidenes hjemmepåske for hele fedrelandet.
Derfor har jeg funnet fram til noen kule prosjekter som kan være verdt å teste ut, enten du er i ferd med å kjede gørra av deg med nasjonal dugnadsjobbing – eller bare trenger et lite avbrekk fra dårlige nyheter og tiltagende brakkesyke.


Lyslykter av ballonger

lykter av ballonger og papir
Lys opp med noen nye lykter!

Man skal ikke kimse av den avstressende effekten det har på kropp og sjel å sitte og lime papirbiter utenpå på en ballong, bit for bit, lag på lag. Det beste av alt er at det blir kjempefine lykter av det etter mange nok biter og lag.
Prinsippet er veldig enkelt, og med mindre ballongen sprekker underveis i prosessen, er det umulig å ikke ende opp med et knasende fint sluttresultat.
Du trenger egentlig bare en ballong, tapetklister og en rull med Torky. Du kan godt bruke annet papir i stedet, men jeg syns Torky egner seg best fordi dette papiret både er solid og har akkurat passe tykkelse.
Siden papir og levende lys en dårlig kombo, kommer du også til å trenge en batteridrevet led-lysslynge for å få lys i lykten når den er ferdig.

Slik gjør du:

Blås opp en ballong og tape den fast opp ned til en kopp e.l. så den holder seg på plass.

Riv opp papirbiter og lim dem utenpå ballongen med tapetlim, til et stykke over kanten på koppen.

Hvis du ikke har tapetlim i huset, kan du bruke trelim som røres ut i en skvett med vann i stedet, – det funker like bra. Du trenger ganske mange lag med papir for at lykten skal bli stødig, og det kan være lurt og la den få stå og tørke litt innimellom sånn underveis i prosessen, for å unngå at ballongen blir for tung og våt.
Når du syns det holder med papir, er det bare å parkere hele greia og la det stå til alt er helt tørt.
Deretter stikker du hull på ballongen, gir den en hank av ståltråd hvis du ønsker å henge den opp – og det var i grunnen det!

I hvert fall hvis du vil gå for den aller enkleste varianten.
Har du derimot lyst til å dra’n litt lenger, kan det også være fint å legge til mønster, struktur eller farger på lykten underveis, så prøv deg gjerne fram med forskjellige effekter.

Garn, f.eks., er fint å bruke til å lage mønster med. Fest det med tapetklister sånn som du vil ha det og dekk det deretter med et par lag papir. Ikke bry deg om at det ser ut som noe fra verdensrommet. Det blir fint når det er ferdig!
papirlykt
Voila!
papirlykt
Du kan også lime på andre elementer, som perler eller annen pynt.
papirlykt
Eller sett påskepreg på den med decoupachelim og en serviett.

Når du bare har lyst til å surre litt…

påskeharer av ståltråd og garn

Hvis du har en bunt med ganske tynn ståltråd og et nøste med ganske tykt ullgarn, da har du faktisk akkurat det som skal til for å surre sammen en påskehare eller to. Spesielt vakre er de kanskje ikke, men om ikke annet så er de ganske unike på sin litt sånn kul-stygge måte og de er morsomme å lage

Slik gjør du:
Noen ganger er det i grunnen enklere å lage ting enn å beskrive hvordan det gjøres, og dette er en sånn gang.
Egentlig handler det bare om å vikle sammen ståltråd litt sånn på kryss og tvers, men samtidig på en sånn måte at du ender opp med noe som blir seende ut som et slags hare- skjelett som deretter «kles på» med ullgarn.

Noen enkle kjøreregler kan det imidlertid være greit å benytte seg av.
Fordi ståltråd ofte har en tendens til å leve litt sitt eget liv, har jeg etter en del prøving og feiling, kommet fram til at det er enklest å slippe å forholde seg til alle kroppsdelene på en gang, men heller lage de ulike delene hver for seg og feste alt i hverandre til slutt.

Ørene lages for seg
Deretter festes de til hodet
Så lages føttene som også festes til hodet
Og så er tiden inne for å gi haren litt «Kjøtt på beina».

For å slippe å bruke unødvendig mye garn, har jeg formet kroppen med papir og tape først og deretter surret garnet utenpå.

I full gang med påkledningen
påskehare av ståltråd og ullgarn
Og dermed var både herr og fru påkledd og klare for et lite familieportrett

Blå påske for gamle indianere

fjær av olabukser


Jeg liker så godt blåfargen på velbrukte olabukser. Den gir assosiasjoner til himmel og hav, blåskjell og fine sommerdager. Derfor bruker jeg å spare på dem, for selv når de er slitt sønder og sammen, kan de alltids oppsirkuleres til noe nytt. Som f.eks. noen fine fjær å henge opp til påske. Nå har vel ikke fjærprakt av gamle olabukser nødvendigvis noe spesielt påske-preg over seg, men det er ikke så mye ved denne påsken som henger på grep uansett, og liker du bohemestilen, så tenker jeg det må være helt innafor. Dessuten er det veldig praktisk med sånne saker som kan få henge framme året rundt.


Slik gjør du:
Klipp ut et rektangulært stykke stoff i den størrelsen du vil ha på fjæren. For å få blå fjær, er det viktig å klippe på tvers av trådretningen. I motsatt fall blir de hvite.
Trekk ut alle de langsgående trådene på stoffbiten på hver side, nesten inn til midten, sånn at du bare sitter igjen med en smal stripe stoff.

Deretter fuktes hele greia, formes som en fjær med en kam og legges til tørk.
For å få formen til å holde seg bedre, kan det være lurt å tilføre litt tapetlim e.l. når du styler den.
Når fjæren er tørr, fester du en tråd øverst, så den kan henges opp. Piff gjerne opp med en treperle også hvis du føler for det og heng dem opp, enten enkeltvis på noen kvister eller samlet på en pinne.

Fjær av olabukser

Blomster av eggekartong

Fordi forbruket av egg har en tendens til å øke ganske kraftig i påsken, er det gode muligheter for at du kan bli sittende igjen med en tom eggekartong eller flere.
Mens selve eggene visstnok skal være bra for både det ene og det andre, er emballasjen viden kjent i hobbykretser som et glimrende råmateriale, og har du et par eggekartonger til overs, er du bare en kjapp klippe-lime-malejobb unna en søt, liten blomsterkvast som holder seg like fin til langt over påske.

Slik gjør du:
Klipp ut små blomster av eggekartongen og mal dem i ønsket farge.

Fordi kartongen er så porøs, funker den nesten som akvarellpapir, derfor er det fint å bruke vannfarger å male med.


La blomstene tørke. Klipp ut en liten sirkel av gult papir og lim denne midt fast midt i blomsten. Tips: En hullmaskin er midt i blinken å bruke til dette!
Plukk noen fine kvister og lim blomstene fast til disse med limpistol.

blomster av eggekartong


Sånn! Da erklærer jeg årets påskeforberedelser for unnagjort og tenker at jeg kanskje skal prøve å få ryddet litt..

Ta vare på deg selv og andre og ha en riktig fin påske!