Publisert

Loppislykke for en femmer

gamle servietter

Det er ingen steder du kan få tak i mer spennende, billig skrot som du ikke visste at du trengte enn på loppemarkeder. Av og til kan du faktisk gjøre litt av et kupp for bare fem kroner, og hva får du egentlig kjøpt for en femmer andre plasser i våre dager? Denne gangen fikk jeg med meg et ubetalelig stykke historie i form av en herlig liten skatt!
Det er jo ikke bestandig skatter ligger nedgravd i en jernbeslått eikekiste i hvit korallsand på ei øde øy i Karibien. Noen ganger befinner de seg rett og slett i en sliten pappeske fra Alf Bjercke, merket KNUT under et bord i en gymsal.

Og det er ikke alltid skatter består av gullmynter og glitrende edelstener heller,- av og til kommer de ganske enkelt i form av tynt, skjørt papir som bærer et umiskjennelig preg av akkurat passe fjern fortid – og har en kraftig eim av gammalt kott. Begravd under en topping av glorete, stygge juleservietter i esken til Knut fant jeg noe skikkelig kult,- en eller annens store serviettsamling fra seksti-søttitallet!

Nesten alle jentene jeg kjente samlet på servietter da vi gikk på barneskolen. Jeg prøvde jeg også, mest fordi det lissom hørte med, men jeg fikk aldri helt dreisen på det. Problemet var nok mest at jeg ikke helt klarte å se meningen i å ha en pappeske full av papirflak som man ikke kunne bruke til noe annet enn å se på. Eller bytte med andre. Så jeg hadde vel aldri mer enn maks en 3-4 stk. på det meste og kom aldri i en posisjon som gjorde meg attraktiv i serviettsamler-miljøet.
Nå derimot – er jeg superglad for at andre tok seg bryet, enten det var Knut eller noen som bare hadde rappa esken hans. For det er så utrolig mye god retro-historie i denne bunken, og jeg er ganske sikker på at den har stått helt urørt siden den ble parkert for godt en gang for ganske lenge siden.
Inntil jeg begynte å rote rundt og lage kaos i herlighetene, lå alt vakkert stablet og omhyggelig sortert i ulike kategorier, og jeg fikk meg en heidundrende tidsreise og en hel ettermiddag i nostalgi-paradis. Samme hvem det er som har eid disse serviettene, så er det noen som har levd barndommen sin i samme tidsepoke som meg selv, og uansett oppvekstmiljø og ståsted, så vil det alltid være fellesnevnere og man finner igjen mange av sine egne minner i en vilt fremmeds historie,- en historie fortalt med gamle servietter…

Så da var det duket for mimrestund igjen da…

Den nyervervede pappesken min rommer pust fra ei tid da mange ting var ganske annerledes enn nå, og den vekker til live minner om ting jeg husker – og noen jeg hadde glemt at jeg husket…

Jeg husker bilturer og cafeer med respatexbord og Kroneis til ei krone. Og softis-pause på Nebbenes med mormor og morfar på tur til eller fra Hedemarken.

gamle servietter

Det var en tid uten reklame på tv – eller tv i det hele tatt, og reklamebransjen gikk andre veier for å få budskapet sitt ut til folket.

 

Det var den gangen vi lekte cowboy og indianere i skauen – med kruttlapp-pistoler, ladd med røde remser med krutt som alltid tok slutt for tidlig. At folk blir plaffa ned på åpen gate er forøvrig neppe helt innafor som motiv på servietter lenger, men som bilde på veggen i furtebua til en etterhvert nokså tilårskommen cowboy kan det muligens funke fortsatt..

bilde av retroserviett
Ville vesten er ikke som før…

 

Det var misjonsmøter – med misjonærer som var hjemme på perm og fortalte i det vide og brede om livet på Madagaskar, og kanskje til og med viste lysbilder av misjonsstasjonene sine – som så omtrent sånn ut alle sammen:

 

 

retro påskeservietter

Det var påskeferier i den lille røde og hvite SMV’n vår med pølsegrilling og bål. Jeg husker også lykken over å finne den første hestehoven om våren – og vektløsheten på bena den aller første gangen vi endelig fikk lov å bytte ut tunge vinterstøvler med lette, små sommersko.

Og jeg husker alle barndommens juler, da «væla var et hus med fire vegger og saligheta var et bessmorfang»,- og jeg brukte å drøye ventetiden med å produsere utallige tegninger med favorittmotivet mitt – stearinlys og grankvister,- en interesse det later til at jeg delte med serviettindustrien..

retro juleservietter

 

Jeg husker bursdagsselskaper hos klassevenninner,- og kanskje aller best mitt eget i 1. klasse, da jeg på impuls hadde invitert jentene i klassen + et par andre som også hadde lyst til å komme, men glemte hele greia og mamma fikk panikk da dattera til presten plutselig ringte utpå formiddagen og lurte på når selskapet begynte.

 

Jeg husker safta til bestemor som hadde mugg på toppen og vi syns smakte som vin, selv om vi ikke hadde den ringeste anelse om hvordan vin skulle smake. Nå i ettertid vet jeg at det i hvert fall ikke var nevneverdig Amarone-preg over den.

Jeg husker at mamma og pappa tok oss med på sirkus en gang og gikk på en økonomisk smell fordi de hadde så mange unger og ikke hadde sjekka billettprisene på forhånd. Den minste broren vår tissa i buksa og vi andre venta på at elefantene skulle innta manesjen.

Og jeg husker alle de kule fargekombinasjonene og mønstrene som fantes på ting før alt forsvant i ei smørje av oransje og brunt en eller annen gang utpå søttitallet.

Retroservietter er forresten superkule å bruke som dekor på tomme blikkbokser dersom du skulle trenge noen nye potter til retro-potteplantene dine.

Eller du kan lage en helt unik, liten gave-eske av den ganske ordinære esken som den nye mobilen din lå i en gang

 

 

Og sist – men ikke minst, så har vi selvsagt alle blomster-serviettene da, som kanskje var de peneste av alle og  formelig oser av møblerte hjem, selskapeligheter, kaffeslabberaser, skramling med skjøre kaffekopper –  og litt av gamle damer. Og små jenter med sans for vakre ting.

 

I motsetning til dengang da, har jeg null problemer med å se nytteverdien i en sånn serviettsamling i dag, men jeg syns fortsatt ikke det er noen vits i å stue dem bort i en eske,for de er jo så fine og fortjener å bli sett! Derfor fant jeg fram decoupache-limet og klippet og limte litt underveis i mimreøkta. For med decoupache-lim og servietter, gamle eller nye, kan du enkelt og rimelig pimpe opp både det ene og det andre, eller rett og slett lage noe helt nytt!

Til bildene har jeg brukt noen rimelige, små lerretsrammer og boksene har jeg tradisjonen tro tatt vare på etterhvert som innholdet har blitt fortært.
Og fortsatt har jeg en hel eske full av gamle servietter til framtidige prosjekter,- du preker om å få mye glede for en femmer!

En strålende fin dag til DEG, og takk for at du leser!

 

Publisert

Enkel påskepynt i siste liten

 

påskeharer

Selv om påska er sen i år, så er jeg enda senere,- derfor kom den sannelig litt brått på meg nok en gang. Akkurat som med jula trodde jeg at jeg skulle hatt mye mer tid igjen før den slo inn.. Siden det fortsatt er så mye snø igjen rundt veggene her, har det på en måte ikke helt gått opp for meg at vi er langt uti april alt, og da folk for noen dager siden begynte å snakke om å farte på ferie allerede i helga, ble jeg i grunnen tatt litt på senga. For jeg hadde egentlig tenkt å kose meg med å lage påskepynt både lenge og vel jeg – sånn etterhvert… når jeg fikk tid og ånden over meg…
Med snevre tidsrammer begrenser det seg i stedet til noe kjapt og lettvint. Derfor gikk jeg ut i hagen og beskar kirsebærtreet en smule, pyntet kvistene med fjær som er laget med enkle grep av litt ulike materialer, og tenker som så at det ble da i grunnen ikke så gæærnt. Egentlig helt midt i blinken for en gammal indianer som ikke følger med på kalender’n og plutselig får det bråtravelt…

papirfjær


Kontaktpapir – en gang i tiden, sånn omtrent akkurat da vi gikk på barneskolen, var dette egentlig ikke noe annet enn det det utga seg for å være,- blank, selvklebende plastfolie på en bakgrunn av hvitt papir med blått rutemønster. Superfint å bruke når vi skulle lime pressede blomster inn i herbariene våre, særlig dersom vi klarte å få dekket alt med plastflaket uten at det skrukket seg.

pressede blomster

Litt senere i livet fant vi ut at det hadde flere interessante bruksområder…

Som alle vet var internett, mobiltelefoner, selfier og dårlig påvirkning fra influencere fortsatt en fjern framtidsgreie for unge sjeler på søttitallet, men vi hadde da en form for sosiale medier på den tia også. Noen hadde telefonkiosken nede ved kafe’n i Degernes sentrum – selve arnestedet for utklekking av mer og mindre kreative telefonterrorister,- venninna mi og jeg hadde postkontoret litt lenger opp i gata.

 

Vi brukte det med liv og lyst og postla brev i hytt og gevær, både til hverandre, til folk vi kjente – og av og til til noen vi ikke kjente spesielt godt. Innimellom tok vi korrespondansen til nye høyder og beriket mailene våre med vedlegg…
I tillegg til å holde postvesenet i ånde, hadde vi andre sunne interesser også – som gutter og friluftsliv.

Fordi venninna mi deltok på endel idrettsarrangementer, hadde hun tilgang på et mye større gutte-marked enn meg, som manglet både sportsånd og sex appeal, men siden vi hang sammen som erteris, ble på en måte hennes bekjentskaper litt mine også, uavhengig av om jeg hadde truffet dem eller ei. Vi var partners in crime, selv om vår kriminelle løpebane begrenset seg til å kjøre to på en moped og å sende tullebrev i posten til folk.
En dag var vi, som en del av friluftsinteressen, på fisketur i elva nedenfor gården hvor hun bodde. Tradisjonen tro ble det mye fjas og lite fiskelykke, men vi halte til slutt i land en enslig, liten abbor.

Fisk er fisk…

Uvisst av hvilken grunn, fikk vi det for oss at det ville være en god ide å vise fram fangsten vår til en fyr som venninna mi hadde blitt litt sånn delvis kjent med og som befant seg i militæret i Nord-Norge. Hva som var greia er jeg som sagt ikke sikker på, men hvis det var forsøk på et sjekketriks – så må det ha vært tidenes dårligste.
Vi plasserte i hvert fall fisken vår mellom to lag kontaktpapir som vi klemte godt sammen hele veien rundt kanten, puttet den i en konvolutt, la med et hyggelig brev og ekspederte hele greia opp til det kalde nord via postverket.

Nå skulle det beklagelig nok vise seg at mottageren hadde dratt hjem noen dager akkurat på det tidspunktet forsendelsen dumpet ned i postkassa i leiren hans og at kontaktpapir overhodet ikke er egnet til vakumpakking av fisk. Disse uheldige omstendighetene førte til at han mildt sagt ikke ble fra seg av begeistring da han omsider kom tilbake etter endt perm og mottok leveransen fra oss. Jeg aner til dags dato ikke hvem fyren var, men regner det som nokså sannsynlig at han svartelistet Degernesjenter som mulige kjæresteemner for all framtid og at han brukte litt tid på å bli kvitt minnet om abbor i full oppløsning.

