Noen tirsdagstanker om putemenyer og manglende datakompetanse

Dette kortet rappet jeg på et hotellrom i Amsterdam en gang. Egentlig er det ikke et vanlig kort, men forsiden – eller muligens baksiden..? på putemenyen deres. Ja, det finnes faktisk hoteller som har egen putemeny.

Og fri minibar.

Nå står uansett putemenyen til Banks Mansion, Amsterdam på peisen i kårboligen med baksiden – eller forsiden fram og minner meg om noen herlige høstdager i en flott by og om å huske å tørre å følge de drømmene man måtte ha.
For de fleste vil kanskje ikke det å stable en blogg på beina virke som verdens mest høytflygende drøm, men for en datakløne av dimensjoner har det faktisk vært et kjempeskritt å ta,- ut i et ukjent univers fullt av kaos og sorte sikkerhetshull, med ubegripelige koder og underlige forkortelser – som SEO, CSS, URL og  WTF??…
Jeg – med datakunnskap som stort sett begrenser seg til å logge inn på nettbanken og å lese og sende mail. Som sier skråstrek i stedet for slæsh og Hææ? når folk sier ætt i stedet for alfakrøll. Nåja, det er det forresten en stund siden jeg sluttet med.. Som etter å ha spurt Anne Maren for 6. gang hvordan man veksler mellom små og store ikoner fikk klar melding: -Mamma,- sånne folk som deg skulle egentlig ikke hatt lov til å ha pc!
Jeg feiret med et glass vin da jeg klarte å kjøpe meg domene og fikk parkert det på et web-hotell (uten putemeny) – helt på egenhånd. Jeg var grunneier, med min egen lille tomt på det store internettet, og jeg var kjempestolt! Drømmeprinzen kalte meg eiendomsbaron – så lo vi og feiret litt til!
Jeg feirer faktisk hver eneste lille seier,- mitt første innlegg, min første velfungerende plug-in, min første følger, min første likes.. Sjelden med vin, men med å gi meg selv et klapp på skulderen og si: – Jadda, Sofilæzz – det går da framover!
En ting er å være grunneier, men det måtte jo bygges på tomten, og når man skal være herre i eget hus er det ingenting som går av seg selv. Tro meg på en ting,- ikke hør på dem som sier at å installere WordPress på eget domene er superenkelt og «gjort på et blunk med noen få tastetrykk»! For det er ikke det når du ikke skjønner bæret, det er ikke SÅ få tastetrykk som skal til, og det er slett ikke vilkårlig hvilke taster du trykker på heller. Det er da det er kjekt å ha en Drømmeprinz med datakyndig svigersønn. Tusen takk gutter, dette hadde jeg aldri kommet i mål med på egenhånd!
Vel, da hadde jeg en blogg som var oppe og gikk, men det eneste jeg forsto i et mylder av funksjoner var hvordan man skulle skrive innlegg. Så jeg skrev et innlegg og trykket PUBLISER. Da dette skulle vise seg å gå over all forventning steg motet betraktelig, så jeg trykket på flere ting og til slutt på brukerveiledningen som begynner med: – Ikke trykk på noe som helst før du har lest denne!
Ja, jeg kløner,- jeg legger til installasjoner jeg ikke skjønner hvordan virker, ting hopper og spretter rundt og forsvinner av og til i løse luften og mye av tiden kjennes det ut som jeg har null kontroll på det jeg driver med. Jeg må ærlig innrømme at de få gangene det faktisk er selve systemet det er noe feil med, så fryder jeg meg litt og tenker:- DENNE gangen, Internett, er det ikke meg,- det er DEG..!
Jeg har en lang vei igjen å gå før jeg har full styring. Det går opp – og det går ned. Men jeg får til litt mer for hver dag. Jeg googler og leter og snapper opp stadig opp ny kunnskap,- om permalenker, bilderedigering, plug-in’s,- og om hvordan jeg kan finne igjen alt det som hoppet og spratt og forsvant..
Og jeg har det kjempegøy!
Det er en drøm jeg følger dette her, en drøm jeg har hatt lenge. Det er min plan B! Den utfordrer meg, sender meg på hue og rævva så langt ut av komfortsonen min at den bare blir til en liten prikk i det fjerne, gjør meg engasjert, glad, oppslukt, oppgitt.. Den tvinger meg til å aktivisere de mørkeste avkrokene av den minst velutviklede hjernehalvdelen min, og den gjør meg av og til gledelig superoverrasket over at jeg faktisk får ting til å funke sånn som jeg vil! Den fyller hodet mitt 24-7 og får meg noen ganger til å glemme hvor jeg er og hvorfor.

