Skikkelige skrotnisser har bjellestasen i orden til jul!

Når nettene blir lange og kulda setter inn, er det fint å kunne kose seg inne med fyr på peisen, varme ullsokker på beina, litt julemusikk på retro-radioen som snart slutter å virke og kreative gjøremål med morsomme materialer. Ingenting setter fart på  skapergleden og de gode ideene sånn som førjulstiden, og noen fornyelser til huset hører alltid med, i hvert fall her i gården.

Disse små bjellene er en av årets nyvinninger. De er rett og slett laget av lokket og bunnen fra tomme hermetikkbokser, og med sin røffe, litt lurvete sjarm sklir de rett inn på topplisten over superduper jule-oppsirkulering!

Å ha en lidenskap for gjenbruk, er ofte ensbetydende med å også være en stor fan av hermetikkindustrien. Tomme blikkbokser er nemlig knallfine å bruke til så mangt, derfor hamstrer jeg kontinuerlig tomgods med liv og lyst. Det er imidlertid grenser for hvor mye fiskeboller og annet boksefor man orker å spise selv, derfor er jeg godt fornøyd med å ha skaffet meg et par trofaste donorer som med stor velvilje sørger for jevnt tilsig av litt ekstra skrammel og skrot til gode formål!

Til disse bjellene har jeg brukt både små og store lokk, og det er bare fint med variasjon i fargen på metallet. Hvis kantene er veldig takkete må de renklippes først. Jeg har brukt en gammel saks til dette,- jeg begynner å få en del av dem. Saksene her i huset lever et tøft liv og eldes fortere enn svint alle som en.
Lag først et lite hull midt på lokket. Deretter klipper du seks hakk jevnt fordelt nesten inn til midten og bøyer og bretter metallet på plass så du får en bjelleform.

             

Ingen  bjeller uten bjelleklang, og til dette har jeg brukt noen mindre, runde bjeller inni noen av dem, og  metallperler fra et gammelt smykke i resten. Man tar det man har! Disse er festet til en bit med ståltråd som er tredd gjennom hullet på toppen og surret et par ganger rundt en blyant e.l., sånn at man får en liten ring å henge opp bjellen i.

Heng dem opp,- samlet eller enkeltvis – nedover, bortover, ute, inne, på juletreet – eller akkurat sånn som du vil…

           

Bjelleklang, bjelleklang, over skog og hei…

 

Feiende flotte koster av bjørnemose

På en fin førjulsdag er det et must med en skogtur for å sikre seg noen naturmaterialer til juledekorasjoner og pynt innenfor og utenfor husets fire vegger,- kongler, mose, fine kvister og annet ruskrask. Selv på denne tiden av året deler moder jord raust ut massevis av gratis vareprøver til alle som gidder og ta turen innom, og ingenting kan måle seg med naturlige elementer når det kommer til å skape god julestemning og hygge i heimen.
Selv er jeg så heldig at jeg bare trenger å gå noen hundre meter før jeg er omgitt av skog på alle kanter. Bevæpnet med saks, kniv og et par bæreposer rasker jeg med meg det jeg finner av godsaker på turen. Jeg hamstrer kongler som et velorganisert ekorn og legger dem til tørk på en gammel avis under vedovnen i stua når jeg kommer hjem. Det er sjelden jeg får brukt dem til det jeg har tenkt, men det er ikke så farlig,- kongler er så flotte i seg selv at de gjerne bare kan ligge i en kurv og ta seg ut.

Mose, granbar, tyttebærlyng, blåbærris og egnede kvister fraktes også i hus. Hvis det ikke skal benyttes med en gang, kan det lagres på et kjølig sted til man får bruk for det. Her i huset har vi flust med naturlige kjølerom,- ellers er garasjen ofte velegnet som lagringsplass.
Fordi jeg var tidlig ute, klarte jeg også å sikre meg et lite lass med bjørnemose før frosten kom. Den er like grønn og fin hele året, men kan være vanskelig å få løs hvis den er bunnfrosset.

