Kortreiste kranser av helt naturlige råvarer

 

Kranser av naturmaterialer

Siden julemusikken på Europris har skranglet og gått i flere uker allerede og det første snøfallet for lengst er et tilbakelagt stadium, er det vel på tide å dra igang med produksjon av litt julepynt vel. For ei som bestandig har tviholdt på gamle tradisjoner, aldri pynter juletreet før på lille julaften, kjøper julegavene i siste liten og alltid har vært overbevist om at burde holde å starte juleforberedelsene sånn rundt 1. desember føles det på en måte for tidlig å begynne å kjøre fullt juleshow nesten før Halloween-toget har gått, men jeg har omsider innsett at med slike holdninger blir jeg hengende etter i svingene. For når andre i tur og orden forkynner på sosiale medier at de har alle sju slaga i boks og alt på stell allerede før november måned har gått over i historien,- er det fort gjort å føle seg litt akterutseilt… Og år ut og år inn har resultatet selvsagt vært det samme,- jeg rekker aldri mer enn en brøkdel av det jeg hadde trodd jeg skulle rekke, jeg stress-steker krumkaker to dager før jul og vasser fortsatt rundt i granbar og halvferdige juledekorasjoner når hovmester’n snubler seg inn i julefreden  til alle de som har full kontroll og tid til å se på tv utpå kvelden lille julaften.

Da jeg ryddet i noen gamle leker etter ungene, fant jeg ut at jeg sannelig har et nesten ekte tigerskinn i huset, så da mangler jeg egentlig bare en hovmester som nesten kan gå på trynet i det og servere meg forfriskninger underveis..

Men i år,- i år føler jeg lissom at jeg har overtaket på jula, siden jeg alt er i gang og egentlig har vært det en stund allerede. Jammen godt man blir litt slappere i prinsippfastheten med alderen!
For andre år på rappen har jeg vært litt føre var – eller kanskje heller litt var på at det kan bli dårlig føre, så jeg startet tidlig og har vært ute og småplukket  med meg saker og ting både herfra og derfra gjennom hele høsten med tanke på framtidig julepynt. På en tur oppi skakka over Tyrifjorden fant jeg noen flotte små nyper og et annet sted sikret jeg meg noen skikkelig feite, fine kongler.

Jeg har dratt i hus mose, kvist, barnåler og bøss nok til at det bør holde meg aktivisert helt fram til julen ringes inn, så nå er det duket for innekos og kaos på kjøkkenbordet de nærmeste ukene. Jeg gleder meg,- her skal det julehygges!
Det er ingenting som slår naturmaterialer,- de er aldeles gratis og de skaper kos og hygge på så mange plan, dessuten kler de jula veldig godt.

Jeg har startet smått og pent med noen kranser, sånne som holder seg like pene lenge og som er fine å henge opp hist og pist når man har begynt å glede seg til jul, men syns det er i tidligste laget å slippe nissen ut av skapet enda.

Superenkel nypekrans

Tre nyper til Askepott..

Selv om nypene vil bli ganske skrukkete i skinnet i løpet av tørkeprosessen, så holder de veldig godt på den fine, røde fargen. Jeg har rett og slett bare tredd dem på en ståltråd mens de fortsatt var friske, formet det hele til en krans og latt dem få lov til å ligge og tørke i fred og ro. Veldig enkelt og veldig fort gjort! Siden disse kransene blir like både på forsiden og baksiden, egner de seg godt til å henge fritt, f. eks. i et vindu.

nypekranser


Krans av kongleskjell

Ingen jul uten kongler, og de kan med fordel plukkes lenge før du skal bruke dem, sånn at de kan ligge og tørke på et lunt og tørt sted til du trenger dem.

Noen kongleplukkere er bare såååå søte!

Dersom du har hastverk kan konglene også tørkes i stekeovnen på 50 – 75 grader. I det siste har jeg snappet opp at det er en del som foretrekker stekeovnsvarianten for å bli kvitt eventuelle bugs og småkryp som muligens følger med konglene inn. Tanken på at det kanskje bor noen inni konglene mine har faktisk aldri streifet meg engang, og jeg tror ærlig talt at menneskeheten står overfor langt større utfordringer enn et mulig angrep fra konglebeboere, så når jeg hiver dem i stekeovnen så er det bare for å få fart på tørkeprosessen og ingenting annet. Jeg mener,- det skal jo tross alt dras et helt tre inn i stua om noen uker, som helt sikkert huser langt flere interessante skapninger enn en liten kongle gjør, men jeg kan ikke tenke meg at disse heller utgjør noen stor trussel for helse og velferd. Så det så!

krans av kongleskjell
Kranser av kongleskjell

Til disse kransene har jeg brukt kongler fra silkefuru, de har større skjell enn de konglene man finner ute i naturen, men det er ingenting i veien for å prøve seg med andre kongletyper heller hvis en ikke har tilgang på disse. Man tar hva man har og framgangsmåten blir jo den samme.
I tillegg til kongler og lim trenger du noe å bruke som base, f. eks. en halmkrans, men du kan også mekke en enkelt selv av ståltråd og avispapir:
Form en sirkel i den størrelsen du ønsker med et par runder ganske stiv ståltråd, tvinn sammen sider fra en avis og vikle dette rundt ringen. Bruk limpistol til å feste alle endene eller surr fast papiret med tynnere ståltråd. Dermed har du en helt grei sak som egner seg utmerket til å bruke til kranser der underlaget ikke blir synlig.

Parter noen kongler og klipp av litt av den nederste delen på skjellene før du limer dem fast til kransen enkeltvis sånn at denne blir helt dekket.

krans av kongleskjell

Og restene av konglene kan du bruke til å lage noen blomster av, som du igjen kan bruke til å lage en

Kongleblomstkrans

kongleblomster

kongleblomstkrans
Kongleblomstkrans

Her har jeg først lagd en krans av greiner fra hengebjørk og deretter er blomstene limt fast til denne med limpistol. De lange, tynne, ytterste kvistene på hengebjørka er som skapt til å lage kranser av, og i utgangspunktet syns jeg disse blir mer enn fine nok i seg selv, men denne gangen trengte jeg altså bare en bakgrunn som tåler å synes for kongleblomstene mine.

Slik lager du en krans av hengebjørk:
Bruk friske kvister, så brekker de ikke så lett når du jobber med dem, og jo lengre og tynnere – jo bedre. Start med å forme en kvist til en sirkel i ønsket størrelse og sikre den gjerne med en bit ståltråd. Deretter er det bare å surre, vikle, flette og kose seg! Sørg for å låse alle endene ved å stikke dem innunder andre kvister sånn at alt holder seg på plass.

krans av hengebjørk

 

Skall – skall ikke…?

Selv om Drømmeprinzen etter hvert begynner å bli vant til at jeg tar vare på alt mulig, så så det mistenkelig ut som om han trodde det hadde klikka for meg da jeg ba ham om å ikke hive skallene sist vi spiste pistasjenøtter, fordi jeg hadde planer for dem… Åsså satt jeg der da,- med en haug med nøtteskall som jeg hadde noen vage tanker om at det måtte gå an å bruke til noe konstruktivt, og et påtrengende behov for å kunne framlegge bevis på at jeg visste hva jeg holdt på med… Men kort fortalt,- jeg tror jeg vant den runden, for jeg syns jeg løste oppgaven relativt greit. Ja, det ble en krans det også,- forøvrig laget på samme måten som den av kongleskjell.

krans av pistasjenøtter

 

krans av pistasjenøtteskall

 

Felles for alle disse kransene er at de er ganske enkle og egentlig egner seg godt til helårsbruk, men det er en smal sak å stæshe dem opp med en fin sløyfe og kanskje litt dingeldangel hvis du vil sette mer julepreg på dem.

julekrans

 

Da ønsker jeg alle en fin novemberkveld og takk for at du leser!

 

 

 

 

 

 

 

 

Med hjartet på rette staden

Det sies ofte at kjøkkenet er husets hjerte, og hver gang jeg sitter ved siden av komfyren til Drømmeprinzen og ser på at han lager mat til meg, så tror jeg fullt og fast på at det stemmer. Helt fra første gangen han tok meg med seg hjem har dette vært et yndet samlingspunkt hvor det har blitt løst utallige verdensproblemer og utført imponerende handlinger på rekke og rad. Det aller første han imponerte med var vel egentlig å skrive bursdags-datoen min med sprittusj på veggen under kjøkkenvifta, for deretter å koke sammen et skikkelig herremåltid til meg,- og etterpå har det på en måte bare gått slag i slag…
Den godeste Drømmeprinzen viste seg nemlig raskt å være litt av en gourmetkokk, og sånt blir det naturligvis smøremyke damer og stjerner i boka av. En mann som mestrer matlagingens edle kunst og som aldri kommer til å glemme bursdagen din skal du jammen ta godt vare på!
Det er ikke småtterier han har tryllet fram av festmåltider i den tiden jeg har kjent ham, og når Drømmeprinzen kokkelerer – da er det han som er Chef! Jeg får aller nådigst lov til å dekke bordet og å hakke opp grønnsaker. Egentlig er jeg ganske god til å ikke tråkke i salaten med utidig innblanding om jeg skal si det selv. Jeg fyller heller gladelig resten av assistent-rollen med å holde ham med selskap, drikke rødvin og med å bedrive det han veldig snilt kaller for smalltalk. Med en smule selvinnsikt vil jeg vel heller kalle det for kontinuerlig kakling, men det er et resultat av at fordi vi bare ser hverandre i helgene, så lagrer jeg jo opp masse smalltalk hele uka igjennom, og når vi endelig møtes så renner mesteparten ut igjen på en gang.
Drømmeprinzen er den eneste jeg vet om som kan time et måltid nesten på sekundet. -Da er det mat om 23 og et halvt minutt, sier han, og bevæpnet med stekespade, gryter, panner og en eggeklokke jeg aldri blir klok på tryller han fram gyldne stekeskorper, deilige smaker og perfekt kokte små mandelpoteter som om han aldri skulle ha gjort annet.

Illustrasjonsfoto. Personen i historien er på ingen som helst måte identisk med personen på bildet.

Det er allikevel ingenting som slår de legendariske sausene hans! Her spares det aldri på godsakene. Stekesky, fløte, rømme og finhakket løk,- i tur og orden havner det i gryta. Helt til slutt setter han kronen på verket med en romslig skvett fra flasken med god vin av høy klasse som på dette tidspunktet har ført smalltalken til nye høyder og gjort meg lettere løsmunnet. Jeg våger meg derfor innpå med en antydning om det hadde vel egentlig holdt å bruke noe billig bordvin til sånn sauseproduksjon…? Dette får ham til å titte fortørnet opp fra grytene sine et lite sekund og svare med et slags indignert snøft,- Billig bordvin? Nei, sånt har vi da ikke her i huset!
– Og det er mer der det kommer fra, fortsetter han, jekker opp en ny flaske og vipper korken opp i skuffen under komfyren. Når denne skuffen etterhvert blir full, puttes alle korkene opp i en pose som jeg får med meg hjem.
God mat, god vin og en god porsjon bohem-ish ekstravaganse,- der har du Drømmeprinzen lissom – og jeg lever i grunnen godt med det jeg!

