Lavendel, humler og små bamsebjørner

lavendelbjørner diy

Hver vår kjøper jeg en lavendelplante til å ha i ei potte på terrassen.

Hver høst graver jeg denne planten ned på en ledig plass i blomsterbedet før frosten kommer, sånn at den skal overleve vinteren.

Hver vår får denne planten lov til å bli stående der den har blitt parkert, og jeg drar til hagesenteret og kjøper en ny – til terrassen.

Sånn går det til at i årenes løp blir det stadig flere lavendelplanter rundt om i hagen – og det er i grunnen helt greit.

Jeg elsker lavendel, og humlene elsker lavendel, og jeg tenker at man kan aldri få for mye av sånne bra ting som godlukt og humlesurr.

Det sies at lavendel har en beroligende – og til og med søvndyssende virkning.

Det har jeg aldri merket noe som helst til.

Jeg blir i grunnen bare glad av det.

Jeg blir glad av lukten, av den fantastiske fargen på blomstene – og av alle humlene som danser rundt mellom dem i hagen på fine sommerdager.

Og gladfølelser og humler bør man jo ta godt vare på, så derfor har stort sett lavendelplantene mine få stå og blomstre i fred og ro – til glede for både små og store surrehuer hele sommeren igjennom.

lavendel

I år har jeg imidlertid, sikkert til humlenes store skuffelse, plukket inn mesteparten av blomstene, tørket dem og brukt dem til å lage noen søte, små velduftende bamsebjørner.

lavendel
lavendelbjørn diy

Å pakke inn lavendel kunne naturligvis vært gjort mye enklere enn dette, for det tar sant og si en god del mere tid å lage disse bjørnene enn det ville gjort å bare sy en enkel pose å putte lavendelen oppi, men det trenger jo ikke bestandig å være sånn at det er det ferdige produktet som er hovedmålet. Noen ganger er det kosen på veien dit som er hele greia, og det å lage noen fine, helt unyttige ting som tar uforholdsmessig lang tid – det tenker jeg at kan være godt for sjelen innimellom – selv om jeg kanskje følte meg litt som gamle tante Iveranna da jeg holdt på med det, som brukte store deler av livet sitt på å produsere de vakreste broderte putetrekk og laken som hun stappet oppi ei stor kiste i tur og orden og aldri skulle komme til å bruke. Uten sammenligning for øvrig – for all del. Jeg kommer aldri til å klare å brodere sånn at det ikke er mulig å se forskjell på forsiden og baksiden – og ikke endte jeg opp som gammel jomfru heller …

Men kan man fange litt av sommeren, putte den inn i en liten bamsemage og ta den med seg inn i vintermørket – så er vel ikke det så gæli.

Bamsene har jeg sydd av en bit med linstoff som jeg hadde liggende og brodert med vanlig sytråd (riktignok av fiin gammel aargang, som jeg fant i det sikkert like gamle syskrinet som Drømmers har arvet etter moren sin).

lavendelbjørner diy

Slik gjør du:

Jeg syns det enkleste er å tegne opp alt med blyant først og gjøre ferdig broderingen før man klipper til resten, det vil si et forstykke og ett bakstykke, pluss litt sømrom.

lavendelbjørner diy

Deretter sys de to delene sammen fra vrangen. La det være igjen en passe stor åpning.

Fordi jeg ikke gadd å dra fram symaskinen for et såpass lite prosjekt – og allikevel allerede var i tante Iveranna-modus, sydde jeg like godt for hånd med bittesmå sting, men det er opp til hver enkelt.

laveldelbjørner diy

Vreng hele greia, fyll opp bamsemagen med lavendel og sy igjen med noen flere bittesmå sting.

lavendelbjørn diy

lavendelbjørner diy

Og alle humlene? De har det helt fint. Da lavendelblomstene forsvant flyttet de bare over til eplemynten – og der lever de lykkelig videre i sus og dus inntil videre – selv om det av og til kan bli litt køkjøring i den verste rushen …

humler

Påskevibber og vårfølelse

påskeharer og karse

Oisann – da var det sannelig allerede palmesøndag og påske igjen gitt! Det betyr at det er på høy tid å få på plass litt påskepynt, og en tid hvor det er så mye søkelys på å ta vare på miljøet, er det neppe noe som er mer bæærekraftig enn å lage mest mulig av den selv. Flaks for meg da – for det er sånt jeg liker å holde på med. Når jeg tenker etter så ligger vel imidlertid sant og si mesteparten av bærekraften bak årets påskepynt her i huset i at en god del av det jeg har brukt for å lage den – har jeg på et eller annet tidspunkt båret med meg hjem …

I hvert fall inn og ut av bilen…

Stort sett fra Søstrene Grene på Liertoppen …

De har så mange uimotståelig fine hobbygreier på Søstrene Grene at hver gang jeg går inn der kjennes det litt ut som om jeg har kommet til paradis …

Det var blant annet der jeg fant gipsbandasjene som jeg har brukt til å lage disse «eggeskallene», som kan være fine til litt av hvert.

påskeegg av gipsbandasjer

For å lage dem trenger du I tillegg til gipsbandasje, en ballong eller flere – og det er i grunnen det.

påskeegg av gipsbandasjer

Sånn gjør du:

Blås opp ballongen i den størrelsen du vil ha på den og tape den fast med bunnen i været oppi en kopp eller lignende, sånn at den holder seg i ro.

Klipp opp gipsbandasjen i mindre biter og legg disse i vann et øyeblikk. (Gips stivner ganske fort – selv under vann, så det kan være lurt å ikke bløtlegge for mye om gangen).

Dekk så mye som du ønsker av ballongen med minst et par, tre lag av gipsbandasjen.

La stå til gipsen er helt tørr før du stikker hull på ballongen.

påskeegg av gipsbandasjer

Hvis du ikke finner på noe annet å bruke dem til, så kan du jo gjøre som meg og fylle dem med karse.

Du husker vel karse – om ikke annet så fra barneskolen? Karse må vel nesten være verdens mest effektive frø, og er helt supert å så hvis du trenger noe grønt og skikkelig vårlig i en fei.

karse og påskeharer
Jeg får nok aldri spist opp all karsen jeg har sådd, men den gikk i det minste fra null til hundre på under ei uke, og sånt er utrolig kjekt når ting haster litt …

For ordens skyld: Ikke så/ plant noe rett oppi gipseggene, men bruk en tett beholder som kan settes oppi.

