Kortreiste kranser av helt naturlige råvarer

 

Kranser av naturmaterialer

Siden julemusikken på Europris har skranglet og gått i flere uker allerede og det første snøfallet for lengst er et tilbakelagt stadium, er det vel på tide å dra igang med produksjon av litt julepynt vel. For ei som bestandig har tviholdt på gamle tradisjoner, aldri pynter juletreet før på lille julaften, kjøper julegavene i siste liten og alltid har vært overbevist om at burde holde å starte juleforberedelsene sånn rundt 1. desember føles det på en måte for tidlig å begynne å kjøre fullt juleshow nesten før Halloween-toget har gått, men jeg har omsider innsett at med slike holdninger blir jeg hengende etter i svingene. For når andre i tur og orden forkynner på sosiale medier at de har alle sju slaga i boks og alt på stell allerede før november måned har gått over i historien,- er det fort gjort å føle seg litt akterutseilt… Og år ut og år inn har resultatet selvsagt vært det samme,- jeg rekker aldri mer enn en brøkdel av det jeg hadde trodd jeg skulle rekke, jeg stress-steker krumkaker to dager før jul og vasser fortsatt rundt i granbar og halvferdige juledekorasjoner når hovmester’n snubler seg inn i julefreden  til alle de som har full kontroll og tid til å se på tv utpå kvelden lille julaften.

Da jeg ryddet i noen gamle leker etter ungene, fant jeg ut at jeg sannelig har et nesten ekte tigerskinn i huset, så da mangler jeg egentlig bare en hovmester som nesten kan gå på trynet i det og servere meg forfriskninger underveis..

Men i år,- i år føler jeg lissom at jeg har overtaket på jula, siden jeg alt er i gang og egentlig har vært det en stund allerede. Jammen godt man blir litt slappere i prinsippfastheten med alderen!
For andre år på rappen har jeg vært litt føre var – eller kanskje heller litt var på at det kan bli dårlig føre, så jeg startet tidlig og har vært ute og småplukket  med meg saker og ting både herfra og derfra gjennom hele høsten med tanke på framtidig julepynt. På en tur oppi skakka over Tyrifjorden fant jeg noen flotte små nyper og et annet sted sikret jeg meg noen skikkelig feite, fine kongler.

Jeg har dratt i hus mose, kvist, barnåler og bøss nok til at det bør holde meg aktivisert helt fram til julen ringes inn, så nå er det duket for innekos og kaos på kjøkkenbordet de nærmeste ukene. Jeg gleder meg,- her skal det julehygges!
Det er ingenting som slår naturmaterialer,- de er aldeles gratis og de skaper kos og hygge på så mange plan, dessuten kler de jula veldig godt.

Jeg har startet smått og pent med noen kranser, sånne som holder seg like pene lenge og som er fine å henge opp hist og pist når man har begynt å glede seg til jul, men syns det er i tidligste laget å slippe nissen ut av skapet enda.

Superenkel nypekrans

Tre nyper til Askepott..

Selv om nypene vil bli ganske skrukkete i skinnet i løpet av tørkeprosessen, så holder de veldig godt på den fine, røde fargen. Jeg har rett og slett bare tredd dem på en ståltråd mens de fortsatt var friske, formet det hele til en krans og latt dem få lov til å ligge og tørke i fred og ro. Veldig enkelt og veldig fort gjort! Siden disse kransene blir like både på forsiden og baksiden, egner de seg godt til å henge fritt, f. eks. i et vindu.

nypekranser


Krans av kongleskjell

Ingen jul uten kongler, og de kan med fordel plukkes lenge før du skal bruke dem, sånn at de kan ligge og tørke på et lunt og tørt sted til du trenger dem.

Noen kongleplukkere er bare såååå søte!