På hverdagene derimot, når helgen er tilbakelagt og jeg er tilbake i Kårboligen igjen med veska full av kork og må lage all maten min selv, så hender det av og til at jeg er litt mer i tvil med hensyn til det der med hus og plassering av hjertet… Om ikke annet så er jeg rimelig sikker på at kjøkkenet i Kårboligen rammes av noen små infarkt av og til. Mesteparten av året humper og går det riktignok helt fint, men på skikkelig kalde vinterdager, når gradestokken kryper under minus 20, hender det at hovedpulsåra kan fryse igjen i skapet under vasken og må tines opp med hårføner. Og når nordavinden kommer gufsende ut av dørsprekken i overskapet og treffer meg rett i pannebrasken mens jeg står å vasker opp, og det lissom blir et ørlite varmt drag i lufta hver gang jeg åpner kjøleskapet,- da blir det samling i stua! Men trøsten får være at uansett hvor kaldt det er på kjøkkenet, så er det enda kaldere på badet, og ni av ti dager i året er det et koselig kjøkken,- sånn gammeldags sommerhus-koselig på en måte. Og selv om hjertet skranter litt av og til, så har det flust med sjel.

Det er først når en skal ta bilde av kjøkkenet sitt man skjønner hvilken krevende oppgave det må være å være en sånn fotograf som tar bilder til sånne boligsalgprospekter. Åsså så mye rydding som må gjøres unna først da gitt… Men i det minste så ble det mer strøkent på kjøkkenbenken enn det har vært på år og dag.

Bortsett fra en og annen strømførende ledning og ny farge på veggene, så er det ingenting som er forandret noe særlig på her siden sekstitallet. Moderne fiksfakseri som oppvaskmaskin og avtrekksvifte glimrer med sitt fravær uten at det legger noen demper på stemningen, men når det skal tilberedes større middager eller noe skal stekes litt hardt, er det lurt å åpne døra, ta ut batteriet i røkvarsleren og å skru av andre elektriske apparater før start for å spare seg selv for strømbrudd og/eller skarpe pipelyder.
Dette er ikke et kjøkken hvor det er noe særlig poeng i å prøve å henge med i tia,- stilren design og moderne nyskapninger passer på en måte ikke så godt inn her. Selv den ikke lenger helt nye komfyren ser egentlig litt malplassert ut.

Det som derimot sklir rett inn, det er sånt som ikke er helt A4,- ting som er litt rare, morsomme, retro –  eller hjemmegjorte!

Et par gamle skatter og en nesten ny kaktus fra Ikea

Og det passer jo egentlig ganske bra det, siden jeg liker å pusle med gjenbruk og sånt. Så i dag serverer jeg noen ideer til kjekke og praktiske kjøkkenting som du kan koke sammen selv av gamle rester og billige råvarer.

Og vi kan jo starte med alle vinkorkene fra skuffen til Drømmers.

Siden jeg har hatt jevnt tilsig av dem i flere år nå, har jeg kunnet tillate meg å virkelig fråtse i kork! Noen har jeg brukt til en oppslagstavle med plass til huskelapper, kort, gamle konsertbilletter, bilder og alt sånt ruskomsnusk som jeg liker å ta vare på.

Denne er laget i en ramme jeg hadde fra før. Korkene er først delt i to på langs og deretter limt fast til bakgrunnen med trelim. Selve rammen rundt er malt med tavlemaling.

     

Korker er også fine å lage gryteunderlag av. Jeg har to stykker,- et hjerteformet et til helårsbruk og en stjerne som tas fram til jul.

korkhjerte

korkstjerne

Man får jo aldri for mange gryteunderlag, så her følger et par forslag til:

Gryteunderlag av kosteskaft

For å lage dette trenger du et gammelt kosteskaft, sag og en drill, i tillegg til ca. 1 m med tynt tau. Dersom du ikke har et som passer er det enkelt å tvinne et selv av hyssing.

Slik gjør du:
Kapp 6 biter på 18 cm. av kosteskaftet og bor hull gjennom alle stykkene på begge sider, ca. 1.5 cm. inn fra ytterkanten. Puss over med sandpapir der det trengs. Alle delene har fått et par strøk med hvit maling i endene, men resten av treverket har fått beholde den naturlige fargen. Lag en knute i enden av tauet og tre det nedenfra og opp gjennom hullene i kosteskaft-bitene på den ene siden. Knytt en knute tett over det øverste hullet og deretter enda en 20 cm. ut på tauet, før du trer det på samme måte ned på den andre siden og avslutter med en knute på undersiden.

gryteunderlag av kosteskaft

Kule kuler
Det aller enkleste gryteunderlaget lager du av trekuler som tres på en solid snor, strammes godt og knyttes sammen.

gryteunderlag

Til dette, som blir sånn middels stort, har jeg brukt 12 kuler som er 3 cm i diameter.

 

Felles for alle disse gryteunderlagene er at de også funker fint som pynt på veggen når de ikke er i bruk.

gryteunderlag av kosteskaft

Siden jeg først er inne på gryter,- gode grytekluter er en viktig ingrediens på ethvert kjøkken, og de aller beste er ofte dem du lager selv – f.eks. av gamle T-skjorter eller den fine ullgenseren som kom skeivt ut etter en runde på kokvask.

Med 2-3 lag ihelkokt lammeull er du bare noen enkle tråklesting unna å ha skaffet deg et sett kjempedeilige, myke grytekluter.
grytekluter av gamle T-skjorter
Dersom du liker å strikke, så trenger du bare 1 stk utvasket T-skjorte i str XL, et par strikkepinner og en ledig kveldsstund for å mekke sammen disse tykke, herlige godbitene!

Slik tråkler du:
Til hver av gryteklutene klipper du ut to like stykker på 20 ganger 16 cm, pluss et som er litt mindre til for. Bruk en tynn bomullstråd eller brodergarn i kontrastfarge, legg alle tre lagene sammen med det minste i midten og sy sammen tre av sidene med tråklesting. La den øverste kanten være åpen helt til slutt, så er det enklere å feste tråder underveis uten at det blir synlig fra utsiden. Broder mønster med tråklesting gjennom alle tre lagene. Til slutt festes en hempe og den øverste kanten syes igjen.

Og slik strikker du:
Klipp opp en gammel T-skjorte i ca 1.5 cm brede strimler og legg opp 20 masker  på pinne nr 8-9. Strikk rettstrikk fram og tilbake til grytekluten ser passelig firkantet ut. Fell av, fest løse ender og sy på en passende hempe.

Her lukter det vel forresten superdupre, rasende billige julegaver lang vei…??

Bokser til smått og stort

Etter noen år med trege kjøkkenskuffer som gjør at jeg må ta i så hardt for å åpne dem at når de først går opp så er det med et rykk som får alt bestikket til å ende opp i en salig røre, ble jeg litt lei. For å få bedre oversikt og enklere tilgang til spiseredskapene begynte jeg derfor å samle dem i bokser på benken i stedet. Tomme hermetikkbokser vettu… ❤❤❤! Fordi jeg aldri blir enig med meg selv om hvordan de skal se ut, byttes de ut ganske ofte. Akkurat nå ser de sånn ut, så får vi se hvor lenge det varer. Sånn ca. til jul tenker jeg…

gjenbruk av hermetikkbokser

Noen bokser er egentlig dekorative akkurat sånn som de er også. Dersom de i tillegg er firkantede i formen og ikke altfor store, er de helt ideelle å henge på kjøleskapet og samle skrivesaker o.l. i. Det eneste du trenger å gjøre er å lime en litt skikkelig magnet på baksiden av boksen. Utrolig praktisk!

Ta kjøleskapmagnetene til nye høyder!

 

Bokser av papp
Har du noengang kjøpt melet ditt i en sånn boks og tenkt at: – Oi, det var jammen en fin boks! Den kan sikkert brukes om igjen.

Det har i hvert fall jeg tenkt, men jeg har også tenkt at det kan være greit å fikse litt på den først. Med litt ny dekor på utsiden blir de fine nok til å få komme ut av skapet og briljere på kjøkkenbenken.

Først er de malt hvite, og deretter har jeg kledd dem med papir og servietter som er limt på med decoupachelim. Sånne bokser er supre til oppbevaring av både nytt mel og alskens andre tørrvarer.

Smått, men godt
Det er ikke bestandig størrelsen det kommer an på, og av og til kan små gjenbruksbloggere være så heldige å kjenne noen med små fysiske plager som medfører knasking av små piller, som igjen  på litt sikt fører til superfint tomgods i form av små pillebokser – som viser seg å bare trenge noen små justeringer for å bli helt perfekte salt- og pepperbøsser!

salt og pepperbøsser av gamle pillebokser

Slik gjør du:
Fjern etiketten og mal eller trykk på bokstaver. Skjær av den ytterste ringen på lokket så det får samme størrelse som boksen. Puss det jevnt med fint sandpapir og lag hull med en syl e.l.

 

Og dette var dagens porsjon med smalltalk fra meg,- tusen takk for at du leser og strålende fin, ny uke til alle som en!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ikke akkurat Schønberg Erken, men close enough…

Av og til så får man seg noen sånne rare små aha- opplevelser, og her en dag så datt det plutselig ned i hodet mitt at jeg faktisk aldri har bodd helt alene før i hele mitt liv. Aldri.
Ikke før nå i høst.
Anne Maren fikk nemlig lærlingplass i en frisørsalong i Moss i sommer, og ingenting er bedre enn når sånne ting faller på plass. Men å bo i Degernes er ikke forenlig med å jobbe i Moss når du ikke har hverken bil eller lappen, så for noen uker siden pakket hun pikkpakket sitt og avsluttet samboerskapet vårt i Kårboligen til fordel for en liten leilighet i Fredrikstad, der hun og Kjell Trygve skal lære seg å stå på egne ben og poter.

Amy Flamy – klar for nye utfordringer!

Og da var det brått bare meg igjen her da, så med andre ord befinner jeg meg for tiden i nokså ukjent terreng, og jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg egentlig syns det er ganske deilig eller litt kjedelig… Det er vel det som kalles blandede følelser. Etter en mildt sagt heseblesende sommer hvor mammadrosja gikk i skytteltrafikk mellom Degernes og Særp slæsh Moss jevnt og trutt til alle døgnets tider dag ut og dag inn, har det vært godt for både sjåføren og drosja å få parkert litt, men det har blitt veldig tomt i huset, og veldig stille. Det er ingen som spiller musikk for full guffe på badet klokka sju om morran lenger, ingen som lurer meg til å se på YouTube-snutter av morsomme katter og Vegard Harm når jeg egentlig er opptatt med andre ting, det er ingen som lurer på hva det er til middag eller om vi skal se på enda en gammal «Mot i brøstet»-episode mens vi spiser. Og ingen som mjauer og krafser på døra og vil inn i varmen. Sånne enkle småting som var med på å sette farge på hverdagen er historie, og selv om jeg aldri var så veldig opplagt til full fest på badet klokka sju om morran eller syntes at Vegard Harm var så forbaska morsom – så savner jeg det. Men samtidig har det også blitt mye mindre klesvask, mindre kattehår i krokene, dorullene varer dobbelt så lenge og jeg kan spise lapskaus til middag hver hele uka hvis jeg har lyst…
Men,- jo, det ble tomt, selv om det også , i hvert fall innimellom, har blitt litt mer ryddig etter at Anne Maren tok med seg gitaren, katta, alle klærne og alle sminkesakene som brukte å ligge strødd rundt i huset,- selv om det fortsatt kan flagre en om annen løsvippe forbi og jeg sikkert kan finne enda en 2-3 hvite ankelsokker hvis jeg graver langt nok under sofa’n. Ja, åsså har vi naturligvis alle hodene da, som ikke fikk plass i en liten leilighet og som derfor har fått innvilget midlertidig asyl i kårboligen. Jeg har forlengst sluttet å skvette når jeg ser dem, men noe særlig selskap i dem er det ikke.