Søte, små harepuser til påskeeggene

eggeglass påskeharer

Har du mye restegarn og lite eggeglass kan det gledes med at det er en smal sak å få gjort noe med! Disse slår på en måte to fluer i en smekk – ved å fylle rollen som både eggeglass og eggevarmere. Det beste av alt er at det er fort gjort å lage dem, så det er bare å fyre opp heklenåla og kjøre på dersom du mangler noe å putte påskeeggene i.

Det spiller ingen rolle hva slags garn du bruker, men tykkelsen på det vil være avgjørende for for hvor mange runder du må hekle, og det kan også være praktisk å bruke noe som det er litt «hold» i. Disse er heklet i jutetråd og heklenål str. 3.

Slik gjør du:

  1. runde: Legg opp 6 lm og fest i en ring med en kjm.runde: Start med en lm, og fortsett med å hekle 7 fm rundt ringen, avslutt med en kjm i 1. lm.

Start og avslutt alle rundene på samme måte.

2. runde: Hekle 1 lm, deretter 2 fm i hver av maskene fra 1. runde. Avslutt med 1 kjm i 1. lm.

3. runde: 1 lm, *2 fm i neste maske, deretter 1 fm i neste*. Avslutt med en kjm i 1. lm.

Hekle en omgang til om nødvendig, men øk da bare to fm i hver tredje maske.

Nå er bunnen ferdig.

Fortsett å hekle uten å øke, 5-6 runder til, eller til du har fått den høyden på eggeglasset som du ønsker. Også her kommer det an på tykkelsen på garnet.

Nå er det ørenes tur. De er heklet med dobbeltstaver og lages slik:

Legg opp 8 lm, begynn i 3. maske fra nålen og hekle en dobbeltstav i hver av de resterende 6 lm. Hopp over en maske og hekle tre kjm bortover langs kanten før du hekler det andre øret på samme måte.

Avslutt med en kjm og fest tråden.

Fukt arbeidet sånn at det kan formes i fasong og la det tørke.

For å gjøre eggeglasset mer stabilt har jeg klippet til en rund skive av stiv plast på samme størrelse som bunnen og lagt inni. (bruk lokket fra en tom isboks eller lignende.) Til slutt har jeg laget en liten haledusk av hvitt garn og festet på forsiden.

eggeglass påskehare

Påskeharer av trekuler

påskeharer av trekuler

To trekuler i ulik størrelse, en hyssingstump og litt filt til ører er stort sett det du trenger for å komme i mål med disse små harepusene.

påskehare av trekuler
Det er i grunnen bare å gjøre litt slik …
påskehare av trekuler
… og litt sånn. Åsså er du i mål.
påskeharer av trekuler

Påskeegg av papir

påskeegg av papir

Disse påskeeggene av papir lagde jeg egentlig til påske i fjor. Da rakk jeg aldri å legge dem ut, men vips så var det jammen ny påske og nye muligheter igjen, og de funker like fint i år.

Slik gjør du:

Klipp ut 10-12 like figurer av papir, brett alle sammen langs midten og stable dem oppå hverandre.

påskeegg av papir

Sy sammen hele bunken.

påskeegg av papir

Det er enklest å få nåla gjennom alle lagene hvis du stikker hull med en tegnestift eller lignende først.

Brett ut papiret sånn at egget får en fin form, lag et oppheng av sytråd, og fest gjerne på en liten treperle også, dersom du føler for litt ekstra stæsj.

Påskepynt med en eim av gammelt skolebibliotek

fugler av bokpermer

Det er ikke alle materialene jeg bruker som kommer fra Søstrene Grene. Noe stammer fra loppemarkeder også.

For et par, tre år siden kjøpte jeg en bunke med gammel femtitalls- litteratur på loppis for en slikk og ingenting. Bøkene er nøye håndplukket med et formål for øyet, og det var aldri å lese dem, men fordi jeg syntes permene var så fine, med kule mønster og farger.

retrobøker

Det har riktignok tatt både vinter og votter å finne ut hva jeg skulle bruke dem til, men nå som Norge har åpnet opp igjen og det er fritt fram for nye loppemarkeder, var det på høy tid at de røk – sånn at det blir plass til noen nye skatter etter hvert.

Resultatet ble noen fugler og noen egg, ganske enkle, og med et såpass kraftig retro-preg at Drømmeprinzen rynket på nesa og erklærte at han ikke på noen måte delte begeistringen min for sluttresultatet. Men opp og fram i lyset fra vårsola kom de, uavhengig av hva husets herre måtte mene om saken. For sånn er det bare noen ganger – at happy wife er happy life.

Sånn lages de:

Tegn opp et mønster på de figurene du ønsker å lage, klipp ut to like deler og lim sammen.

Lag en løkke av tråd eller hyssing og legg. mellom de to delene før du limer dem sammen, sånn at du får et oppheng.

Vil du lage fugler, så husk å lage den ene delen speilvendt, så sparer du deg selv for en del svinn og ekstra arbeid. Snakker av erfaring.

fugler av gamle bøker
fugl av gammel bok

Bokpermer er veldig harde og stive, og tunge å trenge gjennom. Derfor kan det være lurt å bruke en tapetkniv i kombinasjon med saks til å skjære/ klippe ut figurene.

Hvis kantene blir litt rufsete pusses de bare over med fint sandpapir etter at du har limt figurene sammen.

Noen av fuglene monterte jeg på en pinne med en trekloss nederst, sånn at de kan stå.

fugler av gamle bøker

Og med dette ønsker jeg alle en superfin påske!

Peace, love & flower power

solsikke

Når jeg tenker på kunstige blomster, så sneier ofte tankene innom dem som bestemor hadde stående på peishylla.

En eller annen gang i løpet av barndommen vår på det glade sekstitallet, fant vi ut at når folk ryddet opp på gravene sine på kirkegården i Degernes, så hendte det at det ble kastet fine, kunstige blomster.

Når vi snakker kunstige blomster på den tiden, da snakker vi om ting som liljer og julestjerner som var lagd av skikkelig solid, evigvarende plastikk. Plast het plastikk på sekstitallet.

Lang historie kort – en dag vi ikke hadde noe bedre å foreta oss, så raida vi ungene søpledynga på kirkegården og fant noen – etter vår mening fantastisk fine plastikkblomster som vi tok vi med hjem til mamma sånn at hun kunne pynte opp litt i huset med dem i stedet for at de skulle ligge der å slenge. Det hjalp ikke et dugg at vi forsikret henne om at vi bare hadde tatt de som lå på søplehaugen og ikke hadde rappet dem fra gravene. Mamma viste absolutt null interesse.