Dersom du har hastverk kan konglene også tørkes i stekeovnen på 50 – 75 grader. I det siste har jeg snappet opp at det er en del som foretrekker stekeovnsvarianten for å bli kvitt eventuelle bugs og småkryp som muligens følger med konglene inn. Tanken på at det kanskje bor noen inni konglene mine har faktisk aldri streifet meg engang, og jeg tror ærlig talt at menneskeheten står overfor langt større utfordringer enn et mulig angrep fra konglebeboere, så når jeg hiver dem i stekeovnen så er det bare for å få fart på tørkeprosessen og ingenting annet. Jeg mener,- det skal jo tross alt dras et helt tre inn i stua om noen uker, som helt sikkert huser langt flere interessante skapninger enn en liten kongle gjør, men jeg kan ikke tenke meg at disse heller utgjør noen stor trussel for helse og velferd. Så det så!

krans av kongleskjell
Kranser av kongleskjell

Til disse kransene har jeg brukt kongler fra silkefuru, de har større skjell enn de konglene man finner ute i naturen, men det er ingenting i veien for å prøve seg med andre kongletyper heller hvis en ikke har tilgang på disse. Man tar hva man har og framgangsmåten blir jo den samme.
I tillegg til kongler og lim trenger du noe å bruke som base, f. eks. en halmkrans, men du kan også mekke en enkelt selv av ståltråd og avispapir:
Form en sirkel i den størrelsen du ønsker med et par runder ganske stiv ståltråd, tvinn sammen sider fra en avis og vikle dette rundt ringen. Bruk limpistol til å feste alle endene eller surr fast papiret med tynnere ståltråd. Dermed har du en helt grei sak som egner seg utmerket til å bruke til kranser der underlaget ikke blir synlig.

Parter noen kongler og klipp av litt av den nederste delen på skjellene før du limer dem fast til kransen enkeltvis sånn at denne blir helt dekket.

krans av kongleskjell

Og restene av konglene kan du bruke til å lage noen blomster av, som du igjen kan bruke til å lage en

Kongleblomstkrans

kongleblomster

kongleblomstkrans
Kongleblomstkrans

Her har jeg først lagd en krans av greiner fra hengebjørk og deretter er blomstene limt fast til denne med limpistol. De lange, tynne, ytterste kvistene på hengebjørka er som skapt til å lage kranser av, og i utgangspunktet syns jeg disse blir mer enn fine nok i seg selv, men denne gangen trengte jeg altså bare en bakgrunn som tåler å synes for kongleblomstene mine.

Slik lager du en krans av hengebjørk:
Bruk friske kvister, så brekker de ikke så lett når du jobber med dem, og jo lengre og tynnere – jo bedre. Start med å forme en kvist til en sirkel i ønsket størrelse og sikre den gjerne med en bit ståltråd. Deretter er det bare å surre, vikle, flette og kose seg! Sørg for å låse alle endene ved å stikke dem innunder andre kvister sånn at alt holder seg på plass.

krans av hengebjørk

 

Skall – skall ikke…?

Selv om Drømmeprinzen etter hvert begynner å bli vant til at jeg tar vare på alt mulig, så så det mistenkelig ut som om han trodde det hadde klikka for meg da jeg ba ham om å ikke hive skallene sist vi spiste pistasjenøtter, fordi jeg hadde planer for dem… Åsså satt jeg der da,- med en haug med nøtteskall som jeg hadde noen vage tanker om at det måtte gå an å bruke til noe konstruktivt, og et påtrengende behov for å kunne framlegge bevis på at jeg visste hva jeg holdt på med… Men kort fortalt,- jeg tror jeg vant den runden, for jeg syns jeg løste oppgaven relativt greit. Ja, det ble en krans det også,- forøvrig laget på samme måten som den av kongleskjell.

krans av pistasjenøtter

 

krans av pistasjenøtteskall

 

Felles for alle disse kransene er at de er ganske enkle og egentlig egner seg godt til helårsbruk, men det er en smal sak å stæshe dem opp med en fin sløyfe og kanskje litt dingeldangel hvis du vil sette mer julepreg på dem.

julekrans

 

Da ønsker jeg alle en fin novemberkveld og takk for at du leser!