For de som måtte lure skal Anne Maren bli frisør og ikke bøddel…

Det tar litt tid å falle inn i en ny rytme,- for meg, og helt sikkert for Anne Maren også. Hun må lære seg å lage mat og å finne øreproppene sine uten mamma-hjelp og jeg må lære meg å betjene fjernkontrollen til tv’n selv. Ja, jeg er så lite inne i alle sånne duppeditter med mange knotter på, så etter å bare ha fått inn TV2 i tre uker, ga jeg opp og gikk løs på en bunke uleste Jørn Lier Horst-bøker i stedet. Det blir faktisk ganske spennende å lese krim på senga når det er så innmari tomt i huset, for gamle Kårboliger gir fra seg de underligste lyder enten det bor folk i dem eller ikke.

Det er livets gang dette her, og det er sånn det skal være,- at ungene vokser opp og skal videre ut i verden og framover, og det føles så utrolig bra når alt faller på plass for dem. Anne Maren har vært heldig med lærlingplass og  leilighet, hun tar ansvar, finner løsninger på ting selv og vokser på det. Og sånt gleder et mammahjerte mer enn noe annet. Jeg syns hun er kjempeflink jeg! Og av og til får jeg til og med lov til å være modell når hun trenger et ekte hode å trene «økende lengde» på. Hvem  har ikke drømt om en aldri så liten modellkarriere i blant lissom… 😎

Jeg hadde lyst til å gi henne noe med på veien da hun flyttet ut, noe mer enn den gamle stekepanna og alle de velmente mammarådene som hun aldri har vist noen overveldende interesse for. Noe hun kunne ha glede og nytte av når hun skal lære seg å stå på egne, vaklevorne husmorben for første gang.
Anne Maren ønsket seg rett og slett en kokebok. Ikke en sånn kjøpt en, men en som var hjemmelaget og spesialdesignet, med all favorittmaten hennes fra mamas kjøkken. Det syns jeg var en kjempegod ide og dessuten er det en skikkelig hyggelig ting å lage, så derfor sender jeg like godt tipset videre til andre mammaer som måtte være i samme båt,- eller til alle som sitter og klør seg litt i hue og lurer på hva de skal finne på i julegave til voksne unger som ikke har noe spesielt på ønskelista.
Det har tatt sin tid, for jeg ville gjerne gjøre den litt spesiell,  og jeg har glatt latt meg inspirere av den gamle kokeboka etter mormor, som mamma og jeg ble sittende å bla litt i tidligere i høst.

Mormors kokebok er i aller høyeste grad bygd opp etter lappeteppe-prinsippet, og gjenspeiler i tillegg til at hun jobbet på posten, også at hun helt klart var ei dame med egne meninger. Hun har justert på så godt som hver eneste oppskrift. Kuleste mormor! ❤

   

    

Så jeg kjøpte et sånn akkurat passe stort fotoalbum på Nille, fant fram skrivesaker, lim, saks og alt av gamle matblader og brosjyrer som jeg har tatt vare på i årenes løp, og en storstilt skrive-klippe-lime-prosess ble iverksatt. Den har holdt meg sysselsatt og engasjert i minst et par uker og gitt Kårboligen et velkjent og hjemmekoselig preg av godt gammeldags rotehus.

Det er en del jobb med sånne prosjekter, det blir utrolig mye papirsøppel av det – og i tillegg blir man så fryktelig sulten av å sitte og bla gjennom forlokkende bilder av sprøstekt svor og saftige kjøttfiller, nydelig dandert på glanset papir i time etter time, men det er supermorsomt, det utfordrer fantasien og det gir deg et unikt sluttprodukt som ingen har maken til! For håndskrevne kokebøker gror jo ikke akkurat på trær lenger, og selv om min versjon må sies å være skrevet i fonten «Rustikk slomsehåndskrift», så tenker jeg at det har vel sin sjarm det også…

Den mest krevende oppgaven viste seg fort å bli å lage forståelige oppskrifter ut av enkelte av husholdningens gamle klassikere, for det er ikke til å komme fra at de fleste av dem i utgangspunktet har vært nokså løselig bygd opp av tilfeldige slumper, dæsjer og skvetter, uten noen klar målestokk – for sånn blir det jo gjerne. Og begrep som «sånn passelig mye» eller «bare hiv oppi littegranne» sier faktisk ikke en nybleven husmor noe som helst. Det må inn med teskjeer og kryddermål i ordnede former for å gi mening.

Men nå er boka endelig ferdig. Det er ikke en kokebok med avanserte oppskrifter og eksotiske ingredienser,- det går for det meste i helt vanlig mat, som fiskegrateng, pizza og en og annen god kake, alt sånt som  hun liker.

Ost er ost og ostekake er ostekake…

 

Men visse retter er utstyrt med relativt spenstige navn, opplest og vedtatt en gang for alle av kreative unger for år og dag siden, utfra smak eller fasong på maten.

Det ville aldri i verden ha funka med noen navneendring etter alle disse åra, men det skader jo ikke å pynte litt på sannheten.

Som vanlig drar det ene det andre med seg, så akkurat da jeg trodde jeg hadde kommet i mål,  fikk jeg en ide om at det kunne være hyggelig å supplere med litt krydder, olivenolje og sånt som er kjekt å ha når seriøs kokkelering skal bedrives. Åsså fant jeg et søtt lite salatbestikk på Søstrene Grene som jeg ikke kunne motstå. Og det pynter jo alltid opp med en potte med litt grønt også…

Når det lissom bare baller seg på…

Dermed hadde det jammen plutselig vært svinaktig kjekt å ha noe å samle alt sammen oppi… Nå mangler det ikke akkurat på gammalt tral her i huset, så sannelig fant jeg en gammel vinflaske-kasse som etter en liten makeover viste seg å bli  helt perfekt til formålet –  og dermed var prosjekt kokebok til slutt i boks.

 

Ta taaa,- Mammas matkasse klar til levering!

For et par dager siden hadde Anne Maren bursdag. Da ble hun 19 år, og det eneste hun kom på at hun ønsket seg var en feiekost og et søplebrett. Voksenlivet ass…

Da ønsker jeg alle en fin, ny uke,- og tusen takk til alle som leser/liker/deler/og/eller følger med meg! Ikke minst – tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger! Det varmer og gleder meg kjempemasse! ❤

 

 

 

Uparfyrmerte uttalelser og annet snikksnakk

«Det er på tide å gå hjem når du begynner å se ut som passbildet ditt.»
(Erma Bombeck)

Selv den mest veltalende og godhjertede Drømmeprinz kan tråkke i salaten av og til og komme med uttalelser som han med fordel kunne ha spart seg for. Det mest krenkende han noen gang har sagt til meg er at jeg faktisk ser ut sånn som jeg gjør på passbildet mitt. Denne ytringen førte til laber stemning helt  fra køen i passkontrollen på Gardermoen til et godt stykke utenfor norsk luftrom og vil aldri bli glemt. Det er da vel for svingende ingen som har lyst til å se ut som passbildet sitt!!

Selv i disse selfie og photoshop-tider finnes det ting på fotofronten som er aldeles utenfor vår kontroll,- ja, det er selvsagt passbilder jeg snakker om. Ikke før har en begynt å bli fortrolig med sitt gamle jeg – så har det jammen allerede gått ti år og tiden er inne for fornyelse av både dokument og bilde. I visshet om at dette portrettet skal fremvises i hver eneste passkontroll en måtte komme til å passere ti år framover i tid, prøver man naturligvis å gjøre maksimalt ut av utseendet sitt i forkant. Så da jeg måtte fornye passet mitt sist, la jeg en «pen og diskret hverdags-makeup», temmet hvert eneste hårstrå til en viss grad av lydighet, kledde meg med omhu og øvde meg en time foran speilet på å se blid og naturlig avslappet ut med lukket munn. Tro meg,- det hjalp ikke en dritt! Alle anstrengelser til tross ble bildet seende ut som noe som er hentet rett ut fra politiets mugshot-arkiv og alt håp jeg eventuelt måtte ha hatt om noe annet forduftet i det damen på passkontoret utbrøt i det hun så det på skjermen sin: – Oi,- det ser kanskje ut som om jeg har skremt deg litt…! Det er aldri noe godt tegn når folk begynner setningen med «Oi»! Det hjalp heller ikke nevneverdig at hun sa med trøstende stemme at bildet ville bli myye mindre i passet og dessuten i svart hvitt. Det er der og da du skjønner at du lissom bare ikke har dagen din. Det er forøvrig ikke fargene det er noe galt med og det ble ikke SÅ lite. Som en ekstra bonus ble det til og med  lagt inn noen slags grå kruseduller over ansiktet mitt som ligner til forveksling på en del ekstra rynker.. Med ønske om en fin tur og hjertelig hilsen fra mitt ikke lenger spesielt lokale passkontor!