Enten så er det jeg som ikke har holdt meg oppdatert på kontaktpapir-fronten de siste førti åra, eller så har det skjedd revolusjonerende ting på området i det siste, for nå selges det i alle mulige fine farger og mønstre, er mer populært enn noensinne og kan brukes til å dekorere nær sagt hva du vil. Selvsagt lar jeg meg glatt rive med!

 

Med litt ståltråd og kontaktpapir kan du f.eks. lage noen fine fjær – superraskt!

 

Slik gjør du:

Klipp ut to like biter formet som fjær av kontaktpapir. Legg en ståltråd mellom dem og press dem sammen.

 

Klipp opp tynne strimler hele veien rundt.Hvis du beregner ganske lang «stilk» på fjærene, får du mulighet til å bruke dem på flere måter.

 

 

fjær av papir

 

Papir

Disse fjærene kan selvsagt like gjerne lages på samme måte av papir som bare limes sammen. Kanskje du har noe pent gavepapir liggende,- og ellers er det gjort på et blunk å gå på en aldri så liten smell i papiravdelingen i en eller annen hobbybutikk, for – OMG! – det er jo altfor mye fint å velge i…

 

Fjær av garn

Hvis du har mye  restegarn liggende, er dette også fint å lage fjær av.

Jeg har brukt bomullsgarn til disse, men det går helt sikkert akkurat like bra med hva som helst.

 

Slik gjør du:

Legg en tråd dobbelt og klipp den litt lenger enn du vil ha fjæren. Knytt endene sammen helt ytterst og fest tråden stramt opp på ei trefjøl e.l. med en tegnestift i hver ende.
Deretter klipper du opp kortere tråder og knytter dem rundt den lange på denne måten:

Begynn  å knytte noen cm. opp på tråden, sånn at den nederste delen kan brukes til oppheng.

Når du har fått fjæra så lang som du vil ha den, klippes den i fasong.

For et mer fluffy uttrykk kan du frynse opp trådene med en kam. Til slutt fuktes den, formes i fasong og får ligge å tørke.

 

 

Sånn! Da erklærer er jeg påskepyntingen for sånn stort sett unnagjort for i år og ønsker deg en herlig påskeuke der du er eller dit du skal! Selv har jeg tenkt å sitte på terrassen og se sola jobbe med å bli kvitt resten av snøen. Ha en fortsatt strålende fin palmesøndag!

 

Publisert

Hjemme alene-fest på Øverskauen lissom…

 

betong
Party party…!

Jøje meg som tia flyr, og her ligger denne haltende bloggen min og støver ned og mangler både stell og pleie. Du vet – omtrent som et gammelt vennskap som en egentlig har lyst til å holde liv i og å gjøre morsomme ting ut av, men så passer det på en måte bare aldri fordi det skjer så mye annet hele tiden… Jeg har vært litt redd for at jeg muligens kunne ha somlet bort både motivasjon og skaperglede et eller annet sted på veien mellom Degernes og Øverskauen og aldri ville finne det igjen, men nå begynner jeg å tro at det muligens er håp likevel. For Drømmeprinzen stakk av på tur med folka på jobben sin og jeg ble sittende igjen alene sammen med katta hans her oppe i lia og fikk brått no himla mye dødtid å slå i hel noen dager.
Det første jeg gjorde da han hadde forlatt åstedet, var å trekke de ekstremt lystette gardinene på soverommet så langt bort fra vinduene som det overhodet var mulig å få dratt så store mengder stoff. Rett og slett fordi jeg, i motsetning til gårdeier som insisterer på å ha det køl svart når han skal sove, liker å ha et snev av gangsyn selv i drømmeland og ikke føle at jeg befinner meg i det ytterste mørke i Skyggenes dal. Dessuten er det fint å se når det er morran ute. Det var et skikkelig lurt trekk – for nå slipper jeg å tro det fortsatt er natta langt ut på formiddagen og kan bestemme meg allerede mens jeg fortsatt ligger under dyna for om jeg skal tøfle rett ut på terassen etter frokost å nyte sola og å se på at snøen smelter. Det er enda mer snø i hagen enn det er gardinstoff på soverommet, så det vil sikkert ta en evighet, men jeg kommer i hvert fall i skikkelig påskestemning.

Livet er ikke det verste man har…

Etter å ha tilbragt noen timer i sola som påsketurist i eget reir, med kaffe og klementiner, begynte jeg imidlertid å kjede meg ganske kraftig, og det var da jeg kjente at det så smått begynte å krible i kreativiteten igjen og at jeg muligens kunne ha lyst til å produsere litt pynt med tanke på den framtidige høytiden. Det er forresten jug,- det var ikke påskepynt som var førstevalget. Det jeg egentlig hadde lyst til var å prøvekjøre den splitter nye, ubrukte symaskinen min – som også har støvet ned en stund nå. Men etter å ha rigga meg til med stoff, strykebrett, trådsneller, knappenåler, instruksjonsbok og masse friskt pågangsmot, fant jeg ut at jeg manglet en vesentlig del – ledningen som skulle bringe strøm til vidunderet..
Så påskepynt var egentlig plan b, men ble en realitet etter at jeg hadde foretatt en omfattende, men mislykket ettersøksjakt på ledning, lært katta noen nye gloser og kjørt til Bauhaus på Liertoppen, hvor jeg fikk hjelp av minst tre kæll  på veien mot hylla for mur og betong. Det er sannelig utrolig mange hyggelige folk som spør om du trenger hjelp der – og stor cred til Bauhaus for det! De hopper til og med gladelig av trucken sin for å bistå en kvinne i nød som har glemt brillene sine hjemme og ikke klarer å lese seg fram til hva hun trenger. For single damer på jakt etter en handymann må da dette være rene drømme-sjekkestedet…
Deretter drasset jeg ei stor, tung betongbøtte ut til den lille, røde. møkkete bilen min og prøvde å låse den opp. Det gikk ikke så bra. Det er en ganske sjokkerende følelse å oppdage at bilnøkkelen din plutselig har sluttet å virke bare i løpet av en liten shoppingrunde på Bauhaus,- og det er nesten like sjokkerende når det etter utallige forsøk brått går opp for deg at det ikke er din egen bil du står og røsker panisk i dørene på. Men bare nesten, for den er tross alt blandet med et snev av lykkerus fordi det dermed er store muligheter for at nøkkelen din faktisk fortsatt er i full drift. Og det er den jo,- du har akkurat låst opp bilen din 25 ganger med den. Jeg hater når sånne ting skjer, men av og til er det bare sånn at noen har parkert en identisk, på en prikk like møkkete bil som din egen, tre plasser bortenfor deg på parkeringsplassen, og til og med har den halvtomme spylevæske-refillposen  liggende å slenge på nøyaktig samme sted på gulvet bak forsetet som du har selv.  Riktignok burde jeg kanskje ha registrert at det manglet endel annet rufs inni der, men det er fort gjort å gå på en smell når en har våkna kl tre på morran og ikke får sove igjen, grunnet litt for mye lediggang, ei våt kattesnute i ansiktet og et uvanlig lyst soverom..
Etter å ha lokalisert min egen bil, som for lengst var åpen for fri ferdsel, låste jeg den opp enda en gang og lusket litt slukøret hjemover mot Øverskauen, hvor jeg la en slagplan for prosjekt betong, før jeg sjekka egg-forrådet i kjøleskapet og ble positivt overrasket. For er det noe Drømmeprinzen ser viktigheten av, så er det et balansert kosthold – særlig når det kommer til å få putta i seg nok egg..

egg

Påske og egg hører jo som kjent sammen, og dersom du involverer betong også, kan du lage deg litt superenkel, røff og rustikk påskepynt på null komma niks.

Når du skal lage småting, så bør du gå for hobbybetong,- den er finkornet og enkel å jobbe med, noe som er en fordel når den skal stappes inn i egg.

Det kan også være lurt å utføre jobben utendørs hvis vær og føre tillater det, det blir fort en del søl. Dersom det, som i mitt tilfelle, derimot er en litt kald trekk i lufta, så funker forøvrig kjøkkenbenken også. Det skal tross alt være trivsel og hygge involvert. Bare husk å tørke opp etter deg før alt stivner – betong er betong…

Slik gjør du:

Lag et hull i bunnen på egget som er stort nok til at innholdet renner ut og du kan få betongen inn. Plasser det opp ned i en tom eggeramme, et eggeglass e.l. så det står stødig og bland betong og vann etter anvisning på emballasjen.

For å unngå altfor mye klin, kan det være smart å lage en liten renne av papp til å lede betongen ned i egget med. Sjekk om du må etterfylle  etter en stund, massen synker litt sammen underveis. Sett eggene til tørk til dagen derpå og skrap av skallet med en kniv e.l. Nå er de klare til å dekoreres etter eget ønske. Jeg har latt noen av de jeg lagde fått lov til å fortsett å være egg, og bare pyntet dem ganske enkelt med hvit og gullfarget tusj.

påskeegg av betong

påskeegg av betong

 

Av de resterende har jeg lagd noen påskeharer og kyllinger.

 

Med smak av fugl

påskekylling av betong

Påskekyllingene har også fått en omgang med den hvite tusjen, i tillegg til nebb som er spikket ut av en bit blomsterpinne og kam på toppen. Denne har jeg laget av en liten treblomst fra Søstrene Grene, som jeg har delt i to og limt på.

påskekyllinger av betong

 

Fylte egg med viltsmak

påskeharer av betong

Hvis du har lyst til å lage noen veldig enkle påskeharer, sånn som disse, så må du plassere ørene før du fyller egget med betong på følgende måte:
Form ører av passe tykk ståltråd så de blir seende omtrent slik ut:

Tråden jeg har brukt kommer også fra Søstrene Grene, er lett å forme og finnes i tre ulike farger.

Lag hull på toppen av egget, stikk ørene ned i det og fest dem med tape så de holdes på plass. Dekk resten av hullet med tape også, så det blir helt tett.

Lag deretter hull i bunnen på egget og fyll det med betong. Eggene må tørke opp ned for at betongen ikke skal renne ut, og for å unngå at ørene kommer i klem, er det lurt å finne et passende glass e.l. med litt høyde på som de kan parkeres i.

Kanskje like greit at Drømmeprinzen ikke er hjemme og ser hva den fine krystallen hans utsettes for…

Når betongen er tørr og skallet er fjernet, gjenstår det bare å tegne på et ansikt – eller dekorere dem litt mer hvis du syns det blir for enkelt.

—–

Og sånn går no dagan her på Øverskauen. Alle eggene i kjøleskapet, bortsett fra de fire som gikk i knas under prosessen, har blitt til stein, ledningen til symaskinen har kommet til rette – den lå der jeg trodde den skulle være, men gikk lissom bare i ett med den til limpistolen, jeg har fått litt farge på nesa, det har blitt en smule luftigere i hyllene i «taxfree’n», det later til at det blir omelett til middag de nærmeste dagene – og der kom sannelig Drømmers hjem fra tur og dro for gardinene på soverommet igjen,- heey!

 

Ha en eggstraordinær fin søndag alle som en!

