Blomstervaser til alle sommerens herligheter!

natt og dag

Vår alles kjære Moder jord har virkelig slått ut håret og gitt oss en heidundrende pangstart på sommeren i år! Kanskje hun syns at hun skyldte oss det etter å ha somlet såpass lenge før hun kom igang med noe fornuftig, og det er jeg i så fall forsåvidt helt enig i, selv om vi selvsagt allerede nesten  har glemt hvor evinnelig lenge vinteren hang i.  Uansett,- hun er forlengst tilgitt, for disse fantastiske mai-dagene har det jammen vært verdt å vente på!
Jeg skulle bare ønske at det gikk an å holde igjen tia litt akkurat nå, mens alt er så nytt og fint enda, for alt går så fort og det skal jammen noe til å rekke å nyte alt sammen før det har feid forbi. Jeg skulle ønske blomstene på syrinbuskene utenfor døra kunne ha holdt seg enda litt lenger og at epletreet hadde ventet bare litt til før det begynte å slippe hvite kronblader oppi kaffekoppen min når jeg satt på trappa og prøvde å gripe dagen og leve i nuet for harde livet. Men ennå ligger sommeren egentlig bare i startgropa og det er bare å kose seg med sola og tanken på hvor mye bra som er i vente.

markjordbærblomster
Og snart blir det jordbær og greier…

Det er nå du kan fylle opp huset med så mange blomster du bare vil – aldeles gratis, så plukk med deg noe av overfloden inn, sett dem i vann og pynt opp alle kroker og kriker med friske blomster og fine farger! Og skulle du mangle noen vaser å putte dem i, – så trenger de faktisk ikke å koste noe de heller. Bare sånn i tilfelle du skulle få lyst på noen hobbyaktiviteter å pusle med innimellom all den andre sommerkosen,- her får du noen ideer til blomstervaser du enkelt kan fikse selv:

Hengende herligheter
Med noen søte, småflasker eller krukker, litt hyssing eller tynn ståltråd og en passelig grein, kan du lage et hengende arrangement med plass til så mange blomsterbuketter du bare vil. Til denne har jeg bundet fire gamle krydderglass fra Ikea fast til en rekende pinne fra Tyrifjorden, og det syns jeg i grunnen ble en finfin match!

blomstervaser

 

Pene glassflasker
Rett og slett veldig enkelt, men ikke mindre fint av den grunn. Tomme glassflasker er flotte å bruke til blomstervaser.

blomstervaser, flasker

Samle noen eksemplarer i forskjellige høyder og fasonger og fyll dem opp med blomster og grønne innslag. Gresstrå, lyng og kvister fra ulike trær gjør seg kjempegodt sammen med blomster.

blomstervaser, flasker
Noen fine gresstrå, en eikekvist, litt blåbærlyng og en enkel syrinblomst,- sommerlig flaskefor rett fra naturen!

 

Tomme maling-spann – når det er størrelsen som teller.
I treliters spann fra Jotun får du plass til massevis av blomster, så hvis du skal male eller beise i sommer, så er tomgodset verdt å ta vare på! Rengjør spannene, gi dem et par strøk med maling og/eller annen dekor og fyll dem opp på nytt med sommerens flotte farger fra naturens eget fargekart! Like fine inne som ute på trappa!

maling-spann med blomster

 

Nytt liv til tomme syltetøyglass
Når syltetøyet er spist opp egner glassene seg finfint til blomstervaser. Med litt enkel heklekunst av naturfarget hyssing på utsiden får de en oppkvikkende ansiktsløftning, og fylt med markblomster blir de et koselig innslag på sommerbordet.

blomstervaser av syltetøyglass

Slik gjør du:

Legg opp 5 lm. som samles i en ring med en kjm. Start første runde med 2 lm. (som blir 1. halvst. på runden) og hekle deretter 7 halvst. rundt ringen. Avslutt med 1 kjm. i 2. lm. Begynn og avslutt de neste rundene på samme måte. Andre runde hekles 2 halvst. i hver av de foregående. De neste rundene øker du når det trengs slik at du får en flat sirkel. Når arbeidet er på størrelse med bunnen på glasset hekler du ytterligere to runder uten å øke. Deretter hekles 8 lm som festes i 5. halvst. med en kjm., 8 lm, hopp over 4 halvst., 1 kjm. i neste halvst. osv. ut runden. (Dette blir sånn omtrentlig, det er mulig du må regulere avstanden mellom buene en smule for å få det til å gå opp.)
Neste runde hekler du 1  kjm. i de fire første lm. i buen, deretter 8 lm., fest med en kjm. rundt neste bue, 8 nye lm som festes rundt neste bue osv. ut runden. Fortsett på samme måte til arbeidet når opp til der hvor glasset begynner å bue innover mot ringen øverst. Nå må du tre det utenpå glasset før du fortsetter. Hekle 4 lm., 1 kjm. i første bue, 4 lm, 1 kjm i neste bue osv. ut runden. Juster litt underveis hvis det blir for stramt eller for løst. Videre hekles 4 halvst. rundt hver av lm-buene og en halvst. i hver av kjm. Avslutt med ytterligere en runde halvst.

Puh! Kjenner at å skrive hekleoppskrifter er ikke min greie!


Krimskrams og kruseduller
En annen måte å lage dekorative syltetøyglass-blomstervaser på er å bruke hyssing og tynt papir for å skape en fin og litt annerledes, nesten frostet effekt.

blomstervaser av syltetøyglass

Her trenger du, i tillegg til tomme glass, en litt kraftig hyssing, lim (F.eks. trelim), tynt papir og decoupache-lakk. Først lager du det mønsteret du har lyst på med biter av hyssing som limes fast på glasset.  Når dette er tørket, dekkes alt med tynt papir. Jeg har brukt det hvite papirlaget som sitter bak på servietter, men silkepapir egner seg også bra. For å feste papiret brukes decoupache-lakk som smøres over hele greia med en myk pensel. Sluttresultatet blir best hvis du gjentar prosessen i flere omganger, sånn at du du får minst et par, tre lag med papir. La det tørke mellom hver runde. Det er heller ingenting i veien for å male glasset til slutt hvis du vil ha en annen farge på det.

blomstervaser av syltetøyglass

Funker også fint som lyslykter

 

En annen lys ide 
Mørklagte lyspærer kan trylles om til søte, små blomstervaser på et blunk!

blomstervaser av lyspærer

Den eneste utfordringen er egentlig å få ut innmaten uten at selve lyspæren går i knas. Det må litt kontrollert hærverk til, så det er lurt å utføre operasjonen på et mykt underlag og å legge pæren inni en bærepose e.l. mens du holder på, for å hindre at det skvetter glassbiter rundt omkring.
Begynn med å fjerne den lille proppen som sitter øverst på sokkelen og deretter det svarte rundt den.

    

Bruk en syl eller et skrujern til å løsne alt som er inni pæren. En liten tang kan også være greit til å fiske ut bitene med.
Når du har fått ut alt gjenstår det bare å lage et oppheng av ståltråd eller hyssing og putte noen fine blomster og en vannskvett oppi.

blomstervaser av lyspærer

 

Pringlesrør
Pringlesrør er egentlig ganske stygge, men samtidig utrolig gjenbruks-vennlige. Fordi de er relativt solide OG utstyrt med lokk er de anvendelige til mangt og mye. De må bare pyntes litt på først. Kle dem med et fint stoffstykke eller en tapetrest, mal dem eller dekorer dem med decoupache, så blir de fine som snus og kan brukes til oppbevaring, gaveinnpakning og andre ting. Med en avkuttet plastflaske i passe størrelse oppi – kan de til og med bli flotte blomstervaser!

blomstervaser av pringlesrør

 

Strålende fin sommerkveld til alle som en,- nyt livet, plukk noen blomster og la humla suse!