Bjørnemose

Bjørnemosen vokser i store, myke puter på fuktige steder, og den er utbredt over hele landet. Stilkene kan bli opptil en halv meter lange. Det sies at denne mosen har fått navnet sitt fordi bjørnen liker å bruke den som seng i hiet sitt. Jeg har en egen teori at det må være herfra begrepet «måsabjønn» stammer…
Nå er det ikke alle som er priviligerte nok til å kunne ligge og dra seg hele vinteren, men vi andre kan bruke sengehalmen til bamsefar til andre ting i stedet, mens vi venter på bedre tider.
Før i tiden var det vanlig å bruke bjørnemosen til å lage små koster av, som datidens husmødre brukte til å feie peisen eller bakstefjøla med. Dette prosjektet dufter med andre ord nydelig, gammelt tradisjons-håndverk lang vei. Og selv om du skulle mangle både bakstefjøl og peis, så er disse kostene dekorative å bare ha hengende til pynt, og de holder seg like fine i månedsvis.

KOST AV BJØRNEMOSE
Det første du må gjøre er å rense mosen for rusk og rask

        

Deretter fordeler du den i tre like stor buketter, som legges slik at toppene kommer jevnt,

 

Nå skal buntene bindes sammen, og hvis du har et pent, smalt bånd er dette fint å bruke, ellers går det fint med grov hyssing også. Jeg har laget to varianter, en med hyssing og en med et julebånd – siden det tross alt snart er jul.
Begynn med å legge en av bukettene over midten på båndet (eller hyssingen) og surr deretter båndet rundt hver av de to andre bukettene på denne måten:

Stram skikkelig godt til. Snu kosten og fortsett med å surre båndet stramt i kryss nedover stilkene til du får et passe langt skaft på kosten.

 

 

Knytt sammen båndet og renklipp både dette og mosestilkene. Voila,- en koselig liten julegave til deg selv eller andre!

Det er viktig å stramme godt, og eventuelt etterstramme om noen dager hvis kosten blir slakk i fasongen etterhvert. Når mosen tørker il den «lukke seg» og fargen vil mørkne litt, men den holder seg grønn og fin i lange tider.

 

KRANS AV BJØRNEMOSE

Hvis du har plukket mer mose enn du trenger til kosten, er den også kjempefin å binde dekorative, små kranser av.

Lag en enkel ring av ståltråd og surr fast små buketter av bjørnemose jevnt rundt denne med blomstertråd.Klipp av lange stilker etterhvert og avslutt med å lage en liten hempe av tråden på baksiden til slutt.

Bjørnemosekrans
Og sånn ser den ut når den har tørket.

Disse er koselige å pynte med til jul vettu!

Vil du bli med meg hjem å se på korksamlingen min..?

Mens noen samler på frimerker eller andre ting – sparer jeg på vinkorker. Jeg kan ikke nekte for at det følger mye trivsel med på lasset under prosessen med å bygge opp mitt kork-imperium, og samlingen øker i takt med kosestunder foran peisen og festlige anledninger. Noen korker er bare pene, andre følger det spesielle minner med. Det er sånne som jeg av og til kan finne i bunnen av vesken min – uten at jeg nødvendigvis bestandig husker grunnen til at de fikk være med meg hjem… De er dekorative å bare ha i en fin glasskrukke på kjøkkenhylla, men det er også morsomt å lage noe av dem etter hvert som man har opparbeidet seg et visst overskuddslager. Julepynt for eksempel..

CHAMPAGNE-ENGLER

Disse sprudlende små englene er finfine å henge som pynt på en flaske som man skal gi bort i gave, men de trives også godt på juletreet.

Slik blir de til: Lim en passe stor trekule på toppen av en kork, tegn eller mal på ansikt og gi dem gjerne en kul frisyre også. Jeg har brukt noen små trekuler til dette. Vingene er laget av smale blonder, formet til en sløyfe og limt fast bak. Det går like bra med bast eller et fint bånd. Til slutt har de fått en glorie av en bit metalltråd som er limt fast ned i hullet i trekulen. Et ev. oppheng festes også her.

Engler daler ned i skjul…

REINSDYR
Søte, små reinsdyr er koselig julepynt, og det eneste som trengs for å lage disse er et par korker til hvert av dem og noen tynne kvister fra et tre i nærheten.

Rudolf & co.

