Det er jammen 4. søndag i advent allerede, noe som betyr at deadline begynner å nærme seg med stormskritt. Så da er det vel på høy tid å heve glam-faktoren et par hakk og kjøre på med litt bling vel!
Derfor blir det gullstjerner i dag. Veldig gullete gullstjerner!
For en stund siden datt det nemlig lissom bare en boks med «nesten» ekte bladgull ned i handlekurven min da jeg våget meg innom favorittbutikken min, Søstrene Grene på Liertoppen en kjapp tur. Det er sånt som skjer stadig vekk der. Jeg går inn i den ene enden av butikken for å lete etter en ting jeg har bruk for og kommer ut igjen i den andre med en pose full av all verdens herligheter som jeg ikke visste at jeg trengte. Det er sånn det går til at man brått har et par meter med strimlet bøffelskinn på lur blant annet – eller en boks med nesten ekte bladgull som bare står og skinner i all sin gullglans og formelig trygler om å få lov til å bli med på julemoroa. Og sånt passer egentlig rimelig greit når man driver i stjernebransjen.
Stjernene har jeg skåret ut med tapetkniv av skikkelig tykk og solid papp som jeg fant bakpå en tegneblokk, og etterpå har jeg kledd dem med bladgullet.
Å tegne opp stjerner sånn at de ser riktige ut i fasongen, syns jeg ofte kan være en utfordring. Det må en smule geometri inn i bildet, og det er jo ikke noe man har tid til å fikle med i tide og utide. Derfor ender jeg ofte opp med å bruke en pepperkakeform el.l. som mal. Når det ikke passer, syns jeg det enkleste er å lage en stjerne som er sekskantet, en såkalt davidsstjerne. Da handler det egentlig bare om to identiske trekanter lagt speilvendt oppå hverandre. Så sånn ble det denne gangen.
For å gjøre stjernen litt mer interessant, fant jeg ut underveis at det kunne være fint å lage den åpen i midten, noe som medførte litt ekstra jobb, men til gjengjeld fikk jeg sannelig en liten bonusstjerne med på kjøpet!
Bladgullet har jeg limt på med decoupachelim sånn at hele stjernen blir dekket. Fordi det er så løvtynt og skjørt, kan det være relativt krevende å jobbe med før man får dreisen på det, men det er samtidig morsomt, og det gir en kul overflate på stjernene. Det er imidlertid særdeles viktig å ikke nyse – eller sukke altfor tungt mens man holder på, ellers fyker det gull utover hele rommet. Snakker av erfaring.
Det er ingenting i veien for å ta en enklere variant og bare male stjernene med gullmaling og eventuelt strø på litt glitter hvis du ikke har tilgang på bladgull – eller gidder å legge så mye jobb i prosjektet.
Fest en tråd i stjernene til slutt, heng dem opp der de passer og la dem skinne!
Strålende fin søndag til deg, og tusen takk for at du leser!💖
Noen ganger er det fort gjort å barke i vei med prosjekter man egentlig bare har en løs plan for hvordan skal gjennomføres i praksis, og en aldri så liten tvil på om det i det hele tatt kommer til å bli noe fornuftig ut av det.
Å lage stjerner av bark er en sånn greie.
Ideen dukket egentlig opp en dag jeg var på tur i skauen og fant en skikkelig fin bit med furubark. Først tenkte jeg barkebåt. Dette skyldes nok en slags impuls som henger igjen fra barndommen, da vi benyttet enhver dugelig barkebit vi fant på vår vei til å spikke og sjøsette små skuter. Mest for å se om de veltet eller ikke tror jeg, for fløt gjorde de jo alltid.
Men. Så begynte jeg å tenke stjerne, for det er tross alt stort sett det som har fylt opp hue mitt mesteparten av høsten.
Jo mer jeg tenkte på det jo mer lyst fikk jeg til å lage en barkestjerne. Jeg syns bark er et flott materiale. Jeg liker fargen og jeg elsker at det er så mykt og deilig å spikke i.
Utfordringen var at det er vanskelig å finne barkebiter som er store nok til ei hel stjerne. Derfor ble løsningen å lime sammen flere enheter.
Dette krevde enda en runde til ut i skauen på barkejakt, og siden jeg først var der, plukket jeg med meg et assortert utvalg av ulike barketyper.
Mesteparten endte riktignok sine dager på komposthaugen, men resten ble til to stjerner som jeg egentlig syns ble ganske ok.
Den ene er lagd av furubark sånn som planlagt.
Den andre ble til mer som en impulshandling og er lagd av barken fra en gammel gran som gikk ned for telling for x antall år siden, og som i ettertid har gitt husly til en rekke små bugs. Det er disse som har stått for dekoren, og jeg syns de har gjort en skikkelig kul jobb.