Det gjorde derimot ikke bestemor, som tok imot vrakgodset fra kirkegården med åpne armer og parkerte det i en mosaikkvase hun hadde stående på peishylla. Der ble blomstene værende i årevis, like fine i fasongen. Julestjerna falmet bare gradvis litt i rødfargen i takt med at tiden gikk.

Det at bestemor ikke brydde seg det aller minste om hvor blomstene vi «plukket» hadde sitt opphav var kanskje ikke så rart. Hun hadde svarte, blankpolerte kantsteiner rundt de levende blomstene i blomsterbedene sine også, som stammet fra akkurat samme sted – og i det hele tatt et nokså avslappet forhold til sånne ting som andre kanskje kunne syns var litt creepy.

Bestemor tok i det hele tatt det meste på strak arm, og lot seg ikke vippe av pinnen så lett. Bestemor var helten vår. Det eneste jeg kan huske at hun var redd for var russerne … Eller egentlig tror jeg at hun var mest sinna på dem. Fordi vi var unger uten snev av interesse for storpolitikk, hadde vi overhodet ikke noe begrep om den spente situasjonen som verden befant seg i på den tiden – om den kalde krigen, atomvåpen, stormakter og alt det der, og derfor brydde vi oss ikke nevneverdig mye om russerne heller. Vi var bare sorgløse barn som hadde nok med oss selv og ga blanke i hele «den røde arme», selv om vi naturligvis alltid var på parti med bestemor.

Fy flate, så enkelt livet var den gangen.

Siden jeg først er tilbake på sekstitallet, velger jeg å kjøre på med litt god, gammeldags flower-power denne gangen, samtidig som jeg krysser fingrene for at noen må klare å få banka noen fornuftige tanker om peace og love inn i skallen på en viss svinepels borti Kreml.

Blomster er alltid fint, og selv om det er liten tvil om at jeg helt klart er mest glad i de som er ekte, så er jeg veldig glad i å lage ting også, og akkurat nå var det blomster jeg hadde lyst til å lage. Derfor spurte jeg Drømmeprinzen om vi ikke skulle ta oss en tur til Liertoppen – fordi det var et par ting jeg trengte. Den samtalen gikk omtrent sånn:

– Vi skulle ikke ha tatt oss en liten tur til Liertoppen i dag da, Drømmers? Jeg har en slags plan, og det er et par ting jeg trenger.

-Hva er det da?

-Jeg trenger en ananas og en flaske med hvit neglelakk.

-Hahaha …

-Hva er det du ler av?

-Haha – nei, det er bare at akkurat nå så du minner du meg litt om Egon i Olsenbanden …

Så dro vi til Liertoppen og kjøpte ananas og hvit neglelakk, og etterpå reiste vi hjem – jeg søplet til i huset igjen og følte meg relativt fornøyd med å kunne gi meg hen til det jeg velger å kalle for avstressende aktiviteter. Av og til kan det faktisk være ganske sunt med sånne gjøremål som får koblet tankegangen inn på noe annet enn triste ting og dramatiske nyhetsoverskrifter – tenker jeg. Noen gjør det med å strikke eller å lese ei god bok – jeg gjør det stort sett med å lage rare greier av rare ting – som ananas, neglelakk og ellers litt sånn alt mulig som jeg har på lager.

Resultatet av akkurat denne avkoblingsmanøveren ble et assortert utvalg av blomster som du kanskje ikke visste at fantes i norsk flora …

Akvarellpapir- blomster

papirblomster

Disse blomstene er innmari morsomme og enkle å lage, og de blir aller finest hvis du bruker akvarellpapir. Det er ganske tykt, og bidrar til at fargene flyter fint i hverandre. Kronbladene er revet og ikke klippet ut, noe som gir blomstene et mer naturlig preg.

For å lage dem trenger du:

Akvarellpapir – eller annet nokså tykt og absorberende papir.
Vannfarger – eller annen maling. Jeg har brukt vanlig akrylmaling som jeg tynnet ut i vann – og det funker like fint.
Ståltråd
Lim
Litt hyssing eller garn.

Sånn gjør du:

Riv ut åtte sånn omtrent like store «kronblader» fra et papirark. De trenger ikke å være helt jevne.

papirblomster

Mal hvert av kronbladene i ønsket farge og la dem tørke.

papirblomster
Ligner nesten litt på potetgull – bare i syke farger …

Klipp til en passe lang stilk av ståltråd og lag en liten bøy på toppen av den.

Stikk hull i den ene enden på hvert kronblad og tre dem inn på ståltråden i tur og orden med litt lim mellom hvert enkelt.

papirblomster

Lag en liten «ball» av hyssing og lim fast over ståltråden midt i blomsten. Form bladene sånn at blomsten får en fin fasong.

papirblimster
papirblomster


Eggepapproser

roser av eggekartong

Disse rosene er laget av eggekartong – etter omtrent samme rive-prinsipp som blomstene over. Det betyr at du ikke trenger å finne fram saksen her heller, og har du en kartong med frokostegg fra Prior, så har den en fiks ferdig, fin, rosa farge – som skapt til å lage roser av.

Det du trenger for å lage disse rosene er:

Eggekartong
Lim
Ståltråd til stilk
En liten trekule
Blomstertape. Når man skal lage kunstige blomster, kan blomstertape være en god investering. Det er en klebrig papirtape som er fin å bruke til å dekke stilker og lignende med. Du finner det i både hobby- og blomsterbutikker, og det koster ikke stort.

Slik gjør du det:

Start med å rive ut en remse av pappen, som du ruller og limer tett sammen.

papirroser
papirroser

Dette blir midten i rosen. Resten av blomsten bygges opp av passe store pappbiter som limes fast utenpå hverandre til rosen har fått den størrelsen og formen du vil ha.

papirroser

Form kronbladene sånn at de ser naturlige ut. Det kan være greit å fukte pappen litt før du gjør det.

papirroser

Stikk et hull i bunnen på rosen og lim inn en passe lang og tykk ståltråd til stilk. For å få en pen avslutning på undersiden, har jeg limt på en trekule øverst på ståltråden, og deretter dekket både denne og stilken med blomstertape.

papirroser

papirroser
papirrosr


Ananasblomster

ananasblomster

Som du sikkert skjønner, er det her ananasen fra Liertoppen kommer inn i bildet. Disse «blomstene» av tørkede ananasskiver er ikke bare superfine å bruke til å pynte kaker med – de smaker himla godt også! (Hvis du liker ananas).

ananas


Slik lager du dem:

Skrell ananasen, skjær den opp i så tynne skiver du klarer og legg disse på et bakepapir på et stekebrett.

Sett stekeovnen på ca 75 grader (helst på varmluft) og la ananasskivene stå et par timer med ovnsdøra på en ørliten gløtt.