 

 

 

 

 

 

 

 

Brødposer av lin og «Iveranna’s Secret»

brødpose av lin

Da var tiden inne for å sette saksa i den fine linduken jeg kjøpte på loppis for noen uker siden og gjøre den om til noe nytt. Jeg har ikke bruk for flere duker, derfor har jeg benyttet noe av den til å lage brødposer i stedet.
Det er noe helt eget ved lin syns jeg. Det har vært dyrket og brukt av mennesker i over ti tusen år, og har dermed et solid sus av tradisjon over seg. Det er naturlig, vakkert, slitesterkt – og selv om det blir ganske fort skrukkete, så blir det det lissom på en slags sånn litt eksklusiv måte.

lin

Bunadskjorter, Drømmeprinzens fineste sommerbukse og duker som man av og til kan finne på loppis er laget av lin. Og mange av de tingene som befant seg i den store kista på kottet vårt i «gamledager». Av en eller annen grunn får linstoff meg alltid til å tenke på utstyrskista til tante Iveranna.  Hvilket igjen får meg til å huske de forbaskede underbuksene hennes…

Tante Iveranna var ikke tanten vår i det hele tatt, men pappa sin, og selve prototypen på en gammel frøken.
Siden hun døde da jeg var åtte, er minnene mine om henne egentlig ganske vage. Via en samtale mellom voksne som jeg antagelig ikke skulle ha overhørt, hadde jeg snappet opp at hun ikke var særlig glad i unger, så jeg prøvde stort sett å holde meg på avstand fra henne. Jeg klarer ikke å mane fram noe annet bilde i hodet mitt av henne enn et minne om en gammel dame som alltid satt i stolen sin på samme sted, som en litt skyggefull del av interiøret, mens hun fulgte med på oss og mislikte unger for harde livet. Jeg kan ikke huske hun sa mer enn en setning til meg så lenge hun levde, og det var en gang hun spurte meg hvordan det gikk på skolen.
Da tante Iveranna døde, slett ikke på noe spesielt gunstig tidspunkt, viste det seg at hun etterlot alt sitt jordiske gods og gull til pappa. Hvor mye gods og gull det var snakk om vet jeg ikke, jeg husker bare innholdet i den store kisten.
For en innbarket gammel frøken var det egentlig sørgelig bortkastet for egen del, å ha bygget seg opp en så innholdsrik utstyrskiste full av bare ubrukte bruksting som det tante Iveranna hadde gjort i løpet av et langt liv. Å samle utstyr til framtidig ekteskap og egen husholdning – det var sånt man holdt på med før man giftet seg i gamle dager, men siden tante Iveranna aldri kom så langt som til hverken mannfolk eller giftemål må hun bare ha fortsatt å samle i all evighet. I tillegg til vakkert broderte duker og andre ting, besto samlingen hennes altså av en svær kiste fylt med nok sengetøy, linservietter og kjøkkenhåndklær til å utstyre et helt lite hotell.
Denne ble stablet inn bakerst på kottet vårt, og der sto den som en bauta over tante Iverannas tapte drøm om en gedigen husholdning og holdt familien selvforsynt i all framtid med lakner, broderte putetrekk og kjøkkenhåndklær i fineste linkvalitet.

The best of tante Iverannas skattekiste..

Alt dette var både vel og bra, men med på lasset fulgte beklageligvis også en solid bunke med underbukser. Om tante Iverannas underbukser er det en ting å si,- de var tusen lysår unna alt vi forbinder med snasent undertøy. Det eneste positive med dem var at de i det minste så nye og ubrukte ut. De var laget av griserosa bomullsstoff, omtrent sånn som brukes i collegegensere, tykt, varmt og med flosset innside. De var store og romslige og hadde en rekkevidde fra godt over livet til midt nedpå lårene, der de endte i en strikk som rynket alt stoffet sammen rundt hvert bein. I tillegg hadde de et ekstra stykke av samme stoff innfelt i skrittet, sånn at du fikk følelsen av å bli sendt lukt tilbake til bleiestadiet i det øyeblikket du trakk dem over hoftene.
Denne tvilsomme delen av arvegodset til pappa var på ingen måte beregnet til noe som helst annet enn å beskytte et relativt stort areal av en gammel frøkens understell mot selv den kaldeste nordatrekk, og de burde helt klart ha fått lov til å gå i graven sammen med sin eierinne i all stillhet, eller å ha gjenoppstått som pussefiller. I stedet parkerte den vanligvis så tidsriktige moren vår all kulheten sin i hvilemodus og formelig pepret oss med favoritt-mammaord som PRAKTISK, FORNUFTIG og GODEOGVARME! Snille jenter uten tilstrekkelig med slagkraftige motargumenter og opprørsevne endte dermed opp som særdeles uheldige ofre for feilslått moderlig omtanke og tante Iverannas monsterunderbukser, i full visshet om at det aldri mer ville bli foretatt innkjøp av normale jentetruser i heimen før disse var blitt slitt sønder og sammen. Og sånt tar tid. Det tar så  fryktelig lang tid…
En ting var å bruke dem i dagliglivet, selv om de var både klumpete og uformelige og la seg som tykke valker inni crimpline- og terylenebuksene våre. En helt annen ting var ydmykelsen ved å måtte vise seg med dem i all offentlighet. Og slikt skjedde fra tid til annen. Gymtimene på skolen gikk relativt greit,- man lærte seg fort til å være lynkjapp med klesskiftene. Men når det var legeundersøkelser – da var det kjørt! Da måtte alle jentene kle av seg alt unntatt trusa og vente i samlet flokk på å bli sendt inn til doktor Bull i tur og orden for kontroll av alle funksjoner. Blottlagt, ydmyket og rødmende av skam sto man der midt i flokken av helt normalt betrusede klassevenninner ikledd tante Iverannas underbukse-nikkers, som en manisk prøvde å justere ved diskret å skyve noe av overskudds-stoffet oppover lårene og nedover fra livet for å trykke den litt sammen og gi den et mer minimalistisk utseende. Det funka selvsagt ikke,- det er ikke mulig å få så mye tykt stoff til å forsvinne i løse luften.
Det må ha vært snille jenter i klassen min,- det var aldri noen som ertet eller lo, og dersom noen fniste litt i smug så så jeg det aldri. Men jeg tror det var sånn med ungene på den tiden, de fleste av oss risikerte på et eller annet tidspunkt å bli utsatt for pinlige mamma-innfall og viste at sånt rådde man ikke med. Og i neste omgang kunne det være en selv som ble offer for uheldig arvegods eller feilslåtte motepåfunn, derfor var det greit å ligge litt lavt i terrenget.
Det ble en utrolig møysommelig og langvarig prosess å få jobbet seg ned til bunnen av den rosa bunken, men selv om ydmykelsene sto i kø underveis er en ting hevet over enhver tvil,- Alle som i løpet av barndommen måtte lide seg gjennom vinter og votter i tante Iverannas undertøyskolleksjon kom styrket ut av det uten så mye som en eneste liten blærekatarr underveis, og vet bedre enn noen andre å sette pris på magien i en snerten liten blondetruse!

——————-

Tilbake til nåtiden:

Når man har en relativt stor linduk og en nøye uttenkt plan for hva deler av den skal brukes til, men ingen symaskin,- da er det superfint å også ha en mamma som er en racer til å sy! Dermed var det faktisk bare å klippe ut noen passende stoffbiter, ekspedere dem videre og få dem tilbake et par dager senere – fiks ferdige! Tusen takk for kjempefine brødposer mamma GS, – de ble akkurat sånn som jeg så dem for meg!
Hvis du har lyst til å sy din egen pose, så trenger du et rektangulært stoffstykke på sånn ca.  30×100 cm. Det kommer selvsagt litt an på hvor store brød du har. Dette brettes dobbelt og syes sammen i sidene. Øverst syes det en løpegang til å tre en snor gjennom. Sånn veldig enkelt forklart…

Tre gode grunner til å bruke brødposer av lin:

I brødposer av lin,- eller bomull for den saks skyld, vil brødet holde seg sprøtt og godt lenger. Plastposer gjør at skorpen blir fortere myk fordi all fuktigheten blir stengt inne sammen med brødet.

Det er altfor mye plast på jorda. Brødposer av stoff er miljøvennlige og plastbesparende.

Brødposer av lin har utseendet med seg. Det samme kan neppe sies om plastposer.

brødpose i lin

Tre brødposer ble det av loppeduken i første omgang, og med litt ekstra pynt på er de nå fiks ferdige og klare til bruk.

broderi

Til den første har jeg funnet en bit av et fint, gammelt broderi, som jeg fikk mamma til å sy på posen, – mest til pynt, og kanskje også som en slags liten gest til tante Iveranna nå som jeg ikke er et mislikt barn lenger,- fordi hun – helt uten å vite det, har lært meg å sette pris på lintøy og vakre broderier, … og fordi hun tross alt holdt rompa mi varm gjennom altfor store deler av barndommen…

brødpose i lin

Den andre har fått en enkel «brødtekst» ved hjelp av bokstavsjablonger og vannfast markeringstusj.

brødpose i lin

Det har den tredje fått også. Den skal Drømmeprinzen få. Det er gutten sin som liker brød med sprø svor, så den kommer han sikkert til å bli skikkelig glad for!

brødpose i lin

Det ene fører det andre med seg, så det har blitt mye baking av demo-brød denne uka. Man presenterer jo for skams skyld ikke splitter nye brødposer med en stusselig First Price-kneip stikkende ut av dem lissom… Utfordringen ble å ikke spise opp alt før bildene var i boks,- nystekt brødstoff vet du – ille godt!