 

 

 

 

 

 

 

 

Blomster for jålejenter, flaskesamlere og gamle hippier

Blå blomster

Påskeferien ble jammen lang i år gitt,- ikke i det virkelige livet riktignok, men her på bloggen min ble den en god del lengre enn det som var tenkt. Jeg har prøvd hardt å finne på en god unnskyldning for unnasluntringen, men uten å lykkes nevneverdig. Jeg kunne muligens kalt det en kreativ tenkepause, men sannheten er vel at det handler mer om å bli rammet av en form for brå-slækkhet etter en lang vinter, etterfulgt av noen herlige, uventet solfylte påske-fridager mellom snøfonnene oppe i skakka over Tyrifjorden.  Det er så mye snø der at det nesten blir det samme som å være på fjellet, bare at jeg blir skjemt bort og at jeg slipper å gå på ski. Påskeferie på Øverskauen er fine saker! Det innebærer – i tillegg til massevis av kos og hygge, også et ikke ubetydelig innhogg i det der beliggende «Godsets» velfylte vinkjeller ( les kjølerom), på folkemunne bare kalt «taxfree’n», opptil flere runder med Drømmeprinzens legendariske fløtesauser og omtrent… tja… tre kilo smågodt… for å ikke ta i for hardt. Å være ingeniør er faktisk (heldigvis) ikke nødvendigvis ensbetydende med å være god til å beregne kvantum når det skal kjøpes inn smågodt til påskeegg, så etter å først ha gjort et solid stykke bistandsarbeid for å hjelpe den i overkant handlekraftige innkjøpssjefen å bli kvitt en del av det enorme overskuddslageret han hadde stablet opp i en bolle på stuebordet og deretter ha tømt det største påskeegget som noen gang har blitt meg til del, fikk jeg sannsynligvis satt til livs mer sukker og e-stoffer i løpet av en kjapp påskehelg enn det som godt er. Og sånt tar på rett og slett. Man får smaken på det søte liv og på å ikke gjøre så mye…
Nå som egget for lengst er tomt, hverdagen har falt tilbake i hverdagslige former og blodsukkeret har begynt å stabilisere seg igjen, er det imidlertid på høy tid å brette opp armene og få ting på stell!

Jeg har forøvrig ikke BARE unnasluntret da,- jeg har jobbet litt i kulissene også, innimellom seigmenn og lakrisbåter. Fordi jeg syns det har gått relativt trått med vårblomstene i år, har jeg latt kreativiteten få lov til å småblomstre en smule i stedet og laget meg noen selv. For det blir jo aldri feil å sprite opp med litt flower power innendørs mens man venter på varmen fra vårsola, og selv og det naturligvis ikke er noe som kan måle seg med det Moder Jord kan levere bare hun får opp dampen, så kan det faktisk bli ganske fine blomster ut av gamle tomflasker, ståltråd, neglelakk og filler også,- yo!

«Bottom up!» for tomme flasker
Selv om man vanligvis er flink til å ta turen innom panteautomaten, er det ingenting i veien for å ta resirkuleringen i egne hender i blant og gi noen av tomflaskene sine en blomstrende framtid!

blomster av tomflasker
La tomflaskene blomstre!

Slik gjør du:
Klipp eller skjær ut noen fine blomster av bunnen på myke plastflasker,- de har allerede formen inne! Deretter holder du dem over et brennende lys mens du dreier dem forsiktig sånn at kantene på kronbladene smelter litt og bøyer seg lett. Prøv deg fram, hvor mye varme de tåler før alt blir bare krøll varierer alt etter hvor myk plasten er. Du vil se at den blir hardere og får et nesten glass-lignende utseende.

blomster av tomflasker

Når du har fått en samling med blomster du er fornøyd med, lager du et hull til oppheng i hver av dem ved å varme spissen på en nål og stikke gjennom plasten der du vil ha det. Du kan også lime på en perle i midten på dem som litt ekstra pynt. Bind dem opp med fiskesnøre eller tynn tråd på en fin grein e.l. og fest et oppheng på denne. Disse blomstene tar seg ekstra godt ut i vinduet, hvor sola kan skinne gjennom dem.

blomster av tomme plastflasker
Blomster av ekte plast. Aller finest i vinduet, men enklest å ta bilde av andre steder.


