En stjerne skinner i natt

Jeg har ikke så mange fysiske minner igjen fra barndommen min, men jeg har den aller første boka mi, og dette bildet er fra den. Som liten syntes jeg dette var et av de aller peneste i hele boka – og jeg er i grunnen fortsatt enig med sju år gamle meg.

Det er neppe noen som har tid til å lage julepynt på julaften – ikke jeg i hvert fall.

Jeg skal ta ta den lille, røde bilen min, som for øvrig har funka som en slags motorisert Rudolf de siste dagene, og dra til Moss for å hente den yngste av de fire mest verdifulle og fine stjernene jeg noen gang har lagd (Jeg fikk riktignok litt hjelp til akkurat det prosjektet da, det skal sies), sånn at vi får trommet sammen til en aldri så liten kohort rundt ribba i år også. Og jeg gleder meg!

Så det blir ingen ny stjerne i dag. Her er det full produksjonsstans, og julefreden skal få lov til å senke seg.

Men det sier seg selv at man ikke bare kan avslutte en adventskalender den 23. desember. Så du skal få en julesang i stedet. Den er ikke ny, og den er heller ikke ukjent, men den er vakker, og jeg syns den passer fint som en avslutning på en lang stjernemaraton – En stjerne skinner i natt.

Jeg lette på youtube for å finne en fin versjon av sangen – og falt for denne:

Og med dette ønsker jeg at du – samme hvordan du har det og hvordan du tar det, samme hvem du er, hvor du bor, hvordan du skal feire julehøytiden og med hvem – må få en fin og minnerik en!

Og at vi alle sammen for en liten stund klarer å legge alle de andre utfordringene vi måtte ha på hylla for noen dager og bare føle …julefred.

Så riktig god jul til akkurat deg, og tusen takk for følget så langt!

Tusen takk for hvert eneste klikk, hver eneste «liker», alle hyggelige kommentarer og delinger, både fra dere som har stukket innom i ny og ne – og fra alle som har hengt trofast med hele veien, stjerne etter stjerne. Jeg setter utrolig stor pris på dere! 💖

Men nå må jeg stikke til Moss – så merry merry! 🎄⭐⭐

Legg igjen en kommentar