Det vokser veldig mange ville nyperoser rundt omkring her i distriktet. Og når jeg sier ville, så mener jeg VILLE.
De går til angrep når du minst venter det. De hogger tak og holder deg fast, og det er nesten umulig å komme løs igjen uten å rive i stykker både hud og klær.
«Etter mange år i vill tilstand er jeg sikker på at de har utviklet noen helt spesielle egenskaper», sier jeg til Drømmers når jeg kommer oppkloret og blodig hjem etter enda en tur i skauen. – Hvis det er sånn at planter har en eller annen form for sjel – så er disse onde. Jeg tror tornene funker nesten som fiskekroker, og det er antagelig bare et tidsspørsmål før disse buskene videreutvikler seg til å bli kjøttetende og begynner å fange både rådyr og småvilt og gnafse i seg …
– Hm, sier Drømmeprinzen bare, og har for lengst gitt opp håpet om at det skal komme noe fornuftig ut av samtalen…
Selv skogens mest ondskapsfulle skapninger har likevel noe positivt ved seg.
Det blir noen skikkelig fine, små nyper på disse buskene, og tidligere i høst plukket jeg en hel drøss av dem for å lage julepynt med – slett ikke uten at det utspilte seg harde kamphandlinger mens plukkejobben pågikk.
Som et slags fredsbudskap til det ville buskaset i skauen, har jeg valgt å bruke avkommet deres til å lage et hjerte av.
Og så enkelt lages det: Har du tilgang på noen nyper og en bit med ståltråd, så har du i grunnen det du trenger til dette prosjektet. (Det går å bruke andre røde bær også, for eksempel tranebær som du får kjøpt i poser i butikken).
Start med å forme et hjerte av ganske stiv ståltråd på denne måten:
Tre på nyper til det er fullt og tvinn ståltråden sammen nederst sånn at alt holder seg på plass. Klipp av endene om nødvendig.
Selv om nypene vil skrumpe inn en del når de tørker, så beholder de fargen godt, og er derfor fine å bruke når du ønsker å tilføre jula noen røde innslag.
Det var det jeg hadde i dag, men i morra kommer det et nytt innslag – og jeg håper du henger med videre. Ha en strålende fin tirsdag, og takk for at du leser! ❤
Dette er kanskje ikke den aller enkleste måten å lage kongledyr på, men med litt tålmodighet og tilstrekkelig med ståltråd blir sluttresultatet såpass kult at det er verdt jobben.
Min erfaring er at det i grunnen aldri er noen verdens ting som er spesielt enkelt når det er ståltråd involvert, og det er like greit å legge perfeksjonismen på hylla først som sist. Det hjelper imidlertid å bruke en type ståltråd som er egnet til det den skal brukes til. I dette tilfellet vil det si en som ikke er for tykk, men heller ikke altfor spinkel og myk. Det må være litt hold i den, men den må være lett å forme.
Det er vanskelig å lage en god bruksanvisning på framgangsmåten til disse reinsdyrene, for det handler i grunnen mest om å surre ståltråd til du får det sånn som du vil ha det, men her er noen enkle retningslinjer som kan være til hjelp:
Fordi tørre kongler kan være nokså sprø, kan det være greit å lage alle de ulike delene ferdige først, og montere alt fast på konglen til slutt.
Legg til noen ekstra cm med ståltråd i hver ende av alle delene du lager, så du har noe å feste dem med.
Start med å lage et slags «skjelett», sånn at du får formen og størrelsen på hodet sånn tålig på plass, og bygg det opp med ståltråd som surres rundt i passe mange lag.
Både ørene og geviret er også enklest å lage for seg, omtrent sånn:
Når du er fornøyd med hodefasongen, avslutter du nederst på halsen og fester ørene og geviret til hodet.
Lag fire like lange bein, på ca 7 cm.
Til slutt surres hodet og beina fast til konglen – og dermed har du et ganske så kult reinsdyr.
Ha en strålende dag og kos deg med juleforberedelsene! ⭐🦌🎅
Med tanke på framtidig julepyntproduksjon kjøpte jeg noen biter med filt i ulike farger for en stund siden. De ryker i dag.