Peace, love & flower power
Få ånden over deg i fillehaugen og frisk opp i huset med noen fargeglade hippie-inspirerte blomster av tøystrimler og ståltråd.

blomster av filler og ståltråd
Blomster av filler = filleblomster

Alt trenger ikke å være så strøkent bestandig. Av og til er det morsomt å lage noe som bare er litt – rufsete uperfekt, og disse blomstene er et godt eksempel på det. Her møtes den fineste selskapskjolen fra nittitallet og de gamle T-skjortene merket «pussefillemateriale» for første gang, og de trives utmerket i hverandres selskap!

Slik gjør du:
Selve blomsterformen lages av et stykke ståltråd som bøyes til slik at du får 5 ganske like store løkker som vikles sammen i midten. Det er ikke farlig om det ikke ser så pent ut, det blir borte under stoffet. Hvor lang du skal kutte ståltråden avhenger av hvor store du vil ha blomstene. Til de største, som er ca. 25 cm. i diameter, har jeg brukt en lengde på 180 cm. Riv eller klipp opp tøystrimler i fine farger og vikle dem rundt hvert av kronbladene. Bruk litt lim til å feste endene med. Til slutt surrer du noen runder rundt midten av blomsten, f.eks. med en remse gult stoff, sånn at all ståltråden dekkes.

blomster av filler

Knytt blomstene sammen i hverandre med hyssing eller fiskesnøre og hekt dem opp i en kjedelig krok som trenger en fargeklatt.

blomster av filler og ståltråd

 

 

Blomster for jålejenter
Bittesmå, men utrolig søte blir disse blomstene som lages av ståltråd og neglelakk.

blomster av neglelakk

En rask liten ettersøksjakt rundt i huset avslørte at det befinner seg ikke mindre enn 30-40 flasker med neglelakk i all verdens farger og fasonger innenfor Kårboligens fire vegger, og siden et minimum av dem er i drift, kan de med fordel få komme ut av skapet og gjøre karriere på hobbyfronten i stedet for å ligge å slenge.

neglelakk

Slik gjør du:
Først vikler du sammen en liten blomst av tynn ståltråd. Du kan med fordel lage dem penere enn mine, Men ved å lime på en liten perle på midten i innspurten, blir sluttresultatet ganske greit uansett.
Deretter stryker du neglelakk over et og et kronblad slik at det dannes en tett hinne. La dem tørke og lim ev. på en perle i midten til slutt. Jeg bruker en potet til å stikke dem ned i under tørkeprosessen, så står de fint. Det er som det blir sagt,- poteter kan brukes til nesten alt!

ståltrådblomst   blomster av neglelakk   blomster av neglelakk

Disse små blomstene er kjempefine som hårpynt. Fest dem til hårspenner eller lag en hel krans,- så kan du gå alle vårens og sommerens festligheter i møte med blomster i håret!

blomsterkrans
Marte Tjerbo,- fineste modellen, og da er det ikke så farlig at kransen ble litt uskarp..
blomsterkrans
«If you’re going to San Francisco, Be sure to wear some flowers in your hair… «
Heldige meg som kan håndplukke søte og velvillige modeller i nærmeste familie!

 

Kos deg med våren, og takk for at du leser!