Beklageligvis ble jeg såpass oppslukt av jobben med disse stjernene at jeg glemte å dokumentere prosessen underveis, men enkelt forklart er de ganske enkelt satt sammen av 8 like biter som er spikket til og deretter limt inntil hverandre.
Alt gikk egentlig helt etter planen og funka merkverdig bra, bortsett fra at stjernen som er laget av gran ble såpass tynn og skjør at den måtte forsterkes med et ekstra lag bark på baksiden for å henge godt sammen.
I en tid hvor folk flest driver å snekrer hotell for å redde insektene, føles det kanskje egentlig litt feil å ta deres naturlige hjem for å lage julepynt av, men det er nå engang sånn livet er – den enes død er den andres (barke)brød…
Ha en strålende fin fredagskveld, og tusen takk for at du leser! 💖
Dagens stjerne lages egentlig av papirstrimler, men da jeg ryddet opp litt i alle greiene mine for en stund siden, fant jeg ut at jeg hadde et par meter med ferdig strimlet bøffelskinn liggende, og da var det egentlig ikke noe å lure på. Det er ikke noe som slår fiks ferdige strimler når det skal produseres noe i travle førjulstider, så derfor står det bøffelstjerne på menyen i dag.
For å lage denne stjernen trenger du lim, saks og 12 like lange strimler. Som sagt kan de gjerne være av papir.
Lærstrimlene jeg har brukt er 1 cm brede og 16 cm lange, rett og slett fordi det var det jeg hadde til rådighet, men bredde og lengde kan du regulere selv, alt etter hvor stor du vil ha den ferdige stjernen.
Begynn med å lime en strimmel tvers over en annen midt på.
Fortsett med en til på hver side og deretter 2 til på denne måten, slik at det danner et flettemønster. Fest med lim der det trengs så det holder seg på plass.
Ta deretter den ytterste strimmelen fra hver side av hjørnene, bøy dem mot hverandre og lim dem sammen på denne måten:
Deretter lager du en tilsvarende figur av de seks andre strimlene.
Snu den ene delen opp ned og lim begge emnene sammen på hverandre sånn at du får en åttetakket stjerne.
Nå har du igjen åtte løse strimlene som skal festes. Ta en side om gangen, trekk hver av de fire strimlene gjennom stjernespissene og fest dem ytterst på baksiden av disse med lim.
Det kan være en fordel å stramme dem litt. Snu stjernen rundt og gjenta på samme måte med de fire siste strimlene.
Til slutt renklippes spissene – og dermed er vi enda en stjerne nærmere julaften.
På en av de virkelig fine, varme dagene som var i juni, var jeg på oppdagelsesferd i Sponvika nede ved Halden sammen med en av jentene mine for å sjekke ut Bjønnhøla – som for øvrig viste seg å være en skikkelig kul hule, vel verdt et besøk.
Først var vi inni fjellet..
Bare snille troll inni dette fjellet
… og etterpå klatret vi opp på toppen av det.
Nå er kanskje ikke toppturer i Østfold akkurat av det mest spektakulære slaget, men det var et fint sted og en helt strøken dag – med sol på blå himmel over oss, Bjønnhøla, sjøen og en liten bit av resten av verden under oss – og lukta av varm furuskau i lufta rundt oss.
Og de krokete furutrærne som vokste oppå toppen der hadde produsert drøssevis med vakre kongler i miniatyrstørrelse, så tror du ikke jeg kom hjem fra turen med sekken full av verdens fineste, små skatter da gitt!
De der herlige sommerdagene kjennes ganske langt unna akkurat nå i desember, men for litt siden fant jeg igjen de vakre små kongle-skattene mine, stuet vekk innerst inne i en krok – og det akkurat i tide til julestria!
Det var med tanke på framtidig julepynt jeg plukket dem den gangen, og selv om jeg ikke hadde noen klar plan for akkurat hva jeg skulle bruke dem til der og da, så har jeg funnet det ut nå. De skal få bli en – konglestjerne!
For å lage en konglestjerne trenger du ferdig tørkede furukongler, lim og en ståltrådstjerne til fundament, sånn som til mosestjernen fra noen innlegg tilbake.
For å skjule ståltråden og få bedre feste til konglene, surret jeg et par runder med brunt garn rundt stjernen før jeg limte konglene på tett i tett med limpistol.
Og jeg tenker at det kan da vel nesten ikke fins noe som er koseligere enn ei julestjerne som er bygd opp av skikkelig fine sommerminner..