Når du har lyst til å lage noe av stoff uten å behøve å forholde deg til kanter som frynser seg opp og sånne ubehageligheter, er filt et finfint materiale. Dessuten fins det utallige måter det kan brukes på. Her er noen ideer:
En ganske så søt liten engel
Til denne engelen trenger du: – En bit med filt – En stor og 4 små trekuler – Hyssing – Et par fjær til vinger – Litt hamp eller garn til hår – Eventuelt litt gullfarget kartong til krone
Slik lages den: (Jeg har brukt en trekule på 3 cm i diameter til hodet, så målene på armer og bein har utgangspunkt i denne størrelsen).
Klipp til to biter med ganske tykk hyssing, en på ca 26 cm og en på ca 12 cm.
Brett den lengste hyssingen dobbelt og lim den fast i hullet på trekulen.
Fest den andre hyssingen på tvers av denne, helt øverst mot hodet.
Klipp en halvsirkel av filt i passe størrelse til kjole.
Om ønskelig kan denne pyntes på med noen broderier før du fester den til kroppen.
Jeg fant en snelle med tynn sølvfarget tråd i det rikholdige lageret mitt med ting jeg ikke skjønner hvorfor jeg har kjøpt. Som forventet var den no’ ordentlig herk å sy med, men ga likevel såpass fin effekt at det nesten var verdt å ofre tid og tålmodighet på å gi kjolen litt ekstra bling.
Stikk to hull i kjolen øverst, litt ut for hver side av midten, og tre gjennom armene. Lim eller sy kjolen sammen på baksiden, og fest en liten trekule ytterst på hver av armene og beina.
Lim fast en tråd til oppheng i hullet oppå hodet, mal eller tegn på ansikt og bruk litt hamp, garn eller lignende til hår.
Vingene er to hvite fjær som er limt fast bak på ryggen og gullkronen er klippet og limt sammen av en liten bit med gullfarget kartong.
Pepperkakehjerter
Det er mange år siden jeg sluttet å bake pepperkaker til jul, men i år fikk jeg lyst til å lage noen hjerter av filt. Det hadde helt sikkert gått mye raskere å steke noen ekte, men jeg syns nå engang at det er mye morsommere å brodere enn å bake, og juleforberedelser skal jo være lystbetont.
For å gjøre dem litt mer naturtro har jeg fylt dem med krydder, så de lukter i det minste akkurat som ekte pepperkaker.
Slik gjør du: Klipp ut to like hjerter i brun filt.
Dekorer hver av dem med melisglasur av hvitt bomullsgarn. Her har jeg brukt en miks av litt forskjellige broderiteknikker, fra franske knuter – til helt alminnelige tråklesting.
Sy begge hjertene sammen rundt kanten med brun sytråd. Hvis du vil putte inn litt krydder gjøres dette før du syr sammen de siste par centimetrene.
Misteltein
Å kysse noen under en misteltein er en tradisjon som har røtter tilbake til middelalderen, da mistelteinen ble regnet som et fruktbarhetssymbol.
Det kan vel neppe skade med litt juleromantikk i våre dager heller vel?
Jeg er veldig usikker med hensyn til dette med fruktbarheten, men å kysse går garantert like bra under en som er lagd av filt.
Slik gjør du: Først lages stilkene. Til disse har jeg brukt en tråd jeg ikke vet helt hva kalles, men det er en kombinasjon av ståltråd og garn og egner seg godt til å lage blomsterstilker og lignende med. Akkurat til dette formålet ble den riktignok litt i tykkeste laget, men det funker sånn tålig likevel. Det går også an å bruke vanlig ståltråd som eventuelt dekkes med blomstertape.
Stilkene settes sammen av i alt tre ganske lange lengder med tråd som vikles, surres og bøyes til sånn at man ender opp med noe som ser omtrent sånn ut:
Bladene klippes ut dobbelt av grønn filt og limes på ytterst på hver av stilkene.
Til slutt limes det på noen små hvite vatt- eller trekuler hist og pist.
Det er alltid koselig å binde noen kranser til jul, og noe av det som er fint med kranser er at de kan lages på utallige måter og nesten av hva som helst. De kan gjøres veldig enkle – eller mer avansert, alt etter hva man har av materialer og arbeidslyst.
Selv hadde jeg sånn passelig mye av begge deler, så da ble dette resultatet:
Krans av bjørnemose
Denne kransen av bjørnemose så jeg på en svensk hemsløyd-side, og jeg syns den var altfor fin til å ikke forsøke meg på en tilsvarende. Dessuten hadde jeg himla mye bjørnemose på lager, etter en særdeles vellykket plukketur i skauen i høst.
Jeg lagde kransen ganske stor og da går det med en del mose, men det går selvsagt an å lage den mindre også.