Dette bildet skal jeg altså leve med i mange år framover, og hver eneste gang jeg har stæshet meg opp og føler meg ganske fin og ferieklar skal jeg komme til å få en brutal påminnelse om egen tilstand før jeg forlater landet. Så i det jeg går gjennom sikkerhetskontrollen tørker jeg av meg fliret så de lettere skal kjenne meg igjen, holder munnen tett lukket og drar håret godt bak ørene. For det er ørene de tar deg på vet du,- hvorfor skal de ellers på død og liv måtte være synlige på passbildet? Det hender forresten ofte at de tar meg på både det ene og det andre. For mens reisefølget mitt, til tross for at han faktisk fikk passet sitt påskrevet av selveste bombepatruljen for bare et par blogginnlegg siden, sklir glatt igjennom, blir jeg mistenkelig ofte  hektet til side for en såkalt «tilfeldig» sjekk etter sprengstoff og annet snusk. Åsså jeg – som avsluttet min kriminelle løpebane allerede sommeren 1983, etter lettere smånervøs, men med hellet på min side å ha smuglet en blårev-jakke fra Rhodos inn i landet, – forøvrig et heller lite gjennomtenkt impulskjøp forårsaket av et par glass ouzo for mye, raust skjenket av en ivrig selger…
Sånn går det når du ser ut som en skurk i passet ditt…

Nokså nytt pass på en seng av mykt og deilig gammelt smuglergods…

Men så,- når kvalitetssikringen endelig er i boks og jeg under tvil har blitt godkjent som en ganske harmløs norsk borger med rent mel i posen og bare litt uskyldig ruskrask i bunnen på håndbagasjen,- får jeg slippe gjennom perleporten og føres rett inn til paradis! For har du tenkt på at noe av det første som møter deg når du har kommet deg gjennom alle sluser og er trygt inne i avgangshallen er kosmetikkavdelingen i taxfree’n? Tilfeldigheter? JEG tror det er det sleipeste salgstrikset i hele verden. Jeg tror de VET  hvilket lett bytte du er for skjønnhetsindustrien etter nylig å ha blitt konfrontert med eget passbilde, ribbet for belte, sko, sommer-reisehatt og andre pyntegjenstander, kommandert gjennom metalldetektoren med hattesveis og antrekket på halv tolv, har blitt plukket ut nok engang for den «tilfeldige» sjekken etter sprengstoff for deretter å ha blitt plukket enda mer på både her og der av en myndig dame og har fått hvert minste støvfnugg i den kaotiske håndvesken din gjennomlyst og gransket med mistenksomme blikk. Klart de vet du er nede for telling – og med list og lempe loses du rett inn i deres velduftende beauty-paradis,- som er fylt til randen med antirynkekremer, guddommelige serumer, posehindrende øyekremer – og gode to for en-tilbud på Biotherm bodylotion. Og jeg lar meg mer enn gladelig bedra hver gang. For der,- blant flasker, krukker og deilige dufter fra Lancome og Gucci – rekker jeg nesten å gjenvinne et snev av kvinnelig verdighet og troen på gode muligheter for evig ungdom, før vi styrer videre mot nærmeste restaurant hvor aller siste snev av fornedrelse druknes i et overpriset glass rødvin før avgang…

Ut på tur – nesten aldri sur..

Jeg elsker taxfree’n! Jeg elsker at den er der og får meg i balanse igjen med alle sine falske løfter om glatt babyhud, lukten av luksus og dyre dråper fra hyllemeter på hyllemeter med skinnende små glassflasker i de vakreste former. Og selv om klokka bare er halv sju på morraskvisten og du ser ut som ei kråke både i passet ditt og i det virkelige livet, så er det ingen verdens ting i veien for å ta seg en liten dusj fra en av prøveflaskene og i hvertfall LUKTE som en diva resten av dagen!

Vel ombord i flyet stapper jeg det begredelige passet ned i den kaotiske håndvesken, vipper sommer-reisehatten ned i pannen og nyter tanken på at verden venter mens jeg trøster meg med at både ungene mine og dama på passkontoret syns det var et stygt bilde av meg. En gang i blant velger jeg å tro at de har bedre dømmekraft enn Dømmeprinzen… Men han er jo snill da,- jeg får alltid vindusplassen! Og om en 8-10 år kommer jeg muligens til å syns at jeg ser helt smæshing ut på det bildet,- litt halvgæærn, men på en smæshing måte…

For tiden lukter det taxfree i hele Kårboligen,- skikkelig god gammeldags taxfree – og falmede idoler. Det har det gjort i flere dager nå og jeg tror nok det kommer til å henge i enda en stund…

parfyme

Da Anne Maren flyttet hjemmefra for noen uker siden, lot hun det nemlig stå igjen en solid samling med forlengst parkerte, halvtomme parfymeflasker (eller halvfulle, alt etter om man er optimist eller pessimist vet du…), med grei melding om at hun tenkte at jeg kanskje kunne bruke dem til et eller annet… Og det kunne jeg jo.

Når du oppdager at dattera di i årenes løp har klart å samle så godt som hele regnbuen i form av parfyme…

Nå har jeg på ingen måte noen planer om å begynne å dynke legemet mitt i Justin Bieber-parfyme anno 2014, men med noen enkle små grep og solid  redskap så kan sånne gamle flasker bli til verdens søteste små blomstervaser!

«Someday», Justin,- det er visst i dag det gitt…
Avbitertang fra Europris,- alle flaske-herperes beste venn…

Kort forklart,- du går til angrep med en avbitertang, fjerner alt på toppen av flasken, heller ut eventuelle parfymerester og skyller flaskene godt.. Ferdig!

Parfymeflasker

I skrivende stund stiger det  fortsatt en eim av ungdommelig belieber-lukt opp av avløpsrøret i kjøkkenvasken, og brødskivene hadde en aldri så liten smak av One Direction’s «Our moment» i minst to dager. Ja, det ble visst litt søl, så et godt tips: Ikke demonter parfymeflasker på kjøkkenbenken! For å vasse rundt i tilårskommen godlukt i dagevis kan bli litt i meste laget for hvem som helst, men jeg er ganske så fornøyd med de nye blomstervasene mine da, som kan kombineres i alle mulige varianter, alt etter humør, årstid eller hva slags blomster en har å putte oppi!

tomme parfymeflasker blir finfine blomstervaser
Pretty in pink…

 

Tomme parfymeflasker er fine som blomstervaser
Servert på et sølvfat. De små sølvplett-fatene, kjøpt på loppis for en femmer, er fine å samle flaskene på.

parfymeflasker blir fine blomstervaser

 

Gamle parfymeflasker - nye blomstervaser
Med fargerike vaser trenger du egentlig ikke blomster engang. Det kan bli fint med bare noen grønne blader også.

 

Men nå er det på tide å komme seg ut og trekke inn litt deilig, frisk høstluft. Strålende fin oktoberdag til alle som en! 🌞

 

 

 

 

Hvis du skulle trenge en kurv eller fem…

kurver av gjenbruksmaterialer

Vet du hva utdaterte ledninger, gamle blader og aviser, slitne stretchlaken  og sånne fleecetepper som NSB deler ut til trengende på nattoget til Bergen har til felles? Alt sammen kan bli til fine kurver! Og noen flere  kurver har man jo alltid bruk for. Bare plasser dem strategisk rundt omkring i huset og se hvor lang tid det går før de blir fylt opp med sånne duppeditter som du lissom ikke har noe annet sted å gjøre av i farten. Hvis du ikke, i motsetning til meg, har total orden i sysakene da. Noen lystbetonte, kreative gjøremål er uansett ikke å forakte nå som kveldene blir stadig lengre og mørkere og en og annen regnværsdag i blant gjør det koselig å holde på med inne-ting vel?
Disse kurvene er morsomme å lage. Dessuten er de tipp topp gjenbruk, og selv for en litt sånn miljøbevisst light – dame som meg, som drar i hus den ene plast-bæreposen etter den andre og til og med slomser litt med kildesorteringen i ny og ne, så er det få ting som føles mer tilfredsstillende enn å få skviset noen kule saker ut av sånt ruskrask som bare ligger der til ingen nytte i påvente av en eller annen framtidig ryddesjau. Denne gangen ble det altså kurver i ulike varianter i stedet for rydding og kasting. Det blir selvsagt ikke så mye mer orden i huset av slike aktiviteter, men du får jo i det minste noe å ha tingene dine i….

Aviskurver
Det er fint å få servert rykende ferske nyheter på nettet, men takk og pris for at det fortsatt gis  ut aviser i papirutgave også, så man har noe å slå i hel fluer med og å bruke til skapende virksomhet! Avispapir kan brukes til mangt og mye, f.eks. er det fint til å flette noen søte, små kurver av.

kurver av avispapir
Gode nyheter for gamle aviser

Det går med ca. 1 stk. lokalavis pr. kurv, avhengig av hvor mye action det har vært i bygda den siste uka. Riksavisene er jo alltid like fulle av drama, slaktevirksomhet og sensasjonelle kanmuligensiverstefallkommetilåskje-nyheter, så der klarer du deg nok med halvparten.

Slik gjør du:
Begynn med å åpne avisen på midten og fjerne stiftene. Del hver side i to på langs. Brett  langsidene på hvert papirstykke inn så de møtes på midten og deretter den ene halvdelen over den andre. Brett dobbelt to ganger til, sånn at du får en strimmel som er ca. 1,5 cm bred. Press den godt sammen. Til en kurv trenger du 18 sånne strimler.

Flett 12 av strimlene over og under hverandre og skyv dem godt sammen sånn at du får en firkant med like lange ender på hver av sidene. Dette blir bunnen i kurven.

Når du skal begynne på sidene trenger du litt lim, og det er også kjekt med noen klesklyper til å holde ting på plass. Brett alle strimlene oppover tett inntil kanten langs bunnen hele veien rundt. Lim enden på en av de resterende 6 papirstrimlene inn i den første i et av hjørnene tett inntil bunnen, hold den på plass med en klesklype om nødvendig, og flett den deretter over og under til du kommer til neste hjørne. Her, og i resten av hjørnene, lager du en brett på strimmelen og fortsetter på samme måte videre. Når du har kommet helt rundt klipper du av det overflødige papiret og limer enden fast på baksiden av den du startet med. Fortsett videre oppover sånn at det blir flettemønster. Pass på å stramme godt til underveis og å få mest mulig rette hjørner, hjelp til med klesklyper.

Når du har brukt opp alle strimlene, klipper du av endene slik at du kan brette dem inn dobbelt og lime dem fast så du får en pen avslutning.

kurver av avispapir

 

Lek deg med ledninger

Det kan vel umulig bare være jeg som har en sånn skuff som dette?

Den velkjente ledning-skuffen…

Av en eller annen grunn har ledningene lett for å bli liggende igjen etter alle gamle tv’er, pc’er, mobiltelefoner eller hva det nå enn måtte være som har blitt sendt videre til de evige jaktmarker for vinter og votter siden. Bare sånn for sikkerhets skyld… Sånn går det til at man i årenes løp ender opp med en forvirrende skuff full av løse elementer som ingen lenger husker opprinnelsen til. Sannsynligheten for at de noensinne vil komme til nytte igjen i sin nåværende form er sant og si forsvinnende liten, derfor er det bedre å finne på noe lurt med dem. Lage noen artige kurver kanskje?

kurver av gamle ledninger

Til disse trenger du noen meter med sånn passelig tynn ståltråd og en avbitertang, i tillegg til ledninger.

Slik gjør du:
Klipp opp 10 biter ståltråd med en lengde på ca 60 cm og fest alle sammen i hverandre midt på. Samle deretter to og to tråder ved å tvinne dem sammen i omtrent 1 cm’s lengde og fordel dem mest mulig jevnt slik at de danner en stjerneform.

Fest enden på ledningen i det første trådparet ved å legge en ståltråd over og en under ledningen, stram godt til og vri tråden helt rundt en gang.

Fortsett videre hele veien rundt og videre oppover til kurven har blitt så stor som du ønsker, eller til du ikke har mer ledning.

Hvis du vil gi kurven litt ekstra pynt rundt kanten øverst, kan du f. eks. lage en bølgekant med ledning i en annen farge, eller finne på noe annet lurt.

kurver av gamle ledninger
Ulike måter å lage pyntekanter på

 

kurv av ledninger
Her har jeg kantet kurven med kobbertråd som jeg fant da jeg sprettet opp en annen, litt tykkere ledning. Den som leter og spretter den finner,- heey!