Ha en superfin lørdag, og tusen takk for at du leser! 💖
Til påsken for et par år siden fikk jeg så lyst til å støpe noen små betong-påskeharer jeg hadde sett på nettet.
Nå er det sånn med betong at det bare selges i relativt store mengder, og fordi små påskeharer krever veldig lite, så har jeg fortsatt et relativt solid overskuddslager stående i kjeller’n.
Både for å få brukt opp litt av dette – og fordi det alltid er morsomt å støpe ting i betong, har jeg lagd noen stjerne-lysestaker, solide som selve grunnfjellet og bygd for å vare. Her lukter det med andre ord fremtidig arvegods for kommende generasjoner til evig tid!
Betongen jeg har brukt er en som er beregnet til hobbybruk. Den er mer finkornet enn den som er ment til større byggverk og egner seg derfor godt til småting som dette.
Har du også lyst til å lage deg noen bunnsolide lysestaker, så trenger du i tillegg til betong, telys og noen passende små kakeformer. Har du noen av silikon er det ekstra praktisk.
Slik gjør du:
Rør ut betongen med vann som anvist på spannet.
Fyll formen nesten full. Press et telys ned i betongen midt i formen.
Jeg har smurt inn metallet rundt telyset med litt olje før jeg har plassert det, sånn at det skal slippe taket lettere når det skal ut igjen.
Mens betongen er flytende vil den presse lyset opp, men den roer seg når den begynner å stivne. Sørg for at lyset holder seg nede og vri litt på det av og til under tørkeprosessen, sånn at hullet blir stort nok.
La betongen bli helt hard før du fjerner formene.
Hvis du syns at disse lysestakene gir mer assosiasjoner til det gamle Sovjetsamveldet enn til kos, hygge og norsk julestemning, kan de med fordel mykes opp og gis en litt mer feminin touch ved hjelp av en skvett maling og noen kruseduller.
Og det var i grunnen det jeg rakk i dag, men i morgen er det en ny dag og en ny stjerne.
Det er ingen tvil om at 2020 har gitt oss mange utfordringer og begrensninger.
Men en ting er i hvert fall heldigvis som det alltid har vært. Vi kan fortsatt gå oss en tur i skauen. Og siden det snart er det eneste stedet det er mulig å bevege seg fritt uten antibac og munnbind, er jeg evig takknemlig for at hele nabolaget mitt i hovedsak består av nettopp det, – skau. Det er vel antagelig ikke for ingenting at det heter Øverskauen her – eller Øverskogen da, for å være korrekt.
Siden det ikke er noe som slår naturmaterialer når det skal lages julepynt, er det helt ideelt å være omgitt av skau, og i løpet av høsten har det blitt mange runder ut i naturen på jakt etter gode råvarer, som kvist, bark, kongler, bar – og ikke minst mose. Mose er et utrolig flott materiale som kan brukes til mye og holder godt på den fine, grønne fargen.
Selv om det kanskje er i seneste laget å si nå, kan det være lurt å være litt tidlig ute med å sanke inn ting til framtidig julepynt. Foreløpig har julesnøen riktignok latt vente på seg mange steder, men man vet aldri når kong vinter kan finne på å begynne å bruse med fjøra, sånn at alt snør ned.
Det meste av naturmaterialer holder seg like fint både lenge og vel, bare det oppbevares kjølig. I garasjen for eksempel.
Klok av skade fra tidligere tider, begynte jeg allerede i oktober i år, og i dag tenkte jeg at litt av den etterhvert ganske vellagrede mosen min skulle få bli til en stjerne.
Jeg har brukt en ståltrådstjerne som fundament. Disse kan kjøpes fiks ferdig i en hobby-butikk, men det er ganske lett å mekke en selv også hvis du har litt ståltråd på lur. Du trenger to typer, en tykk og en som er litt tynnere.
Tegn først opp en mal som du taper fast til ei trefjøl som det ikke er så farlig med. Slå inn en spiker ytterst i hver av spissene og innerst i hvert av hjørnene på stjernen. Deretter bruker du disse til å surre ståltråden rundt.
For å få godt «hold» i stjernen har jeg tatt tre runder og jeg har brukt ganske tykk og stiv ståltråd som holder formen godt.
Etter å ha kuttet ståltråden og frigjort stjernen fra spikrene, surrer du den sammen hele veien rundt med tynnere ståltråd, sånn at du får samlet trådene.
Nå har du en stjerne som ikke nødvendigvis ser spesielt pen ut, men som er et godt utgangspunkt for videre dekorering av ulikt slag. Denne gangen har jeg som sagt kledd den med mose, som bare er surret på med mer av den tynne ståltråden.
Mosestjernen kan fint brukes som den er, men den tåler godt litt mer pynt også. Det avhenger av smak og behag. Og arbeidslyst.
Det går å lage mosestjerner enklere enn som så også. Mye enklere, og dette er kanskje verdens enkleste måte:
Stapp mose opp i stjerneformede pepperkakeformer.
Sørg for å få fylt godt opp i alle kroker og kriker. La dem stå til tørk noen dager og lirk stjernene forsiktig ut av formen når de er tørre.
Eller bare bruk dem som de er i frisk tilstand, med form og det hele.
Ha en fortsatt fin førjulstid, og takk for at du leser! 💖
Drømmeprinzen bruker å si at det er en tid for alt, og for mitt vedkommende er tiden som pepperkakebaker definitivt et tilbakelagt stadium.
Det hadde selvsagt sin sjarm da jentene mine var små, og jeg har absolutt tatt min tørn i tia – med deig og former og mjøl og unger som bestandig mistet interessen for å fullføre halvveis i løpet og overlot stafettpinnen til mor, sammen med et kaotisk kjøkken og restene av en deig som allerede var knadd og kjevlet ut såpass mange ganger at den besto av minst tre ganger så mye mel som det som opprinnelig sto i oppskriften.
Alt dette satte jeg en endelig sluttstrek for den dagen ingen av ungene lenger viste et snev av interesse for å bidra, selv i startfasen av prosessen.
Det er Bertha som tar seg av den jobben for meg nå, mens jeg bruker pepperkakeformene til andre ting i stedet.
Å lage julepynt av lufttørkende leire er et godt alternativ. Det blir riktignok på en måte nesten som å bake pepperkaker, men det er langt enklere – og (mye) morsommere.
Med lufttørkende leire kan du lage fin pynt til julepresangene dine – eller til juletreet – og du kan gjøre det så enkelt eller så avansert du ønsker selv.
Leiren kommer fiks ferdig, klar til å kjevles ut, og deretter er det bare å stikke ut de figurene du ønsker med pepperkakeformer.
Vil du dekorere figurene, kan dette gjøres på mange forskjellige måter. Du kan lage fine mønster med f.eks. blonder som du legger oppå og ruller forsiktig over med kjevlet. Det kan også være kult å bruke ulike naturmaterialer – eller andre ting.
Husk å lage et hull i figuren også, sånn at du har noe å feste tråd eller hyssing i.
Når du har fått det sånn som du vil ha det, legges figurene til tørk på en avis e.l. et par dager, og deretter er de klare til bruk.
Jeg lagde stjerner i tre ulike størrelser, og jeg gjorde dem ganske enkle.
De største skal få lov til å henge og dingle.
De mellomste blir til pynt på julegavene.
De minste har jeg brukt til å pimpe opp en enkel lyslenke.
Det er er i grunnen få ting det lukter mer søttitalls-hobby av enn stjerner som er lagd av klesklyper.
Det må i såfall være spikerbilder – eller hjemmelagde rottingkurver.
Det skal sies at fordi jeg allerede har vært gjennom dette tiåret en gang, og fortsatt har nokså friskt i minne en del tvilsomme greier som dominerte i motebildet på den tiden, så har jeg også litt blandede følelser for alt som kan bidra til å gjenopplive stilen fra den gang da.
Det gjelder i grunnen for alt fra tapeter, møbler og interiørdetaljer – til de super-syntetiske klærne vi var dresset opp i.
Klesplagg fra søttitallet inneholdt såpass mye kjemi at de aldri, aldri ble utslitt. Det var crimplene, terylene og polyester over hele fjøla, og den eneste grunnen til at vi trengte å kjøpe oss noen nye klær av og til likevel, var fordi vi ble drittlei å gå i det samme hele tiden. Dette er også grunnen til at du fortsatt får du kjøpt disse klesplaggene i alle retrobutikker, – like gode som nye den dag i dag.
Lurer forresten på hvor den gamle plastkåpa mi egentlig tok veien…
Og ellers ser jeg for meg søttiåra i enten brunt eller oransje – men som oftest i begge deler samtidig.
Men ok, det var tross alt gode tider, så la oss ta en tur tilbake til de glade retro-årene, demontere noen klesklyper og bygge dem om til stjerner!
Selv om det nesten smerter litt å si det, så er det faktisk ganske morsomt!
Du trenger: klesklyper av tre og lim.
Jeg hadde noen små klyper fra før som stammer fra en hobbybutikk, men trengte noen i full størrelse også.