 

Publisert

Lovvises engleskole – uten en dråpe blått blod

En gang i fjern fortid så gikk jeg faktisk rundt og het Lovvise et helt år. Ikke Louvise eller Louise, men Lovvise med trykk på minst to v-er. Det var rett etter videregående da jeg hadde fått jobb på Miranda kafeteria mens jeg prøvde å finne ut hva jeg skulle bli her i livet. Jeg kjenner forøvrig litt på at det begynner å haste nå hvis jeg skal rekke det før pensjonsalderen kicker inn, men det er en helt annen sak.
Sjefen på Miranda het Oline. Eller Olline med trykk på minst to l-er. På Rakkestadspråk. Sett med mine den gangen ungdommelige øyne var Oline en interessant blanding av travel businesskvinne, diva og Mor Godhjerta. Hun gikk i blanke, raslende kjoler, hadde det alltid heseblesende travelt og kunne av og til virke bittelittegranne skremmende på meg, selv om hun egentlig var god som gull og ei kul dame – som tok meg inn i varmen, kjørte meg hardt, ga meg grunnleggende kunnskap om viktigheten av skikkelig morgenkaffe – og konsekvent kalte meg for Lovvise.
Etter noen uker i den nye jobben min prøvde jeg å ymte innpå om at jeg i grunnen het Anne-Sofie, bare sånn i tilfelle hun ikke hadde fått det med seg, men tilbakemeldingen jeg fikk var klinkende klar og ga ikke rom for noen videre diskusjon: «Det er ikke noe verre for deg å hete Lovvise enn det er for meg å hete Oline!».
Det er jo kul umulig å finne brukbare motargumenter til en sånn påstand, så det neste året lød jeg altså navnet Lovvise, og selv om jobben var hektisk og lønna så som så, var det en fin tid. Fordi det eneste frynsegodet som fulgte med stillingen var gratis mat, måkte jeg skruppelløst innpå drøssevis av wienerbrød bak disken i ledige stunder og jeg ble godvenner med alle «fyllikene» i Rakkestad, som var en fast del av inventaret og spedde opp brusen sin med en klunk eau de vie så snart jeg snudde ryggen til. Wienerbrødene på Miranda var vidunderlig gode, så jeg la sikkert på meg flere kilo i løpet av det året og den tidvis lett beduggede delen av klientellet var skikkelig trivelige karer alle som en, selv om de ikke nødvendigvis alltid responderte på at lyset ble slukket når det var stengetid hvis jeg hadde snudd ryggen til for mange ganger i løpet av dagen.

Og hvis du lurer på hvorfor jeg drar fram dette gamle kallenavnet mitt nå, så fins det overhodet ingen god forklaring,- annet enn at det lissom bare sklei så fint på plass inn i overskriften. Egentlig er det engler det skal handle om.
Jeg liker engler. Jeg liker tanken på at det kanskje er noen der som passer på meg litt,- særlig når jeg er ute og kjører på sørpeføre. Bare sånn helt i all stillhet og uten å komme med en eneste kommentar om kjøringa mi. Og jeg liker dem som julepynt også. Derfor står det et assortert utvalg av engler du kan lage selv på timeplanen i dag – felles for de fleste av dem er at jeg endelig har fått brukt opp noen av alle trekulene jeg har hamstret hemningsløse mengder av hos Søstrene Grene i løpet de siste par årene.


Helt engelsk

Familiens lille engelsk-ordbok bærer preg av å ha vært flittig brukt en gang i tiden, men det var før Google tok over jobben med å oversette fremmedlegemer i det engelske språket. Nå sto den bare i bokhylla og hadde perfekt størrelse til et planlagt prosjekt, derfor ble den glatt ofret på gjenbrukets alter for en god englesak. Det er ingenting i veien for å bruke større bøker, men i forhold til trekulen jeg skulle bruke som hode hadde denne helt riktig format. Å brette engler av gamle bøker er akkurat like morsomt som det ser ut til – og
Slik gjør du det:
Start med å fjerne permen og skjær løs de første 70-80 sidene (sånn at de fortsatt henger sammen). Start med å brette det øverste høyre hjørnet ned og inn mot venstre kant på arket.

Brett det inn en gang til.

Brett den lille trekanten nederst bakover jevnt med den nederste kanten og putt den inn i siden du har brettet.

Fortsett på samme måte med alle sidene.

Etterhvert blir det veldig mye papir å forholde seg til, så det kan være lurt å holde de ferdigbrettede sidene sammen med en klype. Når du har kommet helt rundt, limes den første og den siste siden sammen.
Til vingene har jeg brukt tre løse sider som er limt sammen kant i kant og deretter brettet i trekkspillform. Disse limes fast på toppen av kjolen. For at alt skal holde seg ordentlig på plass har jeg festet en liten trepinne inn i hullet i trekulen som brukes til hode, stukket et hull gjennom vingene og limt pinnen ned i dette.

papirengler

 

Med stålkontroll i alle ledd

ståltrådengel

Til disse englene trenger du to typer ståltråd, en som er relativt stiv og en som er tynnere.

Tykk ståltråd som egner seg utmerket selges bl.a. i trepack på Clas’ern.  Den tynne som jeg har brukt stammer fra Panduro og er også midt i blinken.

Du trenger også en trekule til hode og noe å lage vingene av. Jeg har klippet dem ut av vliselin, men de kan også laget av filt, papir eller andre materialer som ikke frynser seg opp i kantene.

Slik gjør du:
Klipp et ca. 1,30 m langt stykke av den tykkeste ståltråden. Finn deg et rundt emne ( f.eks. bakepulverboksen ) med diameter på 7-8 cm som du kan bruke når du former foten på engelen, så er det enklere å få den jevnt rund. Start omtrent 10 cm til side for midten på ståltråden og dra den to ganger rundt emnet så du får en sirkel. Bøy den korteste enden rett oppover og dra den andre enda en halv gang rundt før denne også bøyes opp. Deretter surres den tynne ståltråden rundt foten og videre 13 cm oppover på den ene siden.

Dra den andre tråden inntil, fest dem sammen med et par ekstra runder og fortsett ned mot foten på den andre siden. Klipp av ståltråden og fest den. Klipp til armene så de blir like lange, ca. 14 cm, og vikle ståltråd rundt disse også.

Begynn nederst på den ene armen, lag en ekstra liten «utstikker» på toppen til å feste hodet på før du fortsetter ned den andre armen. Klipp av og fest tråden. Bøy armene i fasong og lag en liten krøll på dem i enden , så kan du henge på litt dingeldangel til pynt. Lim fast hodet og mal på ansikt og hår.

ståltrådengler

 

Renspikka engleglede

engler

Noen ganger er det så utrolig deilig og avstressende å bare sitte å spikke litt, og hvis ikke ambisjonene er så store, så er dette engleprosjektet helt greit og ganske fort gjort. finn deg et flatt trestykke, tegn opp et mønster og  spikk ut noe som blir seende omtrent sånn ut:

Puss over med sandpapir til slutt. Hvis du vil ha treverket mørkere, kan du røre ut en liten skvett brun maling i mye vann og beise det. Jeg syns ikke det gjør noe at det blir seende nokså hjemmelagd ut, litt sånn ala gamle sløydprosjekter fra barneskolen. Det er en del av imaget til disse englene, og i kombinasjon med den blanke, fine tråden jeg fant på loppers i våres, blir det en kul kræsj mellom røft og silkemykt som jeg liker veldig godt.
Når spikkejobben er unnagjort trenger du tråd eller garn til kjolen. Klipp til to bunter som er omtrent dobbelt så lange som du vil ha kjolen, sånn at de kan brettes over skuldrene på engelen, og en som er tynnere og kortere til å binde sammen rundt livet med.

Klipp til så det ser pent ut. Dersom du har en bitteliten øyeskrue til å feste på toppen av hodet for oppheng, er det greit å bruke. Hvis du er like fomlete som meg til å håndtere sånne ørsmå dingser, så kan du like gjerne stikke et lit hull der i stedet og lime en tråd rett ned i dette.

 

Sprudlene champagne-frøkner

 

Disse småtassene er fine å bruke som pynt på en flaske du skal gi bort i gave, men de liker også godt å dingle på juletreet.
Lim en passe stor trekule på toppen av korken og tegn eller mal på ansikt. Gi dem gjerne en kul sveis også. Disse har fått en slags permanent av små trekuler. Vingene er laget av smale blonder, formet til en sløyfe og limt på bak. Til slutt har de fått en glorie av en bit metalltråd som er limt ned i hullet på trekulen.

 

Cola-engler

Nå begynner det jammen å bli en god stund siden jeg har lagd noe av tomme bokser, men ettersom det nærmer seg jul passer det bra å få ryddet litt i tomgods-lageret igjen, og disse små metallenglene er ikke bare kjempesøte,- de er også fort gjort å lage.

engel av colaboks

Slik gjør du:
Kutt toppen og bunnen av en tom boks og klipp den opp i siden sånn at du får et flatt metallstykke. Lag en mal av papp som ser omtrent sånn ut:

Strek opp på metallet og klipp den ut. Lag snitt på vingene og på siden som vist med de svarte strekene, bøy engelen forsiktig i fasong, skyv vingene i hverandre og putt den lille klaffen inn i åpningen på siden. For at hodet skal få bedre feste har jeg limt en liten trepinne inn i det og deretter hatt lim på denne sånn at det festes til metallet på innsiden av kjolen. Sett gjerne en tråd på toppen også, så kan de henges opp.

 

Dagene flyr fort nå i desember, så da var det jammen brått hælja igjen – og samme hva du har på programmet ønsker jeg deg en himmelsk weekend med et lite visdomsord: Never run faster than your guardian angel can fly.

Publisert

Norske juletrær og tyske julesanger

Da jeg gikk på videregående hadde vi en tysklærer som var av den oppfatningen at begrepet «kosetime» den siste dagen før juleferien ble forsvarlig ivaretatt med å lære oss noen tyske julesanger. Det var nok ikke en del av planen hans å bli stående å synge helt alene foran en gjeng halvvoksne slamper som ikke tok hverken teksten eller underholdningsverdien på strak arm. Dermed utviklet det hele seg til en ganske flau seanse med en tysklærer som stadig rødere i ansiktet og med gradvis svakere og mer usikker røst, avsluttet hele sangkarrieren relativt brått, og med et aldri så lite raseriutbrudd sendte oss inn i den helnorske julefeiringen med en leksjon i an, auf, hinter, in, neben, über, unter, vor og zwischen i stedet. Men jeg kan den nå, i hvert fall den første linja; «O Tannenbaum, o Tannenbaum, wie treu sind deine Blätter» sitter som spikret til evig tid, så jeg lærte minst to matnyttige ting den timen,- hva juletre heter på tysk, og at man aldri skal dra igang med tysk allsang uten å kjenne sitt publikum godt nok, med mindre en er forberedt på å ende opp som ufrivillig soloartist.
Hver gang jeg hører denne sangen i ettertid får jeg assosiasjoner til sånne koselige små alpelandsbyer med snødekte kirkespir og bindingsverkshus, stappfulle Bierstuben og glade, rødmussede tyskere, fulle av glühwein og julestemning. Ispedd noen små flashbacks til et klasserom på Indre Østfold videregående skole.
Den siste uka har kjøkkenbordet mitt vært  åsted for juletre-verksted, og for å komme i den rette stemningen plukket jeg fram det stygge glühweinkruset som fulgte med på kjøpet den gangen vi testet ut denne tvilsomme måten å drikke rødvin på – i Wien, fra den innerste kroken i det øverste kjøkkenskapet.