Slik gjør du: Hvis du vil ha litt størrelse på kransen, er det enklest dersom du har en ring å binde rundt. Den bør ikke være altfor tykk.
Lag små bunter av mosen og flett dem rundt ringen på denne måten:
Klipp til stilkene underveis, sånn at den blir jevnt og pent hele veien.
Når du har kommet helt rundt, binder du en hyssing rundt og klipper vekk alt det overflødige på baksiden av kransen.
Krans av «kongleblomster»
Ingen jul uten kongler her i gård’n, og med ei utrolig produktiv, diger furu stående i hagen, har jeg til enhver tid tilgang på særdeles kortreiste råvarer av ypperste kvalitet.
Har man endel furukongler på lur, kan det være fint å bruke noen av dem til å lage en krans. Siden furukonglene mine var relativt velvoksne, kappet jeg toppen av dem og gjorde dem om til «kongleblomster» – noe som kan være både dekorativt og er veldig enkelt å lage.
Det er i grunnen bare å bruke en tang og vri av sånn omtrent halvparten av konglen fra toppen, så er de ferdige.
Du trenger en krans å feste konglene på også, og med mindre du klarer å dekke den helt, er det penest med en som tåler å bli sett.
Derfor har jeg brukt en av bjørkekvister.
For å lage den trenger du noen myke, ikke for tykke kvister og litt ståltråd.
Kvistene du bruker bør være friske, sånn at de er smidige og ikke knekker så lett, og jo lenger og tynnere de er, jo enklere er det
Begynn med å forme en rund sirkel av en eller flere av kvistene. Det kan være greit å hjelpe til med litt ståltråd på den første runden, både for å få den rette fasongen og for å bundet endene sammen.
Fortsett med å surre, flette og vikle tynne kvister rundt kransen. Lås alle endene med å stikke dem innimellom og under andre kvister.
Når du har fått kransen så fyldig som du ønsker, er den ferdig og klar for konglene – som bare limes på med limpistol.
Ha en fin dag, og kos deg med juleforberedelsene! ⭐🎄❄
Selv vinterstid er det massevis av fine, vintergrønne herligheter å finne i skogen – i hvert fall før alt rekker å snø ned.
Det er lite som slår det å kunne plukke de materialene man trenger til julepynt i naturen. Mens prisene på de fleste andre ting har steget til vanvittige høyder i løpet av det siste året, deler Moder jord fortsatt raust og rundhåndet ut massevis av flotte varer aldeles gratis – riktignok mot henting.
Selv kan jeg vase rundt i skauen i timesvis, på jakt etter alt fra den perfekte pinnen til fine måsadotter, men det lønner det seg å komme kulde og snø i forkjøpet, for å unngå at ting fryser fast i bakken eller blir vanskelig å finne. Fordi jeg klok av skade vet at Øverskauen har en tendens til å forvandle seg til litt av et snøhøl når det lir litt uti desember, var jeg ute på raid allerede for en del uker siden for å få plukket med meg noen fine skatter mens det fortsatt var passe mange varmegrader i lufta og i det hele tatt bare fryd og glede å være ute.
Det går fint å lagre det meste på et tørt sted utendørs til man skal bruke det, som i garasjen.
Jeg har lagd tre små juletrær av noen av favorittene mine når det kommer til vintergrønne ting som har evnen til å holde på formen gjennom hele jula og litt til.
Blåbærlyng, bjørnemose og kråkefot er alt sammen helt supre saker i så måte.
Bjørnemose: Når det gjelder bjørnemose så er det på mange måter størrelsen det kommer an på – jo lenger jo bedre.
Det sies at denne mosen har fått navnet sitt fordi bjørnen liker å bruke den til seng i hiet sitt, og det gir mening.
Hvem kunne ikke ha lyst til å ta seg en liten tuppelur oppi dette her lissom? Litt vått riktignok, men så mykt og fluffy …
På nært hold ser bjørnemosen nesten ut som en skog av små palmer.
I romtemperatur vil mosen «lukke seg» ganske fort, så den forandrer fasong, og i tørr tilstand blir fargen mørkere, men den holder seg grønn og fin i månedsvis.
Før du kan bruke mosen, må du rense den. Den kan se helt fin ut på overflaten, men skinnet bedrar. Nede mellom stilkene har det nesten bestandig samlet seg en del rusk og rask, og det må bort.