Strålende fin sommerkveld til dere alle,- nyt sola, varmen og livet generelt!

 

 

 

 

 

 

Seljefløyte – et morsomt lite her og nå-instrument

vår
Fineste årstiden

Ikke før 17. mai er vel overstått så står pinsen for døren og banker,- skal si det går unna! Hvis du ikke har noen spesielle planer for helgen, så kan du jo finne fram spikkekniven og lage en seljefløyte eller to.
For NÅ – akkurat nå, er det den helt rette tiden for å spikke seg en seljefløyte, og hvis du ikke har prøvd det før, så gi det en sjanse da vel,- det er alldeles gratis moro for barn i alle aldre! Du bør riktignok ikke forvente at det akkurat er vakre, trillende toner som kommer til å komme ut av den, men det gjorde det vel sjelden av blokkfløytene vi hadde på skolen heller, og et selvlagd lite pinneinstrument som lager pipelyder er jo kult det også. Det er nå i mai du har muligheten, fordi det er på denne årstiden barken slipper lett, og det er et must hvis du skal ha deg en seljefløyte.
Den er ikke vanskelig å lage, det kreves minimalt med utstyr, og selv om du ikke skulle bry deg særlig mye om det for egen del, så kjenner du kanskje noen småtasser som vil syns det er skikkelig gøy! Jeg hadde i hvert fall ikke noe problem med å finne en glad mottaker av den jeg har lagd. Hva foreldrene mener er en annen sak, for den ble det jammen mye lyd i gitt! Trøsten får være at en seljefløyte er ferskvare,- de holder sjelden mer enn maks et par dager. Det er verre med trommesett.

seljefløyte
Seljefløyte

Vi spikket drøssevis av seljefløyter da vi var unger. Det var ikke noe hokus pokus å lage dem, det var å få dem til å gi lyd fra seg som var utfordringen. År ut og år inn ble det eksperimentert med spikking og banking av et uendelig antall seljepinner i håp om suksess. Hvem som hadde gitt oss oppskriften på hvordan det skulle gjøres husker jeg ikke, men at det var et snev av vranglære involvert er det liten tvil om, for ingen av forsøkene våre resulterte i så mye som et eneste lite pip. Siden dette var lenge før man bare kunne foreta et kjapt lite Google-søk og skaffe seg nødvendig info, døde etterhvert håpet om å lykkes ut og interessen dabbet gradvis av i takt med antall mislykkede forsøk og økende alder.
Det var først etter at jeg var blitt voksen at jeg lærte den riktige måten å gjøre det på, og da hadde jeg heldigvis fått unger selv. Dette ga meg en kjærkommen unnskyldning for å gjenoppta gamle spikkekunster, men denne gangen i en ny variant som resulterte i lyd! Det er alltid så praktisk å ha unger når man får lyst til å gjøre sånne ting som å spikke en seljefløyte, klatre i trær eller bygge barhytter. Særlig etter at man har bikka 25 og plutselig føler trang til å leke litt indianer igjen, men det kjennes en smule kleint å gjøre det helt alene… Når du har runda femti derimot – er det null problem lenger…
Uansett, med egne unger og den rette oppskriften ble gamle vårtradisjoner børstet støvet av og gjort til en årlig seanse inntil disse ungene også ble så gamle at de mistet interessen. Når gjøken gol oppi skauen og heggen blomstret rundt husveggene,- da var det fram med spikkekniven og ut i veikanten på jakt etter brukbart trevirke. Det er godt mulig det var ho mor sjøl som var mest entusiastisk, men jeg håper og tror at jentene mine også husker barndommens seljefløyte-mekking med glede, og at de vil la denne tradisjonen gå videre i arv til de søte, små barnebarna mine. Og hvis ikke – så fikk mormor ny spikkepinne-kniv til jul og sitter klar til å rykke ut på kort varsel!

Slik lager du en seljefløyte:

Det eneste du trenger av ingredienser er en god spikkekniv og et passende emne. Som navnet tilsier er det kvister fra selje som brukes. det går imidlertid greit med rogn også. Det bør ikke være så vanskelig å finne seg en brukbar pinne, er det noe vi har nok av her i landet så er det busk og kratt!

Selje
rogn
Rogn

Sørg for å finne en grein som er mest mulig glatt og rett og sånn omtrent 1 cm. i diameter. Lengden på emnet er ikke så nøye, men det er ikke noe poeng i å ha det for langt. 15-20 cm. er passe.
Skråskjær det i den ene enden sånn at du får et munnstykke.

seljefløyte-emne

Deretter skjærer du et halvmåneformet lydhull 3-6 cm. fra munnstykket, før du kutter et snitt gjennom barken rundt hele pinnen noen cm. nedenfor dette igjen.

seljefløyte

Nå skal det bankes! Og bankes litt til, på den øverste delen av fløyta, helt til barken slipper taket. Knivskaftet egner seg fint til denne jobben.  Ta et godt tak rundt barken underveis og vri forsiktig, så kjenner du om den har løsnet eller om du må banke enda litt til. Pass på at den ikke sprekker,- da har du tapt og må starte forfra igjen.
Dra den løse barken forsiktig av og kutt pinnen rett over jevnt med den øverste kanten på lydhullet.

seljefløyte    seljefløyte

Til slutt lager du et blåsehull ved å skjære av 2-3 mm. øverst på langs fra munnstykket til lydhullet.

seljefløyte

Sett barken forsiktig tilbake på plass. Hvis du ikke får lyd i fløyta, kan du prøve å gjøre blåsehullet litt større. Ved å skyve den nederste delen av fløyta lengre ut eller inn, vil tonene bli dypere eller lysere.

seljefløyte

Lykke til, og strålende fin pinsehelg til alle og enhver!

 

 

Lommetørkler – sånne søte, småblomstrete vintage-greier…

fioler

For en fantastisk uke det har vært,- sol, varme, traktorer overalt og gras som er så grønt at man nesten blir blendet av det. Det lukter til og med godt av regnet! Det er mai på sitt beste, og en kan lissom aldri få nytt det nok!
Og midt i all denne herligheten har jeg fått med meg enda et loppemarked også. Til enda mer begeistring og glede. For midt inne i en gedigen haug med falmede gardiner og velbrukt sengetøy fant jeg en skikkelig fin liten skatt. Du vet – den som graver på loppis den finner! Ja, nå er det vel ikke alle som ser den helt store verdien i en plastpose med gamle lommetørkler kanskje, men vi snakker sånne søte, småblomstrete vintage-saker da, rene og pene og fullstendig snørr og buse-frie.

lommetørkler, vintage

Vintage er vel i grunnen bare et finere ord for sånne halvgamle ting som ikke har rukket å eldes lenge nok enda til å falle inn under antikk-begrepet. I utgangspunktet ble det brukt som en betegnelse på vin av fin gammel årgang, men etterhvert har det blitt tatt i bruk som beskrivelse på det meste som har noen år bak seg, som klær, pyntegjenstander, møbler, lommetørkler  …og av og til på sånne folk som meg…  For en tid siden hadde jeg en T-skjorte som jeg egentlig likte godt og brukte ganske mye – helt til en sleivkjefta sambygding kommenterte: «Vintage ja… det må vel vel være innholdet som er det da…. Hø hø hø…»

Rakkestadkællær assa,- det er guttæne sine som kan kunsten å sjarmere damer i senk det gitt… Hø hø. «Innholdet» i T-skjorta fikk seg en aldri så liten knekk og som det kanskje kommer fram av bildet så blir dette plagget bare brukt til malejobber nå. Men om jeg ikke kan fordra å få vintage-stempelet på meg selv, så liker jeg disse lommetørklene desto bedre. Jeg digger alt ved dem, fargene, mønstrene,- jeg syns rett og slett at de er dritfine!

lommetørkle    lommetørkle

Det er lissom et sus av sekstitall over dem. Det var sånne man kunne være så heldig å vinne en to-pack av på utlodningen i barneforeningen Vårsol hvis en hadde litt flaks. Sånne som var så pene at en aldri hadde hjerte til å snyte seg i dem, men bare gledet seg over å eie.

lommetørkler, vintage
Kanskje ikke like hygienisk og praktisk som en pakke papirlommetørkler, men i hvert fall mye penere

Åsså fantes det andre typer…

lommetørkle
Hakuna matata! På sekstitallet var Afrika et spennende sted veldig langt borte. Det var nesten bare misjonærer som hadde vært der…

Enkelte ting går aldri over, så når du mange år senere snubler over en stor pose med nesten femti slike klenodier på loppis, da er det ikke noe å lure på,- de blir med deg hjem!