Og jeg koser meg med juletre-produksjon –  akkompagnert av «O Tannenbaum» med Andrea Bocelli – på italiensk… Det er gutten sin som kan synge det gitt! Med andre ord er det ingenting å si på den internasjonale julestemningen her i huset, og det eneste som muligens skurrer litt er at det er kaffe i det stygge glühweinkruset og ikke glühwein…

Små juletrær, eller grantrær er superduper julepynt som kan lages på utallige måter, fra det tidkrevende og naturtro til noe som egentlig er så enkelt som en likebeint trekant med stjerne på toppen,- alt etter lyst og innsatsvilje, smak og behag. Det kan være dekorativt å plassere flere trær i ulik form og størrelse sammen i grupper, og det passer meg i grunnen skikkelig bra, for etter å ha prøvd ut endel forskjellige varianter, så ser det sannelig ut for at jeg har endt opp som skogeier…

juletrær
Det er vel dette som kalles blandingsskog vel..

Picea abies  er det korrekte latinske navnet på grantre-slekten, men dette  innlegget handler nok mest om en del kanskje hittil ukjente medlemmer av denne familien.

Furugran
– Eller hvordan forvandle en furukvist til et grantre.

juletre av furunåler

Hvis du liker skikkelige puslejobber så er dette en sikker vinner!
Begynn med å finne en passe tykk pinne til stamme, surr mose rundt litt mer enn halvparten av den med ståltråd sånn at du får en kjegleform. Den trenger ikke å være perfekt.

Deretter ribber du noen furukvister og limer barnålene fast til mosekjeglen.

Begynn nederst og jobb deg oppover med noen barnåler om gangen, sånn at du får en tett og fin overflate. Det er enklest å bruke limpistol, så fester nålene med det samme.
For at treet skal stå trenger du også en fot til det.

Hvis du har mer tid og tålmodighet igjen etter all limingen kan du jo spikke til en «ordentlig» juletrefot, men det funker like bra med en enkel trekloss, eller du kan bruke sement og støpe det ned i en pen liten potte og stappe litt mose på toppen.

Blåbærgran

Blåbærgrana er en raskere variant av furugrana. Prinsippet er egentlig det samme, men du kan droppe mosekjeglen og lime kvistene fast rett på stammen. Blåbærris er fint å jobbe med, det tåler en trøkk, har passe lengde og beholder fargen godt når det tørker.
Spikk pinnen som skal brukes som stamme spiss i toppen og fest den ned i en passende fot så den står stødig. Lim fast  blåbærris ganske tett rundt hele pinnen, fra der du vil at det skal begynne nede på stammen og opp,  så har du høyden og formen på treet. Det holder å lime den øverste halvdelen av riset. Deretter fortsetter du oppover med stadig kortere kvister helt til du når toppen. Klipp til stilkene underveis hvis det trengs sånn at treet ikke blir for tykt øverst, men ender i en spiss.

grantre og kongledyr
Blåbærgran og kongledyr

Konglegran
Jeg blir aldri lei av kongler, og det medfører at jeg har et stort nok lager av dem til å kunne brødfø en hel ekornfamilie i lange tider, så for å få brukt opp noen av dem ble det et par juletrær av kongleskjell også.

Sånn du liker å presentere prosessen for offentligheten
…og sånn det EGENTLIG ser ut når du lager kongletrær…

Til disse har jeg brukt en kjegle av isopor og limt skjellene på, nedenfra og oppover. De har fått en stjerne på toppen også, – av stjerneanis.

juletre av kongleskjell

 

Pinnegran
Jeg blir aldri lei pinner heller jeg, og dersom du har mye julesmåtteri som du ikke har noen spesielle planer for,  kan det være fint å samle det på et hengende pinne- juletre på veggen.
Dette er veldig enkelt å lage i akkurat den størrelsen du vil og kan også være et morsomt alternativ dersom du ikke har plass eller mulighet til å ha et tradisjonelt juletre.

juletre av rekved

Mitt er laget av rekved, men har du ikke tilgang på det så går det jo akkurat like bra å bruke andre ting.

Slik gjør du:
Kutt opp ønsket antall emner i økende lengder. Klipp til en snor, et tau eller solid hyssing som er godt og vel lang nok til å rekke hele veien rundt begge langsidene av treet du skal lage ( Ta i så du er sikker, det går en del ekstra til knutene), legg den dobbelt og lag en liten løkke på toppen så den kan henges opp på veggen før du begynner å knytte fast pinnene. Da er det mye enklere å få festet dem rett med en gang. Jobb deg nedover, pinne for pinne, sørg for passe avstand mellom dem og at de blir hengende rett og knytt dem godt fast i ytterkanten på hver side.

Jeg har slått i noen småspiker hist og pist på hver av pinnene til slutt, sånn at det er enkelt å bytte ut pynten når jeg blir lei den, og dekorert treet med alle de små stjernene jeg kunne finne i kista med julepynt, samt noen små grønne innslag.


Lavgran
Et godt tips når du skal ut i skauen for  å finne ting du trenger til julepynt; ikke gap over for mye på en gang, men ta heller flere småturer. For det første er det veldig hyggelig med en tur i skauen og for det andre så er det vanskelig å konsentrere seg om altfor mye samtidig,- selv for oss damer. Og de små tingene, sånn som f.eks. lav som du trenger for å lage dette treet, er fort gjort å overse selv om det vokser så godt som overalt.

lav

Slik gjør du:
Klipp ut to identiske likebeinte trekanter av tykk papp og lim dem rundt en pinne, sånn at den nederste delen stikker fram og danner stammen på treet.

spikk av pinnen først sånn at den blir flat på den delen som skal være på innsiden av pappen. Deretter limes det lav over hele treet. Bruk gjerne flere typer, det gir mer liv til overflaten.

I et forsøk på å få det til å se ut som rim, dro jeg forsiktig over treet med et par strøk hvit maling og strødde på litt glitter. Det funka ikke helt som tenkt, men samma det..

Til slutt fikk det fot i bunnen, stjerne på toppen og noen nesten ekte perler på midten. Og litt mer hvit maling.

juletre av lav

 

Pappmachegran

juletrær av pappmache

Disse enkle trærne fra fjoråret får også lov til å henge med ei jul til. De er av pappmache, men de kan like gjerne lages med lufttørkende leire, eller hvorfor ikke børste støvet av den gamle nittitalls-klassikeren trolldeig…?

Da ser det sannelig ut for at det er på høy tid med en aldri så liten ryddesjau her i gård’n,- håper du har fått noen nyttige tips og gode ideer med deg på veien inn i førjulskosen!

Ich wünche euch allen einen schönen Freitag, und danke fürs lesen!
Auf Wiedersehen!

Helga von Skrimmelskrammel

 

 

 

 

 

Publisert

Kortreiste kranser av helt naturlige råvarer

 

Kranser av naturmaterialer

Siden julemusikken på Europris har skranglet og gått i flere uker allerede og det første snøfallet for lengst er et tilbakelagt stadium, er det vel på tide å dra igang med produksjon av litt julepynt vel. For ei som bestandig har tviholdt på gamle tradisjoner, aldri pynter juletreet før på lille julaften, kjøper julegavene i siste liten og alltid har vært overbevist om at burde holde å starte juleforberedelsene sånn rundt 1. desember føles det på en måte for tidlig å begynne å kjøre fullt juleshow nesten før Halloween-toget har gått, men jeg har omsider innsett at med slike holdninger blir jeg hengende etter i svingene. For når andre i tur og orden forkynner på sosiale medier at de har alle sju slaga i boks og alt på stell allerede før november måned har gått over i historien,- er det fort gjort å føle seg litt akterutseilt… Og år ut og år inn har resultatet selvsagt vært det samme,- jeg rekker aldri mer enn en brøkdel av det jeg hadde trodd jeg skulle rekke, jeg stress-steker krumkaker to dager før jul og vasser fortsatt rundt i granbar og halvferdige juledekorasjoner når hovmester’n snubler seg inn i julefreden  til alle de som har full kontroll og tid til å se på tv utpå kvelden lille julaften.

Da jeg ryddet i noen gamle leker etter ungene, fant jeg ut at jeg sannelig har et nesten ekte tigerskinn i huset, så da mangler jeg egentlig bare en hovmester som nesten kan gå på trynet i det og servere meg forfriskninger underveis..

Men i år,- i år føler jeg lissom at jeg har overtaket på jula, siden jeg alt er i gang og egentlig har vært det en stund allerede. Jammen godt man blir litt slappere i prinsippfastheten med alderen!
For andre år på rappen har jeg vært litt føre var – eller kanskje heller litt var på at det kan bli dårlig føre, så jeg startet tidlig og har vært ute og småplukket  med meg saker og ting både herfra og derfra gjennom hele høsten med tanke på framtidig julepynt. På en tur oppi skakka over Tyrifjorden fant jeg noen flotte små nyper og et annet sted sikret jeg meg noen skikkelig feite, fine kongler.

Jeg har dratt i hus mose, kvist, barnåler og bøss nok til at det bør holde meg aktivisert helt fram til julen ringes inn, så nå er det duket for innekos og kaos på kjøkkenbordet de nærmeste ukene. Jeg gleder meg,- her skal det julehygges!
Det er ingenting som slår naturmaterialer,- de er aldeles gratis og de skaper kos og hygge på så mange plan, dessuten kler de jula veldig godt.

Jeg har startet smått og pent med noen kranser, sånne som holder seg like pene lenge og som er fine å henge opp hist og pist når man har begynt å glede seg til jul, men syns det er i tidligste laget å slippe nissen ut av skapet enda.

Superenkel nypekrans

Tre nyper til Askepott..

Selv om nypene vil bli ganske skrukkete i skinnet i løpet av tørkeprosessen, så holder de veldig godt på den fine, røde fargen. Jeg har rett og slett bare tredd dem på en ståltråd mens de fortsatt var friske, formet det hele til en krans og latt dem få lov til å ligge og tørke i fred og ro. Veldig enkelt og veldig fort gjort! Siden disse kransene blir like både på forsiden og baksiden, egner de seg godt til å henge fritt, f. eks. i et vindu.

nypekranser


Krans av kongleskjell

Ingen jul uten kongler, og de kan med fordel plukkes lenge før du skal bruke dem, sånn at de kan ligge og tørke på et lunt og tørt sted til du trenger dem.

Noen kongleplukkere er bare såååå søte!