Litt ryddejobb må til
Siden den krymper en del, kan det være lurt å la den ligge å tørke litt også hvis den er veldig fuktig, så blir det enklere å se hvor mye mose du trenger å bruke når du skal lage noe med den.
Kråkefot: Kråkefot er en annen artig plante som er verdt å plukke med seg hjem når du finner den.
Kråkefot
Det er en av de eldste plantene på jorda, og den fantes her allerede for 400 millioner år siden. I tidligere tider ble kråkefot ofte brukt til å lage gryteskrubber og dørmatter av, og også som fyll i puter for å holde lus borte.
I motsetning til bjørnemosen forandrer den ikke nevneverdig på hverken form eller farge i tørr tilstand, og er dermed helt genial å bruke i diverse juledekorasjoner.
Blåbærlyng Blåbærlyng er blåbærlyng. Det finner du så godt som overalt i skogen, og når bladene har falt av om høsten er riset fortsatt grønt og dekorativt – også når det tørker, og det egner seg derfor også veldig godt å bruke til diverse dekorasjoner.
Slik lages trærne: Selv om alle trærne i utgangspunktet er laget på samme måte, blir de seende ganske forskjellige ut likevel.
Juletre av kråkefot
I tillegg til det grønne trenger du en pinne til stamme, og en stabil fot å sette denne i, sånn at treet står stødig.
Spikk pinnen spiss i toppen.
Foten kan lages på mange slags vis, men en firkantet trekloss eller lignende funker helt greit.
Selve treet er ganske enkelt å lage. Jeg har brukt limpistol og bare limt alt sammen fast til stammen, nokså tett. Om nødvendig kan man supplere med litt ståltråd hist og pist for bedre feste.
Begynn med relativt lange lengder så du får høyden på treet, og jobb deg oppover med stadig kortere biter helt til du når toppen. Klipp av overflødige stilker underveis sånn at treet ikke blir for tykt i toppen, men ender i en spiss.
Til treet med bjørnemose har jeg lagd små bunter av mosen først. Da blir den enklere å holde styr på.
Skulle vi kanskje hatt ei lita stjerne i toppen også da tro …?
Husk å tenne det andre lyset i stakan i dag, og ha en finfin søndag!🕯🕯
Av en eller annen grunn så er det sånn at det er enkelte dyr som har fått en spesiell julestatus. Sånn som reinsdyr …og mus. Åsså har vi naturligvis marsipangrisen – og halmbukken.
I dag har jeg lyst til å introdusere dere for julehesten.
Den er på en måte dyreverdenens svar på dorullnissen, ganske fin – og av rasen gyngehest.
Det ville være løgn å påstå at det er den raskeste traveren, i hvert fall når det gjelder å lage den, men skulle du ha litt tid til overs i julestria så er det et morsomt lite prosjekt.
Sånn lages den: Du kan bruke en dorull til kroppen, men har du et papprør som er tykkere og stivere er det å foretrekke. Røret jeg brukte var ganske solid og såpass langt at det holdt til to hester.
Tegn opp og klipp ut et hestehode i to eksemplarer av papp. Legg til en ekstra liten kant som brettes ut til siden nederst på hver av delene. Lim sammen hodedelene, men unngå å påføre lim mellom ørene.
Lim fast hodet på papprøret – som heretter vil bli titulert som «kroppen».
Klipp ut to runde pappbiter i samme samme størrelse som hullet i hver ende av kroppen og lim fast disse.
Til forbein og bakbein klippes det ut to identiske sett som ser omtrent sånn ut:
De to korte stykkene limes fast til det lange. Deretter festes beina til kroppen med lim som påføres den midterste delen..
Hvis hesten går ned i spagaten på dette tidspunktet, kan du bruke litt limpistol-lim eller tape på innsiden av hvert av beina for å få stivet den opp.
Sånn. Da gjenstår bare den morsomme delen av jobben.
Riv opp biter med papir fra en avis eller bok og lim disse fast med tapetklister eller litt trelim som røres ut i vann sånn at hele hesten dekkes.
Manen og halen er laget av hyssing , og det samme er seletøyet. Salen er egentlig en liten gavelapp som passet akkurat til formålet, men her går det naturligvis like bra å bruke andre ting.
Meiene er laget av noen tynne kvister. For å få den riktige bøyen på dem, strammet jeg dem opp med hyssing mens de var friske og lot dem bli helt tørre før jeg monterte dem på hesten. Da beholder de formen helt fint.