Nå skulle det vise seg at å få tak i klesklyper av tre var langt enklere på søttitallet enn det er i dag, noe som absolutt burde være et tankekors med hensyn til all plastforsøplingen vi har fått fokus på i senere tid. Med tanke på hvor lite fokus det tross alt var på alt som hadde med miljøvern den gangen i forhold til i dag, er jeg på ingen som helst måte imponert over nåtidens klesklypeutvalg i norske butikker!!
Etter en lang og strevsom leteaksjon på kryss og tvers ned gjennom hele Lierdalen fant jeg det imidlertid til slutt på Biltema, så cred til dem!
Store klesklyper – store snirkler! Biltema ruler!
Jeg tror forøvrig Clas Ohlson også har, men der har jeg ikke sjekket.
Slik gjør du:
Start med å demontere klesklypene.
Lim deretter de to delene sammen på denne måten.
fortsett med å lime dem sammen slik
og til slutt sånn.
Eller gjør det sånn
eller slik
Eller kanskje på denne måten.
Mulighetene er mange og det kan være litt forskjell på formen på klesklypene også, så prøv deg fram med de klypene du har.
Søttitalls eller ei – det er jammen utrolig hvor mye bedre ting tar seg ut når bakgrunnen ikke består av storblomstrete mønster i brunt og oransje…
En super førjulsdag til alle dere som leser, liker, deler eller legger igjen hyggelige kommentarer – tusen takk, det er så utrolig koselig!
Jøje meg som tia flyr, og her ligger denne haltende bloggen min og støver ned og mangler både stell og pleie. Du vet – omtrent som et gammelt vennskap som en egentlig har lyst til å holde liv i og å gjøre morsomme ting ut av, men så passer det på en måte bare aldri fordi det skjer så mye annet hele tiden… Jeg har vært litt redd for at jeg muligens kunne ha somlet bort både motivasjon og skaperglede et eller annet sted på veien mellom Degernes og Øverskauen og aldri ville finne det igjen, men nå begynner jeg å tro at det muligens er håp likevel. For Drømmeprinzen stakk av på tur med folka på jobben sin og jeg ble sittende igjen alene sammen med katta hans her oppe i lia og fikk brått no himla mye dødtid å slå i hel noen dager.
Det første jeg gjorde da han hadde forlatt åstedet, var å trekke de ekstremt lystette gardinene på soverommet så langt bort fra vinduene som det overhodet var mulig å få dratt så store mengder stoff. Rett og slett fordi jeg, i motsetning til gårdeier som insisterer på å ha det køl svart når han skal sove, liker å ha et snev av gangsyn selv i drømmeland og ikke føle at jeg befinner meg i det ytterste mørke i Skyggenes dal. Dessuten er det fint å se når det er morran ute. Det var et skikkelig lurt trekk – for nå slipper jeg å tro det fortsatt er natta langt ut på formiddagen og kan bestemme meg allerede mens jeg fortsatt ligger under dyna for om jeg skal tøfle rett ut på terassen etter frokost å nyte sola og å se på at snøen smelter. Det er enda mer snø i hagen enn det er gardinstoff på soverommet, så det vil sikkert ta en evighet, men jeg kommer i hvert fall i skikkelig påskestemning.
Livet er ikke det verste man har…
Etter å ha tilbragt noen timer i sola som påsketurist i eget reir, med kaffe og klementiner, begynte jeg imidlertid å kjede meg ganske kraftig, og det var da jeg kjente at det så smått begynte å krible i kreativiteten igjen og at jeg muligens kunne ha lyst til å produsere litt pynt med tanke på den framtidige høytiden. Det er forresten jug,- det var ikke påskepynt som var førstevalget. Det jeg egentlig hadde lyst til var å prøvekjøre den splitter nye, ubrukte symaskinen min – som også har støvet ned en stund nå. Men etter å ha rigga meg til med stoff, strykebrett, trådsneller, knappenåler, instruksjonsbok og masse friskt pågangsmot, fant jeg ut at jeg manglet en vesentlig del – ledningen som skulle bringe strøm til vidunderet..