Dermed gikk alle planlagte gjøremål for den kommende uka rett i vasken og i stedet ble 48 små tøystykker beundret, sortert, vasket, strøket og lagt en slagplan for. Jeg syns de fortjener å komme fram i lyset, derfor har jeg brukt de fineste av dem til å lage en gardin.

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å bare sy dem sammen i hverandre, men fordi de er ulike i størrelsen fant jeg ut at det ville bli mye enklere å rett og slett feste dem utenpå en ferdigsydd en.

gardin med lommetørkler

Dermed røk liftgardinen på soverommet. Det er mye stoff i en liftgardin når du får plukket den fra hverandre, og den hadde ikke noen stor nyttefunksjon der den hang uansett, for vi gamle indianere liker å se ut på stjernehimmelen om natta og å slippe sola inn om morgenen.
Lommetørklene ble først festet med tape til gardinen sånn at de holdt seg på plass der jeg ville ha dem, og deretter sydd fast. Til slutt satte jeg på noen hemper øverst, og det var det. En ny, lys og koselig sommergardin som ingen har maken til er født!

gardin med lommetørkler

Den passer ikke på soverommet lenger nå som liften er borte, for vinduet der sitter så lavt på veggen at jeg må slukke lyset før jeg kler av meg om kvelden for å unngå at eventuelle forbipasserende på veien borte ved postkassene skal se rompa mi. Men hvem trenger gardin så lenge det fins lysbrytere?
Derimot ble den helt perfekt i peisestua, som egentlig ikke er noen vanlig peisestue, men en litt stor gang med en peis i hjørnet, en bratt, ikke HMS-sertifisert trapp opp til 2. etasje og et ganske høyt vindu. Det er i det hele tatt fint lite som er helt A4 i kårboligen, og derfor er det sikkert ingen som syns det er spesielt rart at vi har en gardin av gam… eh.. vintage-lommetørkler hengende i vinduet heller tenker jeg…

gardin av vintage-lommetørkler

 

Ha en supergod helg, enten det blir sol eller regn! Kos deg med den fineste tia og takk for at du leser!

 

Dekk et vakkert festbord på lavbudsjett!

Mai og juni er festmånedene over alle festmåneder. Det konfirmeres kjekk ungdom og det giftes bort sønner og døtre på løpende bånd. Det planlegges, pyntes, bakes, vaskes og organiseres til den store gullmedalje, det diktes sanger og skrives taler. Det er i det hele tatt travle tider for alle som er involvert, det er mye som skal på plass og det er mye å tenke på. Det er morsomt, det er krevende – og det hele ender i de aller fleste tilfellene med en særdeles vellykket fest!
Jeg er så heldig at jeg er født inn i en familie som består av en hel hærskare med kreative sjeler, og da jeg tenkte jeg skulle lage et innlegg med et par tips til pynting av festbord nå som det er høysesong for sånt, falt det seg naturlig å tilkalle eksperthjelp fra den superflinke lillesøsteren min, Inka, som er full av gode ideer og rå på bordpynting og lure løsninger når fester skal skapes. Hun er forresten rå på å lage liv rundt seg også, så med Inka i hus var det duket for en alt annet enn rolig, men veldig morsom dag da kårboligen ble gjort til åsted for prosjekt «Slik pynter du til fest på lavbudsjett» en heller grå og regnvåt 1.mai.

dekorering med blomster

Selve grunntanken med det hele er å vise at det ikke nødvendigvis kreves så store investeringer for å dekke et vakkert bord,- sant og si trenger det nesten ikke å koste noen verdens ting. Alle som har arrangert et større selskap vet at pengene får ben å gå på, så det kan jo være greit å spare noen kroner der man kan.
Gå på skattejakt i skuffer og skap, bruk ting du har, finn fram fine flasker og pene glass. Plukk ting i naturen, i blomsterbedet – eller gjerne i vinduskarmen, tenk nytt og ha det gøy! Kort sagt,- mobiliser kreativiteten din, den har bare godt av litt trim!
Den gamle, hvite damaskduken etter bestemor får selvsagt komme ut av skapet når festbord skal dekkes. Hvite duker er alltid et godt utgangspunkt. For det første ser det rent og stilig ut, og for det andre så står du helt fritt til å velge hvilke farger du vil ha på alt det andre. Nå må det sies at MIN duk ikke er hverken ren eller stilig lenger etter to dager med x antall omrokkeringer av kvist, blomster og våt mose, en del heftige blomstervase-velt og lav åling mellom krystallglass og sølvtøy for å få riktig vinkling på bildene, men det er en annen sak. Fotoseansen ble forøvrig avrundet med at jeg satte meg på en feilparkert tallerken og knaste det fine bordkortet som Inka hadde laget…

Fordi dette skulle være billig moro har vi tatt utgangspunkt i det naturen har å by på. Først var vi innom mamma en tur og plukket med oss noen blomster fra hagen og også noen fargeklatter fra vinduskarmer og hagestue,- natur er natur!

moseplukking
Moseplukking i regnskogen

Foreløbig har det vært litt begrenset hva som fins av blomster og grønt utendørs her i Degernes, men vi tok en runde i skauen på jakt etter mose, kvist og andre skatter, før vi endte opp med å legge en slags løs strategi for videre framdrift hjemme i stua.
Den gamle, værbitte planken jeg slepte med meg opp fra strandlinja ved Tyrifjorden en gang kom til heder og verdighet og ble parkert midt på damasken mellom skjørt krystall og arvet sølvtøy. Den danner et fint grunnlag å bygge videre på og står dessuten i herlig kontrast til resten,- sånt liker vi!
Planken har vi dekorert med mose, grankongler, noen flotte, mosegrodde kvister fra skogen, ranker av eføy og marmorlanterne fra vinduskarmen, i tillegg til innslag av noen liljeblader, litt gress og diverse blomster. Når det får grodd til litt mer ute, kan du finne utrolig høyt, flott gress langs bekker og elvekanter som er supert å pynte med, men foreløbig måtte vi nøye oss med noen ganske korte strå. Blåbærlyng er også knallfint å bruke når bladene begynner å sprette ut, den har nydelig lysegrønn farge.
Pene glass og flasker i forskjellig høyde og form er finfine som blomstervaser og bidrar til å skape helhet og gi liv til bordet. Benytt gjerne noen av de fineste krystallglassene til blomstene hvis du har noen til overs, de er laget for å brukes. Miks, match og gi festbordet ditt din egen signatur!

krystallglass og blomster
Krystallglassene er fine som blomstervaser også
gammelt porselen
De vakre, pensjonerte kaffekoppene av skjørt porselen kan også få være med på festen og bli et koselig innslag i dekorasjoner hvis du fyller dem med mose og blomster.

Med tanke på nær forestående konfirmasjoner har vi i god, sikkert politisk ukorrekt ånd nå i disse krenketider, laget forslag til et typisk blått guttebord og et par jentebord i ulike rosanyanser, men for ordens skyld har vi laget et med fargemiks også.  Fordi vi syntes basisen av mose og andre naturmaterialer ble så vellykket (les: fordi vi ikke rakk mer), har vi beholdt den hele veien og kun byttet ut blomstene.

blå blomster
Først lagde vi et guttebord med blå blomster,- scilla, fioler og lungeurt.

 

Deretter lagde vi et rosa jentebord.

festbord
Her har vi byttet ut det blå med rosa pelargonium

 

Så lagde vi et rosa bord til i litt mørkere nyanser

festbord i rosa
Med pelargonium i en mørker rosanyanse og noen klokker fra bougenvillae blir inntrykket annerledes

 

Og til slutt blandet vi alt.

festbord
Kjønnsnøytralt festbord med flott fargemiks

 

Vi må ikke glemme lysene

lys  lys

Levende lys hører med på alle festbord. Det er fint å bruke ulike typer i forskjellige høyder, det skaper liv til bordet.
Pene glassflasker egner seg utmerket som lysestaker, og du får en fin effekt dersom du fyller dem med vann og putter en grønn kvist fra en plante oppi.

flasker til festbord
Gamle flasker – nye lysestaker


BORDKORT

Gjør det kreativt:

bordkort


Av vanlig mellomleggspapir fra kjøkkenskapet, en liten bjørkekvist og kongleskjell vi fant i skogen, har Inka tryllet fram disse bordkortene som både ble utrolig fine og som matcher konglene i bordpynten!

ekornfest
Når Nøtteliten har gjort grovarbeidet for deg…

Slik gjør du:
Klipp ut en liten sirkel av stivt papir og lim fast til en tynn bjørkepinne. Deretter festes 5 kongleskjell til denn i blomsterform. Lim på en liten perle i midten. Skriv gjestens navn på et ark mellomleggspapir og lag to hull i det med passelig mellomrom, sånn at du kan tre kvisten gjennom det.

Eller gjør det helt enkelt..

bordkort
Skriv navnet til gjesten på en klesklype av tre og fest den til servietten sammen med en liten grønn kvist

 

Som gjesteartist er det ikke mer enn rett og rimelig at Inka får det  (nest)siste ordet i dette innlegget med

Inkas gode råd til bordekking:

Bergn ca. 60 cm. pr. person når du skal dekke bordet.

Ikke less bordet altfor fullt av pynt. Husk at det skal være plass til mat, drikke og en og annen albue også.

Ikke lag bordpynten så høy at gjestene på den andre siden av bordet forsvinner bak den,- mest sannsynlig er det riktig hyggelige folk som det kan være koselig å se ansiktet på.

Hvis du er short på blomster,- spør venner eller naboer med mer bugnende bed enn deg selv om du kan få lov å plukke noen der. Eller legg ut en forespørsel på sosiale medier.

Husk å ta bilder, både av bordet og under selve festen. Bildene av bordet får du bruk for neste gang du skal rigge til selskap og ikke husker hvordan du lagde den derre fine pynten som gjorde slik suksess forrige gang, og bildene fra festen blir fryktelig morsomme å se på om tjue år!

Og for all del,- lær deg å legge kniv og gaffel på riktig side av tallerkenen!!!
(Jeg vet ikke hvor mange kniv og gaffel-smeller Inka har gått på i tia, men med tanke på intensiteten dette ble påpekt med må det ha vært en del…  Red.anm.).

Med dette ønsker jeg alle en knallfin helg, og lykke til  alle dere som har hodet fullt av festforberedelser! Håper dere har fått noen tips!

 

 

 

 

Loppemarked,- alle glade gjenbrukeres skatteparadis!

Et sikkert og kjærkomment vårtegn er at det jevnt og trutt popper opp nye plakater som varsler om loppemarked langs den faste helgeruta mi mellom Degernes og Lier. Jeg digger loppemarked,- det er et herlig, uimotståelig  sammensurium av fine skatter og gammal dritt! Her kan du finne alt fra det splitter nye og ubesudlede treningsapparatet til han/hun som gikk på en nyttårsforsett-smell allerede tidlig i januar til noens gamle dobørste. Her finner du nydelige, skjøre kaffekopper i nesten gjennomsiktig porselen med mye levd liv bak seg side om side med rimelige kjøkkenglass fra Ikea. På loppis kan du du grave litt i eskene under bordet som ingen har rukket å komme til bunns i enda og finne noe spennende hvis du har flaks,- eller bare noe sliten julepynt.. Du kan gjøre gode kupp og dumme impulskjøp. Sammen med likesinnede kan du falle i staver over gjensyn med gammelt skiutstyr du husker fra barndommen, og du kan angre på at du pælma det derre stygge serviset fra søttitallet som brått skulle vise seg å bli hyper-retrohippt og dermed svindyrt. Du kan nyse av støvet fra meter på meter med gamle, nye eller halvgamle bøker, du kan kjøpe deg en stygg stressless eller et fint maleri, du kan prute, prate, spise vafler og kanskje finne noe du ikke visste at du trengte. Og som du muligens finner ut i etterkant at du fortsatt ikke har bruk for.
Kort sagt,- loppemarked er skikkelig god underholdning! Det er stedet der noens gamle skrot blir til andres nye skatter, det er gjenbruk på sitt beste – og du støtter en god sak.
Og det beste av alt,- uansett hvor mye unødvendig tral du skulle finne på å drasse med deg hjem så har du neppe gått på noen stor økonomisk smell, og finner du ut at du ikke har bruk for det du har kjøpt likevel, så kan du alltids levere det videre til et loppemarked nær deg ved neste korsvei. Vandrelopper er ikke noe ukjent fenomen for loppemarkedentusiaster.

Etter at Drømmeprinzen og jeg med stor entusiasme og felles interesse for gammelt skrot har tilbragt noen morsomme april-lørdager på diverse loppemarked, har den allerede ganske velfylte kårboligen blitt beriket med følgende godsaker for bare noen få tjuekroninger:

3 stygge lampeskjermer – fordi jeg har lampene, men trenger nye skjermer på dem.   Ja, ikke disse da, de er jo verre enn dem jeg har fra før, men hver av disse er håndplukket fordi de har et godt fundament som det kan bygges noe nytt på.

 

Noen gamle bøker. Innholdet er ikke særlig spennende, men jeg syns sånne bøker fra 50-tallet er så fine på utsiden, og de kan brukes til å lage noe kult av.     

 

Et par cd’er som bare er til kos og hygge i bilen. Du vet,- etter en lang vinter fins det ikke noe bedre enn tørr asfalt, solbriller og favorittmusikken på full guffe. Overdøver alle eventuelle ulyder i bilen og gjør hver tur til en fest,- yo! Men en tur innom Kirkengen er nok påkrevd uansett hvor høyt jeg spiller…

 

En pose med gardinringer i metall som jeg trodde jeg hadde en plan med.. De kommer sikkert til nytte.

 

En fin linduk og en juleduk som jeg har tenkt å klippe istykker å lage noe annet av. Det har imidlertid kommet et forstyrrende element inn i bildet når det gjelder juleduken,- jeg har rett og slett fått følelser for den! Den er lissom sånn gammeldags koselig og bestemoraktig og minner meg om et eller annet fra fortiden. Den forbaskede nostalgien som bestandig skal ødelegge.. Men linduken ryker!

 

En dings. Bare fordi… Hvem har ikke alltid ønsket seg hodet til en ridder i rustning som spytter vin i glasset ditt lissom…? Den blir nok etter all sannsynlighet liggende å slenge…

 

En italiensk reisehåndbok på fransk fra 50-tallet. Siden jeg ikke har praktisert fransk siden jeg gikk ut av videregående i 1980, skjønner jeg ikke noe særlig av hva som står i den, og etter det rufsete utseendet å dømme har den nok vært med på mer enn en Italiatur. Den er neppe verdt mer enn den tjuekroningen jeg betalte for den, derfor kan jeg herpe den med god samvittighet. Den er nemlig full av fine kart over italienske byer,- og gamle kart… oh lala og Mama Mia,- de er kjempefine , enten bare å ramme inn og henge på veggen eller å bruke til å dekorere saker og ting med.

 

3 små bilderammer

Av disse har jeg bygd et bittelite mini-drivhus med akkurat nok plass til en liten plante.

Og det er i grunnen det jeg har rukket på hobbyfronten denne uka…

Alt i alt er jeg godt fornøyd med årets fangst og nå gleder jeg meg til å se hvor mye moro det går an å få ut av alle loppe-herlighetene!
Men akkurat nå er det jammen fredag igjen, så jeg tror jeg lar ridder Skramle få heve visiret en smule, mens jeg senker skuldrene…

Ha en strålende fin helg, og har du ikke noe annet å finne på, så se om du finner deg et loppemarked å kose deg med da vel!

 

 

Strips kan brukes til mangt og mye

biler
Bilparken er klar for tørr asfalt og en laaang sommer!

Nå begynner det sannelig å bli skikkelig levelig ute – og det er både superherlig og velfortjent syns jeg! Fuglene kvitrer i tretoppene, bilen har fått sommerdekkene på og vintermøkka av og vårblomstene spretter opp rundt husveggene i en forbausende fart,- jadda,- nå går det rette veien!
For en stund siden var jeg på raid i hagen til mamma og pappa og tok med meg noen fine greiner av lønn som jeg har satt i vann. Etter at de har stått i stua en 5-6 dager har jeg nå fått lønn for strevet, bokstavelig talt. Lønneblomster har den fineste vårfargen jeg kan tenke meg!

blomster lønn
Sol ute, sol inne..

Jeg har laget et fat av blomster også,-  ekte plasticfantastic-blomster! Det er praktisk til utebruk nå som det etterhvert går an å nyte livet i solveggen igjen, og selv om det kanskje ser både spinkelt og skjørt ut, så er det skikkelig solid og tåler en trøkk. Det kan produkttester Alvin skrive under på, etter å ha røsket og dratt i det, tråkket, hoppet, tygd på og slengt det veggimellom utallige ganger. Alvin er 1 år og liker ikke at ting står på bordet.

fat av strips

Noe av det morsomste som fins er å bruke ting til noe helt annet enn det de egentlig er ment for, og å lage noe helt nytt av et produkt som i utgangspunktet ikke er særlig spennende. Strips er en sånn ting. Ja, så sant du ikke har en unge i huset da, som på død og liv må surre en av disse rundt fingeren og stramme til. Hardt. Skikkelig hardt! Da kan de for så vidt bringe litt spenning inn i hverdagen likevel… For de er seige som bikkjeskinn, sitter som et skudd og er vriene å klippe over når du ikke får lirket så mye som en mm. av tuppen på saksa under. Og presisjonskirurgi med tapetkniv på stripsen rundt fingeren til et lettere hysterisk pikebarn som akkurat har lært dennes geniale egenskaper å kjenne på den harde måten,- det er slett ikke noe å kimse av! Men det er sånn unger lærer og det er sånn strips virker. Disse plaststrimlene er supersolide og laget for å holde ting på plass,- kabler, kjeltringer og you name it…  Når du fester dem sammen holder de hverandre på plass også, derfor trenger du bare en eneste ingrediens for å kunne lage et kult og faktisk overraskende vakkert fat til frukt, boller, brød eller andre ting,- du trenger strips!

fat av strips

Strips finnes i ulike farger og størrelser og du finner det bl.a. i dingsebutikker som Clas Ohlson og på Biltema. Til dette fatet har jeg brukt vanlige hvite med en lengde på 25 cm. Du kan fint bruke noen som er kortere, men det er alltid greit å ha litt slingringsmonn.

strips  strips  

Slik gjør du:
Begynn med å lage 6 like, ganske store løkker og 6 litt mindre. Legg de små inni de store og fest dem sammen med hverandre med en strips rundt på hver side, sånn at du ender opp med en blomsterform. Dette blir bunnen på fatet. Klipp av alle løse ender etterhvert, så blir prosjektet lettere å jobbe med. Fortsett med å lage ytterlig 6 tilsvarende blomster. Alle blomstene stripses fast til «bunnen» og festes også i hverandre sånn at alt henger godt sammen.

Til slutt lager du 12 løkker som settes sammen to og to og festes i skillet mellom hver blomst i ytterkant.

strips

fat av strips
Og sånn ser sluttresultatet ut

 

 

fat av strips

Da tenker jeg vi sier at det er hælja! Yr lover stor sol i morgen,- håper værgudene har fått det med seg også! Uansett,- kos deg med våren og ha en superfin helg!

 

 

Blomster for jålejenter, flaskesamlere og gamle hippier

Blå blomster

Påskeferien ble jammen lang i år gitt,- ikke i det virkelige livet riktignok, men her på bloggen min ble den en god del lengre enn det som var tenkt. Jeg har prøvd hardt å finne på en god unnskyldning for unnasluntringen, men uten å lykkes nevneverdig. Jeg kunne muligens kalt det en kreativ tenkepause, men sannheten er vel at det handler mer om å bli rammet av en form for brå-slækkhet etter en lang vinter, etterfulgt av noen herlige, uventet solfylte påske-fridager mellom snøfonnene oppe i skakka over Tyrifjorden.  Det er så mye snø der at det nesten blir det samme som å være på fjellet, bare at jeg blir skjemt bort og at jeg slipper å gå på ski. Påskeferie på Øverskauen er fine saker! Det innebærer – i tillegg til massevis av kos og hygge, også et ikke ubetydelig innhogg i det der beliggende «Godsets» velfylte vinkjeller ( les kjølerom), på folkemunne bare kalt «taxfree’n», opptil flere runder med Drømmeprinzens legendariske fløtesauser og omtrent… tja… tre kilo smågodt… for å ikke ta i for hardt. Å være ingeniør er faktisk (heldigvis) ikke nødvendigvis ensbetydende med å være god til å beregne kvantum når det skal kjøpes inn smågodt til påskeegg, så etter å først ha gjort et solid stykke bistandsarbeid for å hjelpe den i overkant handlekraftige innkjøpssjefen å bli kvitt en del av det enorme overskuddslageret han hadde stablet opp i en bolle på stuebordet og deretter ha tømt det største påskeegget som noen gang har blitt meg til del, fikk jeg sannsynligvis satt til livs mer sukker og e-stoffer i løpet av en kjapp påskehelg enn det som godt er. Og sånt tar på rett og slett. Man får smaken på det søte liv og på å ikke gjøre så mye…
Nå som egget for lengst er tomt, hverdagen har falt tilbake i hverdagslige former og blodsukkeret har begynt å stabilisere seg igjen, er det imidlertid på høy tid å brette opp armene og få ting på stell!

Jeg har forøvrig ikke BARE unnasluntret da,- jeg har jobbet litt i kulissene også, innimellom seigmenn og lakrisbåter. Fordi jeg syns det har gått relativt trått med vårblomstene i år, har jeg latt kreativiteten få lov til å småblomstre en smule i stedet og laget meg noen selv. For det blir jo aldri feil å sprite opp med litt flower power innendørs mens man venter på varmen fra vårsola, og selv og det naturligvis ikke er noe som kan måle seg med det Moder Jord kan levere bare hun får opp dampen, så kan det faktisk bli ganske fine blomster ut av gamle tomflasker, ståltråd, neglelakk og filler også,- yo!

«Bottom up!» for tomme flasker
Selv om man vanligvis er flink til å ta turen innom panteautomaten, er det ingenting i veien for å ta resirkuleringen i egne hender i blant og gi noen av tomflaskene sine en blomstrende framtid!

blomster av tomflasker
La tomflaskene blomstre!

Slik gjør du:
Klipp eller skjær ut noen fine blomster av bunnen på myke plastflasker,- de har allerede formen inne! Deretter holder du dem over et brennende lys mens du dreier dem forsiktig sånn at kantene på kronbladene smelter litt og bøyer seg lett. Prøv deg fram, hvor mye varme de tåler før alt blir bare krøll varierer alt etter hvor myk plasten er. Du vil se at den blir hardere og får et nesten glass-lignende utseende.

blomster av tomflasker

Når du har fått en samling med blomster du er fornøyd med, lager du et hull til oppheng i hver av dem ved å varme spissen på en nål og stikke gjennom plasten der du vil ha det. Du kan også lime på en perle i midten på dem som litt ekstra pynt. Bind dem opp med fiskesnøre eller tynn tråd på en fin grein e.l. og fest et oppheng på denne. Disse blomstene tar seg ekstra godt ut i vinduet, hvor sola kan skinne gjennom dem.

blomster av tomme plastflasker
Blomster av ekte plast. Aller finest i vinduet, men enklest å ta bilde av andre steder.


Peace, love & flower power
Få ånden over deg i fillehaugen og frisk opp i huset med noen fargeglade hippie-inspirerte blomster av tøystrimler og ståltråd.

blomster av filler og ståltråd
Blomster av filler = filleblomster

Alt trenger ikke å være så strøkent bestandig. Av og til er det morsomt å lage noe som bare er litt – rufsete uperfekt, og disse blomstene er et godt eksempel på det. Her møtes den fineste selskapskjolen fra nittitallet og de gamle T-skjortene merket «pussefillemateriale» for første gang, og de trives utmerket i hverandres selskap!

Slik gjør du:
Selve blomsterformen lages av et stykke ståltråd som bøyes til slik at du får 5 ganske like store løkker som vikles sammen i midten. Det er ikke farlig om det ikke ser så pent ut, det blir borte under stoffet. Hvor lang du skal kutte ståltråden avhenger av hvor store du vil ha blomstene. Til de største, som er ca. 25 cm. i diameter, har jeg brukt en lengde på 180 cm. Riv eller klipp opp tøystrimler i fine farger og vikle dem rundt hvert av kronbladene. Bruk litt lim til å feste endene med. Til slutt surrer du noen runder rundt midten av blomsten, f.eks. med en remse gult stoff, sånn at all ståltråden dekkes.

blomster av filler

Knytt blomstene sammen i hverandre med hyssing eller fiskesnøre og hekt dem opp i en kjedelig krok som trenger en fargeklatt.

blomster av filler og ståltråd

 

 

Blomster for jålejenter
Bittesmå, men utrolig søte blir disse blomstene som lages av ståltråd og neglelakk.

blomster av neglelakk

En rask liten ettersøksjakt rundt i huset avslørte at det befinner seg ikke mindre enn 30-40 flasker med neglelakk i all verdens farger og fasonger innenfor Kårboligens fire vegger, og siden et minimum av dem er i drift, kan de med fordel få komme ut av skapet og gjøre karriere på hobbyfronten i stedet for å ligge å slenge.

neglelakk

Slik gjør du:
Først vikler du sammen en liten blomst av tynn ståltråd. Du kan med fordel lage dem penere enn mine, Men ved å lime på en liten perle på midten i innspurten, blir sluttresultatet ganske greit uansett.
Deretter stryker du neglelakk over et og et kronblad slik at det dannes en tett hinne. La dem tørke og lim ev. på en perle i midten til slutt. Jeg bruker en potet til å stikke dem ned i under tørkeprosessen, så står de fint. Det er som det blir sagt,- poteter kan brukes til nesten alt!

ståltrådblomst   blomster av neglelakk   blomster av neglelakk

Disse små blomstene er kjempefine som hårpynt. Fest dem til hårspenner eller lag en hel krans,- så kan du gå alle vårens og sommerens festligheter i møte med blomster i håret!

blomsterkrans
Marte Tjerbo,- fineste modellen, og da er det ikke så farlig at kransen ble litt uskarp..
blomsterkrans
«If you’re going to San Francisco, Be sure to wear some flowers in your hair… «
Heldige meg som kan håndplukke søte og velvillige modeller i nærmeste familie!

 

Kos deg med våren, og takk for at du leser!

 

 

 

 

 

Snart er det påske,- her skal det pyntes!

Hønene til bestemor bodde i et innebygd hønsehus i et hjørne av fjøset vårt. Her klukket, verpet og levde de det gode hønseliv i fred og fordragelighet så lenge ingen forstyrret dem. For små barnebarn som ikke hadde noe annet å finne på, kunne det imidlertid ha stor underholdningsverdi å løpe inn i hønsehuset i full fart og skremme vannet av hele hurven så de datt ned fra vaglene sine av ren forferdelse. I likhet med å se på når bestemor slaktet noen av dem, var det naturligvis lagt ned forbud mot dette, men det var en smal sak å bare komme litt brått på dem sånn at de ble vippet av pinnen. Det var heller ikke noe hokus pokus å smugtitte i dørsprekken mens bestemor var opptatt med å hugge hodet av dem, og rykter om høner som fortsatte å flakse, selv i hodeløs tilstand spredde seg som ild i tørt gras i ungeflokken og trigget alle til å få sett det med egne øyne.
Siden hønene til bestemor var særdeles frittgående, hendte det ganske ofte at de fikk fikse ideer om å lage seg reir under låven i stedet for å benytte seg av rugekassene de hadde inne. Der lå de innerst inne i mørket og smugverpet egg som vi ikke fant før flere uker etter utløpsdato. En av barndommens små, enkle gleder besto i å knuse disse råtne eggene, og de sviktet sjelden, hverken hva lukt eller griseri angikk. Derimot medførte det en viss skuffelse at det aldri var kyllinger inni dem. Vi hadde en fiks ide om at det burde være det i egg som var blitt verpet i all hemmelighet…

Siden det drar seg mot påske så tenkte jeg det passet bra å starte dette innlegget med egg, høner og en dose god, gammeldags bonderomantikk… Spe på med et par påskeharer, litt kvikklunch og noen appelsiner også, så sitter påskestemningen som et skudd! Selv gleder jeg meg skikkelig til noen ekstra fridager med kos og hygge, og jeg benytter tiden som er igjen til å farge egg, lage litt ny pynt og servere noen gode ideer til bruk når påskebordet skal dekkes  for de som måtte ha behov for det. Med litt flaks rekker jeg kanskje å få ryddet og vasket litt før helgen også!

Av og til er det lov å leke litt med maten!
Siden disse eggene er farget med naturlige råvarer, er de fullt spisbare hvis du har lyst til å pimpe opp påskefrokosten med dem, ellers kan du blåse ut innholdet først og bruke dem til å pynte med.

Et av naturens små mirakler er at rødkål gjør eggene dine blå. Nå skulle det vise seg å være et langt større mirakel å klare å oppdrive et hode med rødkål,- det er visstnok skikkelig sesongvare, og DEN sesongen er ikke nå, men da vi endelig fikk tak i et, veide det til gjengjeld 3,3 kg. Noe sier meg at vi ikke kommer til å gå tomme for rødkål på veldig lenge… Men eggene ble fine og fargen nydelig.

      

Den vanligste fremgangsmåten er å kutte opp kålen og koke den, for deretter å la eggene ligge i kokevannet og trekke til seg farge, men det går også fint å gni dem inn med saften fra rå kålblader. Da får de en lysere blåfarge som jeg syns kan være vel så fin. Dessuten går det mye fortere!
Jeg farget et par egg med skall fra løk også,- de ble slik:

     

Legg det ytterste skallet fra løken rundt egget, klipp ut en bit av en gammel strømpebukse e.l., stram denne rundt og knytt sammen så skallet holder seg på plass. La det koke noen minutter, så får du fine marmorerte egg i gyldne farger. Vil du ha jevn gulfarge på hele egget, kan du koke det med en dæsj gurkemeie eller safran i vannet.

Og saften fra rødbeter gir rosa egg,- det samme gjør rosa høner 🙂

 

Kule eggeglass av trekuler
Dersom du trenger noe å parkere eggene dine i, kan du lage superenkle eggeglass av trekuler og hyssing. Bare tre kulene på hyssingen og knytt stramt sammen Voila!

 

Bordkortholdere av champagnekorker

Hvis du har planer om å tromme sammen til et skikkelig festmåltid i påsken, med bordplassering og full pakke, er glad i sprudlevann OG har spart opp en del korker, kan disse spretne champagneharene være klare til oppdrag på relativt kort varsel!

Slik gjør du:
Kutt opp biter på ca. 6-7 cm. av passelig tykk ståltråd. Dette blir ørene, og du trenger 4 stk. til hver hare.

  

Bøy dem dobbelt og stikk hull på toppen av korken med en syl e.l. sånn at du kan lime dem nedi, det ene rett bak det andre.

Øyne og snute tegnes eller males på, og de har også fått noen værhår av tynnere ståltråd. Halen er snurpet sammen av litt hvit ull og limt på. Dersom du vil ha litt ekstra pynt kan du knyte på en liten sløyfe rundt halsen til slutt.

 

Påskehare-servietter

Brett en påskehare


Servietter brettet som påskeharer tar seg superfint ut på bordet, og de lager du sånn:


Brett servietten dobbelt, først en gang, så en gang til. Fortsett på denne måten:

  


Snu den deretter rundt og brett den øverste spissen ned mot midten.

  
Snu igjen og putt de to øverste hjørnene i hverandre sånn at servietten låses sammen i en ring. Deretter danderer du ørene og halen forsiktig i fasong.

 

Sprelske kyllinger og velfødde harer
Noen kyllinger hører også med til påske, men de MÅ ikke nødvendigvis være gule. Disse har fått helt andre farger og er laget av pappeske-papp og ståltråd.

Slik lager du dem:
Klipp ut to like deler til kroppen av tykk papp.


Form bein og kam av ståltråd og vinger av tynnere papp. Disse tapes eller limes fast til den ene delen av kroppen, litt innpå, før du limer den andre delen over. Deretter kles kropp og vinger med biter av avispapir og tapetlim, sånn at du får en jevn overflate og får dekket alle kanter og skjøter. Har du ikke tapetklister kan du bruke trelim rørt ut i vann.

La tørke og dekorer etter humør og ønske. Nebbet har jeg spikket av en trepinne og limt på,  men det kan også lages av papp.