Når du har fått alt på plass, klipper du av resten av alle ståltrådene i ca 1 cm’s lengde og bøyer dem inn sånn at ingen skarpe ender stikker ut.

kurver av gamle ledninger

 

Tøff tøff togteppe-kurv

«Hva har du lagd denne av da?», spurte Anne Maren da hun så kurven jeg holdt på å lage.

kurv heklet av gammelt fleeseteppe

– Den? Eh,- ja den ja… Den har jeg lagd av det teppet du fikk den gangen du tok toget til Bergen den…. Kremt kremt…
– HAR DU KLIPPA I STYKKER TEPPET MITT??
– Jaaaa jeg har visst det gitt… Det var vel egentlig ikke noe å samle på vel? Det lå jo bare her og slang likevel…
– Hahaha – så kult!
Puh! Det gikk bra denne gangen, men det er alltid en risikosport å herpe ungenes eiendeler selv om de bare har ligget og støvet ned i en krok de siste tre årene og ungen har flyttet hjemmefra UTEN å ta dem med seg. Forlengst bortglemte grå fleesetepper signert NSB har heldigvis ikke den aller største affeksjonsverdien, men klippes de opp i strimler så blir de til finfint heklegarn, akkurat på en prikk nok til en passelig stor kurv!

Klippe klippe klippe…

Teppet er klippet opp i en ca 1 cm bred strimmel og kurven er heklet med halvstaver. Det gir et stødig og godt resultat. Jeg har brukt heklenål str. 5.

Slik gjør du:
Leg opp 5 lm og samle dem i en ring med 1 kjm. 1. runde: Begynn med 2 lm (= 1. halvst), fortsett med å hekle 7 halvst rundt ringen og avslutt med 1 kjm  i 2. lm. Start og avslutt hver runde på samme måte. 2. runde: Hekle 2 halvst i hver av halvst på forrige runde. 3. runde: 2 halvst i første halvst, deretter 1 i neste. Gjenta resten av runden. De neste rundene fortsetter du å øke når det trengs, sånn at du får en flat og rund sirkel.
Når bunnen er så stor som du vil ha kurven, snur du arbeidet og fortsetter på samme måte, men uten å øke til ønsket høyde. Bunnen på kurven jeg har lagd er 23 cm i diameter og kantene er 13 cm høye. Da var det slutt på teppet..

Halvstaver hekles slik: Legg tråden rundt nålen. Stikk nålen gjennom masken du skal hekle, gjør et kast på nålen og dra tråden gjennom masken, slik at du får 3 masker på nålen. Gjør et nytt kast og dra gjennom alle 3 maskene.

Hankene på kurven har jeg lagd av trekuler tredd på solid hyssing, og siden jeg først var på tyveriraid i ungenes etterlatenskaper, fant jeg meg også en fin, liten heklet blomst å pynte den opp med i en pose full av garn og påbegynte prosjekter som en av de andre jentene mine forlot i heimen da hun flyttet ut.

heklet furv
Finfin til strikketøy,- matcher til og med garnet!

 

Egner seg også godt til leker

 

heklet kurv
…eller som fruktkurv kanskje?

 

Hekle litt til?

Et gammelt stretchlaken (eller stresslaken som mormor brukte å kalle det ) er utgangspunktet for denne hengende lille saken ,- finfin til småting hvor som helst i huset.

I likhet med fleesetepper er stretchlaken ypperlige å lage «garn» av. Det samme gjelder forøvrig for utvaskede T-skjorter eller andre slitne klesplagg i litt tynt bomullsstoff, men det geniale med stretchlaken er at du kan klippe alt i en eneste lengde og slipper så mange skjøter. Bare følg ytterkanten hele veien og klipp deg innover, rundt og rundt, meter etter meter…

Slik gjør du:
Lag 40 lm og samle dem i en ring med 1 kjm. Hekle 2 lm ( = 1. halvstav ) og fortsett med å hekle 1 halvst i hver lm hele runden. Avslutt med 1 lm i 2. lm. Fortsett på samme måten til arbeidet måler omtrent 13 cm.  Fest løse ender, sy sammen i bunnen og sett på noen hemper på toppen.

Finn et passende pinne-emne å henge dem på. Jeg har gitt kurvene litt enkel pynt med en tynn skinnsnor og et par treperler, men hvis du liker det enkelt så funker det fint uten også.

 

Kulerund og ganske så kul
er denne kurven, og det er ikke noe hokus pokus å lage den.

kurv av gamle ukeblader

Det eneste som trengs er en ballong, lim, saks, en bunke gamle ukeblader …og en porsjon tålmodighet.
Lag ruller av papir, helst i forskjellige størrelser, og lim dem inntil hverandre utenpå en oppblåst ballong. Det kan være lurt å tape fast denne oppi en passende bolle før du starter, så den holder seg i ro mens du jobber. Når limet har tørket stikker du hull på ballongen, og voila,- du har en flott kurv som ingen andre har helt maken til!

Slik lager du papirruller:
Klipp ut fargerike sider fra ukeblader/magasiner og del dem i to langsetter på midten. Brett på samme måte som til aviskurven over, sånn at du får en strimmel som er ca en halv cm bred. Papirstrimlene blir ganske stive, så det kan lønne seg å «myke dem opp» ved å bøye og forme dem litt i rulleretningen før du limer. Ha en stripe lim på strimmelen og rull den sammen rundt f.eks. en blyant. For å lage større ruller bruker du bare flere strimler utenpå hverandre.

 

Nå må det forøvrig sies at denne kurven har minimal nytteverdi og egner seg best som pyntegjenstand,- spesielt solid blir den ikke. Et stk. lite barnebarn var alt som skulle til for å rasere hele greia…

kurv av papir
Oppbevares utilgjengelig for barn…

 

Da håper jeg at du har fått noen nyttige ideer til noe du kan finne på når du får lyst til å være litt kreativ på rufsete høstdager, og ønsker alle en fortsatt fin september! Og takk for at du stikker innom siden min,- det setter jeg kjempestor pris på! ❤

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mormors eplekake og enda flere barndomsminner

mormors eplekake
Nå i disse epletider…

Ingenting i verden kan sende deg hodestups tilbake i tid like lynkjapt som enkelte lukter. Som da jeg kom inn i kjølerommet til Drømmers en dag senhøstes i fjor, der han hadde stablet opp noen vinterepler til lagring. Denne lukten… – du vet, av sånne epler som har ligget og godgjort seg en stund og blitt litt skrukkete i skinnet, men er like gode eller egentlig enda bedre inni,- den sendte meg fluksens flere tiår tilbake i tid. Tilbake til huset til mormor og morfar. Det var akkurat sånn det luktet der…

Mormor og morfar hørte sammen, bodde på Granum, kloss inntil bygdetunet på Rakkestad og jobbet på posten. Egentlig var de fra Hedemarken, derfor sa de «je» og «itte» i stedet for «jeg» og «ikke» og spiste rare ting – som møssmørsuppe og knudrete pultost fra meieriet på Løten.

Mormor og morfar

Det var under treet med glassepler i hagen til mormor og morfar vi først erfarte sannheten i det gamle ordtaket om at forbuden frukt smaker best. «Nå får dere itte lov til å ta annet enn de eplene som ligger på bakken!», sa mormor. Og det manglet aldri på nedfallsfrukt, men det var eplene som hang på treet som fristet,- litt fordi de var uten brune slagskader, men mest fordi vi ikke fikk lov, så straks mormor hadde runda hjørnet syndet vi minst like hardt som Eva i paradiset.

epler

Både huset og hagen på Granum var en oase for unger. Det var et sted fullt av eventyr, gamle ukeblader, bærbusker, blomster og lukten av epler. Kort sagt,- hjemmet til mormor og morfar var en viktig brikke i det store, fantastiske puslespillet som kalles barndom.

Eplekjekke, små barnebarn på rad og rekke

Å overnatte på Granum hørte med blant oppvekstens små høydepunkter. Vi fikk brødskiver med smør og sirup på, og mormor kunne snu alt på hue bare for moro skyld, ved å ta smøret øverst og sirupen under, sånn at vi syntes  det plutselig smakte helt annerledes. Jeg brukte å sove på det lille kottet innenfor soverommet deres, med ubegrenset tilgang til mormors lager av flere årganger av Alle Kvinner,- eller krim og sex-blader som morfar brukte å kalle ukeblader.
Før de fikk ordentlig bad med dusj, do og en slags skumgummiaktig  tapet som aldri sluttet å lukte rart, fikk vi av og til lov til å bade i en balje på kjøkkengulvet. Det skulle bare en eneste liten kjapp bevegelse til før vannet skvulpet utover og mormor tente på alle pluggene. Det var utrolig mye god underholdningsverdi i temperamentet til mormor. Hun kunne gire seg opp til de store høyder over små bagateller eller jage en lite samarbeidsvillig fluktstol rundt hele hagen i vilt raseri. Men hun kunne også stappe dyna rundt oss om kvelden og synge triste gamle skillingsviser fra Hedemarken om en gutt som het Tullingen, som ble ertet fordi han var annerledes og til slutt døde av den onde barnefarsott…
Mormor ga oss en slags røff, men likevel trygg og god omsorg, og hun bisto alltid med praktisk hjelp der hun kunne. Denne hjelpsomheten kunne gi seg utslag i sånne ting som skramling med oppvasken når hun syntes familieselskapene hadde vart lenge nok,- eller en masse utidig innblanding i oppdragelsen vår.
Der mormor var temperamentsfull var morfar derimot helt rolig. Han løste kryssord, trengte en liten tuppelur innimellom, samlet på frimerker og fortalte nesten helt sanne eventyr hvis vi gredde håret hans. Det mest fyrrige morfar foretok seg, i hvert fall med oss som tilskuere, var å avfyre raketter på nyttårsaften. Morfar var så utrolig dårlig til å sende opp raketter. Derimot var han knakende god til å forvandle selv den mest høytflyvende pinnerakett til imponerende lavtflyvende bakkefyrverkeri, som freste fullstendig ukontrollert rundt husveggene og heldigvis aldri gikk høyt nok til å nå verandaen der vi sto å fniste av fryd – slik som unger har for vane når voksne folk driter seg ut.
Ellers var morfar flink til det meste. Han lagde flotte boller og fat av forvridde røtter og utvekster på trær, som han først må ha slept med seg milevis over stokk og stein gjennom Femundsmarka, og han skrev konfirmasjons-sanger til oss som rørte tantene våre til tårer. Lite visste vi den gangen om at vi skulle komme til å bli sånne lettrørte tanter selv en vakker dag… Lite visste vi også om at mormor kunne sånne ord som hun brukte da hun en gang beskrev et av fatene til morfar: «Je har aldri likt det fatet,- je syns det ligner på ei kuse!».

Fordi både mormor og morfar jobbet på posten, ble vi tidlig utstyrt med hver vår postsparebankbok og introdusert for viktigheten av å se verdien i sparing.