Når noe av fuktigheten har fordampet, bør ananasskivene plasseres i små former for å tørke videre dersom du ikke vil ha dem helt flate. Sandkakeformer funker fint.

ananasblomster

Følg med og ta dem ut når de er helt tørre. Det tar noen timer – egentlig ganske mange …

Selv om disse muffinsene ærlig talt ikke ble like gode som jeg hadde håpet på, så ble de i det minste pene å se på …

Munnbindblomster

blomster av munnbind

De er stygge, de er plagsomme, de får brillene til å dugge – og de er overhodet ikke forenlige i kombinasjon med spising av sterke pastiller. Men har du noen til overs, kan munnbind også brukes til å lage blomster av!

Det er egentlig ganske artig å forvandle et objekt – som kanskje mer enn noe annet symboliserer de siste par årene til noe som er mye koseligere. Å lage blomster av munnbind føles faktisk som verdens beste oppsirkulering – selv om jeg ærlig talt ikke er noen fan av den lyseblå fargen, og disse blomstene nok aldri kommer til å få noen hedersplass i stua. I den rette settingen derimot – kan de sikkert gjøre nytte for seg …

For å lage dem trenger du:

Munnbind, saks, lim, en ståltrådbit til stilk og blomstertape.

Og sånn gjør du det:

Klipp av begge kortsidene og langsiden uten ståltråd på munnbindet.

Klipp av den resterende siden 1-2 cm innenfor den hvite stripen, fjern tråden inni og klipp deretter opp hele strimmelen på denne måten:

blomster av munnbind

Klipp ut 16 like, passelig store kronblader av det du sitter igjen med. Det kan være lurt å legge munnbindet under en fuktig klut og stryke det først, så slipper du alle brettene.

blomster av munnbind

Rull og lim strimmelen fast rundt ståltråden i den ene enden.

blomster av munnbnd

Tre alle kronbladene på en tråd på denne måten:

blomster av munnbind

Legg tråden med kronbladene jevnt fordelt rundt «dusken» du har limt på ståltråden, stram godt til og knyt fast.

Hjelp til med litt lim på undersiden, så alt holder seg på plass.

Til slutt dekkes ståltråden med blomstertape.

blomster av munnbind
blomst av munnbind




Neglelakk-snøklokker

snøklokker

Jeg kan rett og slett ikke tenke meg noen søtere vårblomster enn snøklokker. Fordi vi beklageligvis ikke har noen i hagen, lagde jeg noen av ståltråd og neglelakk i stedet. De slår selvsagt ikke ekte vare, men de står lenge – og jeg ble ganske fornøyd med dem.

snøklokker av ståltråd og neglelakk



Du trenger:

Neglelakk, tynn ståltråd og grønn blomstertape.

Slik gjør du:

Du trenger tre kronblader til hver snøklokke. Bøy til biter av ståltråd på denne måten:

snøklokker

Dekk kronbladene med hvit neglelakk og la dem stå til de er tørre.

snøklokker

Det kan være greit å ha litt lange ender på ståltråden, sånn at du kan stikke kronbladene ned i noe mens de står til tørk.

(En halv, rå potet er supert å bruke til «tørkestativ»).

Kutt av endene rett på utsiden av der ståltråden er vridd. Klipp til en ny ståltråd (til stilk), og bruk den til å feste sammen kronbladene med sånn:

snøklokker

Surr blomstertape rundt ståltråden og bøy snøklokkene i fasong.

snøklokker

Og det var i grunnen det jeg hadde på hjertet i dag – tusen takk for at du leser!

La oss strø rundt oss med noen hjerter!

Kjærstepar i gamleda’r. Ingenting er som gamle barnetegninger. Dette kunstverket er det datteren min, Marte som har æren for.

Jeg hadde et eneste nyttårsforsett i år. Det var at jeg skulle få litt mer fart på denne bloggen. Hittil har det i grunnen gått akkurat som forventet – litt trått. Likevel velger jeg å si meg fornøyd med at det tross alt er mer driv her i år enn det det var i fjor på denne tiden, for det er fortsatt bare februar.

I motsetning til januar, som er en relativt lang og seig måned uten de helt store høydepunktene, er februar en måned som har et snev av forsiktig optimisme i seg. På fine dager kan man allerede kjenne en liten lunk i lufta og dagene har blitt merkbart lengre. Det går mot lysere tider folkens!

I tillegg til at vinteren er på bedringens vei, er februar rene festfyrverkeriet av en måned når det gjelder merkedager, med både morsdag, valentinsdag – og ikke minst boller med krem – alt klemt sammen i den aller korteste måneden i året.

Og i en verden hvor utfordringer står i kø, får man sannelig gripe tak i de anledningene som byr seg og feire det som feires kan!

Her i gård’n feirer vi den gryende vårfølelsen og alt det andre med å hekte opp noen hjemmelagde hjerter hist og pist – og jeg tror helt sikkert at vi skal klare å få til noen velfylte boller etterhvert også, når den tia kommer!

Jeg syns i grunnen hjerter passer til alt – hele tiden, og ikke bare på en spesiell dag i året.

Visste du forresten at hjertet er et av de aller eldste symbolene vi kjenner til, og har vært i bruk helt siden før siste istid?

Opp gjennom årene har det symbolisert ulike ting, avhengig av tidsepoke og religion – som hell og lykke, union, samhold, ild – og selvsagt elskov og kjærlighet.

Her på berget brukte vi det stort sett på døra til utedassen.

Beveger vi oss et godt stykke framover i tid – til den tidsepoken som ofte bare kalles nær fortid, puslet folk med mye rart. Før Spotify og sånne ting hendte det blant annet ofte at man brukte å brenne favorittmusikken sin selv på egne cd’er.

Er man heldig kan man fortsatt komme over en del slike, stuet bort i kroker og kriker i norske hjem …

Skulle du ha noen sånne – uten spesielt verneverdig innhold, kan de med enkle grep forvandles til noe helt nytt og annerledes – som hjerter.

Nå er muligens ikke dette den raskeste måten å skaffe seg noen fine, små hjerter på, men det er definitivt en av de morsomste.

Når de er ferdige ser det akkurat ut som om de er lagd av glass.

hjerter av gamle cd'er

Slik forvandler du gammal musikk til nye hjerter:

  • Skrap ren den siden av cd’en som er belagt med farge, sånn at overflaten blir gjennomsiktig. Bruk en glass-skrape eller en skarp kniv.
  • Deretter tegner du opp og klipper ut hjerter i to og to like eksemplarer.
  • Mal den ene siden på et av hjertene med hobbymaling e.l. og legg det andre hjertet oppå (som en sandwich).
  • Dekk bunnen på en langpanne med en bit aluminiumsfolie og legg hjertene på denne med litt avstand imellom.
  • Varm stekeovnen til ca. 225 grader og stek hjertene til de har smeltet ordentlig sammen. Det går ganske fort, så følg med og ta dem ut så snart de ser ferdige ut.