Kutt omtrent en tredjedel av den ene korken, slik at hodet blir mindre enn kroppen. Klipp opp passe biter til bein, hals og gevir av kvistene og stikk hull i korkene der dette skal plasseres. Sett sammen alle delene så du ser at det passer og står stødig før du tar en dråpe lim i hvert av hullene. Tegn eller mal på øyne og knytt gjerne en liten sløyfe rundt halsen.

JULESTJERNE FOR VINELSKERE

Med tanke på alle de gode minnene denne stjernen er limt sammen av, må den vel kunne kalles en ekte lykkestjerne? Uansett pynter den flott opp på veggen til jul, og den kan også gjøre nytte for seg som gryteunderlag.
Til en stjerne i denne størrelsen går det med omtrent 100 korker. For å lime dem sammen har jeg brukt vanlig trelim. Siden korker kan være ganske ulike i både lengde og tykkelse er det lurt å legge alle på plass slik man vil ha det før en limer.

Hvis noen korker er for høye, kuttes de bare litt i underkant, og det som kuttes av kan ev. brukes til å skjøte på de som måtte være for korte med. Bruk en gammel avis e.l. som underlag, påfør godt med lim langs siden på hver kork slik at de får ordentlig feste, monter sammen og la stjernen tørke før du tar den opp.

Så tenner vi et lys i kveld…

Jeg må innrømme at jeg har en svakhet for fine flasker, og så snart innholdet er fortært, sklir alle kvalifiserte objekter i tur og orden inn i en gradvis voksende flaskesamling i påvente av at jeg skal finne på noe lurt å bruke dem til. Gamle flasker er supre til gjenbruk og i år skal de aller peneste få lov til å fylle rollen som adventsstake.

Da vi var barn hadde vi en adventskrans som pappa hadde sveiset sammen av et gammelt tannhjul og diverse andre metall-dingser. Hvert år, før det første lyset skulle tennes, kom den fram fra skapet under kjøkkenbenken, og når mamma fikk kledd den med granbar, pyntet med lilla sløyfer og satt lys i den, ble den like fin som en hvilke som helst annen adventskrans. Gjennom hele adventstiden sto den på kjøkkenbordet i all sin prakt, som et lysende eksempel på hvor lenge det var igjen til jul, mens den slapp fra seg stadig flere barnåler etterhvert som det nærmet seg deadline.
Spenningen, forventningen og lukten av granbar når mamma år etter år tok pappas hjemmelagde metallkonstruksjon ut av skapet og med ekte mamma-magi forvandlet den til noe skikkelig vakkert, var en sånn fin barndomstradisjon som jeg alltid hadde et ønske om å videreføre til mine egne unger. Alle gode intensjoner til tross klarte jeg imidlertid aldri helt å få til dette med noen fast adventsstake som kunne plukkes fram hvert år og virkelig sette startskuddet for førjulstiden på samme måten som jeg opplevde det selv da jeg var liten. Jeg fant lissom bare aldri den rette, så i takt med at motebildet skiftet, ble familien i årenes løp utsatt for utallige varianter,- av trolldeig, smijern, glass og you name it… Alt som kunne ligne tradisjoner gikk rett i dass og ambisjonene ble vel etterhvert senket til et nivå der det viktigste ble å prøve å huske å få tent alle lysene til riktig tid.
Ungene mine er voksne nå og fullt i stand til å skape sine egne gode førjulsstunder i egne reir, og mor selv har forlengst oppgitt drømmen om en adventsstake med livsløpsgaranti, så jeg fortsetter som før om årene. I år ble det tomgods fra vinmonopolet.

 

 

Jeg har gjort det enkelt og lar flaskene få lov til å spille hovedrollen, men hver av dem har fått tall, laget med hvit maling og en sjablong.

Det avlange fatet hadde jeg fra før, og med lys oppi og litt enkel pynt er vi i grunnen i mål. Det kan også være dekorativt å fylle flaskene med vann og putte små kvister av granbar eller annet vintergrønt oppi hvis du vil ha litt mer stæsj.

Tips: Etiketter fjernes enkelt  hvis du fyller flasken med kokende vann. Da er det lett å rive dem av. ev. limrester tørkes bort med litt neglelakkfjerner.

Ha en herlig adventstid!