Det første vi lærte oss var verdien av å ha en mormor eller morfar som satt i skranken når vi kom med våre magre innskudd. De bidro nemlig alltid med noen småkroner ekstra fra egen lomme, sånn at hvis vi f.eks. kom med en femmer – så rundet de gjerne opp til en tier. Det har garantert aldri vært så gode renter i noen bank hverken før eller siden, og det var en utmerket måte å skaffe seg raske penger på,- innskudd den ene dagen og uttak av det dobbelte dagen etter.
Alle gode intensjoner fra mormor og morfars side om å gjøre oss til dyktige sparere gikk vel egentlig litt skeis, i hvert fall for mitt vedkommende. Jeg er fortsatt omtrent akkurat like blakk den dag i dag som jeg var den gangen.. Men jeg har i det minste spart på den gamle postsparebankboka mi,- og der står det sannelig fortsatt igjen ei krone!

Dessuten ser jeg at alle innskuddene har blitt foretatt på postkontoret i Rakkestad, der mormor og morfar jobbet, mens alle uttakene har funnet sted i Degernes, noe som garantert ikke er tilfeldig!

Det er mye god historie i ei gammal postsparebankbok…

Mormor og morfar selv derimot, var mestere på sparsommelighet. Ikke fordi de måtte, jeg tror rett og slett bare at det hadde gått en slags sport i det. Som når morfar trålet alle butikkene i Rakkestad og med stor begeistring kunne kunngjøre at han hadde spart 5 øre på melka på Coop’en. De sparte litt bensin på å finne den aller, aller korteste veien til OBS på Slitu og muligens bittelittegranne tid på å beregne nøyaktig hvor mange sekunder vafler skulle steke. En gang vi var på campingtur fant til og med mormor ut at hun kunne spare litt papp hvis hun vasket opp papptallerkenene etter bruk. Jeg tror jammen de holdt 3-4 runder før de var fullstendig oppløst.

Mormor og morfar fikk et langt liv sammen, og vi fikk være med å feire både gull- og diamantbryllupet deres. De er borte nå, men selv om noen dør så er de ikke helt vekk før ingen lenger husker dem. Mormor og morfar kommer ikke til å forsvinne på veldig lenge, for jeg vet at hver eneste en av etterkommerne deres har like mange gode minner om dem som det jeg har.

Kjærstepar i gamledar…
…Og fortsatt mange år senere. I like grilldress-jakker og allting… Love it!

De lever videre i minner om turer med brødskiver og saft i gamle ketchupflasker som mormor hadde et helt lager av i bryggerhuset, om campingturer til Hedemarken og nyttårsaftener med kyllingvinger, spiralloff og kongens nyttårstale på radioen. De fins i lukten av tyrirøtter og solmodne bær, av våt myr og varm skogbunn. De er i smaken av ripssaft fra bærpresseriet på Askim, vafler, multesyltetøy… – og ikke minst,- i lukten og smaken av epler og nystekt eplekake.

Jeg håper og tror at jeg har arvet litt fra dem begge. Kanskje noen av morfars skriveferdigheter og gleden over å pusle med ulike hobbier og sånn akkurat passelig mye av temperamentet og den praktiske sansen til mormor… En ting er i hvert fall helt sikkert,- eplekakeoppskriften deres har jeg sikret meg, og den kaka – den er svinaktig god!

eplekake

Det er hælj folkens, og da kan det vel passe bra med en kakebit til kaffen? De norske eplene er i toppform om dagen og enten du har selv i hagen eller finner dem i butikken, så tro meg,- det er verdt å bruke noen av dem på en stor langpanne full av herlig mormor-eplekake!

Mormor-eplekake
5 egg
300 g sukker
150-200 g smør
2,5 dl melk
300 g hvetemel
3 ts bakepulver
1 ts vaniljesukker

6-8 epler, sukker og kanel til å ha oppå.

Lag eggedosis av egg og sukker.
Smelt smøret og ha melken oppi dette. La det avkjøle seg litt.
Hell det  deretter i eggedosisen, sikt på mel, bakepulver og vaniljesukker og bland alt forsiktig sammen.
Tøm røren i en langpanne og strø på eplebiter, sukker og kanel. Det skader ikke med noen hakkede mandler heller hvis du føler for det..

Stekes på 190 grader i 30-40 min. ganske langt ned i stekeovnen.

eplekake
Det er ikke direkte vondt med litt is ved siden av heller…

 

Strålende fin helg til alle,- kos dere!

 

 

 

Epler, ælj og gærne gutter

epler

«Hyss hittar man inte på, de bara blir. Och att det är ett hyss vet man inte föränn efteråt».
(Emil i Lønneberget)

Høyt oppe i åssiden som strekker seg langs Tyrifjorden ligger Øverskauen. Stedet er nesten som en liten bygd for seg selv, ikke spesielt tett befolket, men med praktfull utsikt og innbyggere som stort sett lever sine liv i harmoni med naturen og hverandre. Kort sagt en liten perle.
«Pol’ti kommer ikke til Øverskauen,- her ordner vi opp sjøl!», erklærte Drømmeprinzen fornøyd den gangen han ga meg en rask innføring i liv og levnet i grenda hvor han bor.

Men det var før «ælje-helveten» fikk smaken på epletrærne hans.

Som stedsnavnet tilsier er det mye skau der oppe i lia, og der det er skau er det også gjerne dyr. Dypt inne mellom granleggene på Øverskauen skjulte det seg en slu og glupsk elgokse som hadde vært ute en vinternatt før.

elg
…Og en og annen vinterdag… Ælje-helveten på rekognosering.

En av Drømmeprinzens store stoltheter var hagen hans, og en av elgoksens største svakheter var epletrærne som vokste der. Det var duket for konflikt.

Det var ikke det at trærne ikke bar nok frukt til at det ville ha holdt for dem begge,- det var det at elgen gjerne tok både eplene og resten av treet. Han herjet rett og slett noe forferdelig med de velpleide buskene som den stolte hageeieren hadde brukt hele sommerhalvåret på å gjødsle, frisere og stelle som små babyer,- han røsket av greiner og gnafset på stammene så barken sprutet.
Drømmeprinzen erklærte krig!
Siden elgjakta fortsatt var et stykke unna, satset han i første omgang på skremselspropaganda. Etter råd fra viltnemnda begynte det hele pent og forsiktig med noe raslende sølvpapir i hekken langs veien – noe som raskt viste seg å ha null effekt. Derfra fortsatte det med grønne, blinkende julelys i epletrærne. Full tivolistemning i hagen til tross,- ælje-helveten fortsatte like ufortrødent. Og dermed eskalerte det hele til nye høyder!
Som gammel offiser i forsvaret med sprengstoff som spesialitet, fikk Drømmeprinzen en lys ide. I følge ham selv var det slik før i tiden at når de hadde vært ute på sprengningsoppdrag og det ble noen eksplosiver til overs, så var det ikke noen returordning på restene, derfor beholdt de dem selv. Av den grunn hadde han hatt diverse smågodt med seg på lasset da han kom hjem for godt etter avsluttet militærkarriere. Dette var blitt stuet bort og delvis glemt, men nå kom forsvarets snublebluss fram i lyset igjen, og ble spent opp på kryss og tvers over hele hagen.

Nye bruksområder for gammelt forsvarsmateriell

Jeg hadde aldri hørt om snublebluss før, men ble forklart at det er tynne tråder som strekkes opp, og hvis fienden går på dem så utløses det en liten sprengladning, omtrent med samme effekten som en nyttårsrakett. Den skader deg ikke, men du skvetter som bare f…

Det ble en utfordring å ta seg fram til bringebærbuskene den sommer’n….

Det gikk av et par ladninger, deretter skjønte ælje-helveten alvoret og gjorde retrett. I noen korte, lykkelige dager kunne Drømmeprinzen nyte smaken av seier og fred i riket sitt.

Så ringte lensmannen.

Han sto i gårdsplassen hans og han sto ikke alene. Det skulle vise seg at det hadde kommet inn varsel om at det foregikk tvilsomme aktiviteter på eiendommen, så lensmannen hadde tatt seg en tur for å undersøke saken. Beklageligvis hadde den uheldige hageeieren glemt å låse garasjeporten akkurat denne dagen, og da lovens lange arm fant en kasse med dynamitt der inne, fant han det også best og tilkalle bombepatruljen, samt å beordre den potensielle terroristen hjem fra jobb. Øyeblikkelig!! En slukøret Drømmeprinz fikk streng beskjed om å holde seg i ro mens de gjennomsøkte huset hans og dette ble avstedkommet uten protester.
Det er utrolig hvor mye som kan gå galt på en og samme dag og hvor mange plagsomme skapninger en kan komme ut for. Nå snakker jeg ikke om lensmannen og bombepatruljen, men om skjærene, som hadde irritert vettet av Drømmeprinzen denne morgenen. Han er jeger også, i tillegg til skjærehater, derfor hadde han plukket en salongrifle ut av sitt velfylte våpenskap for å sette en støkk i de bråkete fuglene. Denne ble glemt i stua i morgenrushet, funnet av politiet og dermed var showet i gang for alvor.

Enden på visa ble en pen bot, inndragelse av samtlige våpen og noen riper i stoltheten. Alt i alt kom både mann og elg ganske heldig fra det, men sant og si kan vel ingen av dem betegnes som helt tamme…

Året etter fortalte Drømmeprinzen storfornøyd at han hadde gått til innkjøp av 50 meter med røde, blinkene lys som han hadde hengt opp mellom epletrærne.
To dager senere viklet ælje-helveten geviret fast i disse, dro med seg mesteparten av pæretreet i tillegg til de fleste meterne med blinklys og raserte store deler av hagen før han kom seg løs, bykset over autovernet og forsvant inn i skauen igjen….

I år hersker det total ro og orden mellom epletrærne i hagen til Drømmeprinzen. Ælje-helveten er søkk borte, sannsynligvis bragt over til de evige jaktmarker av ei kule under elgjakta. RIP, ælje-helveten! Det eneste som minner om herjingene hans er noen skamferte trestammer.

Eplene får modne i fred, og dyrelivet begrenser seg stort sett til en og annen forbipasserende skjære, en svart pus på evig jakt etter jordrotter og en overmodig trost som fant det for godt å slå seg ned i et av trærne med hele ungeskokken, akkurat i passe gnafsehøyde.

Ja, – åsså meg da, med fritt leide til både epleslang og andre forlystelser! For heldigvis er kvinnfolk langt mer velkomne i buskene til Drømmeprinzen enn elg og annet spetakkel!
Takket være en brukbar eplehøst og en gavmild hageeier kan jeg derfor sørge for å sikre meg en god slump av årets avling, så i tillegg til å kunne gnafse i meg av hjertens lyst ligger det også til rette for å benytte noen av herlighetene til andre ting.

epler
Drømmeprinzens røde fristelser..

Det kan lages masse godt av epler og tørkede epleskiver topper definitivt listen over favorittsnop nå som sesongen for dette er på god gli. Det er skikkelig godt, det er kjempeenkelt å lage – og det er til og med bare sunt!

Tørkede epler
Yummi!

Da vi var unger brukte vi å tørke skiver av de små, sure eplene fra hagen vår på kottet til bestemor. Blant tunge vinterfrakker, kåper og gamle vepsebol ble de hengt opp på en hyssing oppunder skråtaket og gikk en særdeles langsom tørkeprosess i møte.. Med god frukt og tilgang på stekeovn blir det langt mer fart på sakene, og det er slett ingen ulempe for en utålmodig sjel.