Dersom du har hastverk kan konglene også tørkes i stekeovnen på 50 – 75 grader. I det siste har jeg snappet opp at det er en del som foretrekker stekeovnsvarianten for å bli kvitt eventuelle bugs og småkryp som muligens følger med konglene inn. Tanken på at det kanskje bor noen inni konglene mine har faktisk aldri streifet meg engang, og jeg tror ærlig talt at menneskeheten står overfor langt større utfordringer enn et mulig angrep fra konglebeboere, så når jeg hiver dem i stekeovnen så er det bare for å få fart på tørkeprosessen og ingenting annet. Jeg mener,- det skal jo tross alt dras et helt tre inn i stua om noen uker, som helt sikkert huser langt flere interessante skapninger enn en liten kongle gjør, men jeg kan ikke tenke meg at disse heller utgjør noen stor trussel for helse og velferd. Så det så!

krans av kongleskjell
Kranser av kongleskjell

Til disse kransene har jeg brukt kongler fra silkefuru, de har større skjell enn de konglene man finner ute i naturen, men det er ingenting i veien for å prøve seg med andre kongletyper heller hvis en ikke har tilgang på disse. Man tar hva man har og framgangsmåten blir jo den samme.
I tillegg til kongler og lim trenger du noe å bruke som base, f. eks. en halmkrans, men du kan også mekke en enkelt selv av ståltråd og avispapir:
Form en sirkel i den størrelsen du ønsker med et par runder ganske stiv ståltråd, tvinn sammen sider fra en avis og vikle dette rundt ringen. Bruk limpistol til å feste alle endene eller surr fast papiret med tynnere ståltråd. Dermed har du en helt grei sak som egner seg utmerket til å bruke til kranser der underlaget ikke blir synlig.

Parter noen kongler og klipp av litt av den nederste delen på skjellene før du limer dem fast til kransen enkeltvis sånn at denne blir helt dekket.

krans av kongleskjell

Og restene av konglene kan du bruke til å lage noen blomster av, som du igjen kan bruke til å lage en

Kongleblomstkrans

kongleblomster

kongleblomstkrans
Kongleblomstkrans

Her har jeg først lagd en krans av greiner fra hengebjørk og deretter er blomstene limt fast til denne med limpistol. De lange, tynne, ytterste kvistene på hengebjørka er som skapt til å lage kranser av, og i utgangspunktet syns jeg disse blir mer enn fine nok i seg selv, men denne gangen trengte jeg altså bare en bakgrunn som tåler å synes for kongleblomstene mine.

Slik lager du en krans av hengebjørk:
Bruk friske kvister, så brekker de ikke så lett når du jobber med dem, og jo lengre og tynnere – jo bedre. Start med å forme en kvist til en sirkel i ønsket størrelse og sikre den gjerne med en bit ståltråd. Deretter er det bare å surre, vikle, flette og kose seg! Sørg for å låse alle endene ved å stikke dem innunder andre kvister sånn at alt holder seg på plass.

krans av hengebjørk

 

Skall – skall ikke…?

Selv om Drømmeprinzen etter hvert begynner å bli vant til at jeg tar vare på alt mulig, så så det mistenkelig ut som om han trodde det hadde klikka for meg da jeg ba ham om å ikke hive skallene sist vi spiste pistasjenøtter, fordi jeg hadde planer for dem… Åsså satt jeg der da,- med en haug med nøtteskall som jeg hadde noen vage tanker om at det måtte gå an å bruke til noe konstruktivt, og et påtrengende behov for å kunne framlegge bevis på at jeg visste hva jeg holdt på med… Men kort fortalt,- jeg tror jeg vant den runden, for jeg syns jeg løste oppgaven relativt greit. Ja, det ble en krans det også,- forøvrig laget på samme måten som den av kongleskjell.

krans av pistasjenøtter

 

krans av pistasjenøtteskall

 

Felles for alle disse kransene er at de er ganske enkle og egentlig egner seg godt til helårsbruk, men det er en smal sak å stæshe dem opp med en fin sløyfe og kanskje litt dingeldangel hvis du vil sette mer julepreg på dem.

julekrans

 

Da ønsker jeg alle en fin novemberkveld og takk for at du leser!

 

 

 

 

 

 

 

 

Publisert

Med hjartet på rette staden

Det sies ofte at kjøkkenet er husets hjerte, og hver gang jeg sitter ved siden av komfyren til Drømmeprinzen og ser på at han lager mat til meg, så tror jeg fullt og fast på at det stemmer. Helt fra første gangen han tok meg med seg hjem har dette vært et yndet samlingspunkt hvor det har blitt løst utallige verdensproblemer og utført imponerende handlinger på rekke og rad. Det aller første han imponerte med var vel egentlig å skrive bursdags-datoen min med sprittusj på veggen under kjøkkenvifta, for deretter å koke sammen et skikkelig herremåltid til meg,- og etterpå har det på en måte bare gått slag i slag…
Den godeste Drømmeprinzen viste seg nemlig raskt å være litt av en gourmetkokk, og sånt blir det naturligvis smøremyke damer og stjerner i boka av. En mann som mestrer matlagingens edle kunst og som aldri kommer til å glemme bursdagen din skal du jammen ta godt vare på!
Det er ikke småtterier han har tryllet fram av festmåltider i den tiden jeg har kjent ham, og når Drømmeprinzen kokkelerer – da er det han som er Chef! Jeg får aller nådigst lov til å dekke bordet og å hakke opp grønnsaker. Egentlig er jeg ganske god til å ikke tråkke i salaten med utidig innblanding om jeg skal si det selv. Jeg fyller heller gladelig resten av assistent-rollen med å holde ham med selskap, drikke rødvin og med å bedrive det han veldig snilt kaller for smalltalk. Med en smule selvinnsikt vil jeg vel heller kalle det for kontinuerlig kakling, men det er et resultat av at fordi vi bare ser hverandre i helgene, så lagrer jeg jo opp masse smalltalk hele uka igjennom, og når vi endelig møtes så renner mesteparten ut igjen på en gang.
Drømmeprinzen er den eneste jeg vet om som kan time et måltid nesten på sekundet. -Da er det mat om 23 og et halvt minutt, sier han, og bevæpnet med stekespade, gryter, panner og en eggeklokke jeg aldri blir klok på tryller han fram gyldne stekeskorper, deilige smaker og perfekt kokte små mandelpoteter som om han aldri skulle ha gjort annet.

Illustrasjonsfoto. Personen i historien er på ingen som helst måte identisk med personen på bildet.

Det er allikevel ingenting som slår de legendariske sausene hans! Her spares det aldri på godsakene. Stekesky, fløte, rømme og finhakket løk,- i tur og orden havner det i gryta. Helt til slutt setter han kronen på verket med en romslig skvett fra flasken med god vin av høy klasse som på dette tidspunktet har ført smalltalken til nye høyder og gjort meg lettere løsmunnet. Jeg våger meg derfor innpå med en antydning om det hadde vel egentlig holdt å bruke noe billig bordvin til sånn sauseproduksjon…? Dette får ham til å titte fortørnet opp fra grytene sine et lite sekund og svare med et slags indignert snøft,- Billig bordvin? Nei, sånt har vi da ikke her i huset!
– Og det er mer der det kommer fra, fortsetter han, jekker opp en ny flaske og vipper korken opp i skuffen under komfyren. Når denne skuffen etterhvert blir full, puttes alle korkene opp i en pose som jeg får med meg hjem.
God mat, god vin og en god porsjon bohem-ish ekstravaganse,- der har du Drømmeprinzen lissom – og jeg lever i grunnen godt med det jeg!

På hverdagene derimot, når helgen er tilbakelagt og jeg er tilbake i Kårboligen igjen med veska full av kork og må lage all maten min selv, så hender det av og til at jeg er litt mer i tvil med hensyn til det der med hus og plassering av hjertet… Om ikke annet så er jeg rimelig sikker på at kjøkkenet i Kårboligen rammes av noen små infarkt av og til. Mesteparten av året humper og går det riktignok helt fint, men på skikkelig kalde vinterdager, når gradestokken kryper under minus 20, hender det at hovedpulsåra kan fryse igjen i skapet under vasken og må tines opp med hårføner. Og når nordavinden kommer gufsende ut av dørsprekken i overskapet og treffer meg rett i pannebrasken mens jeg står å vasker opp, og det lissom blir et ørlite varmt drag i lufta hver gang jeg åpner kjøleskapet,- da blir det samling i stua! Men trøsten får være at uansett hvor kaldt det er på kjøkkenet, så er det enda kaldere på badet, og ni av ti dager i året er det et koselig kjøkken,- sånn gammeldags sommerhus-koselig på en måte. Og selv om hjertet skranter litt av og til, så har det flust med sjel.

Det er først når en skal ta bilde av kjøkkenet sitt man skjønner hvilken krevende oppgave det må være å være en sånn fotograf som tar bilder til sånne boligsalgprospekter. Åsså så mye rydding som må gjøres unna først da gitt… Men i det minste så ble det mer strøkent på kjøkkenbenken enn det har vært på år og dag.

Bortsett fra en og annen strømførende ledning og ny farge på veggene, så er det ingenting som er forandret noe særlig på her siden sekstitallet. Moderne fiksfakseri som oppvaskmaskin og avtrekksvifte glimrer med sitt fravær uten at det legger noen demper på stemningen, men når det skal tilberedes større middager eller noe skal stekes litt hardt, er det lurt å åpne døra, ta ut batteriet i røkvarsleren og å skru av andre elektriske apparater før start for å spare seg selv for strømbrudd og/eller skarpe pipelyder.
Dette er ikke et kjøkken hvor det er noe særlig poeng i å prøve å henge med i tia,- stilren design og moderne nyskapninger passer på en måte ikke så godt inn her. Selv den ikke lenger helt nye komfyren ser egentlig litt malplassert ut.

Det som derimot sklir rett inn, det er sånt som ikke er helt A4,- ting som er litt rare, morsomme, retro –  eller hjemmegjorte!

Et par gamle skatter og en nesten ny kaktus fra Ikea

Og det passer jo egentlig ganske bra det, siden jeg liker å pusle med gjenbruk og sånt. Så i dag serverer jeg noen ideer til kjekke og praktiske kjøkkenting som du kan koke sammen selv av gamle rester og billige råvarer.

Og vi kan jo starte med alle vinkorkene fra skuffen til Drømmers.

Siden jeg har hatt jevnt tilsig av dem i flere år nå, har jeg kunnet tillate meg å virkelig fråtse i kork! Noen har jeg brukt til en oppslagstavle med plass til huskelapper, kort, gamle konsertbilletter, bilder og alt sånt ruskomsnusk som jeg liker å ta vare på.

Denne er laget i en ramme jeg hadde fra før. Korkene er først delt i to på langs og deretter limt fast til bakgrunnen med trelim. Selve rammen rundt er malt med tavlemaling.

     

Korker er også fine å lage gryteunderlag av. Jeg har to stykker,- et hjerteformet et til helårsbruk og en stjerne som tas fram til jul.

korkhjerte

korkstjerne

Man får jo aldri for mange gryteunderlag, så her følger et par forslag til:

Gryteunderlag av kosteskaft

For å lage dette trenger du et gammelt kosteskaft, sag og en drill, i tillegg til ca. 1 m med tynt tau. Dersom du ikke har et som passer er det enkelt å tvinne et selv av hyssing.

Slik gjør du:
Kapp 6 biter på 18 cm. av kosteskaftet og bor hull gjennom alle stykkene på begge sider, ca. 1.5 cm. inn fra ytterkanten. Puss over med sandpapir der det trengs. Alle delene har fått et par strøk med hvit maling i endene, men resten av treverket har fått beholde den naturlige fargen. Lag en knute i enden av tauet og tre det nedenfra og opp gjennom hullene i kosteskaft-bitene på den ene siden. Knytt en knute tett over det øverste hullet og deretter enda en 20 cm. ut på tauet, før du trer det på samme måte ned på den andre siden og avslutter med en knute på undersiden.

gryteunderlag av kosteskaft

Kule kuler
Det aller enkleste gryteunderlaget lager du av trekuler som tres på en solid snor, strammes godt og knyttes sammen.

gryteunderlag

Til dette, som blir sånn middels stort, har jeg brukt 12 kuler som er 3 cm i diameter.