Tørk gjerne pinnene i stekeovnen på svak varme, så går det mye fortere.
Og da gjenstår det bare å ønsker alle en fin desemberdag! Tusen takk til alle som leser, deler eller legger igjen hyggelige kommentarer – det setter jeg utrolig stor pris på! 💖
Jeg prøver å imponere med fransk overskrift i dag, men sant og si måtte jeg ha litt hjelp av Google, da det viste seg at siste rest av de heller vaklevorne fransk-kunnskapene mine hadde forsvunnet i glemselens hav et sted på veien mellom videregående på sent søttitall og 2022 … Shit happens!
Men det skal handle om snø. Fransk julesnø.
Denne snøkrystallen av ståltråd og vattkuler fant jeg nemlig på en fransk nettside, og jeg syntes det var en veldig kul ide. Det fulgte imidlertid ikke med noen beskrivelse på hvordan det skulle lages, så det måtte jeg forske meg fram til på egen hånd – etter prøve- og feilemetoden. Det fine er at det slipper du, for nå har jeg laget en bruksanvisning til deg. På norsk. Værsågod:
Du trenger:
Ganske tynn ståltråd
Vattkuler – en stor, 18 mindre og 12 små
En skvett med lim
Slik gjør du:
Klipp til 6 ståltråder med en lengde på ca 50 cm. Bruk heller litt for mye enn litt for lite, centimeterne får ben å gå på når ståltråden tvinnes.
Lag en knekk ca 4-5 cm opp på den første ståltråden og tre på en av de minste vattkulene.
Tvinn sammen ståltråden sånn:
Lag en ny knekk et par cm lenger opp og gjør på samme måten med den neste kula, men da brukes en av de mellomstore.
Den tredje kula danner toppen.
Tvinn deg nedover på motsatt side og fest to kuler til (en mellomstor og en liten), sånn at det blir likt på begge sider.
Fortsett å tvinne til du er helt nede og klipp til i enden sånn at du sitter igjen med et par cm.
Lag i alt seks slike greiner.
Den største vattkula danner midten på snøkrystallen.
Stikk 6 hull i den, jevnt fordelt rundt hele og fest de seks greinene i disse. Bruk litt lim, sånn at de sitter godt.
Første desember, og startskuddet for selve julemåneden – og for denne «adventskalenderen».
I motsetning til forrige gang da jeg valgte stjernetema, blir det åpen klasse i år. Jeg fikk på en måte en aldri så liten overdose av stjerner i 2020.
Så det blir lite stjerner, men til gjengjeld mye annet – i en salig blanding.
Apropos salig – jeg tenkte vi kunne starte ballet med noen – bokstavelig talt ikke spesielt hardbarka engler.
Det fins utallige måter å lage engler på, og er man glad i naturmaterialer – og i ting med vakker brunfarge som er deilig og mykt å spikke i, er dette en av dem.
Selv syns jeg furubark er mer enn fint nok til å lage engler av, og om ikke annet så får man i hvert fall noen som ingen andre har akkurat maken til.
Den største utfordringen kan være å finne barkebiter som er store nok, men den som leter den finner, og redningen i mitt tilfelle ble et hogstfelt i nabolaget.
Resten er i grunnen plankekjøring.
Spikk til barken i «kjolefasong», og puss over med litt sandpapir om nødvendig
Fest en passe stor trekule på toppen til hode.
Skjær fire tynne skiver av en rund trestokk i passelig størrelse, til vinger og føtter.
(Akkurat dette punktet blir naturligvis veldig mye enklere når man er i besittelse av en Drømmeprinz med et velfylt vedlager med ved i alle fasonger og dimensjoner).
Lim fast føtter og vinger.
Hvis du liker det enkelt, kan du gjerne stoppe her. Liker du engler med ansikt og hår bedre, fortsetter du med å male eller tegne på øyne og munn og med å lime på hår av hamp eller hyssing. Og har du først hår, så har du jo noe å feste en glorie i også, om du ønsker det. Den kan du for eksempel vikle sammen av litt tynn gullfarget ståltråd.
Da er disse småfrøknene klare for jula, jeg ønsker alle en vakker 1. desember, og takk for at du leser bloggen min!
Neei – skulle vi prøvd oss på en liten adventskalender igjen i år da tru…?
Det har gått to år siden sist, og selv om jeg husker at det var en del jobb med et sånt prosjekt forrige gang, så har jeg ligget såpass på latsiden før i år at jeg føler jeg meg klar for en ny runde.