 

 

 

 

 

Drikkebokser, harryhandel og kampen om vindusplassen

La oss spole tilbake til sekstitallet igjen et øyeblikk,- det er søndag og familien skal på biltur. Søndag var turdag. Glem alt du har lært om sikkerhet i bil, glem alt om antall tillatte passasjerer – i forsetet, i baksetet eller i bilen generelt. Vi var åtte,- to voksne og seks barn. Og en liten Fiat.
Pappa inntok førersetet og lillesøster hadde fast plass på fanget til mamma i forsetet, med minstemann-privilegier som omfattet både armsleng og fritt utsyn i alle retninger.
For oss fem resterende startet nå kampen om de to ytterste plassene i baksetet. Det var de som gjaldt, og bare de, men det skulle både sleipe knep og harde forhandlinger til for å sikre seg en av disse. Et vanlig triks var å somle i det lengste med å sette seg inn, men dette knepet kunne alle, og det var ikke mye verdt når du måtte konkurrere med fire andre somlekopper som somlet akkurat like mye som deg selv. En annen klassiker var å si «Fritt for å sitte ytterst» før noen andre rakk å tenke så langt, men heller ikke dette ga noen garantier for suksess, det var som regel noen som la inn protest. Eldstebror f.eks. påsto alltid at han ble bilsyk og krevde særbehandling på grunnlag av det. Vi så aldri at han spydde, så vi trodde ikke noe på ham, men han brukte det for det det var verdt og kunne av og til få lurt til seg noen sitteplass-fordeler av den grunn.
Når jeg tenker på det nå så må det ha tatt ulidelig lang tid og krevd mye finurlig diplomati før sistemann var skviset inn i bilen så vi kunne kjøre. Til slutt var alle likevel ombord og dagens heldige vinnere av vindusplass-kampen kunne lukke dørene,- en utfordring i seg selv siden presset fra baksetets midtseksjon var formidabelt. Vi så jo aldri bilen vår fra utsiden med alle inni, men jeg er nesten helt sikker på at den må ha bulet…
Selv på sekstitallet var åtte personer i en bil helt klart ikke etter regelboka, så hvis vi møtte en politibil eller det var kontroll, hadde vi fått klare instrukser om at minst et par stykker av oss måtte dukke. Det brakte et kjærkomment spenningsmoment inn i en trang baksete-tilværelse hver gang en slik situasjon oppsto, og handlingen ble alltid utført med stor entusiasme og en følelse av å være litt deilig småkriminell. Jeg tror vi dukket alle sammen og jeg tror det var greit at vi aldri ble stoppe
Trange kår til tross, – vi hadde utallige herlige turer i den vesle Fiaten vår, og mangel på pusterom og bevegelsesfrihet la aldri noen demper på hverken stemning eller turglede. Alle kamphandlinger i søskenkjærlighetens navn ble utført i friluft,- det var på en måte ikke rom for noe krangling i baksetet.

Ut på tur, aldri sur…

Hvor vi dro? Litt hit og dit, avhengig av årstid og værforhold, men ganske ofte til  «Svinesund for å kjøpe tyggegummi». Lenge før ordet «harryhandel» var oppfunnet, putret Fiaten vår jevnt og trutt over Svinesundbroen, fullstappet til bristepunktet, med skrotbuene på den andre siden av grensen som mål for søndagsturen. Jeg kan rett og slett ikke huske at det ble handlet stort annet enn tyggegummi på disse utfluktene,- det var selve Svinesund-opplevelsen som var greia med turen, men tyggisen hørte med som en viktig bestanddel, selv om den vel sant og si som oftest ble kjøpt i en kiosk i Halden på vei hjem,- en pakke Wrigley’s Spearmint på deling. Det ble akkurat en plate til hver, og hadde du viljestyrke av stål så var det mulig å fortsatt ha en utygd flis igjen av den når vi passerte kafeen i Degernes. Greide du det,- da var du helt sjef i baksetet et par sekunder, vindusplass eller ei…

Hvor jeg har tenkt meg hen med alt dette?

Egentlig bare enda en tur til Svinesund, men i 2018-versjon.
Skrotbuene står der de alltid har stått, men vi drar til Nordbysenteret på shopping nå, sammen med drøssevis av andre landsmenn, på jakt etter billig kjøtt, tobakk og løsgodis fra Godisfabriken til 7.90 pr. hekto.  Og de fleste av oss som bedriver litt harryhandel i ny og ne, vet at det også har lett for å følge med et brett eller to med cola-bokser eller andre drikkevarer hjem.