 

Felles for alle disse gryteunderlagene er at de også funker fint som pynt på veggen når de ikke er i bruk.

gryteunderlag av kosteskaft

Siden jeg først er inne på gryter,- gode grytekluter er en viktig ingrediens på ethvert kjøkken, og de aller beste er ofte dem du lager selv – f.eks. av gamle T-skjorter eller den fine ullgenseren som kom skeivt ut etter en runde på kokvask.

Med 2-3 lag ihelkokt lammeull er du bare noen enkle tråklesting unna å ha skaffet deg et sett kjempedeilige, myke grytekluter.
grytekluter av gamle T-skjorter
Dersom du liker å strikke, så trenger du bare 1 stk utvasket T-skjorte i str XL, et par strikkepinner og en ledig kveldsstund for å mekke sammen disse tykke, herlige godbitene!

Slik tråkler du:
Til hver av gryteklutene klipper du ut to like stykker på 20 ganger 16 cm, pluss et som er litt mindre til for. Bruk en tynn bomullstråd eller brodergarn i kontrastfarge, legg alle tre lagene sammen med det minste i midten og sy sammen tre av sidene med tråklesting. La den øverste kanten være åpen helt til slutt, så er det enklere å feste tråder underveis uten at det blir synlig fra utsiden. Broder mønster med tråklesting gjennom alle tre lagene. Til slutt festes en hempe og den øverste kanten syes igjen.

Og slik strikker du:
Klipp opp en gammel T-skjorte i ca 1.5 cm brede strimler og legg opp 20 masker  på pinne nr 8-9. Strikk rettstrikk fram og tilbake til grytekluten ser passelig firkantet ut. Fell av, fest løse ender og sy på en passende hempe.

Her lukter det vel forresten superdupre, rasende billige julegaver lang vei…??

Bokser til smått og stort

Etter noen år med trege kjøkkenskuffer som gjør at jeg må ta i så hardt for å åpne dem at når de først går opp så er det med et rykk som får alt bestikket til å ende opp i en salig røre, ble jeg litt lei. For å få bedre oversikt og enklere tilgang til spiseredskapene begynte jeg derfor å samle dem i bokser på benken i stedet. Tomme hermetikkbokser vettu… ❤❤❤! Fordi jeg aldri blir enig med meg selv om hvordan de skal se ut, byttes de ut ganske ofte. Akkurat nå ser de sånn ut, så får vi se hvor lenge det varer. Sånn ca. til jul tenker jeg…

gjenbruk av hermetikkbokser

Noen bokser er egentlig dekorative akkurat sånn som de er også. Dersom de i tillegg er firkantede i formen og ikke altfor store, er de helt ideelle å henge på kjøleskapet og samle skrivesaker o.l. i. Det eneste du trenger å gjøre er å lime en litt skikkelig magnet på baksiden av boksen. Utrolig praktisk!

Ta kjøleskapmagnetene til nye høyder!

 

Bokser av papp
Har du noengang kjøpt melet ditt i en sånn boks og tenkt at: – Oi, det var jammen en fin boks! Den kan sikkert brukes om igjen.

Det har i hvert fall jeg tenkt, men jeg har også tenkt at det kan være greit å fikse litt på den først. Med litt ny dekor på utsiden blir de fine nok til å få komme ut av skapet og briljere på kjøkkenbenken.

Først er de malt hvite, og deretter har jeg kledd dem med papir og servietter som er limt på med decoupachelim. Sånne bokser er supre til oppbevaring av både nytt mel og alskens andre tørrvarer.

Smått, men godt
Det er ikke bestandig størrelsen det kommer an på, og av og til kan små gjenbruksbloggere være så heldige å kjenne noen med små fysiske plager som medfører knasking av små piller, som igjen  på litt sikt fører til superfint tomgods i form av små pillebokser – som viser seg å bare trenge noen små justeringer for å bli helt perfekte salt- og pepperbøsser!

salt og pepperbøsser av gamle pillebokser

Slik gjør du:
Fjern etiketten og mal eller trykk på bokstaver. Skjær av den ytterste ringen på lokket så det får samme størrelse som boksen. Puss det jevnt med fint sandpapir og lag hull med en syl e.l.

 

Og dette var dagens porsjon med smalltalk fra meg,- tusen takk for at du leser og strålende fin, ny uke til alle som en!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Publisert

Uparfyrmerte uttalelser og annet snikksnakk

«Det er på tide å gå hjem når du begynner å se ut som passbildet ditt.»
(Erma Bombeck)

Selv den mest veltalende og godhjertede Drømmeprinz kan tråkke i salaten av og til og komme med uttalelser som han med fordel kunne ha spart seg for. Det mest krenkende han noen gang har sagt til meg er at jeg faktisk ser ut sånn som jeg gjør på passbildet mitt. Denne ytringen førte til laber stemning helt  fra køen i passkontrollen på Gardermoen til et godt stykke utenfor norsk luftrom og vil aldri bli glemt. Det er da vel for svingende ingen som har lyst til å se ut som passbildet sitt!!

Selv i disse selfie og photoshop-tider finnes det ting på fotofronten som er aldeles utenfor vår kontroll,- ja, det er selvsagt passbilder jeg snakker om. Ikke før har en begynt å bli fortrolig med sitt gamle jeg – så har det jammen allerede gått ti år og tiden er inne for fornyelse av både dokument og bilde. I visshet om at dette portrettet skal fremvises i hver eneste passkontroll en måtte komme til å passere ti år framover i tid, prøver man naturligvis å gjøre maksimalt ut av utseendet sitt i forkant. Så da jeg måtte fornye passet mitt sist, la jeg en «pen og diskret hverdags-makeup», temmet hvert eneste hårstrå til en viss grad av lydighet, kledde meg med omhu og øvde meg en time foran speilet på å se blid og naturlig avslappet ut med lukket munn. Tro meg,- det hjalp ikke en dritt! Alle anstrengelser til tross ble bildet seende ut som noe som er hentet rett ut fra politiets mugshot-arkiv og alt håp jeg eventuelt måtte ha hatt om noe annet forduftet i det damen på passkontoret utbrøt i det hun så det på skjermen sin: – Oi,- det ser kanskje ut som om jeg har skremt deg litt…! Det er aldri noe godt tegn når folk begynner setningen med «Oi»! Det hjalp heller ikke nevneverdig at hun sa med trøstende stemme at bildet ville bli myye mindre i passet og dessuten i svart hvitt. Det er der og da du skjønner at du lissom bare ikke har dagen din. Det er forøvrig ikke fargene det er noe galt med og det ble ikke SÅ lite. Som en ekstra bonus ble det til og med  lagt inn noen slags grå kruseduller over ansiktet mitt som ligner til forveksling på en del ekstra rynker.. Med ønske om en fin tur og hjertelig hilsen fra mitt ikke lenger spesielt lokale passkontor!

Dette bildet skal jeg altså leve med i mange år framover, og hver eneste gang jeg har stæshet meg opp og føler meg ganske fin og ferieklar skal jeg komme til å få en brutal påminnelse om egen tilstand før jeg forlater landet. Så i det jeg går gjennom sikkerhetskontrollen tørker jeg av meg fliret så de lettere skal kjenne meg igjen, holder munnen tett lukket og drar håret godt bak ørene. For det er ørene de tar deg på vet du,- hvorfor skal de ellers på død og liv måtte være synlige på passbildet? Det hender forresten ofte at de tar meg på både det ene og det andre. For mens reisefølget mitt, til tross for at han faktisk fikk passet sitt påskrevet av selveste bombepatruljen for bare et par blogginnlegg siden, sklir glatt igjennom, blir jeg mistenkelig ofte  hektet til side for en såkalt «tilfeldig» sjekk etter sprengstoff og annet snusk. Åsså jeg – som avsluttet min kriminelle løpebane allerede sommeren 1983, etter lettere smånervøs, men med hellet på min side å ha smuglet en blårev-jakke fra Rhodos inn i landet, – forøvrig et heller lite gjennomtenkt impulskjøp forårsaket av et par glass ouzo for mye, raust skjenket av en ivrig selger…
Sånn går det når du ser ut som en skurk i passet ditt…

Nokså nytt pass på en seng av mykt og deilig gammelt smuglergods…

Men så,- når kvalitetssikringen endelig er i boks og jeg under tvil har blitt godkjent som en ganske harmløs norsk borger med rent mel i posen og bare litt uskyldig ruskrask i bunnen på håndbagasjen,- får jeg slippe gjennom perleporten og føres rett inn til paradis! For har du tenkt på at noe av det første som møter deg når du har kommet deg gjennom alle sluser og er trygt inne i avgangshallen er kosmetikkavdelingen i taxfree’n? Tilfeldigheter? JEG tror det er det sleipeste salgstrikset i hele verden. Jeg tror de VET  hvilket lett bytte du er for skjønnhetsindustrien etter nylig å ha blitt konfrontert med eget passbilde, ribbet for belte, sko, sommer-reisehatt og andre pyntegjenstander, kommandert gjennom metalldetektoren med hattesveis og antrekket på halv tolv, har blitt plukket ut nok engang for den «tilfeldige» sjekken etter sprengstoff for deretter å ha blitt plukket enda mer på både her og der av en myndig dame og har fått hvert minste støvfnugg i den kaotiske håndvesken din gjennomlyst og gransket med mistenksomme blikk. Klart de vet du er nede for telling – og med list og lempe loses du rett inn i deres velduftende beauty-paradis,- som er fylt til randen med antirynkekremer, guddommelige serumer, posehindrende øyekremer – og gode to for en-tilbud på Biotherm bodylotion. Og jeg lar meg mer enn gladelig bedra hver gang. For der,- blant flasker, krukker og deilige dufter fra Lancome og Gucci – rekker jeg nesten å gjenvinne et snev av kvinnelig verdighet og troen på gode muligheter for evig ungdom, før vi styrer videre mot nærmeste restaurant hvor aller siste snev av fornedrelse druknes i et overpriset glass rødvin før avgang…

Ut på tur – nesten aldri sur..

Jeg elsker taxfree’n! Jeg elsker at den er der og får meg i balanse igjen med alle sine falske løfter om glatt babyhud, lukten av luksus og dyre dråper fra hyllemeter på hyllemeter med skinnende små glassflasker i de vakreste former. Og selv om klokka bare er halv sju på morraskvisten og du ser ut som ei kråke både i passet ditt og i det virkelige livet, så er det ingen verdens ting i veien for å ta seg en liten dusj fra en av prøveflaskene og i hvertfall LUKTE som en diva resten av dagen!