Hvis du vil lage hull i hjertene for å kunne henge dem opp, må dette gjøres relativt raskt. Når de er kalde blir de så godt som ugjennomtrengelige.

hjerter av gamle cd'er

Det går å prøve å lage disse med andre cd’er enn hjemmebrente også, men erfaringsvis kan de som er ferdiginnspilte være vanskelig å få skrapt rene.

hjerter av cd'er

Kjærleik og ståltråd

Det er et eller annet med ståltråd …

Jeg klarer sjelden å gå forbi en bunt hvis jeg finner en i butikken, for ståltråd er nyttig til veldig mye. I tillegg fins det så mange ulike typer og farger av den – og jeg syns egentlig alltid at jeg trenger alle jeg finner.

Utfordringen med ståltråd er at samme hvor snill uskyldig den kan se ut, så har den på en måte sin egen vilje, og ganske ofte vil den ikke det samme som det jeg vil. Noen ganger kan den rett og slett være ganske vrien å kontrollere. Den vrir og vrenger på seg – og innimellom stikker den.

Jeg har sloss mye med ståltråd i tia.

Likevel syns jeg det er et kult materiale – og av og til kan det være morsomt med en liten fight. Det er riktignok ikke bestandig det er jeg som går av med seieren

Så jeg har kasta en del ståltråd i tia også …

Det beste tipset jeg har når det gjelder å jobbe med ståltråd er å legge perfeksjonismen på hylla for et øyeblikk og blåse i om sluttresultatet ikke nødvendigvis blir nøyaktig sånn som forventet. For jeg tenker at alt ikke trenger å være så forbaska strøkent hele tiden for å være fint. Man kan heller bare kalle det rustikt.

Hjerter av ståltråd og neglelakk

En av favoritt- ståltrådene mine for øyeblikket er en sølvfarget, tynn og faktisk overraskende føyelig sak.

ståltråd

Fordi den er ganske myk, egner den seg best til mindre ting, som for eksempel noen bittesmå hjerter av neglelakk. Det blir ikke store greiene, men de er veldig søte likevel.

hjerter av neglelakk

For å lage disse trenger du tynn ståltråd, en avbitertang og neglelakk.

Begynn med å forme et lite hjerte av ståltråden, omtrent sånn som dette:

hjerter av ståltråd og neglelakk

Dra kosten med neglelakk forsiktig over hjertet slik at lakken danner en hinne.

Det kan være litt vrient å få til å før du får dreisen på det, men ikke gi opp.

Jo bredere kost og mindre hjerte – jo enklere er det.

Sørg for å ha noe å plassere hjertene i etter hvert som de er ferdige, sånn at de kan stå og tørke før du bruker dem til det du har lyst til.

Jeg brukte mine til litt forskjellig.

hjerter av ståltråd og neglelakk
Litt slik …
hjerter av ståltråd og neglelakk
… og litt sånn.

Og restene brukte jeg opp på en liten «kjærlighetsbusk» til Drømmeprinzen. Det syns jeg han fortjener – ikke minst fordi han aldri klager når jeg søpler rundt i huset hans med alle de pågående prosjektene mine.

hjerter av ståltråd og neglelakk

Hjerter med trekuler

Etter å ha fortatt en liten vareopptelling innså jeg at det ikke bare er ståltråd jeg er svak for, men trekuler også.

trekuler

Jeg elsker trekuler, men det var på høy tid å få brukt noen av dem til noe fornuftig i stedet for å bare ha dem liggende og skrangle.

Resultatet ble et par kulehjerter, som jeg i grunnen syns ble ganske – kule.

hjerter av trekuler

Den største har fått status som blomstervase, med en liten flaske hengende i midten.

hjerte av trekuler

Det minste har null nytteverdi, men jeg syns de kler hverandre.

Til større ting som dette, trengs det ganske stiv og sterk ståltråd i to like lange lengder.

For å få disse hjertene til å stå oppreist, er det nødvendig å lage en slags stabil fot til dem, og fordi jeg er en utålmodig sjel, støpte jeg dem av gips. Det tørker velsignet fort. Det går fint med betong også, men det tar lenger tid.

Til å støpe foten har jeg brukt et passelig stort papprør som jeg har fylt opp med et par cm med gips.

De to ståltrådene puttes inntil hverandre ned i gipsen før den stivner.

Når denne er tørr fjernes pappen, og deretter er det bare å begynne å tre på kuler. Etter litt prøving og feiling kom jeg fram til at det funka mest å starte med å tre begge trådene gjennom samme kule, før man fortsetter å fylle på med likt antall på hver av ståltrådene. Deretter bøyes hele greia til i hjertefasong, og avslutningsvis tres begge ståltrådene gjennom samme trekule igjen. Denne fylles med litt lim, sånn at alt holder seg på plass.

hjerte av trekuler

Papirhjerter

papirhjerter

Hvis du har litt fint papir liggende, er det fort gjort å mekke noen dekorative hjerter av det – som du for eksempel kan henge opp på en kvist.

Og slik gjør du det:

Klipp ut ti eller gjerne noen flere like hjerter av papir.

papirhjerter

Brett alle dobbelt midt på og stable dem oppå hverandre.

hjerter av papir

Sy sammen med en søm langs midtlinjen.

hjerte av papir

Fordi det er ganske tungt å få nåla gjennom så mange lag med papir, kan det lønne seg å stikke hull med en tegnestift e.l. før du syr. Lag et oppheng på toppen og brett ut sånn at hjertet får en fin og jevn form rundt hele.

hjerte av papir

Vil du ha litt ekstra pynt, kan du jo klinke til med en liten trekule nederst helt til slutt.

Og med dette ønsker jeg samtlige mammaer, kjærester, bolleelskere og absolutt alle andre en fortsatt fin februar måned!

Når påska varer nesten helt til jul …

Nå er det jul igjen, ja nå er det jul igjen …

Nei, skulle vi prøvd å få blåst litt støv av denna bloggen her før jul, da tru?