Så påskepynt var egentlig plan b, men ble en realitet etter at jeg hadde foretatt en omfattende, men mislykket ettersøksjakt på ledning, lært katta noen nye gloser og kjørt til Bauhaus på Liertoppen, hvor jeg fikk hjelp av minst tre kæll på veien mot hylla for mur og betong. Det er sannelig utrolig mange hyggelige folk som spør om du trenger hjelp der – og stor cred til Bauhaus for det! De hopper til og med gladelig av trucken sin for å bistå en kvinne i nød som har glemt brillene sine hjemme og ikke klarer å lese seg fram til hva hun trenger. For single damer på jakt etter en handymann må da dette være rene drømme-sjekkestedet…
Deretter drasset jeg ei stor, tung betongbøtte ut til den lille, røde. møkkete bilen min og prøvde å låse den opp. Det gikk ikke så bra. Det er en ganske sjokkerende følelse å oppdage at bilnøkkelen din plutselig har sluttet å virke bare i løpet av en liten shoppingrunde på Bauhaus,- og det er nesten like sjokkerende når det etter utallige forsøk brått går opp for deg at det ikke er din egen bil du står og røsker panisk i dørene på. Men bare nesten, for den er tross alt blandet med et snev av lykkerus fordi det dermed er store muligheter for at nøkkelen din faktisk fortsatt er i full drift. Og det er den jo,- du har akkurat låst opp bilen din 25 ganger med den. Jeg hater når sånne ting skjer, men av og til er det bare sånn at noen har parkert en identisk, på en prikk like møkkete bil som din egen, tre plasser bortenfor deg på parkeringsplassen, og til og med har den halvtomme spylevæske-refillposen liggende å slenge på nøyaktig samme sted på gulvet bak forsetet som du har selv. Riktignok burde jeg kanskje ha registrert at det manglet endel annet rufs inni der, men det er fort gjort å gå på en smell når en har våkna kl tre på morran og ikke får sove igjen, grunnet litt for mye lediggang, ei våt kattesnute i ansiktet og et uvanlig lyst soverom..
Etter å ha lokalisert min egen bil, som for lengst var åpen for fri ferdsel, låste jeg den opp enda en gang og lusket litt slukøret hjemover mot Øverskauen, hvor jeg la en slagplan for prosjekt betong, før jeg sjekka egg-forrådet i kjøleskapet og ble positivt overrasket. For er det noe Drømmeprinzen ser viktigheten av, så er det et balansert kosthold – særlig når det kommer til å få putta i seg nok egg..
Påske og egg hører jo som kjent sammen, og dersom du involverer betong også, kan du lage deg litt superenkel, røff og rustikk påskepynt på null komma niks.
Når du skal lage småting, så bør du gå for hobbybetong,- den er finkornet og enkel å jobbe med, noe som er en fordel når den skal stappes inn i egg.
Det kan også være lurt å utføre jobben utendørs hvis vær og føre tillater det, det blir fort en del søl. Dersom det, som i mitt tilfelle, derimot er en litt kald trekk i lufta, så funker forøvrig kjøkkenbenken også. Det skal tross alt være trivsel og hygge involvert. Bare husk å tørke opp etter deg før alt stivner – betong er betong…
Slik gjør du:
Lag et hull i bunnen på egget som er stort nok til at innholdet renner ut og du kan få betongen inn. Plasser det opp ned i en tom eggeramme, et eggeglass e.l. så det står stødig og bland betong og vann etter anvisning på emballasjen.
For å unngå altfor mye klin, kan det være smart å lage en liten renne av papp til å lede betongen ned i egget med. Sjekk om du må etterfylle etter en stund, massen synker litt sammen underveis. Sett eggene til tørk til dagen derpå og skrap av skallet med en kniv e.l. Nå er de klare til å dekoreres etter eget ønske. Jeg har latt noen av de jeg lagde fått lov til å fortsett å være egg, og bare pyntet dem ganske enkelt med hvit og gullfarget tusj.
Av de resterende har jeg lagd noen påskeharer og kyllinger.
Med smak av fugl
Påskekyllingene har også fått en omgang med den hvite tusjen, i tillegg til nebb som er spikket ut av en bit blomsterpinne og kam på toppen. Denne har jeg laget av en liten treblomst fra Søstrene Grene, som jeg har delt i to og limt på.
Fylte egg med viltsmak
Hvis du har lyst til å lage noen veldig enkle påskeharer, sånn som disse, så må du plassere ørene før du fyller egget med betong på følgende måte:
Form ører av passe tykk ståltråd så de blir seende omtrent slik ut:
Tråden jeg har brukt kommer også fra Søstrene Grene, er lett å forme og finnes i tre ulike farger.
Lag hull på toppen av egget, stikk ørene ned i det og fest dem med tape så de holdes på plass. Dekk resten av hullet med tape også, så det blir helt tett.
Lag deretter hull i bunnen på egget og fyll det med betong. Eggene må tørke opp ned for at betongen ikke skal renne ut, og for å unngå at ørene kommer i klem, er det lurt å finne et passende glass e.l. med litt høyde på som de kan parkeres i.
Kanskje like greit at Drømmeprinzen ikke er hjemme og ser hva den fine krystallen hans utsettes for…
Når betongen er tørr og skallet er fjernet, gjenstår det bare å tegne på et ansikt – eller dekorere dem litt mer hvis du syns det blir for enkelt.