Sånt blir det fryktelig fort veldig mange tomme bokser av, og alle som har prøvd vil vite at norske panteautomater spytter svenskeboksene ut igjen med dødsforakt. Derfor ender de ofte i søpla. Dermed blir det brått veldig mye søppel, så i dag tenkte jeg at jeg skulle slå et slag for et nytt og bedre liv for tomme drikkebokser. De kan nemlig forvandles til nye, kule greier!

Lyslykter
Disse lyktene gir ikke så veldig mye lys, men de tar seg utrolig godt ut i mørket og er fine å bruke både ute og inne.

Gamle drikkebokser blir som nye med litt maling og stæsh

Slik gjør du:
Begynn med å matte ned overflaten på boksen med sandpapir,slik at malingen får bedre feste. Skjær toppen av den tett inntil kanten på innsiden øverst. Gi den det første strøket med maling før du tegner opp mønsteret du vil ha, så er det enklere å se hvordan det blir. Bruk en tegnestift eller nål for å lage hullmønster.

For å unngå at boksen trykkes sammen når du stikker i den, er det lurt å stappe den full, f.eks. med et kjøkkenhåndkle før du begynner. Mal deretter et par strøk til og dekorer ev. med noen innslag av andre farger. Her har jeg brukt utklipp fra servietter til detaljene.
Til slutt stikker du et hull på hver side av boksen øverst sånn at du kan feste hanken. Denne er laget av en bit ståltråd som er tredd gjennom hullene og krøllet i endene for å holde seg på plass.
Fordi boksen buer innover på undersiden, er det smart å fylle litt sand e.l. i bunnen sånn at lyset blir stående rett.


Lag en fiskestim

Med noen tomme drikkebokser, sytråd og et smalt armbånd av metall er du garantert fiskelykke!

Slik gjør du:
Start med å kutte  toppen og bunnen av 3-4 bokser og klipp dem deretter opp i siden slik at du sitter igjen med flate metallstykker. Puss bort fargen på yttersiden med sandpapir og tegn opp og klipp ut enkle, små fisker.

Det er ikke så nøye med antallet, men de er morsomme å lage og det er bare fint med mange!
Bruk f.eks. en strikkepinne og en tegnestift og dekorer dem i forskjellige mønster.

Lag et oppheng av ståltråd rundt armbåndet , så det kan henges opp før du fester fiskene til det, så sparer du deg selv for mye virvar.

Tre en sytråd gjennom et hull øverst på ryggen på hver av fiskene og bind dem rundt ringen i ulik høyde.

Krans av drikkebokser
Hvis du trenger litt veggpynt, kan du jo f.eks. bruke noen gamle  brusbokser og lage deg en søt, liten krans.

Slik gjør du:
Begynn med å klippe ut og pusse 3-4 metallstykker på samme måte som til fiskene og klipp ut 28-30 passe store blader av metallet. Hvis du har en taggete saks er dette fint å bruke her, men det er ikke nødvendig.

    

Nervene i bladene ripes inn med en strikkepinne e.l.
Form en ring, ca. 15 cm. i diameter, ved å vikle 5-6 runder ståltråd løst sammen.

Bladene limes deretter fast til kransen. Jeg har brukt et tokomponent-lim til dette for å få godt feste.

Når limet har tørket kan bladene bøyes forsiktig sånn som du vil ha dem. Den siste finishen legges ved å surre på noen fine perler med tynn ståltråd. Jeg har brukt noen fra et gammelt kjede jeg hadde liggende å slenge. Perlene er først bundet sammen i små klaser og deretter festet rundt kransen.

   

Fra gammelt skrot til nye skatter

 

Ha en strålende fin helg, med eller uten harrytur, og tusen takk for at du leser!