Slik gjør du det:

Skrell eplene og stikk ut kjernehusene, før du skjærer dem i passelig tynne skiver.

epler

Tørk dem med varmluft på svak varme i stekeovnen (75-80 grader) med døra litt på gløtt noen timer, til de kjennes ferdige ut. Du kan legge dem på bakepapir på et stekebrett, eller enda bedre – tilpasse noen lange blomsterpinner så de kan legges på tvers mellom rillene i ovnen og tre epleskivene på disse. Da får du plass til mange i slengen!

epler

Det ryktes forøvrig at tørkede epler kan holde seg i månedsvis hvis de oppbevares i et tett glass, …men særlig at det skjer,- jeg hadde spist opp halvparten allerede før jeg var ferdig med å ta bilder av dem…

tørkede epler

 

Ha en fin ettermiddag, og takk for at du leser!

 

 

 

 

 

 

 

Litt flaskeprat på en fredag

glassflasker

Årlig fyller Ola Nordmann ,- sjelden lydløst, opp landets glasscontainere med tonnevis av gamle syltetøyglass, flasker og annen glassemballasje i god resirkuleringsånd. I følge SSB blir ca. 90 % av alt glasset vårt levert til gjenvinning,- syns vi er flinke jeg! Og de siste 10 prosentene? De tar vi hobbyentusiaster gladelig på oss skylden for å ha beholdt selv for å bruke til mer og mindre matnyttige prosjekter.

Det er ikke til å komme fra at jeg er veldig svak for fine flasker. Noen ganger liker jeg faktisk innholdet i dem også, men det er en helt annen sak… Det er heller ikke til å komme fra at de aller fineste flaskene mine er laget av glass og veldig ofte stammer fra en statlig bedrift med monopol på salg av edle dråper. Derfor kan dette innlegget brått komme til å inneholde enkelte ufrivillige reklameinnslag for ymse styrkedrikker fra overnevnte og muligens få undertegnede til å framstå som litt av en drukkenbolt, men til mitt forsvar vil jeg si at jeg ikke har tømt alle disse flaskene selv, og at de dessuten er samlet sammen over mange år. Så det så!
Og når en har samlet på noe i mange år, så har det lett for å hope seg opp litt. Derfor er Kårboligen full av flasker i alle tenkelige varianter,- store og små, gamle og nye, i ulike fasonger.

Halden Bryggeri

Jeg har for eksempel ei hel bryggerikasse full av firkantede gamle gin-flasker, jeg har ei kulerund flaske fra Ungarn hvor innholdet smakte såpass pyton at Drømmeprinzen en dag tømte hele skiten i vasken og ga tomgodset til meg, og jeg har en trekantet en som heller aldri har vært drikkbar, riktignok av andre årsaker, men egentlig ganske close…

flasker

 

Og jeg har  massevis av andre flasker som jeg har plukket med meg langs livets vei og spart på bare fordi de er pene. I det hele tatt,- jeg har flasker for enhver anledning. Og de fleste av dem er fine å bruke til litt av hvert så jeg beholder dem nok en stund til.

Vannkarafler
Enkelte flasker blir tatt vare på fordi jeg har et nært og personlig forhold til dem. Det gjelder blant annet Limoncello-flasken jeg kjøpte da vi var i Pompeii for noen år siden, og også en med italiensk markjordbærlikør som «bare» kommer fra polet på Liertoppen, men som ga Drømmers og meg en liflig smak av sommer gjennom mange kalde vinterkvelder. Den smakte faktisk skikkelig markjorbær! I tillegg til at de vekker mange hyggelige minner, er disse to hvite italienerne i frostet glass et pent par.

vannkarafler av flasker

Hvis du har endel fine flasker kan de være veldig dekorative å bruke som vannkarafler når du skal ha selskap. Sett gjerne et par, tre sammen hvis de ikke er så store, og det skaper bare ekstra liv til bordet hvis du bruker flere ulike.
Mine har fått tekst med sjablonger og hvit maling, men om du vil pynte litt ekstra på dem eller ei er selvsagt smak og behag.

Det er også enkelt å lage frost-effekt på glass selv dersom du syns det er fint. Bl.a. Panduro har en lakk til dette formålet, som du bare påfører det du ønsker å froste og herder i stekeovnen etterpå, og jeg mener å ha lest at det fins en spray til dette formålet også.

frostlakk

Den funka den..

 

Olje og eddik

Når Bache Gabrielsen har slått på stortromma og laget en flott samleeske med en kolleksjon av fem utvalgte godbiter, og jeg er så heldig å kjenne en som tømmer dem i tur og orden og lar meg få arve alt tomgodset etterpå, da føles det nesten bittelittegranne som å vinne i lotto, for disse flaskene er skikkelig fine, i stilren design og med pottetette trekorker på toppen!

Et par av dem har jeg malt tekst på ved hjelp av sjablonger og maling og som den tilsier, bruker jeg dem til olje og edikk.

flasker

Jo eldre jeg blir, jo mer makelig anlagt blir jeg, og det gir seg bl.a. utslag i sånne ting som en nyvunnen forkjærlighet for bruk av sjablonger. Selv om det hender det tyter litt utenfor kantene, så går det superraskt å rydde opp i i forhold til å sitte å pirke-male bokstaver med tynn pensel.

Slike flasker kan også være kjekke å ha hvis du trenger en rask liten gave. Fyll den med god olivenolje og tilsett et par fedd med hviløk, en chili og en kvast timian eller rosmarin – så har du en krydderolje som både ser snasen ut og som smaker godt.

krydderolje

Eller fyll den opp med badesalt, hjemmelaget likør eller noe annet mottageren blir glad for..

Blomstervaser
En av de kuleste flaskene jeg har er denne hardbarkede lille tøffingen.

j. damoy paris

Den fant jeg i skauen en dag jeg var på pinnejakt, sånn halvveis stikkende opp fra bakken. Jeg aner ikke hvor gammel den er, hva som har vært i den eller hvordan den har havnet der, men selv om den må ha ligget i jorda i mange år ble den ikke så verst fin etter at jeg fikk tømt den for jord og barnåler og vasket den ren. Jeg har googlet J. Damoy, Paris, og kom ikke overraskende til Paris, men ble egentlig ikke så mye klokere, bortsett fra at jeg fant ut at den må stamme fra en ærverdig gammel bedrift med samme navn. Litt morsom er den i hvert fall, og den egner seg ypperlig som blomstervase for sånn passelig små blomster, så det har den fått lov å jobbe som i hele sommer.

blomstervaser, flasker

 

En aldri så liten honkepinker før avgang…

London Eye
London  – Ay ay!

Når en bare skal ha det bittelittegranne ekstra morsomt på Gardermoen mens en venter på flyet til London – så er det ikke rare greiene som skal til. For når sola skinner og Clapton venter i Hyde Park, da er stemningen egentlig på topp fra før.

Eric Clapton
Sommerens konsertopplevelse

Et par knøttsmå knerter, rasket med fra hylla i taxfree’n gjorde da heller ikke noen særlig forskjell fra eller til, men synet av de små grønne flaskene fikk kreativiteten til å blaffe opp et ørlite svakt øyeblikk, og der og da kjentes det ut som en god ide å kanskje kunne bruke dem til et eller annet en eller annen gang.

Ikke akkurat noe å bli mett av, men sikkert veldig bra mot forkjølelse …kremt kremt..

Og sånn gikk det til at de fikk skrangle med hele veien til England og hjem til Kårboligen igjen, i stedet for å ende sine dager i ei søplebøtte på OSL.
Gjensynsgleden var vel sant og si ikke den aller største da de senere ble funnet igjen i en plastpose på bunnen av kofferten, for da var de forlengst glemt og jeg trodde at posen kanskje inneholdt et eller annet morsomt som jeg også hadde glemt og ikke bare fire klissete småflasker. Men når man først har drasset med seg dette tomgodset tur retur over Nordsjøen så får en for skams skyld prøve å gjøre det beste ut av det, derfor ble de befridd for etiketter, fikk en runde med frost-lakk for å bli mattere og til slutt litt enkel dekor med hvit, permanent tusj. Dermed endte de opp som noen bittesmå blomstervaser som passer akkurat til

Noen bittesmå avleggere…
eller noen bittesmå blomster…

 

…på en bitteliten hylle.

 

Lysestaker
Disse har jeg vist i et innlegg før, men de tåler en reprise. Enkel og grei måte å lage seg noen nye lysestaker på!


Adventsstake
Selv om vel ingen har begynt å tenke på jula enda, så tar jeg med et par bilder av fjorårets adventsstake også. Bare man får fjernet etikettene og satt på noen tall i stedet, så blir enhver flaske skinnende uskyldsren og kan plasseres midt på stuebordet og hjelpe til med å holde styr på nedtellingen mot jul!

Og etikettene er greie å fjerne på denne måten:
Fyll flasken med kokende vann (og da snakker jeg kokende), så løsner den lett og er enkel og rive av. Eventuelle limrester taes bort med litt neglelakkfjerner.

 

Da ønsker jeg alle en feiende fin fredag,- hold på hatten! Og husk at bak enhver kjedelig etikett kan det skjule seg en vakker  liten flaskeskatt!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Strandbag av bæreposer,- skikkelig bærekraftig gjenbruk!

Plastic fantastic

Da jeg var liten hadde jeg en dukkevogn som vel sant og si ikke var noen dukkevogn i det hele tatt, men mer en slags …pulk. Jeg bare kalte det dukkevogn.  Egentlig var det ikke noe annet enn en bag med kalesje,- helstøpt i rød hardplast. Ekte sekstitalls-plast, alle evigvarende plastprodukters mor! Den var tvers igjennom bunnsolid og dens eneste svakhet var mangel på understell og hjul. For at dukke-babyene mine likevel skulle komme seg litt ut og rundt omkring, dro jeg den etter meg over stokk og stein i en hyssing. Den veltet lett i krappe svinger, men den tålte absolutt alt. Det samme gjorde heldigvis babyene, siden de var av sekstitalls-plast de også.
Jeg fant igjen denne dukkevogn-pulken min for en del år siden, i en ospelund full av liljekonvall ved gården der vi vokste opp. Flere tiår i vær og vind hadde ikke engang bleknet rødfargen, og bortsett fra et stort menneskeskapt hull i bunnen var den lik seg. Det så overhodet ikke ut som noen nedbrytningsprosess var nær forestående, men naturen hadde i tidens løp grodd gjennom og rundt den og nesten gjort den til en del av seg. Selv om alle vet at plast og natur ikke er noen god kombo lot jeg den få ligge der den lå uten snev av dårlig samvittighet,- gamle barndomsminner fortjener tross alt en vakker gravplass!