Vel ombord i flyet stapper jeg det begredelige passet ned i den kaotiske håndvesken, vipper sommer-reisehatten ned i pannen og nyter tanken på at verden venter mens jeg trøster meg med at både ungene mine og dama på passkontoret syns det var et stygt bilde av meg. En gang i blant velger jeg å tro at de har bedre dømmekraft enn Dømmeprinzen… Men han er jo snill da,- jeg får alltid vindusplassen! Og om en 8-10 år kommer jeg muligens til å syns at jeg ser helt smæshing ut på det bildet,- litt halvgæærn, men på en smæshing måte…

For tiden lukter det taxfree i hele Kårboligen,- skikkelig god gammeldags taxfree – og falmede idoler. Det har det gjort i flere dager nå og jeg tror nok det kommer til å henge i enda en stund…

parfyme

Da Anne Maren flyttet hjemmefra for noen uker siden, lot hun det nemlig stå igjen en solid samling med forlengst parkerte, halvtomme parfymeflasker (eller halvfulle, alt etter om man er optimist eller pessimist vet du…), med grei melding om at hun tenkte at jeg kanskje kunne bruke dem til et eller annet… Og det kunne jeg jo.

Når du oppdager at dattera di i årenes løp har klart å samle så godt som hele regnbuen i form av parfyme…

Nå har jeg på ingen måte noen planer om å begynne å dynke legemet mitt i Justin Bieber-parfyme anno 2014, men med noen enkle små grep og solid  redskap så kan sånne gamle flasker bli til verdens søteste små blomstervaser!

«Someday», Justin,- det er visst i dag det gitt…
Avbitertang fra Europris,- alle flaske-herperes beste venn…

Kort forklart,- du går til angrep med en avbitertang, fjerner alt på toppen av flasken, heller ut eventuelle parfymerester og skyller flaskene godt.. Ferdig!

Parfymeflasker

I skrivende stund stiger det  fortsatt en eim av ungdommelig belieber-lukt opp av avløpsrøret i kjøkkenvasken, og brødskivene hadde en aldri så liten smak av One Direction’s «Our moment» i minst to dager. Ja, det ble visst litt søl, så et godt tips: Ikke demonter parfymeflasker på kjøkkenbenken! For å vasse rundt i tilårskommen godlukt i dagevis kan bli litt i meste laget for hvem som helst, men jeg er ganske så fornøyd med de nye blomstervasene mine da, som kan kombineres i alle mulige varianter, alt etter humør, årstid eller hva slags blomster en har å putte oppi!

tomme parfymeflasker blir finfine blomstervaser
Pretty in pink…

 

Tomme parfymeflasker er fine som blomstervaser
Servert på et sølvfat. De små sølvplett-fatene, kjøpt på loppis for en femmer, er fine å samle flaskene på.

parfymeflasker blir fine blomstervaser

 

Gamle parfymeflasker - nye blomstervaser
Med fargerike vaser trenger du egentlig ikke blomster engang. Det kan bli fint med bare noen grønne blader også.

 

Men nå er det på tide å komme seg ut og trekke inn litt deilig, frisk høstluft. Strålende fin oktoberdag til alle som en! 🌞

 

 

 

 

Publisert

Hvis du skulle trenge en kurv eller fem…

kurver av gjenbruksmaterialer

Vet du hva utdaterte ledninger, gamle blader og aviser, slitne stretchlaken  og sånne fleecetepper som NSB deler ut til trengende på nattoget til Bergen har til felles? Alt sammen kan bli til fine kurver! Og noen flere  kurver har man jo alltid bruk for. Bare plasser dem strategisk rundt omkring i huset og se hvor lang tid det går før de blir fylt opp med sånne duppeditter som du lissom ikke har noe annet sted å gjøre av i farten. Hvis du ikke, i motsetning til meg, har total orden i sysakene da. Noen lystbetonte, kreative gjøremål er uansett ikke å forakte nå som kveldene blir stadig lengre og mørkere og en og annen regnværsdag i blant gjør det koselig å holde på med inne-ting vel?
Disse kurvene er morsomme å lage. Dessuten er de tipp topp gjenbruk, og selv for en litt sånn miljøbevisst light – dame som meg, som drar i hus den ene plast-bæreposen etter den andre og til og med slomser litt med kildesorteringen i ny og ne, så er det få ting som føles mer tilfredsstillende enn å få skviset noen kule saker ut av sånt ruskrask som bare ligger der til ingen nytte i påvente av en eller annen framtidig ryddesjau. Denne gangen ble det altså kurver i ulike varianter i stedet for rydding og kasting. Det blir selvsagt ikke så mye mer orden i huset av slike aktiviteter, men du får jo i det minste noe å ha tingene dine i….

Aviskurver
Det er fint å få servert rykende ferske nyheter på nettet, men takk og pris for at det fortsatt gis  ut aviser i papirutgave også, så man har noe å slå i hel fluer med og å bruke til skapende virksomhet! Avispapir kan brukes til mangt og mye, f.eks. er det fint til å flette noen søte, små kurver av.

kurver av avispapir
Gode nyheter for gamle aviser

Det går med ca. 1 stk. lokalavis pr. kurv, avhengig av hvor mye action det har vært i bygda den siste uka. Riksavisene er jo alltid like fulle av drama, slaktevirksomhet og sensasjonelle kanmuligensiverstefallkommetilåskje-nyheter, så der klarer du deg nok med halvparten.

Slik gjør du:
Begynn med å åpne avisen på midten og fjerne stiftene. Del hver side i to på langs. Brett  langsidene på hvert papirstykke inn så de møtes på midten og deretter den ene halvdelen over den andre. Brett dobbelt to ganger til, sånn at du får en strimmel som er ca. 1,5 cm bred. Press den godt sammen. Til en kurv trenger du 18 sånne strimler.

Flett 12 av strimlene over og under hverandre og skyv dem godt sammen sånn at du får en firkant med like lange ender på hver av sidene. Dette blir bunnen i kurven.

Når du skal begynne på sidene trenger du litt lim, og det er også kjekt med noen klesklyper til å holde ting på plass. Brett alle strimlene oppover tett inntil kanten langs bunnen hele veien rundt. Lim enden på en av de resterende 6 papirstrimlene inn i den første i et av hjørnene tett inntil bunnen, hold den på plass med en klesklype om nødvendig, og flett den deretter over og under til du kommer til neste hjørne. Her, og i resten av hjørnene, lager du en brett på strimmelen og fortsetter på samme måte videre. Når du har kommet helt rundt klipper du av det overflødige papiret og limer enden fast på baksiden av den du startet med. Fortsett videre oppover sånn at det blir flettemønster. Pass på å stramme godt til underveis og å få mest mulig rette hjørner, hjelp til med klesklyper.

Når du har brukt opp alle strimlene, klipper du av endene slik at du kan brette dem inn dobbelt og lime dem fast så du får en pen avslutning.

kurver av avispapir

 

Lek deg med ledninger

Det kan vel umulig bare være jeg som har en sånn skuff som dette?

Den velkjente ledning-skuffen…

Av en eller annen grunn har ledningene lett for å bli liggende igjen etter alle gamle tv’er, pc’er, mobiltelefoner eller hva det nå enn måtte være som har blitt sendt videre til de evige jaktmarker for vinter og votter siden. Bare sånn for sikkerhets skyld… Sånn går det til at man i årenes løp ender opp med en forvirrende skuff full av løse elementer som ingen lenger husker opprinnelsen til. Sannsynligheten for at de noensinne vil komme til nytte igjen i sin nåværende form er sant og si forsvinnende liten, derfor er det bedre å finne på noe lurt med dem. Lage noen artige kurver kanskje?

kurver av gamle ledninger

Til disse trenger du noen meter med sånn passelig tynn ståltråd og en avbitertang, i tillegg til ledninger.

Slik gjør du:
Klipp opp 10 biter ståltråd med en lengde på ca 60 cm og fest alle sammen i hverandre midt på. Samle deretter to og to tråder ved å tvinne dem sammen i omtrent 1 cm’s lengde og fordel dem mest mulig jevnt slik at de danner en stjerneform.

Fest enden på ledningen i det første trådparet ved å legge en ståltråd over og en under ledningen, stram godt til og vri tråden helt rundt en gang.

Fortsett videre hele veien rundt og videre oppover til kurven har blitt så stor som du ønsker, eller til du ikke har mer ledning.

Hvis du vil gi kurven litt ekstra pynt rundt kanten øverst, kan du f. eks. lage en bølgekant med ledning i en annen farge, eller finne på noe annet lurt.

kurver av gamle ledninger
Ulike måter å lage pyntekanter på

 

kurv av ledninger
Her har jeg kantet kurven med kobbertråd som jeg fant da jeg sprettet opp en annen, litt tykkere ledning. Den som leter og spretter den finner,- heey!

Når du har fått alt på plass, klipper du av resten av alle ståltrådene i ca 1 cm’s lengde og bøyer dem inn sånn at ingen skarpe ender stikker ut.

kurver av gamle ledninger

 

Tøff tøff togteppe-kurv

«Hva har du lagd denne av da?», spurte Anne Maren da hun så kurven jeg holdt på å lage.

kurv heklet av gammelt fleeseteppe

– Den? Eh,- ja den ja… Den har jeg lagd av det teppet du fikk den gangen du tok toget til Bergen den…. Kremt kremt…
– HAR DU KLIPPA I STYKKER TEPPET MITT??
– Jaaaa jeg har visst det gitt… Det var vel egentlig ikke noe å samle på vel? Det lå jo bare her og slang likevel…
– Hahaha – så kult!
Puh! Det gikk bra denne gangen, men det er alltid en risikosport å herpe ungenes eiendeler selv om de bare har ligget og støvet ned i en krok de siste tre årene og ungen har flyttet hjemmefra UTEN å ta dem med seg. Forlengst bortglemte grå fleesetepper signert NSB har heldigvis ikke den aller største affeksjonsverdien, men klippes de opp i strimler så blir de til finfint heklegarn, akkurat på en prikk nok til en passelig stor kurv!

Klippe klippe klippe…

Teppet er klippet opp i en ca 1 cm bred strimmel og kurven er heklet med halvstaver. Det gir et stødig og godt resultat. Jeg har brukt heklenål str. 5.

Slik gjør du:
Leg opp 5 lm og samle dem i en ring med 1 kjm. 1. runde: Begynn med 2 lm (= 1. halvst), fortsett med å hekle 7 halvst rundt ringen og avslutt med 1 kjm  i 2. lm. Start og avslutt hver runde på samme måte. 2. runde: Hekle 2 halvst i hver av halvst på forrige runde. 3. runde: 2 halvst i første halvst, deretter 1 i neste. Gjenta resten av runden. De neste rundene fortsetter du å øke når det trengs, sånn at du får en flat og rund sirkel.
Når bunnen er så stor som du vil ha kurven, snur du arbeidet og fortsetter på samme måte, men uten å øke til ønsket høyde. Bunnen på kurven jeg har lagd er 23 cm i diameter og kantene er 13 cm høye. Da var det slutt på teppet..

Halvstaver hekles slik: Legg tråden rundt nålen. Stikk nålen gjennom masken du skal hekle, gjør et kast på nålen og dra tråden gjennom masken, slik at du får 3 masker på nålen. Gjør et nytt kast og dra gjennom alle 3 maskene.

Hankene på kurven har jeg lagd av trekuler tredd på solid hyssing, og siden jeg først var på tyveriraid i ungenes etterlatenskaper, fant jeg meg også en fin, liten heklet blomst å pynte den opp med i en pose full av garn og påbegynte prosjekter som en av de andre jentene mine forlot i heimen da hun flyttet ut.

heklet furv
Finfin til strikketøy,- matcher til og med garnet!