Den burde jo sant og si vært oppdatert for vinter og votter siden, men jeg tror jeg bare velger å late som ikkeno’ og hopper over alle de gode unnskyldningene jeg egentlig har prøvd å lage meg over hvorfor det ikke har skjedd noe som helst her i løpet av en hel vår og en hel sommer og en hel høst. Selv om jeg for egen regning innerst inne lurer veldig mye på hvor det egentlig var alle dagene fløy hen og hvordan i all verden det kan ha seg at sånne ting som dette:

kunne bli til dette:

nesten bare sånn over natta….

Tenker at jeg bare får plukke opp restene fra forrige blogginnlegg som vel var sånn omtrent ved påsketider – og fortsette der jeg slapp sist jeg…

Med andre ord går det strake veien fra påskeharer til julepynt, og det går fra en opprinnelig ganske lang, fin beta med «to-tre» til kapp og avskjær – og litt annet småtteri.

Det er tid for restefest, og temaet for festen er: «Man tar det man har». Og det jeg hadde denne gangen var altså en bunke med trebiter som jeg tenkte at det måtte være mulig å bruke til et eller annet som det går an å pynte med til jul.

Å lage julepynt er egentlig en livsnødvendighet for sånne som meg. Jeg er ikke så flink til å få på plass sju slag, vaske gølvet, oppdatere blogger, sette opp fuggelband og bæra ved – og når jeg tenker meg om så går det ikke nødvendigvis så kjapt med å få hekta på plass all julepynten heller, men jeg elsker å lage enda mer av den! Derfor har vi sant og si mer enn nok allerede – særlig av stjerner som det ble en kraftig overdose av i fjor etter den store stjerneorgien som fant sted her på bloggen min da. Så akkurat på det området er markedet mettet, og det blir neppe drasset så mye som en eneste liten ny stjerne til inn i dette huset i overskuelig framtid. Men det stopper der.

For julepynt er mye mer enn bare stjerner. Akkurat passelig store biter av trevirke for eksempel, kan være veldig fine å bruke til å lage noen koselige små julehus av.

Nå falt det seg altså tilfeldigvis sånn at jeg hadde akkurat noen sånne passelige biter da, og de bare lå der, pent stablet opp i en liten haug ved siden av båndsaga i kjeller’n og lokket og ropte på meg hver eneste gang jeg passerte dem på vei til kjølerommet for å hente noen gulrøtter til middan. Eller ei flaske med vin …

Og når man først har en haug med sånne snasne små fristelser som ligger strategisk til rett bortmed ei sag og lissom bare byr seg fram – og det tross alt blir en del farting tur retur kjølerommet i løpet av uka (gulrøtter er jo som kjent veldig sunt det …), så kommer man før eller senere til et punkt hvor det ikke lenger er mulig å ikke gi etter for trangen til å sette saga i godbitene.

Så det gjorde jeg.

Hus er antagelig noe av det enkleste som fins å lage.

Det skal i grunnen ikke stort mer enn litt skråskjæring til før du er der. I hvert fall hvis du liker det helt enkelt.

Med noen tynnere trematerialer i tillegg, kan man imidlertid gi huset et tak også, og har du noe som er enda tynnere enn dette igjen, så kan du lage en dør til huset, og kanskje noen vindus-skodder …

Plusser du på med noen malingsskvetter – og eventuelt litt pynt hist og pist, så er du i grunnen i mål.

Det fine med sånne små hus er at dersom du er tilhenger av en mer minimalistisk stil, så kan du droppe det meste av dette, og det vil likevel fortsatt se ut som hus.

Selv er jeg ikke fullt så minimalistisk av meg, så her i gård’n ble det full pakke, med blomsterkasser, skodder- og litt annet ruskomsnusk i form av mose og noen små figurer av lufttørkende leire som topping på det hele.

Fordi jeg ikke klarte å bestemme meg for hvilke fargekombinasjoner jeg likte best på de husene jeg lagde, prøvde jeg meg litt fram …

… med noen blå …
… noen grønne …
… noen rosa …
… og noen sånne som dette.

Så det bare balla på seg, og før jeg fikk sukk for meg hadde jeg endt opp med en hel, liten landsby.

Har man først en passelig samling med små hus, kan det være dekorativt å rigge til en slags form for julegate med dem, med litt lys, en dæsj juksesnø og kanskje noen små trær… Det er egentlig ganske morsomt, men selv fant jeg aldri helt ut hvor jeg skulle ha plassert en sånn installasjon, så etter endt photoshoot ble tre av husene parkert ved siden av kaffeboksen i hylla på kjøkkenet, og det var i grunnen det.

Resten vet jeg ikke helt hvor jeg skal gjøre av enda, men det er godt mulig de kan gjøre nytte som stand in for de som er i bruk hvis jeg skulle bli lei fargen på dem før jula er omme …

Ha en strålende fin 4. søndag i advent!

Renspikka terapi for kropp og sjel

Her går der det trått gitt.
Det eneste jeg vel kan konkludere med er at ut fra denne bloggen å dømme, kan det se ut til å være en viss sannhet i det velkjente begrepet om «at jula varer helt til påske»…

Nå har jeg i hvert krøpet ut av hiet og ser på vinterdvalen som et avsluttet kapittel for i år.

Det er så mange ting med vinteren jeg rett og slett ikke kan fordra, og den cocktailen av russerkulde og korona som 2021 traff oss rett i fleisen med – bidro ikke på noen måte til at jeg endret oppfatning.

Så jeg gikk i hi.

Men nå begynner det omsider å ligne på noe, for selv om det bøtta ned enda en god del centimeter med hvitt hate-stoff for litt siden, så drar det seg likevel unektelig mot vår og lysere tider, selv her på Øverskauen – i typisk mars-takt.

Og lettere beruset av noen gryende vårfornemmelser gikk jeg rett i kjeller’n.

For å lete etter plank.

For sammen med stadig økende doser med dagslys, fulgte det et eller annet med i dragsuget som jeg har savnet ganske lenge nå. Jeg tror det kalles arbeidslyst.

Dermed fikk jeg endelig realisert en drøm jeg i grunnen har hatt helt siden i høst, da Drømmeprinzen lagde verdens fineste, superskarpe spikkekniv til meg.

Selve spikke-drømmen.

Den drømmen handler på ingen måte om å skjære flotte kunstverk ut av trevirke, men bare om det å kjenne på selve spikkefølelsen. Om å tegne opp en enkel figur eller form på en bit med tre og spikke den ut – flis etter flis etter flis..

Jeg har faktisk trua på at det å sitte å spikke på en trebit så flisa spruter kan være renspikka balsam for sjelen. Jeg tror rett og slett at det er det nærmeste jeg er i stand til å komme en viss grad av «mindfullness»,

og hvem kan ikke ha behov for å få slappa av litt i topplokket etter et år med hjemmekontor, sosial distanse til alt og alle, gule og røde soner som har kommet og gått og kommet igjen med uforminsket styrke – sammen med en haug av snø i hagen??