I disse dager hvor det settes masse fokus på problematikken vedrørende alt plastavfallet både i havet og ellers på kloden, må jeg med skam bekjenne at jeg er en av dem som aldri har med meg eget handlenett i butikken heller, men alltid sier jatakk når jeg blir spurt om jeg vil ha bærepose. Med mindre jeg bare har kjøpt meg ei lita truse på H&M eller noe annet småtteri da,- det går rett i håndveska. Derfor hender det titt og ofte at det tyter tomme bæreposer opp av den nederste kjøkkenskuffen ( …og en sjelden gang imellom truser opp av veska mi ). Men nå har jeg tatt skikkelig grep. Rundt heklenåla. Så i sommer får alle posene bli med meg på stranda i stedet for å ligge  og vansmekte i skuffen sin. Hvis du har et stort nok antall tomme bæreposer kan du nemlig hekle deg en fin strandbag med alt du trenger for en herlig dag i sola. Og ja, det går med mange. Jeg kom ut av tellinga etterhvert, men skuffen ble i hvert fall tom og jeg måtte ut på bygda og tigge til meg noen flere fra velvillige slektninger.

Selv om de fleste muligens så smått begynner å bli ferdige med ferien og det drar seg mot skolestart, så er det ikke nødvendigvis dermed sagt at sommeren er over på en stund enda, så hvis du driver på litt så rekker du sikkert fortsatt å hekle deg en bag til solfylte strand-dager du også,-  og ellers så er den jo fin å bruke til mye annet.

strandbag av bæreposer

 

Slik lager du «garn» av bæreposer:
Legg posen flatt og brett den dobbelt tre ganger i lengderetningen. Fjern hanker og bunn og klipp  1 – 1,5 cm brede strimler tvers over hele posen.

"garn" av bæreposer

Brett deretter ut alle stykkene og lenk dem sammen som et kjede.

På denne måten slipper du mange «knuter på tråden» og kan enkelt bare lenke sammen mer «garn» etterhvert som du hekler.

Og slik hekler du en strandbag:
Legg opp 5 lm med heklenål i str. 5 og samle maskene i en ring med en kjm.
1. runde: Begynn med to lm (= 1. halvst.), fortsett med å hekle 7 halvst. rundt ringen og avslutt med en kjm i 2. lm. Start og avslutt hver runde på samme måte.
2. runde: Hekle 2 halvst. i hver av halvst. på forrige runde.
3. runde: ( 2 halvst. i første halvst., deretter en halvst. i neste halvst.) osv. hele runden.
4. rund øker du i hver 3. halvst., neste runde i hver 4. osv. Pass på at du får en flat og rund sirkel, og juster underveis om nødvendig med å øke litt mer eller mindre.

Når bunnen er ca. 25 cm i diameter, fortsetter du arbeidet uten å øke ytterligere 30 cm. Deretter lages en hullbord til å tre snor igjennom på denne måten: Begynn runden med 5 lm, lag en stav ned i 3. halvst., deretter 2 lm, hopp over 2 halvst., osv. ut runden. Neste runde hekles en halvst. i 1. stav, deretter 2 halvst. i lm-buen, osv. ut runden. Fortsett med halvst. 4-5 runder til.

Hvis du vil kan du avslutte med en bølgekant øverst. Denne lages ved å hekle 6 halvst. i samme halvst., hopp over en halvst. lag en kjm ned i neste halvst. hopp over en halvst., deretter 6 halvst. i neste osv.
Tre en solid snor gjennom hullborden til slutt, ta deg en tur på stranda og gled deg over hvor god plass det har blitt der nå som fellesferien er over – og ikke minst i poseskuffen!

Strålende fin dag til hver og en og takk for at du leser!

 

 

)

 

Maritime sommerideer for strandløver og havfruer

Selv for en Indre Østfolding som har vokst opp på stiv leire blant kornåkre og granskau – eller kanskje nettopp derfor, er det ingenting som smaker så herlig av sommer som salt sjø, svaberg og måkeskrik. Og med all den sola og varmen vi har i år frister det ekstra mye med noen turer ut til kysten.
Jeg elsker å være ved havet. Ikke bare å ligge på et svaberg å kjenne sola svi på mageskinnet eller å ta en dukkert i bølgene, men kanskje vel så mye å rusle i fjæra på jakt etter fine fotomotiver, skjell, steiner og blankskurt rekved, – plukke med meg små skatter, knipse noen bilder, lete etter rare ting som havet har skylt i land. Ja, for havet skyller fortsatt i land mye mer enn bare plast.

Nå på tampen av fellesferien, denne evigvarende sommeren hvor stort sett alle for en gangs skyld er heldige med ferieværet, tenkte jeg at det kunne være på sin plass med litt maritim inspirasjon. Derfor har jeg stablet på beina en liten kolleksjon av sjø-relaterte saker og ting som du kan lage selv, både av strandfunn og annet småtteri. Sånn i tilfelle du skulle få behov for å lufte kreativiteten litt innimellom heteslagene….

Klar for avgang…

båt av skinkeboka

«Skinka 2» er oppkalt etter forrige eier og er med andre ord laget av en tom skinkeboks, i tillegg til en bit fra en gammel linduk og litt annet småtteri.
Først har jeg pusset boksen fri for farge med sandpapir. Det går fint å bruke spraylakk eller maling i stedet, men jeg liker den litt rustikke overflaten som sandpapiret gir.
Til mast har jeg brukt en blomsterpinne som er stukket gjennom et hull jeg har boret i bunnen av boksen. For å gi masten bedre feste har jeg først limt en liten finerbit fast i fordypningen under boksen og boret og limt masten ned i denne.
Seilet har fått en enkel bord med tråklesting rundt kanten og er sydd fast til masten, før det har blitt festet i hver ende av boksen med litt ståltråd gjennom et lite hull. Prikken over i-en settes med noen vimpler som klippes dobbelt og limes over en bit med bomullstråd med noen små treperler mellom.

Hvis du liker at ting har en funksjon kan båten f.eks. brukes som godteskål, ellers er den jo koselig å bare ha til pynt også.

 

Ingen skute uten en skipper.. Denne  karen er satt sammen av en kork og en trekule. Lua er en kork fra en liten kremtube.

 


Rullestein

rullestein

De er runde og trivelige, fins i alle mulige fargenyanser og er polert glatte og fine av sjø og bølger gjennom mange år. Hvem kan motstå rullestein lissom? Ikke jeg i hvert fall, og brått og umerkelig har strandbagen blitt tung som bly. Vakre steiner er flotte å bare ha til pynt, men hvis du har lyst til å gjøre noe mer ut av dem kan de også dekoreres eller du kan lage deg noen koselige, små skulpturer av dem.


Denne steinen manglet egentlig bare et nebb for å bli til en liten fugl. Derfor fikk den det. Og så fikk den seg jammen en liten kjæreste også. Eller make. Det er vel det det kalles på fuglespråket..

Stein kan males og dekoreres på utallige måter, akkurat sånn som du har lyst til. Selv syns jeg det er aller finest å bevare mest mulig av den naturlige looken, og heller utnytte fargen, formen og strukturen på selve steinen. Derfor har jeg gjort denne veldig enkel, uten mer fiksfakseri enn nødvendig. For å lime steinene fast til trestykket har jeg brukt et tokomponent-lim,- det holder det meste på plass.

Heklede fisker

Med noen små steiner og litt tynn tråd er du bare en kjapp liten heklejobb unna disse små fiskene.

heklefisk

De er søte å pynte med, men hvis du fester en gardinklype på dem, er de også fine dersom du trenger noe som holder utebord-duken på plass når det kommer ei vindkule eller to. Skal de brukes som dukholdere bør ikke steinene være for store og det er lurt å lime fast heklearbeidet til steinen, så drar det seg ikke når det henges opp.

Framgangsmåten er enkel, men fordi alle steiner er ulike,må oppskriften tilpasses hver enkelt stein. Begynn med å legge opp så mange lm at det rekker akkurat rundt steinen på det bredeste punktet og samle dem i en ring med en kjm.

Hekle deretter 7 lm, hopp over 3-4 lm og fest dem med en kjm i neste lm. Fortsett på samme måte rundt hele ringen sånn at buene blir mest mulig jevnt fordelt.

Når du har kommet rundt hekler du en kjm i hver av de tre første lm på den første buen, sånn at du kommer opp på toppen av den, så 7 lm som festes midt på neste bue osv. hele runden.
gjenta på samme måte noen runder til, alt etter hvor stor stein du har. Etter hvert må du minske antall lm i buene,- 6,5,4 osv. Siste runde samler du alle buene ved å hekle en kjm i toppen på hver av dem sånn at du får tettet åpnngen.

For å lage halen legger du opp 5 lm. Så hekler du 4 dobbeltst, en kjm ned i underlaget, 5 nye lm, 4 dobbeltst og avslutter med en kjm inntil  siste dobbeltst.

dukholder

 

Krans av blåskjell

Jeg syns blåskjell har så nydelig blåfarge,- som himmel, hav og utslitte olabukser…
Denne kransen er enkel å lage, og den tar seg godt ut på veggen.

blåskjellkrans

Først har jeg skåret ut en ring av et eller annet papplignende materiale som stammer fra bunnen i skuffen på en sammenrast billig drittkommode fra Ikea, alldeles udugelig som møbel, men superduper når man trenger noe som er stivt og som samtidig er mulig å skjære i med tapetkniv.

Ringen er laget ganske smal, ca. 1,5 cm. bred, sånn at den blir minst mulig synlig, og deretter er skjellene limt fast på denne med limpistol.

blåskjellkrans

 

Veggpynt av østersskjell

Det er ikke bare plast det er altfor mye av i havet for tiden, Stillehavsøstersen har også blitt en økende utfordring langs kysten vår. Det ligger pinadø østersskjell i hopetall strødd på hvert eneste svaberg og hver eneste strand, i hvert fall der jeg har vanket i sommer. Men de krøllete, hvite skjellene kan i det minste, i motsetning til plastsøppel, være ganske dekorative. Så plukk gjerne med deg noen pene eksemplarer hjem og bruk dem til noe morsomt. De kan f.eks. bli til litt enkel og sommerlig veggpynt.

østers

Siden sommervarmen har gjort meg rimelig makelig anlagt har jeg rett og slett bare limt hyssing i forskjellige lengder fast bakpå skjellene og bundet dem opp på en passende pinne fra den rikholdige rekved-samlingen min. Og det var det.

veggoppheng av skjell

 

Og når vi snakker om rekved…

Jeg er på evig jakt etter rekved. det er flott å bruke til alt mulig og du vet aldri hva du kan komme over av fine skatter hvis du har øynene med deg når du rusler rundt sånn litt uten mål og mening i strandkanten.

Selv den ivrigste rekved-samler møter sin overmann av og til…

En ting er sikkert,- den ene gangen i livet du finner ei gammal spekefjøl i vannkanten – da syns du at du har gjort litt av et scoop!

Som bruksgjenstand har den for lengst gjort sitt, men den skal få lov å nyte pensjonisttilværelsen som en liten, rar hylle på veggen. Selv om rekved-spekefjøler er relativt sjeldne, kan denne ideen selvsagt glatt overføres til en hvilke som helst gammal  trefjøl du måtte ha liggende. Bare skjær til en passende plankebit og skru på nederst, så er du i mål.

 

Det er ikke noe som er helt rett her, men det gjør ingen verdens ting

 

På tide med siesta,- den vil nok vare til over helga… Takk for at du leser og strålende fin weekend til alle! Trodde aldri jeg skulle si det, men det er jo lov å håpe på litt godt gammeldags drittvær!