 

Egner seg også godt til leker

 

heklet kurv
…eller som fruktkurv kanskje?

 

Hekle litt til?

Et gammelt stretchlaken (eller stresslaken som mormor brukte å kalle det ) er utgangspunktet for denne hengende lille saken ,- finfin til småting hvor som helst i huset.

I likhet med fleesetepper er stretchlaken ypperlige å lage «garn» av. Det samme gjelder forøvrig for utvaskede T-skjorter eller andre slitne klesplagg i litt tynt bomullsstoff, men det geniale med stretchlaken er at du kan klippe alt i en eneste lengde og slipper så mange skjøter. Bare følg ytterkanten hele veien og klipp deg innover, rundt og rundt, meter etter meter…

Slik gjør du:
Lag 40 lm og samle dem i en ring med 1 kjm. Hekle 2 lm ( = 1. halvstav ) og fortsett med å hekle 1 halvst i hver lm hele runden. Avslutt med 1 lm i 2. lm. Fortsett på samme måten til arbeidet måler omtrent 13 cm.  Fest løse ender, sy sammen i bunnen og sett på noen hemper på toppen.

Finn et passende pinne-emne å henge dem på. Jeg har gitt kurvene litt enkel pynt med en tynn skinnsnor og et par treperler, men hvis du liker det enkelt så funker det fint uten også.

 

Kulerund og ganske så kul
er denne kurven, og det er ikke noe hokus pokus å lage den.

kurv av gamle ukeblader

Det eneste som trengs er en ballong, lim, saks, en bunke gamle ukeblader …og en porsjon tålmodighet.
Lag ruller av papir, helst i forskjellige størrelser, og lim dem inntil hverandre utenpå en oppblåst ballong. Det kan være lurt å tape fast denne oppi en passende bolle før du starter, så den holder seg i ro mens du jobber. Når limet har tørket stikker du hull på ballongen, og voila,- du har en flott kurv som ingen andre har helt maken til!

Slik lager du papirruller:
Klipp ut fargerike sider fra ukeblader/magasiner og del dem i to langsetter på midten. Brett på samme måte som til aviskurven over, sånn at du får en strimmel som er ca en halv cm bred. Papirstrimlene blir ganske stive, så det kan lønne seg å «myke dem opp» ved å bøye og forme dem litt i rulleretningen før du limer. Ha en stripe lim på strimmelen og rull den sammen rundt f.eks. en blyant. For å lage større ruller bruker du bare flere strimler utenpå hverandre.

 

Nå må det forøvrig sies at denne kurven har minimal nytteverdi og egner seg best som pyntegjenstand,- spesielt solid blir den ikke. Et stk. lite barnebarn var alt som skulle til for å rasere hele greia…

kurv av papir
Oppbevares utilgjengelig for barn…

 

Da håper jeg at du har fått noen nyttige ideer til noe du kan finne på når du får lyst til å være litt kreativ på rufsete høstdager, og ønsker alle en fortsatt fin september! Og takk for at du stikker innom siden min,- det setter jeg kjempestor pris på! ❤

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Publisert

Litt flaskeprat på en fredag

glassflasker

Årlig fyller Ola Nordmann ,- sjelden lydløst, opp landets glasscontainere med tonnevis av gamle syltetøyglass, flasker og annen glassemballasje i god resirkuleringsånd. I følge SSB blir ca. 90 % av alt glasset vårt levert til gjenvinning,- syns vi er flinke jeg! Og de siste 10 prosentene? De tar vi hobbyentusiaster gladelig på oss skylden for å ha beholdt selv for å bruke til mer og mindre matnyttige prosjekter.

Det er ikke til å komme fra at jeg er veldig svak for fine flasker. Noen ganger liker jeg faktisk innholdet i dem også, men det er en helt annen sak… Det er heller ikke til å komme fra at de aller fineste flaskene mine er laget av glass og veldig ofte stammer fra en statlig bedrift med monopol på salg av edle dråper. Derfor kan dette innlegget brått komme til å inneholde enkelte ufrivillige reklameinnslag for ymse styrkedrikker fra overnevnte og muligens få undertegnede til å framstå som litt av en drukkenbolt, men til mitt forsvar vil jeg si at jeg ikke har tømt alle disse flaskene selv, og at de dessuten er samlet sammen over mange år. Så det så!
Og når en har samlet på noe i mange år, så har det lett for å hope seg opp litt. Derfor er Kårboligen full av flasker i alle tenkelige varianter,- store og små, gamle og nye, i ulike fasonger.

Halden Bryggeri

Jeg har for eksempel ei hel bryggerikasse full av firkantede gamle gin-flasker, jeg har ei kulerund flaske fra Ungarn hvor innholdet smakte såpass pyton at Drømmeprinzen en dag tømte hele skiten i vasken og ga tomgodset til meg, og jeg har en trekantet en som heller aldri har vært drikkbar, riktignok av andre årsaker, men egentlig ganske close…

flasker

 

Og jeg har  massevis av andre flasker som jeg har plukket med meg langs livets vei og spart på bare fordi de er pene. I det hele tatt,- jeg har flasker for enhver anledning. Og de fleste av dem er fine å bruke til litt av hvert så jeg beholder dem nok en stund til.

Vannkarafler
Enkelte flasker blir tatt vare på fordi jeg har et nært og personlig forhold til dem. Det gjelder blant annet Limoncello-flasken jeg kjøpte da vi var i Pompeii for noen år siden, og også en med italiensk markjordbærlikør som «bare» kommer fra polet på Liertoppen, men som ga Drømmers og meg en liflig smak av sommer gjennom mange kalde vinterkvelder. Den smakte faktisk skikkelig markjorbær! I tillegg til at de vekker mange hyggelige minner, er disse to hvite italienerne i frostet glass et pent par.

vannkarafler av flasker

Hvis du har endel fine flasker kan de være veldig dekorative å bruke som vannkarafler når du skal ha selskap. Sett gjerne et par, tre sammen hvis de ikke er så store, og det skaper bare ekstra liv til bordet hvis du bruker flere ulike.
Mine har fått tekst med sjablonger og hvit maling, men om du vil pynte litt ekstra på dem eller ei er selvsagt smak og behag.

Det er også enkelt å lage frost-effekt på glass selv dersom du syns det er fint. Bl.a. Panduro har en lakk til dette formålet, som du bare påfører det du ønsker å froste og herder i stekeovnen etterpå, og jeg mener å ha lest at det fins en spray til dette formålet også.

frostlakk

Den funka den..

 

Olje og eddik

Når Bache Gabrielsen har slått på stortromma og laget en flott samleeske med en kolleksjon av fem utvalgte godbiter, og jeg er så heldig å kjenne en som tømmer dem i tur og orden og lar meg få arve alt tomgodset etterpå, da føles det nesten bittelittegranne som å vinne i lotto, for disse flaskene er skikkelig fine, i stilren design og med pottetette trekorker på toppen!

Et par av dem har jeg malt tekst på ved hjelp av sjablonger og maling og som den tilsier, bruker jeg dem til olje og edikk.

flasker

Jo eldre jeg blir, jo mer makelig anlagt blir jeg, og det gir seg bl.a. utslag i sånne ting som en nyvunnen forkjærlighet for bruk av sjablonger. Selv om det hender det tyter litt utenfor kantene, så går det superraskt å rydde opp i i forhold til å sitte å pirke-male bokstaver med tynn pensel.

Slike flasker kan også være kjekke å ha hvis du trenger en rask liten gave. Fyll den med god olivenolje og tilsett et par fedd med hviløk, en chili og en kvast timian eller rosmarin – så har du en krydderolje som både ser snasen ut og som smaker godt.

krydderolje

Eller fyll den opp med badesalt, hjemmelaget likør eller noe annet mottageren blir glad for..

Blomstervaser
En av de kuleste flaskene jeg har er denne hardbarkede lille tøffingen.

j. damoy paris

Den fant jeg i skauen en dag jeg var på pinnejakt, sånn halvveis stikkende opp fra bakken. Jeg aner ikke hvor gammel den er, hva som har vært i den eller hvordan den har havnet der, men selv om den må ha ligget i jorda i mange år ble den ikke så verst fin etter at jeg fikk tømt den for jord og barnåler og vasket den ren. Jeg har googlet J. Damoy, Paris, og kom ikke overraskende til Paris, men ble egentlig ikke så mye klokere, bortsett fra at jeg fant ut at den må stamme fra en ærverdig gammel bedrift med samme navn. Litt morsom er den i hvert fall, og den egner seg ypperlig som blomstervase for sånn passelig små blomster, så det har den fått lov å jobbe som i hele sommer.

blomstervaser, flasker

 

En aldri så liten honkepinker før avgang…

London Eye
London  – Ay ay!

Når en bare skal ha det bittelittegranne ekstra morsomt på Gardermoen mens en venter på flyet til London – så er det ikke rare greiene som skal til. For når sola skinner og Clapton venter i Hyde Park, da er stemningen egentlig på topp fra før.

Eric Clapton
Sommerens konsertopplevelse

Et par knøttsmå knerter, rasket med fra hylla i taxfree’n gjorde da heller ikke noen særlig forskjell fra eller til, men synet av de små grønne flaskene fikk kreativiteten til å blaffe opp et ørlite svakt øyeblikk, og der og da kjentes det ut som en god ide å kanskje kunne bruke dem til et eller annet en eller annen gang.

Ikke akkurat noe å bli mett av, men sikkert veldig bra mot forkjølelse …kremt kremt..

Og sånn gikk det til at de fikk skrangle med hele veien til England og hjem til Kårboligen igjen, i stedet for å ende sine dager i ei søplebøtte på OSL.
Gjensynsgleden var vel sant og si ikke den aller største da de senere ble funnet igjen i en plastpose på bunnen av kofferten, for da var de forlengst glemt og jeg trodde at posen kanskje inneholdt et eller annet morsomt som jeg også hadde glemt og ikke bare fire klissete småflasker. Men når man først har drasset med seg dette tomgodset tur retur over Nordsjøen så får en for skams skyld prøve å gjøre det beste ut av det, derfor ble de befridd for etiketter, fikk en runde med frost-lakk for å bli mattere og til slutt litt enkel dekor med hvit, permanent tusj. Dermed endte de opp som noen bittesmå blomstervaser som passer akkurat til

Noen bittesmå avleggere…
eller noen bittesmå blomster…

 

…på en bitteliten hylle.

 

Lysestaker
Disse har jeg vist i et innlegg før, men de tåler en reprise. Enkel og grei måte å lage seg noen nye lysestaker på!


Adventsstake
Selv om vel ingen har begynt å tenke på jula enda, så tar jeg med et par bilder av fjorårets adventsstake også. Bare man får fjernet etikettene og satt på noen tall i stedet, så blir enhver flaske skinnende uskyldsren og kan plasseres midt på stuebordet og hjelpe til med å holde styr på nedtellingen mot jul!

Og etikettene er greie å fjerne på denne måten:
Fyll flasken med kokende vann (og da snakker jeg kokende), så løsner den lett og er enkel og rive av. Eventuelle limrester taes bort med litt neglelakkfjerner.

 

Da ønsker jeg alle en feiende fin fredag,- hold på hatten! Og husk at bak enhver kjedelig etikett kan det skjule seg en vakker  liten flaskeskatt!