Noen tirsdagstanker om putemenyer og manglende datakompetanse

Dette kortet rappet jeg på et hotellrom i Amsterdam en gang. Egentlig er det ikke et vanlig kort, men forsiden – eller muligens baksiden..? på putemenyen deres. Ja, det finnes faktisk hoteller som har egen putemeny.

Og fri minibar.

Nå står uansett putemenyen til Banks Mansion, Amsterdam på peisen i kårboligen med baksiden – eller forsiden fram og minner meg om noen herlige høstdager i en flott by og om å huske å tørre å følge de drømmene man måtte ha.
For de fleste vil kanskje ikke det å stable en blogg på beina virke som verdens mest høytflygende drøm, men for en datakløne av dimensjoner har det faktisk vært et kjempeskritt å ta,- ut i et ukjent univers fullt av kaos og sorte sikkerhetshull, med ubegripelige koder og underlige forkortelser – som SEO, CSS, URL og  WTF??…
Jeg – med datakunnskap som stort sett begrenser seg til å logge inn på nettbanken og å lese og sende mail. Som sier skråstrek i stedet for slæsh og Hææ? når folk sier ætt i stedet for alfakrøll. Nåja, det er det forresten en stund siden jeg sluttet med.. Som etter å ha spurt Anne Maren for 6. gang hvordan man veksler mellom små og store ikoner fikk klar melding: -Mamma,- sånne folk som deg skulle egentlig ikke hatt lov til å ha pc!
Jeg feiret med et glass vin da jeg klarte å kjøpe meg domene og fikk parkert det på et web-hotell (uten putemeny) – helt på egenhånd. Jeg var grunneier, med min egen lille tomt på det store internettet, og jeg var kjempestolt! Drømmeprinzen kalte meg eiendomsbaron – så lo vi og feiret litt til!
Jeg feirer faktisk hver eneste lille seier,- mitt første innlegg, min første velfungerende plug-in, min første følger, min første likes.. Sjelden med vin, men med å gi meg selv et klapp på skulderen og si: – Jadda, Sofilæzz – det går da framover!
En ting er å være grunneier, men det måtte jo bygges på tomten, og når man skal være herre i eget hus er det ingenting som går av seg selv. Tro meg på en ting,- ikke hør på dem som sier at å installere WordPress på eget domene er superenkelt og «gjort på et blunk med noen få tastetrykk»! For det er ikke det når du ikke skjønner bæret, det er ikke SÅ få tastetrykk som skal til, og det er slett ikke vilkårlig hvilke taster du trykker på heller. Det er da det er kjekt å ha en Drømmeprinz med datakyndig svigersønn. Tusen takk gutter, dette hadde jeg aldri kommet i mål med på egenhånd!
Vel, da hadde jeg en blogg som var oppe og gikk, men det eneste jeg forsto i et mylder av funksjoner var hvordan man skulle skrive innlegg. Så jeg skrev et innlegg og trykket PUBLISER. Da dette skulle vise seg å gå over all forventning steg motet betraktelig, så jeg trykket på flere ting og til slutt på brukerveiledningen som begynner med: – Ikke trykk på noe som helst før du har lest denne!
Ja, jeg kløner,- jeg legger til installasjoner jeg ikke skjønner hvordan virker, ting hopper og spretter rundt og forsvinner av og til i løse luften og mye av tiden kjennes det ut som jeg har null kontroll på det jeg driver med. Jeg må ærlig innrømme at de få gangene det faktisk er selve systemet det er noe feil med, så fryder jeg meg litt og tenker:- DENNE gangen, Internett, er det ikke meg,- det er DEG..!
Jeg har en lang vei igjen å gå før jeg har full styring. Det går opp – og det går ned. Men jeg får til litt mer for hver dag. Jeg googler og leter og snapper opp stadig opp ny kunnskap,- om permalenker, bilderedigering, plug-in’s,- og om hvordan jeg kan finne igjen alt det som hoppet og spratt og forsvant..
Og jeg har det kjempegøy!
Det er en drøm jeg følger dette her, en drøm jeg har hatt lenge. Det er min plan B! Den utfordrer meg, sender meg på hue og rævva så langt ut av komfortsonen min at den bare blir til en liten prikk i det fjerne, gjør meg engasjert, glad, oppslukt, oppgitt.. Den tvinger meg til å aktivisere de mørkeste avkrokene av den minst velutviklede hjernehalvdelen min, og den gjør meg av og til gledelig superoverrasket over at jeg faktisk får ting til å funke sånn som jeg vil! Den fyller hodet mitt 24-7 og får meg noen ganger til å glemme hvor jeg er og hvorfor.

«Takk for at du skaper med WordPress!», sier WordPress, der jeg sitter og har viklet meg inn i nok en installasjon som skaper krøll og forvirring. «Bare hyggelig det, WordPress», svarer jeg. «Jeg driver lissom å prøver å følge drømmen min her, but this is not happiness! jeg skulle ha spikket, klippet, limt, sydd, snekret og malt noen gamle blikkbokser også, og du gjør det ikke akkurat enkelt å rekke alt».

Men vi har aldri en kjedelig dag, sammen, WordPress og jeg!

Tusen takk til hver og en av dere som leser, liker og deler,- DERE er skikkelig happiness!

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *