Renspikka terapi for kropp og sjel

Her går der det trått gitt.
Det eneste jeg vel kan konkludere med er at ut fra denne bloggen å dømme, kan det se ut til å være en viss sannhet i det velkjente begrepet om «at jula varer helt til påske»…

Nå har jeg i hvert krøpet ut av hiet og ser på vinterdvalen som et avsluttet kapittel for i år.

Det er så mange ting med vinteren jeg rett og slett ikke kan fordra, og den cocktailen av russerkulde og korona som 2021 traff oss rett i fleisen med – bidro ikke på noen måte til at jeg endret oppfatning.

Så jeg gikk i hi.

Men nå begynner det omsider å ligne på noe, for selv om det bøtta ned enda en god del centimeter med hvitt hate-stoff for litt siden, så drar det seg likevel unektelig mot vår og lysere tider, selv her på Øverskauen – i typisk mars-takt.

Og lettere beruset av noen gryende vårfornemmelser gikk jeg rett i kjeller’n.

For å lete etter plank.

For sammen med stadig økende doser med dagslys, fulgte det et eller annet med i dragsuget som jeg har savnet ganske lenge nå. Jeg tror det kalles arbeidslyst.

Dermed fikk jeg endelig realisert en drøm jeg i grunnen har hatt helt siden i høst, da Drømmeprinzen lagde verdens fineste, superskarpe spikkekniv til meg.

Selve spikke-drømmen.

Den drømmen handler på ingen måte om å skjære flotte kunstverk ut av trevirke, men bare om det å kjenne på selve spikkefølelsen. Om å tegne opp en enkel figur eller form på en bit med tre og spikke den ut – flis etter flis etter flis..

Jeg har faktisk trua på at det å sitte å spikke på en trebit så flisa spruter kan være renspikka balsam for sjelen. Jeg tror rett og slett at det er det nærmeste jeg er i stand til å komme en viss grad av «mindfullness»,

og hvem kan ikke ha behov for å få slappa av litt i topplokket etter et år med hjemmekontor, sosial distanse til alt og alle, gule og røde soner som har kommet og gått og kommet igjen med uforminsket styrke – sammen med en haug av snø i hagen??

Nå er det ikke stort jeg vet om yoga, men jeg tenker at for oss som tilhører hobbyfolket, så kan det å spikke ha minst like stor nytteverdi som det å bedrive yoga sikkert kan ha for mange andre.

Kjøkkengulvet ser riktignok til tider ut omtrent som en nystrødd grisebinge og jeg har fått ganske mange nye små og større hull her og der, både i fingrene og på klærne, men det er det er et lite offer for å oppnå en slags indre balanse i en ellers forbasket kjedelig tid.

En annen positiv ting med å spikke er at det krever fint lite av utstyr. Du kommer langt med en trebit, en god kniv – og kanskje en slags plan om hva du skal lage.

Og selv om jeg har vært i hi, så har det ikke manglet på inspirasjon til gode spikke-ideer.

Vi vinter-hatere kan nemlig ikke bare finne oss et mørkt høl å krype inn i når vinterkulda treffer oss, sånn som f. eks. bjørner, pinnsvin – eller den kule gamle padda som bruker å klaske rundt på terrassen vår etter mørkets frembrudd på fine sensommer-kvelder.

Vi stabler oss derimot opp i sofan med kaffekoppen – i påvente av bedre tider, mens vi iakttar alt som skjer utenfor vinduet. Som om brøytebilen er i rute, om isen har lagt seg på fjorden enda – og om det har snødd for mye i løpet av natta til at det er bryet verdt å grave fram bilen for å ta seg en tur i butikken – bare for å se noen folk som man uansett ikke kjenner – hverken med eller uten munnbind…

Sånne ting.

For ikke å snakke om småfuglene.

For ja og ok – vi er der.

Siden det ikke har skjedd så mye annet, har det faktisk vært mye god underholdning i å følge med på trafikken til og fra fuglebrettet i vinter.

Derfor kjenner jeg etter hvert godt til fasongen på både kjøttmeis, ekorn og rådyr. Men mest på kjøttmeis. Det er utrolig mye kjøttmeis her i landet.

Så det måtte bli fugler.

Fugler er i grunnen et veldig greit sted å starte for en amatør-spikker, for bare man ikke tenker for detaljert er de ganske enkle i formen.

Så det ble fugl.

Og slik spikker du en fugl:

Forståsegpåere sier at lind er det enkleste treslaget å spikke i, men det funker i grunnen helt fint med andre ting også – som gran for eksempel, så da jeg hadde brukt opp alt jeg fant i kjeller’n, dro jeg på Bauhaus og investerte i fem meter med «to-tre». Det kan jeg love deg blir mye fugl for under hundrelappen!

Tegn opp formen på det du vil lage.

Prøv å unngå emner med kvist i, for tro meg – samme om du har en Super-SS-Rally-GT-Fastback-Hardtop-Sprint-spikkekniv aldri så mye, så er og blir kvist noe ordentlig herk!

Dersom du har tilgang på en båndsag, kan hovedformen skjæres ut med denne først – og forenkle jobben ganske mye.

Deretter er det bare å spikke i vei til figuren har fått den formen du vil den skal ha.

Spikke, spikke, spikke…

For å jevne ut overflaten, pusses den med sandpapir.

Og pusse, pusse, pusse…

Begynn med grovt, og avslutt med fint. Jeg startet med 80 og avsluttet med 240. Da får du en silkemyk og fin overflate.

Til slutt kan fuglene for eksempel males og utstyres med ståltrådføtter…

eller bare oljes eller lakkes og plasseres på en liten stubbe.

En annen metode å dekorere treverk på, er å bruke svijern – eller pyrografi-verktøy som det heter ifølge instruksjonsboka.

Det kan føles som litt sånn sløydsal anno 1970-tallet, men er overraskende morsomt!

Hvem skulle trodd at det bodde så mange fugler inni et liten beta med » to-tre» da gitt? Eller at pyromani skulle være så gøy…?

Fordi det snart er påske og det kan være greit å ha litt å pynte med, spikket jeg noen påskeharer også med det samme jeg hadde ånden over meg.

For enkelthets skyld er ørene og føttene laget for seg montert på etterpå.

Føttene er bare limt fast, mens ørene er spikket sånn at de kan festes ned i et par hull på toppen av hodet.

Halen er en tovet ull-kule.

Og nå som de fleste fingrene omsider har grodd igjen, vurderer jeg om jeg kanskje skal prøve meg på litt flere ting … Et ekorn eller to kanskje? Jeg har tross alt fortsatt noen meter med «to-tre» på lur.

Namaste – og hei og hopp!

En stjerne skinner i natt

Jeg har ikke så mange fysiske minner igjen fra barndommen min, men jeg har den aller første boka mi, og dette bildet er fra den. Som liten syntes jeg dette var et av de aller peneste i hele boka – og jeg er i grunnen fortsatt enig med sju år gamle meg.

Det er neppe noen som har tid til å lage julepynt på julaften – ikke jeg i hvert fall.

Jeg skal ta ta den lille, røde bilen min, som for øvrig har funka som en slags motorisert Rudolf de siste dagene, og dra til Moss for å hente den yngste av de fire mest verdifulle og fine stjernene jeg noen gang har lagd (Jeg fikk riktignok litt hjelp til akkurat det prosjektet da, det skal sies), sånn at vi får trommet sammen til en aldri så liten kohort rundt ribba i år også. Og jeg gleder meg!

Så det blir ingen ny stjerne i dag. Her er det full produksjonsstans, og julefreden skal få lov til å senke seg.

Men det sier seg selv at man ikke bare kan avslutte en adventskalender den 23. desember. Så du skal få en julesang i stedet. Den er ikke ny, og den er heller ikke ukjent, men den er vakker, og jeg syns den passer fint som en avslutning på en lang stjernemaraton – En stjerne skinner i natt.

Jeg lette på youtube for å finne en fin versjon av sangen – og falt for denne:

Og med dette ønsker jeg at du – samme hvordan du har det og hvordan du tar det, samme hvem du er, hvor du bor, hvordan du skal feire julehøytiden og med hvem – må få en fin og minnerik en!

Og at vi alle sammen for en liten stund klarer å legge alle de andre utfordringene vi måtte ha på hylla for noen dager og bare føle …julefred.

Så riktig god jul til akkurat deg, og tusen takk for følget så langt!

Tusen takk for hvert eneste klikk, hver eneste «liker», alle hyggelige kommentarer og delinger, både fra dere som har stukket innom i ny og ne – og fra alle som har hengt trofast med hele veien, stjerne etter stjerne. Jeg setter utrolig stor pris på dere! 💖

Men nå må jeg stikke til Moss – så merry merry! 🎄⭐⭐

Papirstjerner – fort gjort i en fei!

papirstjerner

Nå er jeg glad for at det snart er jul, for nå er jeg i grunnen helt klar for litt god, gammaldags julelatskap. Dessuten begynner det å bli farlig fullt av stjerner her i huset.
Siden det er lille julaften i dag, regner jeg med at det meste er i ferd med å falle på plass for de aller fleste nå.
Hvis ikke, så begynner det faktisk å haste bittelittegranne, men ikke no’ stress, for skulle du fortsatt mangle litt julepynt, så rekker du fint å lage noen superraske stjerner, sånn helt i siste liten.
Brettede papirstjerner var en av fjorårets virkelig store julefavoritter. Nå har jeg sant og si ikke fulgt så nøye med på hva som rører seg julepyntens motehimmel i år, så det er godt mulig at disse er sååå 2019, men det er i så fall ingen verdens ting å bry seg om. 2019 var et bra år. Dessuten handler julepynt mer om tradisjoner enn om mote, og papirstjerner er akkurat like fint hver eneste jul.
Disse er som sagt kjappe og enkle å mekke i full fart, og du kan lage dem så store eller små du vil. Det eneste du må tenke på er at lengden på papiret må være minst det dobbelte av bredden.
Har du det på plass er resten plankekjøring.
Brett hele arket som et trekkspill.

papirstjerne


Brett det midt på og knytt en hyssing rundt.

papirstjerne


Skråklipp deretter hjørnene ytterst, og vil du ha litt mer mønster, klipper du ut dette også.
Fold ut stjernen og lim den sammen på hver side.

papirstjerner



Fordi jeg som jeg har nevnt før, begynte med stjerneproduksjon allerede i oktober, da jeg fortsatt levde i den villfarelsen at jeg hadde et hav av tid til alt jeg hadde lyst til å rekke før jul, så tok det litt av med disse papirstjernene, fordi de var så morsomme å lage. Dermed endte jeg opp med en hel bunch av dem.
Så da gjorde jeg som jeg bruker å gjøre når jeg har produsert noe i større mengder enn det som er fornuftig – jeg samlet de fleste av dem på en passende pinne. Det ble en relativt stor installasjon ut av det, som jeg ikke ante hvor jeg skulle finne en plass til.

papirstjerner

Det er imidlertid akkurat i sånne tilfeller det viser seg å være utrolig fint å ha barnebarn. De vil nemlig ha alt – også sånne ting man ikke klarer å få gitt bort til mødrene deres. Problem løst!

Ha en vakker lille julaften, og tusen takk for at du leser!💖






Med stjerner av blikket

lysestaker av drikkebokser

21. desember allerede, og den mørkeste dagen i hele året. Med tanke på det – og alt drittværet vi har vært belemret med den siste tia, kan det vel passe ekstra bra med noe som lyser opp i tilværelsen mens vi venter på nissen – og lysere tider. Noen kule lysestaker av tomgods som ikke har funnet veien til panteautomaten enda kanskje?

Tomme brus-eller ølbokser kan nemlig bli til fine stjerneformede små skåler som egner seg godt som telysestaker.

Slik gjør du:

Første post på programmet er å pusse boksen med sandpapir, sånn at den blir blank og fri for farge. Det er litt jobb, men med ganske grovt sandpapir og en dæsj pågangsmot går det som en lek.

Har du ikke tålmodighet, går det an å spraymale boksen i stedet – eller bare beholde den som den er.

Bilde: Da får du en stjerne som ser omtrent sånn ut:

lysestake av drikkeboks

Kutt av boksen et lite stykke under toppen og klipp 10 strimler jevnt fordelt ned mot bunnen hele veien rundt. Brett disse ut og skråbrett deretter en og en strimmel over hverandre.

Enden på den siste skyves under den første.

Hvis du vil dekorere med mønster i metallet, gjøres det før du bretter strimlene over hverandre.

lysestake av drikkeboks

Til dette er det fint å bruke en strikkepinne. Den er passe spiss, samtidig som den ikke skjærer hull i overflaten. Legg boksen på en myk overflate og press inn mønsteret du vil ha på baksiden av hver strimmel. Deretter snur du rundt og bruker strikkepinnen til å presse ned langs alle kantene på mønsteret du har lagd fra forsiden, før du snur nok en gang og streker opp en gang til i samme spor på baksiden.

lysestaker av drikkebokser

Nå gjenstår det i grunnen bare et lite, praktisk problem – å få lyset til å stå rett på den buede bunnen. Har du litt kitt, er dette greit å feste med, hvis ikke fyller du bare oppi litt sand, salt e.l. sånn at du får en rett flate.

Da er det bare å tenne noen lys og glede seg over at det bare er et par, tre dager igjen til jul, og at sola snur! ..Eller var det jorda? Egentlig er det vel ingen av delene, men samma det  – det går mot lysere tider! Allerede i morra blir dagen noen få sekunder lengre, og det er da virkelig noe å glede seg over!

Twinkle twinkle little star

gullstjerner

Det er jammen 4. søndag i advent allerede, noe som betyr at deadline begynner å nærme seg med stormskritt. Så da er det vel på høy tid å heve glam-faktoren et par hakk og kjøre på med litt bling vel!

Derfor blir det gullstjerner i dag. Veldig gullete gullstjerner!

For en stund siden datt det nemlig lissom bare en boks med «nesten» ekte bladgull ned i handlekurven min da jeg våget meg innom favorittbutikken min, Søstrene Grene på Liertoppen en kjapp tur. Det er sånt som skjer stadig vekk der. Jeg går inn i den ene enden av butikken for å lete etter en ting jeg har bruk for og kommer ut igjen i den andre med en pose full av all verdens herligheter som jeg ikke visste at jeg trengte. Det er sånn det går til at man brått har et par meter med strimlet bøffelskinn på lur blant annet – eller en boks med nesten ekte bladgull som bare står og skinner i all sin gullglans og formelig trygler om å få lov til å bli med på julemoroa. Og sånt passer egentlig rimelig greit når man driver i stjernebransjen.

Stjernene har jeg skåret ut med tapetkniv av skikkelig tykk og solid papp som jeg fant bakpå en tegneblokk, og etterpå har jeg kledd dem med bladgullet.

Å tegne opp stjerner sånn at de ser riktige ut i fasongen, syns jeg ofte kan være en utfordring. Det må en smule geometri inn i bildet, og det er jo ikke noe man har tid til å fikle med i tide og utide. Derfor ender jeg ofte opp med å bruke en pepperkakeform el.l. som mal. Når det ikke passer, syns jeg det enkleste er å lage en stjerne som er sekskantet, en såkalt davidsstjerne. Da handler det egentlig bare om to identiske trekanter lagt speilvendt oppå hverandre. Så sånn ble det denne gangen.

For å gjøre stjernen litt mer interessant, fant jeg ut underveis at det kunne være fint å lage den åpen i midten, noe som medførte litt ekstra jobb, men til gjengjeld fikk jeg sannelig en liten bonusstjerne med på kjøpet!

Bladgullet har jeg limt på med decoupachelim sånn at hele stjernen blir dekket. Fordi det er så løvtynt og skjørt, kan det være relativt krevende å jobbe med før man får dreisen på det, men det er samtidig morsomt, og det gir en kul overflate på stjernene. Det er imidlertid særdeles viktig å ikke nyse – eller sukke altfor tungt mens man holder på, ellers fyker det gull utover hele rommet. Snakker av erfaring.

stjerner med bladgull

stjerner med bladgull

Det er ingenting i veien for å ta en enklere variant og bare male stjernene med gullmaling og eventuelt strø på litt glitter hvis du ikke har tilgang på bladgull – eller gidder å legge så mye jobb i prosjektet.

Fest en tråd i stjernene til slutt, heng dem opp der de passer og la dem skinne!

gullstjerner

Strålende fin søndag til deg, og tusen takk for at du leser!💖

På stumpene løs

stjernelys

Når jeg tenker etter så er det i grunnen ganske utrolig hvor mye nytte jeg har hatt av alle de små kakeformene mine i år, uten å ha bakt en eneste kake i dem!

Alt som kan støpes i form er enkelt, tidsbesparende – og blir stort sett alltid vellykket. Så de blir flittig brukt, og i dag skal de få kjørt seg enda en runde og brukes til å støpe lys i.

Akkurat som stjerner, er lys noe som hører julen til, og hvis du mange gamle lys-stumper liggende, kan du slå to fluer i en smekk og få både stjerner og lys på en gang. Hvis du ikke har noen, så er det lov å jukse litt og ofre noen som er hele også. Det bruker jeg å gjøre, men jeg bruker også som regel å gi dem en aldri så liten knekk først, sånn at det på en måte kan forsvares i tilfelle noen skulle finne på å stille spørsmål om saken.

Du trenger en veke også. Dette selges i hobbybutikker, men du kan like gjerne plukke ut og bruke om igjen de som er i lysene du smelter så sant de er lange nok. Og har du gått for juksevarianten – så er de det!

Slik gjør du:

Fjern eventuelle svarte elementer fra veke eller lys, legg stumpene i en hermetikkboks eller noe annet det ikke er så farlig med og varm opp i et vannbad til stearinen har smeltet. Plukk ut vekerester og eventult annet vrakgods.

Fest en passe lang veke med tape midt i bunnen av formen/e du skal bruke og fyll opp med stearin.

stjernelys
For at veken skal holde seg på plass til lyset har stivnet, er det lurt å bruke noen blomsterpinner eller lignende til å støtte den opp med.

stjernelys

Ta taaa – superfine stjernelys til julens festbord!

stjernelys

60 runder rundt sola

I dag er det 17. desember og det betyr at jeg har bursdag. Ikke nok med det, men trur du ikke jeg bikker 60 da gitt!

Seksti år høres egentlig sjukt mye ut når jeg sier det høyt, så det prøver jeg å unngå idet lengste, men uansett hvordan jeg vrir og vrenger på det, så syns jeg fortsatt det er innmari morsomt å ha bursdag!

Det betyr imidlertid at jeg ikke gidder å gjøre noe annet enn det jeg har lyst til i dag – og jeg har i grunnen ikke lyst til å lage stjerner. Så jeg tar meg rett og slett den frihet å ta meg «a day off»! Det er tross alt ikke hver dag man runder sola for 60.gang.

» Jeg vil danse mot vår..» – selv om jeg er seksti år – heey!

Hvis du lurer på hvordan det kjennes ut å være seksti, så føles det på en måte litt som at når det barnet som fortsatt lever i beste velgående inni deg et sted, står og banker på døra og spør om du vil bli med ut å leke, så svarer du omtrent noe sånn som at: «Jada, men vent litt’ a – jeg må bare finne lesebrillene mine først..».

Selv om absolutt hvert eneste godt voksne menneske jeg noen gang har truffet på min ferd gjennom livet har brukt ulidelig mye tid på å fomle, rote og lete etter lesebrillene sine, gikk jeg lenge rundt i trygg forvissning om at jeg aldri, aldri noensinne kom til å bli rammet av noe tilsvarende.

Nå skulle dette vise seg å bare være en av flere vrangforestillinger jeg gikk rundt med i forhold til eget kroppslig forfall.. – men shit heller!

Selv om årene begynner å sette sine spor, så fins det heldigvis flust av gode og effektive løsninger på sånt i våre dager.

Forsvarets Ray-Ban’s for eksempel, er helt uslåelige når det kommer til å fjerne både rynker i panna og eventuelle poser under øynene – selv om designet med fordel kunne vært litt kulere kanskje…

Big sunglasses hide all sins!

Og den andre halvparten tar 2020 seg av…

Så langt syns jeg livet har vært en kul og spennende reise.

Noen ganger har det til og med nesten vært i kuleste laget… I tilfelle du skulle lure – jeg er ho i den blå hjelmen 😁

Det har bestått av massevis av små, store og kjempestore oppturer – og noen små, men også noen skikkelig store nedturer.

Helt klart en (t)opptur! Lurer litt på om jeg kanskje skal bli statue i mitt neste liv…

Åsså har det vært ganske mange rettbortoverturer – eller helt vanlige hverdager som det ofte kalles.

Det er nå en gang stort sett dette et helt allminnelig liv er bygd opp av – et sammensurium av alt mulig, tusenvis av små og store opplevelser, erfaringer, sorger og gleder – alt sammen vevd inn i hverandre i en salig røre – til en slags helhet.

Med aller, aller flest av de fine dagene sammen med de aller, aller fineste folka, syns jeg uansett at jeg har vært utrolig heldig med livet mitt så langt, og jeg føler meg superprivilegert!

Og jeg er ikke ferdig enda!

Med livet mener jeg.

Dette innlegget derimot, har jeg tenkt å runde av til fordel for noen forførende deilige dufter som smyger seg ut fra kjøkkenet og en ikke så verst megakul kokk!

Så nå blir det partyparty i den bittelille kohorten vår – og i morra er forhåpentligvis alt tilbake i normal stjernemodus igjen!

ha en superfin kveld du også!

Ny dag ny stjerne!

stjerner av hyssing og lim

Av og til kan komme overraskende fine ting ut av en real grisejobb – og det er ikke til å komme fra at skapelsesprosessen av disse stjernene har lett for å medføre litt søl og klin, men det er egentlig bare å holde seg oppå en gammel avis eller lignende, så går det helt fint.

De krever lite av materiell, er enkle å lage – og sluttresultatet tar seg veldig godt ut på juletreet!

Du trenger:

Hyssing eller bomullsgarn, trelim og noen små kakeformer med stjernefasong.

Slik gjør du:

Bland trelim med en skvett vann i en skål, sånn at det blir mer tyntflytende, (omtrent som velling), og legg hyssingen/garnet i dette et par minutter til det er godt gjennomtrukket. Deretter arrangerer du hyssingen oppi formen sånn som du vil ha den og setter det hele til tørk.
Vil du justere på noe underveis er dette enklest å gjøre når det får stått en liten stund. Det er også lurt å presse trådene litt sammen under tørkeprosessen, slik at de får best mulig feste i hverandre.

stjerner av hyssing og lim

Ta figurene ut av formene når de er tørre og tilfør mer lim hvis det trengs enkelte steder.

stjerner av hyssing og lim

Superfin dag til alle!

Rock’n roll fiskeboll

lykt av hermetikkboks

Jeg har en del forskjellige små skatter som jeg har arvet etter bestemor og mormor. Mesteparten av det har kanskje ikke nevneverdig stor verdi sånn i kroner og øre, men affeksjonsverdien derimot – er skyhøy! For hver eneste en av disse tingene har så mange fine minner i seg – om to fantastiske damer som i aller høyeste grad var med på å prege og sette farge på barndommen vår.

Etterhvert som tia har gått, har jeg innsett at jeg muligens har fått med meg noe annet arvegods etter disse to også, som ikke består av håndfaste gjenstander. Jeg tenker på den iboende trangen jeg har til å ta vare på alt mulig, enten det dreier seg om emballasje eller andre ting som kan brukes på nye måter eller bli til noe helt nytt. Her var bestemor og mormor i en klasse for seg, og jo eldre jeg blir, jo mer forståelse har jeg fått for verdien av det de holdt på med når de samlet på alt – fra fjorårets julepapir til flasker og tomme rømmebegre.

Når jeg av og til tar innover meg hvor mye tral jeg egentlig lagrer på, så klarer jeg likevel aldri å bli helt enig med meg selv i om dette bare er en positiv egenskap.

For selv om gjenbruk, ombruk, redesign, resirkulering, oppsirkulering eller hva man nå enn velger å kalle det, er både miljøvennlig, fornuftig og fullstendig politisk korrekt – så er det en kjensgjerning at det hoper seg opp fryktelig mye skrammel og skrot etter hvert. Og alt dette tar en god del plass mens det ligger og venter på å kanskje kunne komme til nytte en vakker dag.

På den annen side har jeg jo alltid et eller annet på lur hvis jeg får lyst til å lage noe.

Og nå har det altså blitt spist noen runder med fiskeboller siden sist, så da var det på’n igjen med hermetikkboks-gjenbruk, om ikke annet så for å få ryddet litt i tomgodset før jul.

Tomme hermetikkbokser er kjempefine å bruke til mye forskjellig, blant annet til å lage lykter av. Og noen flere lyspunkter kan vel de fleste ha bruk for nå i vintermørke, gråvær og evinnelig pissregn. Disse lyktene er fine å henge ute også, og de tar seg spesielt godt ut i mørket.

lykter av hermetikkbokser

Det gjør i grunnen jeg også når jeg tenker meg om..

Siden temaet er stjerner, var det det som ble dekoren på lyktene denne gangen, og den er lagd ved hjelp av litt maling, litt papir, litt decoupachelim – og mange hull.

lykter av hermetikkbokser

Slik gjør du:

Først av alt er det lurt å bruke en tang til å klemme inn den skarpe kanten øverst på boksen med. Da slipper du å kutte opp fingrene.

Matt ned boksen litt med sandpapir og gi den et strøk eller to med grunning. Tegn opp det mønsteret du vil ha på den, fyll boksen med vann og putt den i fryser’n. Når vannet har frosset kan du banke hull i den med hammer og en passe stor spiker. Isen bidrar til at boksen beholder fasongen mens du lager hullene, i motsatt fall vil den lett bli trykket sammen.

Når alle hullene er på plass, fjernes isen, og etter at du har blitt varm på fingrene igjen kan du fortsette å dekorere boksen sånn som du vil ha den. Til slutt lages en hank av ståltråd hvis du vil henge den opp.

lykt av hermetikkboks

lykt av hermetikkboks

Sånn! Da er det to bokser mindre på «lageret» mitt, men enda litt mer julepynt å finne en plass til.

Superfin kveld til alle! I morra er det fare for sol enkelte steder – heey!

Et par meter med stjerneskinn

stjerne av lærstrimler

Dagens stjerne lages egentlig av papirstrimler, men da jeg ryddet opp litt i alle greiene mine for en stund siden, fant jeg ut at jeg hadde et par meter med ferdig strimlet bøffelskinn liggende, og da var det egentlig ikke noe å lure på. Det er ikke noe som slår fiks ferdige strimler når det skal produseres noe i travle førjulstider, så derfor står det bøffelstjerne på menyen i dag.

For å lage denne stjernen trenger du lim, saks og 12 like lange strimler. Som sagt kan de gjerne være av papir.

Lærstrimlene jeg har brukt er 1 cm brede og 16 cm lange, rett og slett fordi det var det jeg hadde til rådighet, men bredde og lengde kan du regulere selv, alt etter hvor stor du vil ha den ferdige stjernen.

Begynn med å lime en strimmel tvers over en annen midt på.

Fortsett med en til på hver side og deretter 2 til på denne måten, slik at det danner et flettemønster. Fest med lim der det trengs så det holder seg på plass.

Ta deretter den ytterste strimmelen fra hver side av hjørnene, bøy dem mot hverandre og lim dem sammen på denne måten:

Deretter lager du en tilsvarende figur av de seks andre strimlene.

Snu den ene delen opp ned og lim begge emnene sammen på hverandre sånn at du får en åttetakket stjerne.

Nå har du igjen åtte løse strimlene som skal festes. Ta en side om gangen, trekk hver av de fire strimlene gjennom stjernespissene og fest dem ytterst på baksiden av disse med lim.

Det kan være en fordel å stramme dem litt. Snu stjernen rundt og gjenta på samme måte med de fire siste strimlene.

stjerne av lærstrimler

stjerne av lærstrimler

Til slutt renklippes spissene – og dermed er vi enda en stjerne nærmere julaften.

stjerne av lærstrimler