Nå er det ikke stort jeg vet om yoga, men jeg tenker at for oss som tilhører hobbyfolket, så kan det å spikke ha minst like stor nytteverdi som det å bedrive yoga sikkert kan ha for mange andre.

Kjøkkengulvet ser riktignok til tider ut omtrent som en nystrødd grisebinge og jeg har fått ganske mange nye små og større hull her og der, både i fingrene og på klærne, men det er det er et lite offer for å oppnå en slags indre balanse i en ellers forbasket kjedelig tid.

En annen positiv ting med å spikke er at det krever fint lite av utstyr. Du kommer langt med en trebit, en god kniv – og kanskje en slags plan om hva du skal lage.

Og selv om jeg har vært i hi, så har det ikke manglet på inspirasjon til gode spikke-ideer.

Vi vinter-hatere kan nemlig ikke bare finne oss et mørkt høl å krype inn i når vinterkulda treffer oss, sånn som f. eks. bjørner, pinnsvin – eller den kule gamle padda som bruker å klaske rundt på terrassen vår etter mørkets frembrudd på fine sensommer-kvelder.

Vi stabler oss derimot opp i sofan med kaffekoppen – i påvente av bedre tider, mens vi iakttar alt som skjer utenfor vinduet. Som om brøytebilen er i rute, om isen har lagt seg på fjorden enda – og om det har snødd for mye i løpet av natta til at det er bryet verdt å grave fram bilen for å ta seg en tur i butikken – bare for å se noen folk som man uansett ikke kjenner – hverken med eller uten munnbind…

Sånne ting.

For ikke å snakke om småfuglene.

For ja og ok – vi er der.

Siden det ikke har skjedd så mye annet, har det faktisk vært mye god underholdning i å følge med på trafikken til og fra fuglebrettet i vinter.

Derfor kjenner jeg etter hvert godt til fasongen på både kjøttmeis, ekorn og rådyr. Men mest på kjøttmeis. Det er utrolig mye kjøttmeis her i landet.

Så det måtte bli fugler.

Fugler er i grunnen et veldig greit sted å starte for en amatør-spikker, for bare man ikke tenker for detaljert er de ganske enkle i formen.

Så det ble fugl.

Og slik spikker du en fugl:

Forståsegpåere sier at lind er det enkleste treslaget å spikke i, men det funker i grunnen helt fint med andre ting også – som gran for eksempel, så da jeg hadde brukt opp alt jeg fant i kjeller’n, dro jeg på Bauhaus og investerte i fem meter med «to-tre». Det kan jeg love deg blir mye fugl for under hundrelappen!

Tegn opp formen på det du vil lage.

Prøv å unngå emner med kvist i, for tro meg – samme om du har en Super-SS-Rally-GT-Fastback-Hardtop-Sprint-spikkekniv aldri så mye, så er og blir kvist noe ordentlig herk!

Dersom du har tilgang på en båndsag, kan hovedformen skjæres ut med denne først – og forenkle jobben ganske mye.

Deretter er det bare å spikke i vei til figuren har fått den formen du vil den skal ha.

Spikke, spikke, spikke…

For å jevne ut overflaten, pusses den med sandpapir.

Og pusse, pusse, pusse…

Begynn med grovt, og avslutt med fint. Jeg startet med 80 og avsluttet med 240. Da får du en silkemyk og fin overflate.

Til slutt kan fuglene for eksempel males og utstyres med ståltrådføtter…

eller bare oljes eller lakkes og plasseres på en liten stubbe.

En annen metode å dekorere treverk på, er å bruke svijern – eller pyrografi-verktøy som det heter ifølge instruksjonsboka.

Det kan føles som litt sånn sløydsal anno 1970-tallet, men er overraskende morsomt!

Hvem skulle trodd at det bodde så mange fugler inni et liten beta med » to-tre» da gitt? Eller at pyromani skulle være så gøy…?

Fordi det snart er påske og det kan være greit å ha litt å pynte med, spikket jeg noen påskeharer også med det samme jeg hadde ånden over meg.

For enkelthets skyld er ørene og føttene laget for seg montert på etterpå.

Føttene er bare limt fast, mens ørene er spikket sånn at de kan festes ned i et par hull på toppen av hodet.

Halen er en tovet ull-kule.

Og nå som de fleste fingrene omsider har grodd igjen, vurderer jeg om jeg kanskje skal prøve meg på litt flere ting … Et ekorn eller to kanskje? Jeg har tross alt fortsatt noen meter med «to-tre» på lur.

Namaste – og hei og hopp!

En stjerne skinner i natt

Jeg har ikke så mange fysiske minner igjen fra barndommen min, men jeg har den aller første boka mi, og dette bildet er fra den. Som liten syntes jeg dette var et av de aller peneste i hele boka – og jeg er i grunnen fortsatt enig med sju år gamle meg.

Det er neppe noen som har tid til å lage julepynt på julaften – ikke jeg i hvert fall.

Jeg skal ta ta den lille, røde bilen min, som for øvrig har funka som en slags motorisert Rudolf de siste dagene, og dra til Moss for å hente den yngste av de fire mest verdifulle og fine stjernene jeg noen gang har lagd (Jeg fikk riktignok litt hjelp til akkurat det prosjektet da, det skal sies), sånn at vi får trommet sammen til en aldri så liten kohort rundt ribba i år også. Og jeg gleder meg!

Så det blir ingen ny stjerne i dag. Her er det full produksjonsstans, og julefreden skal få lov til å senke seg.

Men det sier seg selv at man ikke bare kan avslutte en adventskalender den 23. desember. Så du skal få en julesang i stedet. Den er ikke ny, og den er heller ikke ukjent, men den er vakker, og jeg syns den passer fint som en avslutning på en lang stjernemaraton – En stjerne skinner i natt.

Jeg lette på youtube for å finne en fin versjon av sangen – og falt for denne:

Og med dette ønsker jeg at du – samme hvordan du har det og hvordan du tar det, samme hvem du er, hvor du bor, hvordan du skal feire julehøytiden og med hvem – må få en fin og minnerik en!

Og at vi alle sammen for en liten stund klarer å legge alle de andre utfordringene vi måtte ha på hylla for noen dager og bare føle …julefred.

Så riktig god jul til akkurat deg, og tusen takk for følget så langt!