Påskekyllinger av papp og ståltråd
Happy chicks

Du kan bruke samme framgangsmåte for å lage noen  velfødde påskeharer. Her har jeg brukt et par korkbiter til føtter. Snuten er en halv trekule som er limt på og som også holder værhårene av ståltråd på plass. Halen er en tovet ullkule.

Påskeharer laget av papp

 

Lykke til med påskeforberedelsene, og ha en fortsatt strålende fin dag!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Drikkebokser, harryhandel og kampen om vindusplassen

La oss spole tilbake til sekstitallet igjen et øyeblikk,- det er søndag og familien skal på biltur. Søndag var turdag. Glem alt du har lært om sikkerhet i bil, glem alt om antall tillatte passasjerer – i forsetet, i baksetet eller i bilen generelt. Vi var åtte,- to voksne og seks barn. Og en liten Fiat.
Pappa inntok førersetet og lillesøster hadde fast plass på fanget til mamma i forsetet, med minstemann-privilegier som omfattet både armsleng og fritt utsyn i alle retninger.
For oss fem resterende startet nå kampen om de to ytterste plassene i baksetet. Det var de som gjaldt, og bare de, men det skulle både sleipe knep og harde forhandlinger til for å sikre seg en av disse. Et vanlig triks var å somle i det lengste med å sette seg inn, men dette knepet kunne alle, og det var ikke mye verdt når du måtte konkurrere med fire andre somlekopper som somlet akkurat like mye som deg selv. En annen klassiker var å si «Fritt for å sitte ytterst» før noen andre rakk å tenke så langt, men heller ikke dette ga noen garantier for suksess, det var som regel noen som la inn protest. Eldstebror f.eks. påsto alltid at han ble bilsyk og krevde særbehandling på grunnlag av det. Vi så aldri at han spydde, så vi trodde ikke noe på ham, men han brukte det for det det var verdt og kunne av og til få lurt til seg noen sitteplass-fordeler av den grunn.
Når jeg tenker på det nå så må det ha tatt ulidelig lang tid og krevd mye finurlig diplomati før sistemann var skviset inn i bilen så vi kunne kjøre. Til slutt var alle likevel ombord og dagens heldige vinnere av vindusplass-kampen kunne lukke dørene,- en utfordring i seg selv siden presset fra baksetets midtseksjon var formidabelt. Vi så jo aldri bilen vår fra utsiden med alle inni, men jeg er nesten helt sikker på at den må ha bulet…
Selv på sekstitallet var åtte personer i en bil helt klart ikke etter regelboka, så hvis vi møtte en politibil eller det var kontroll, hadde vi fått klare instrukser om at minst et par stykker av oss måtte dukke. Det brakte et kjærkomment spenningsmoment inn i en trang baksete-tilværelse hver gang en slik situasjon oppsto, og handlingen ble alltid utført med stor entusiasme og en følelse av å være litt deilig småkriminell. Jeg tror vi dukket alle sammen og jeg tror det var greit at vi aldri ble stoppe
Trange kår til tross, – vi hadde utallige herlige turer i den vesle Fiaten vår, og mangel på pusterom og bevegelsesfrihet la aldri noen demper på hverken stemning eller turglede. Alle kamphandlinger i søskenkjærlighetens navn ble utført i friluft,- det var på en måte ikke rom for noe krangling i baksetet.

Ut på tur, aldri sur…

Hvor vi dro? Litt hit og dit, avhengig av årstid og værforhold, men ganske ofte til  «Svinesund for å kjøpe tyggegummi». Lenge før ordet «harryhandel» var oppfunnet, putret Fiaten vår jevnt og trutt over Svinesundbroen, fullstappet til bristepunktet, med skrotbuene på den andre siden av grensen som mål for søndagsturen. Jeg kan rett og slett ikke huske at det ble handlet stort annet enn tyggegummi på disse utfluktene,- det var selve Svinesund-opplevelsen som var greia med turen, men tyggisen hørte med som en viktig bestanddel, selv om den vel sant og si som oftest ble kjøpt i en kiosk i Halden på vei hjem,- en pakke Wrigley’s Spearmint på deling. Det ble akkurat en plate til hver, og hadde du viljestyrke av stål så var det mulig å fortsatt ha en utygd flis igjen av den når vi passerte kafeen i Degernes. Greide du det,- da var du helt sjef i baksetet et par sekunder, vindusplass eller ei…

Hvor jeg har tenkt meg hen med alt dette?

Egentlig bare enda en tur til Svinesund, men i 2018-versjon.
Skrotbuene står der de alltid har stått, men vi drar til Nordbysenteret på shopping nå, sammen med drøssevis av andre landsmenn, på jakt etter billig kjøtt, tobakk og løsgodis fra Godisfabriken til 7.90 pr. hekto.  Og de fleste av oss som bedriver litt harryhandel i ny og ne, vet at det også har lett for å følge med et brett eller to med cola-bokser eller andre drikkevarer hjem.

Sånt blir det fryktelig fort veldig mange tomme bokser av, og alle som har prøvd vil vite at norske panteautomater spytter svenskeboksene ut igjen med dødsforakt. Derfor ender de ofte i søpla. Dermed blir det brått veldig mye søppel, så i dag tenkte jeg at jeg skulle slå et slag for et nytt og bedre liv for tomme drikkebokser. De kan nemlig forvandles til nye, kule greier!

Lyslykter
Disse lyktene gir ikke så veldig mye lys, men de tar seg utrolig godt ut i mørket og er fine å bruke både ute og inne.

Gamle drikkebokser blir som nye med litt maling og stæsh

Slik gjør du:
Begynn med å matte ned overflaten på boksen med sandpapir,slik at malingen får bedre feste. Skjær toppen av den tett inntil kanten på innsiden øverst. Gi den det første strøket med maling før du tegner opp mønsteret du vil ha, så er det enklere å se hvordan det blir. Bruk en tegnestift eller nål for å lage hullmønster.

For å unngå at boksen trykkes sammen når du stikker i den, er det lurt å stappe den full, f.eks. med et kjøkkenhåndkle før du begynner. Mal deretter et par strøk til og dekorer ev. med noen innslag av andre farger. Her har jeg brukt utklipp fra servietter til detaljene.
Til slutt stikker du et hull på hver side av boksen øverst sånn at du kan feste hanken. Denne er laget av en bit ståltråd som er tredd gjennom hullene og krøllet i endene for å holde seg på plass.
Fordi boksen buer innover på undersiden, er det smart å fylle litt sand e.l. i bunnen sånn at lyset blir stående rett.


Lag en fiskestim

Med noen tomme drikkebokser, sytråd og et smalt armbånd av metall er du garantert fiskelykke!

Slik gjør du:
Start med å kutte  toppen og bunnen av 3-4 bokser og klipp dem deretter opp i siden slik at du sitter igjen med flate metallstykker. Puss bort fargen på yttersiden med sandpapir og tegn opp og klipp ut enkle, små fisker.

Det er ikke så nøye med antallet, men de er morsomme å lage og det er bare fint med mange!
Bruk f.eks. en strikkepinne og en tegnestift og dekorer dem i forskjellige mønster.

Lag et oppheng av ståltråd rundt armbåndet , så det kan henges opp før du fester fiskene til det, så sparer du deg selv for mye virvar.

Tre en sytråd gjennom et hull øverst på ryggen på hver av fiskene og bind dem rundt ringen i ulik høyde.

Krans av drikkebokser
Hvis du trenger litt veggpynt, kan du jo f.eks. bruke noen gamle  brusbokser og lage deg en søt, liten krans.

Slik gjør du:
Begynn med å klippe ut og pusse 3-4 metallstykker på samme måte som til fiskene og klipp ut 28-30 passe store blader av metallet. Hvis du har en taggete saks er dette fint å bruke her, men det er ikke nødvendig.

    

Nervene i bladene ripes inn med en strikkepinne e.l.
Form en ring, ca. 15 cm. i diameter, ved å vikle 5-6 runder ståltråd løst sammen.

Bladene limes deretter fast til kransen. Jeg har brukt et tokomponent-lim til dette for å få godt feste.

Når limet har tørket kan bladene bøyes forsiktig sånn som du vil ha dem. Den siste finishen legges ved å surre på noen fine perler med tynn ståltråd. Jeg har brukt noen fra et gammelt kjede jeg hadde liggende å slenge. Perlene er først bundet sammen i små klaser og deretter festet rundt kransen.

   

Fra gammelt skrot til nye skatter

 

Ha en strålende fin helg, med eller uten harrytur, og tusen takk for at du leser!