—–
Og sånn går no dagan her på Øverskauen. Alle eggene i kjøleskapet, bortsett fra de fire som gikk i knas under prosessen, har blitt til stein, ledningen til symaskinen har kommet til rette – den lå der jeg trodde den skulle være, men gikk lissom bare i ett med den til limpistolen, jeg har fått litt farge på nesa, det har blitt en smule luftigere i hyllene i «taxfree’n», det later til at det blir omelett til middag de nærmeste dagene – og der kom sannelig Drømmers hjem fra tur og dro for gardinene på soverommet igjen,- heey!
Da jeg gikk på videregående hadde vi en tysklærer som var av den oppfatningen at begrepet «kosetime» den siste dagen før juleferien ble forsvarlig ivaretatt med å lære oss noen tyske julesanger. Det var nok ikke en del av planen hans å bli stående å synge helt alene foran en gjeng halvvoksne slamper som ikke tok hverken teksten eller underholdningsverdien på strak arm. Dermed utviklet det hele seg til en ganske flau seanse med en tysklærer som stadig rødere i ansiktet og med gradvis svakere og mer usikker røst, avsluttet hele sangkarrieren relativt brått, og med et aldri så lite raseriutbrudd sendte oss inn i den helnorske julefeiringen med en leksjon i an, auf, hinter, in, neben, über, unter, vor og zwischen i stedet. Men jeg kan den nå, i hvert fall den første linja; «O Tannenbaum, o Tannenbaum, wie treu sind deine Blätter» sitter som spikret til evig tid, så jeg lærte minst to matnyttige ting den timen,- hva juletre heter på tysk, og at man aldri skal dra igang med tysk allsang uten å kjenne sitt publikum godt nok, med mindre en er forberedt på å ende opp som ufrivillig soloartist.
Hver gang jeg hører denne sangen i ettertid får jeg assosiasjoner til sånne koselige små alpelandsbyer med snødekte kirkespir og bindingsverkshus, stappfulle Bierstuben og glade, rødmussede tyskere, fulle av glühwein og julestemning. Ispedd noen små flashbacks til et klasserom på Indre Østfold videregående skole.
Den siste uka har kjøkkenbordet mitt vært åsted for juletre-verksted, og for å komme i den rette stemningen plukket jeg fram det stygge glühweinkruset som fulgte med på kjøpet den gangen vi testet ut denne tvilsomme måten å drikke rødvin på – i Wien, fra den innerste kroken i det øverste kjøkkenskapet.
Og jeg koser meg med juletre-produksjon – akkompagnert av «O Tannenbaum» med Andrea Bocelli – på italiensk… Det er gutten sin som kan synge det gitt! Med andre ord er det ingenting å si på den internasjonale julestemningen her i huset, og det eneste som muligens skurrer litt er at det er kaffe i det stygge glühweinkruset og ikke glühwein…
Små juletrær, eller grantrær er superduper julepynt som kan lages på utallige måter, fra det tidkrevende og naturtro til noe som egentlig er så enkelt som en likebeint trekant med stjerne på toppen,- alt etter lyst og innsatsvilje, smak og behag. Det kan være dekorativt å plassere flere trær i ulik form og størrelse sammen i grupper, og det passer meg i grunnen skikkelig bra, for etter å ha prøvd ut endel forskjellige varianter, så ser det sannelig ut for at jeg har endt opp som skogeier…
Det er vel dette som kalles blandingsskog vel..
Picea abies er det korrekte latinske navnet på grantre-slekten, men dette innlegget handler nok mest om en del kanskje hittil ukjente medlemmer av denne familien.
Furugran
– Eller hvordan forvandle en furukvist til et grantre.
Hvis du liker skikkelige puslejobber så er dette en sikker vinner!
Begynn med å finne en passe tykk pinne til stamme, surr mose rundt litt mer enn halvparten av den med ståltråd sånn at du får en kjegleform. Den trenger ikke å være perfekt.
Deretter ribber du noen furukvister og limer barnålene fast til mosekjeglen.
Begynn nederst og jobb deg oppover med noen barnåler om gangen, sånn at du får en tett og fin overflate. Det er enklest å bruke limpistol, så fester nålene med det samme.
For at treet skal stå trenger du også en fot til det.
Hvis du har mer tid og tålmodighet igjen etter all limingen kan du jo spikke til en «ordentlig» juletrefot, men det funker like bra med en enkel trekloss, eller du kan bruke sement og støpe det ned i en pen liten potte og stappe litt mose på toppen.
Blåbærgran
Blåbærgrana er en raskere variant av furugrana. Prinsippet er egentlig det samme, men du kan droppe mosekjeglen og lime kvistene fast rett på stammen. Blåbærris er fint å jobbe med, det tåler en trøkk, har passe lengde og beholder fargen godt når det tørker.
Spikk pinnen som skal brukes som stamme spiss i toppen og fest den ned i en passende fot så den står stødig. Lim fast blåbærris ganske tett rundt hele pinnen, fra der du vil at det skal begynne nede på stammen og opp, så har du høyden og formen på treet. Det holder å lime den øverste halvdelen av riset. Deretter fortsetter du oppover med stadig kortere kvister helt til du når toppen. Klipp til stilkene underveis hvis det trengs sånn at treet ikke blir for tykt øverst, men ender i en spiss.
Blåbærgran og kongledyr
Konglegran Jeg blir aldri lei av kongler, og det medfører at jeg har et stort nok lager av dem til å kunne brødfø en hel ekornfamilie i lange tider, så for å få brukt opp noen av dem ble det et par juletrær av kongleskjell også.
Sånn du liker å presentere prosessen for offentligheten
…og sånn det EGENTLIG ser ut når du lager kongletrær…
Til disse har jeg brukt en kjegle av isopor og limt skjellene på, nedenfra og oppover. De har fått en stjerne på toppen også, – av stjerneanis.
Pinnegran
Jeg blir aldri lei pinner heller jeg, og dersom du har mye julesmåtteri som du ikke har noen spesielle planer for, kan det være fint å samle det på et hengende pinne- juletre på veggen.
Dette er veldig enkelt å lage i akkurat den størrelsen du vil og kan også være et morsomt alternativ dersom du ikke har plass eller mulighet til å ha et tradisjonelt juletre.
Mitt er laget av rekved, men har du ikke tilgang på det så går det jo akkurat like bra å bruke andre ting.
Slik gjør du:
Kutt opp ønsket antall emner i økende lengder. Klipp til en snor, et tau eller solid hyssing som er godt og vel lang nok til å rekke hele veien rundt begge langsidene av treet du skal lage ( Ta i så du er sikker, det går en del ekstra til knutene), legg den dobbelt og lag en liten løkke på toppen så den kan henges opp på veggen før du begynner å knytte fast pinnene. Da er det mye enklere å få festet dem rett med en gang. Jobb deg nedover, pinne for pinne, sørg for passe avstand mellom dem og at de blir hengende rett og knytt dem godt fast i ytterkanten på hver side.
Jeg har slått i noen småspiker hist og pist på hver av pinnene til slutt, sånn at det er enkelt å bytte ut pynten når jeg blir lei den, og dekorert treet med alle de små stjernene jeg kunne finne i kista med julepynt, samt noen små grønne innslag.
Lavgran Et godt tips når du skal ut i skauen for å finne ting du trenger til julepynt; ikke gap over for mye på en gang, men ta heller flere småturer. For det første er det veldig hyggelig med en tur i skauen og for det andre så er det vanskelig å konsentrere seg om altfor mye samtidig,- selv for oss damer. Og de små tingene, sånn som f.eks. lav som du trenger for å lage dette treet, er fort gjort å overse selv om det vokser så godt som overalt.
Slik gjør du:
Klipp ut to identiske likebeinte trekanter av tykk papp og lim dem rundt en pinne, sånn at den nederste delen stikker fram og danner stammen på treet.
spikk av pinnen først sånn at den blir flat på den delen som skal være på innsiden av pappen. Deretter limes det lav over hele treet. Bruk gjerne flere typer, det gir mer liv til overflaten.
I et forsøk på å få det til å se ut som rim, dro jeg forsiktig over treet med et par strøk hvit maling og strødde på litt glitter. Det funka ikke helt som tenkt, men samma det..
Til slutt fikk det fot i bunnen, stjerne på toppen og noen nesten ekte perler på midten. Og litt mer hvit maling.
Pappmachegran
Disse enkle trærne fra fjoråret får også lov til å henge med ei jul til. De er av pappmache, men de kan like gjerne lages med lufttørkende leire, eller hvorfor ikke børste støvet av den gamle nittitalls-klassikeren trolldeig…?
Da ser det sannelig ut for at det er på høy tid med en aldri så liten ryddesjau her i gård’n,- håper du har fått noen nyttige tips og gode ideer med deg på veien inn i førjulskosen!
Ich wünche euch allen einen schönen Freitag, und danke fürs lesen!
Auf Wiedersehen!
Helga von Skrimmelskrammel
Laster kommentarer...
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.