Tusen takk for hvert eneste klikk, hver eneste «liker», alle hyggelige kommentarer og delinger, både fra dere som har stukket innom i ny og ne – og fra alle som har hengt trofast med hele veien, stjerne etter stjerne. Jeg setter utrolig stor pris på dere! 💖

Men nå må jeg stikke til Moss – så merry merry! 🎄⭐⭐

Papirstjerner – fort gjort i en fei!

papirstjerner

Nå er jeg glad for at det snart er jul, for nå er jeg i grunnen helt klar for litt god, gammaldags julelatskap. Dessuten begynner det å bli farlig fullt av stjerner her i huset.
Siden det er lille julaften i dag, regner jeg med at det meste er i ferd med å falle på plass for de aller fleste nå.
Hvis ikke, så begynner det faktisk å haste bittelittegranne, men ikke no’ stress, for skulle du fortsatt mangle litt julepynt, så rekker du fint å lage noen superraske stjerner, sånn helt i siste liten.
Brettede papirstjerner var en av fjorårets virkelig store julefavoritter. Nå har jeg sant og si ikke fulgt så nøye med på hva som rører seg julepyntens motehimmel i år, så det er godt mulig at disse er sååå 2019, men det er i så fall ingen verdens ting å bry seg om. 2019 var et bra år. Dessuten handler julepynt mer om tradisjoner enn om mote, og papirstjerner er akkurat like fint hver eneste jul.
Disse er som sagt kjappe og enkle å mekke i full fart, og du kan lage dem så store eller små du vil. Det eneste du må tenke på er at lengden på papiret må være minst det dobbelte av bredden.
Har du det på plass er resten plankekjøring.
Brett hele arket som et trekkspill.

papirstjerne


Brett det midt på og knytt en hyssing rundt.

papirstjerne


Skråklipp deretter hjørnene ytterst, og vil du ha litt mer mønster, klipper du ut dette også.
Fold ut stjernen og lim den sammen på hver side.

papirstjerner



Fordi jeg som jeg har nevnt før, begynte med stjerneproduksjon allerede i oktober, da jeg fortsatt levde i den villfarelsen at jeg hadde et hav av tid til alt jeg hadde lyst til å rekke før jul, så tok det litt av med disse papirstjernene, fordi de var så morsomme å lage. Dermed endte jeg opp med en hel bunch av dem.
Så da gjorde jeg som jeg bruker å gjøre når jeg har produsert noe i større mengder enn det som er fornuftig – jeg samlet de fleste av dem på en passende pinne. Det ble en relativt stor installasjon ut av det, som jeg ikke ante hvor jeg skulle finne en plass til.

papirstjerner

Det er imidlertid akkurat i sånne tilfeller det viser seg å være utrolig fint å ha barnebarn. De vil nemlig ha alt – også sånne ting man ikke klarer å få gitt bort til mødrene deres. Problem løst!

Ha en vakker lille julaften, og tusen takk for at du leser!💖






De vakreste stjernene i krydderhylla

Stjerneanis

Dagen før dagen før dagen, og det begynner å skorte litt på tia med tanke på å dra i gang med de helt store julepyntproduksjon-prosjektene. Derfor har dag jeg gjort det kjapt og enkelt i dag og bare tatt en runde i krydderhylla. Jeg tror jeg ligger sånn omtrent sju slag på etterskudd når det gjelder å få fylt opp kakeboksene, og det er vel en del sånne «vaska gulvet og børi ved» – greier som gjenstår også, så her må det gå unna!

Det fins massevis av spennende krydder i verden, men rent utseendemessig er det neppe noe som slår stjerneanis.

stjerneanis

Og når naturen har sørget for å lage de fineste stjernene helt på egen hånd og til og med leverer dem ferdig krydret med god julelukt, da er det vel egentlig bare å bøye seg i hatten og la dem få lov til å skinne.

Så værsågod – her er to kjappe tips til hvordan du kan bruke stjerneanis til helt andre ting enn matlaging.

Liten krans av stjerneanis

Lag en ring av litt tykk og stiv ståltråd og lim på stjerneanis tett i tett med limpistol. Ferdig!

krans av stjerneanis

Dekor på lys

Surr et par runder med hyssing rundt lyset, lim på en stjerneanis – og ferdig!

Kos deg med juleinnspurten, og tusen takk for at du leser!

lys med stjerneanis

Med stjerner av blikket

lysestaker av drikkebokser

21. desember allerede, og den mørkeste dagen i hele året. Med tanke på det – og alt drittværet vi har vært belemret med den siste tia, kan det vel passe ekstra bra med noe som lyser opp i tilværelsen mens vi venter på nissen – og lysere tider. Noen kule lysestaker av tomgods som ikke har funnet veien til panteautomaten enda kanskje?

Tomme brus-eller ølbokser kan nemlig bli til fine stjerneformede små skåler som egner seg godt som telysestaker.

Slik gjør du:

Første post på programmet er å pusse boksen med sandpapir, sånn at den blir blank og fri for farge. Det er litt jobb, men med ganske grovt sandpapir og en dæsj pågangsmot går det som en lek.

Har du ikke tålmodighet, går det an å spraymale boksen i stedet – eller bare beholde den som den er.

Bilde: Da får du en stjerne som ser omtrent sånn ut:

lysestake av drikkeboks

Kutt av boksen et lite stykke under toppen og klipp 10 strimler jevnt fordelt ned mot bunnen hele veien rundt. Brett disse ut og skråbrett deretter en og en strimmel over hverandre.

Enden på den siste skyves under den første.

Hvis du vil dekorere med mønster i metallet, gjøres det før du bretter strimlene over hverandre.

lysestake av drikkeboks

Til dette er det fint å bruke en strikkepinne. Den er passe spiss, samtidig som den ikke skjærer hull i overflaten. Legg boksen på en myk overflate og press inn mønsteret du vil ha på baksiden av hver strimmel. Deretter snur du rundt og bruker strikkepinnen til å presse ned langs alle kantene på mønsteret du har lagd fra forsiden, før du snur nok en gang og streker opp en gang til i samme spor på baksiden.

lysestaker av drikkebokser

Nå gjenstår det i grunnen bare et lite, praktisk problem – å få lyset til å stå rett på den buede bunnen. Har du litt kitt, er dette greit å feste med, hvis ikke fyller du bare oppi litt sand, salt e.l. sånn at du får en rett flate.

Da er det bare å tenne noen lys og glede seg over at det bare er et par, tre dager igjen til jul, og at sola snur! ..Eller var det jorda? Egentlig er det vel ingen av delene, men samma det  – det går mot lysere tider! Allerede i morra blir dagen noen få sekunder lengre, og det er da virkelig noe å glede seg over!