Jeg er i grunnen helt klar for jula også jeg, og det har jeg vært lenge alt. Ikke sånn å forstå at jeg er ferdig med noe av det som skal gjøres, men jeg er klar mentalt.
Sant og si syns jeg at 2022 på mange områder har vært et såpass utfordrende år at det har vært viktig å få tynt mest mulig trivsel ut av den siste resten. Derfor satte jeg på julemusikk allerede lenge før de siste gule bladene slapp taket fra trærne, og i et parallelt univers – bestående av kongler, hyssing, ståltråd, granbar, treperler, pinner, maling, papir, lim – og you name it, har jeg kost meg gjennom både regntunge høstdager og mørke novemberkvelder. November er jo egentlig en ubrukelig måned til mye, men den er som skapt for å lage julepynt og glede seg til jul!
Nå er jeg for lengst lei av alle julesangene på spillelista mi, har brent fingrene noen hundre ganger på limpistolen og vasset rundt med hyssingstumper og annet bøss under tøflene i ukesvis – men har utrolig mye julepynt som jeg har lyst til å vise fram.
Så da blir det adventsblogg igjen, med et nytt innlegg med forslag til hjemmelagd julepynt hver dag fram til julaften.
I ei tid hvor hvermannsen vel stort sett har mer enn nok å bruke pengene på, har jeg prøvd å finne fram til ting å lage som ikke krever de helt store investeringene. Så det blir masse gjenbruk og mye naturmaterialer – åsså blir det noen trekuler, noen meter med ståltråd, en del hyssingbiter og litt sånt annet ruskrask.
Med andre ord er det duket for en relativt kortreist, snill og miljøvennlig førjulstid her i gård’n – nokså politisk korrekt og helt i tråd med tiden.
Det er alltid koselig å mekke i hvert fall noe av julepynten sin selv, så jeg håper du har lyst til å henge med meg gjennom de 24 dagene som er igjen til julaften, og at du kommer til å finne noe du også får lyst til å lage.
Nå er jeg glad for at det snart er jul, for nå er jeg i grunnen helt klar for litt god, gammaldags julelatskap. Dessuten begynner det å bli farlig fullt av stjerner her i huset. Siden det er lille julaften i dag, regner jeg med at det meste er i ferd med å falle på plass for de aller fleste nå. Hvis ikke, så begynner det faktisk å haste bittelittegranne, men ikke no’ stress, for skulle du fortsatt mangle litt julepynt, så rekker du fint å lage noen superraske stjerner, sånn helt i siste liten. Brettede papirstjerner var en av fjorårets virkelig store julefavoritter. Nå har jeg sant og si ikke fulgt så nøye med på hva som rører seg julepyntens motehimmel i år, så det er godt mulig at disse er sååå 2019, men det er i så fall ingen verdens ting å bry seg om. 2019 var et bra år. Dessuten handler julepynt mer om tradisjoner enn om mote, og papirstjerner er akkurat like fint hver eneste jul. Disse er som sagt kjappe og enkle å mekke i full fart, og du kan lage dem så store eller små du vil. Det eneste du må tenke på er at lengden på papiret må være minst det dobbelte av bredden. Har du det på plass er resten plankekjøring. Brett hele arket som et trekkspill.
Brett det midt på og knytt en hyssing rundt.
Skråklipp deretter hjørnene ytterst, og vil du ha litt mer mønster, klipper du ut dette også. Fold ut stjernen og lim den sammen på hver side.
Fordi jeg som jeg har nevnt før, begynte med stjerneproduksjon allerede i oktober, da jeg fortsatt levde i den villfarelsen at jeg hadde et hav av tid til alt jeg hadde lyst til å rekke før jul, så tok det litt av med disse papirstjernene, fordi de var så morsomme å lage. Dermed endte jeg opp med en hel bunch av dem. Så da gjorde jeg som jeg bruker å gjøre når jeg har produsert noe i større mengder enn det som er fornuftig – jeg samlet de fleste av dem på en passende pinne. Det ble en relativt stor installasjon ut av det, som jeg ikke ante hvor jeg skulle finne en plass til.
Det er imidlertid akkurat i sånne tilfeller det viser seg å være utrolig fint å ha barnebarn. De vil nemlig ha alt – også sånne ting man ikke klarer å få gitt bort til mødrene deres. Problem løst!
Ha en vakker lille julaften, og tusen takk for at du leser!💖
Laster kommentarer...
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.