«Takk for at du skaper med WordPress!», sier WordPress, der jeg sitter og har viklet meg inn i nok en installasjon som skaper krøll og forvirring. «Bare hyggelig det, WordPress», svarer jeg. «Jeg driver lissom å prøver å følge drømmen min her, but this is not happiness! jeg skulle ha spikket, klippet, limt, sydd, snekret og malt noen gamle blikkbokser også, og du gjør det ikke akkurat enkelt å rekke alt».

Men vi har aldri en kjedelig dag, sammen, WordPress og jeg!

Tusen takk til hver og en av dere som leser, liker og deler,- DERE er skikkelig happiness!

 

 

Når uhellet er ute – er plasteret muligens i boks

Ved gjennomgang av husstandens samlede beholdning av remedier til bruk ved sykdom eller skader, kom jeg fram til at den besto av en eske Ibux, noen plasterlapper og en pakke Zyrtec som deles ut ved behov til trengende katte-allergikere som måtte slenge innom, i håp om at de skal orke å bli her en stund. Vi er med andre ord ganske friske og raske og har pr. dags dato ikke behov for noe stort medisindepot. Likevel kan det jo være greit å få samlet alt på en plass, i stedet for å ha Zyrtecen  på peishylla, Ibuxen i kjøkkenskapet og plasteret litt sånn vandrende rundt omkring, slik at vi finner det når vi trenger det. Derfor tenkte jeg at en liten medisinboks ville være tingen. Det er nesten det samme som et medisinskap, bare at den er flyttbar og mye mindre. Praaktisk!
Det trengs neppe noen detaljert arbeidsbeskrivelse hvis du har lyst på noe tilsvarende. Med en metallboks med lokk og  litt hvit og rød maling er du så godt som i mål.

  

For å få en mer slitesterk overflate, ga jeg den et strøk med klarlakk til slutt også.
Nå gjenstår det egentlig bare å venne oss til at vi faktisk har en medisinboks i huset. Det kan nok ta litt tid.  I skrivende stund ligger Zyrtecen fortsatt på peishylla, Ibux-esken er tom og plasteret er det ingen som aner hvor befinner seg. Den nye medisinboksen vår derimot – troner øverst på kjøleskapet med en pakke 16A  sikringer oppi.

Men tanken var ihvertfall god da…

Ved større hjemmeulykker som ikke kan kureres med Zyrtec eller 16A sikringer,- ring 113!

 

Da var det på’n igjen

Etter en travel førjulstid og en livlig og kjempehyggelig julefeiring sammen med familien min, har det vært full produksjonsstopp og ferieavvikling her i gården. Mens jeg prøver å finne ut hvor jeg stuet bort alle de ulike hobbyartiklene mine i julerydderushet,  gjør jeg dette til en reiseblogg et kort øyeblikk, for å dele noen ferieminner og holde denne siden i drift til ting kommer på stell igjen.

Destinasjonen for romjulsferien vår i år var Malta. Det eneste forholdet Drømmeprinzen og jeg hadde til denne sjarmerende lille øya midt ute i Middelhavet på forhånd, skrev seg i grunnen fra poengutdelingen i gamle Melodi Grand Prix- sendinger. Du vet,- «Malta ten points -Malte dix points», eller noe i den duren…
Som seg hør og bør sjekket vi selvsagt litt på forhånd, så vi visste sånne elementære ting som at myntenheten er euro, at kulturen er en salig miks av alt mulig og at gradestokken i desember skulle ligge på en sånn 16-17 grader. Ellers stilte vi med åpne sinn da vi stakk av fra snøslaps og resten av juleribba til uutforsket område og nye opplevelser.
Selv om det tidvis blåste så kraftig at det faktisk var morsomt da vi var der, er Malta et herlig sted å besøke, også i desember. På lune plasser varmer sola skikkelig godt, og det er masse spennende å utforske. Maltesere er utrolig hyggelige mennesker, med glimt i øyet og mye humor, og selv om øya har sitt eget, helt merkelige språk, snakker alle engelsk. Det er i det hele tatt mye som er morsomt og merkelig med Malta,- ikke minst at de ligger på 5. plass i verden når det kommer til å være glad i julesanger,- bare forbigått av oss skandinaver..!!  Et godt tips hvis du besøker øya på denne årstiden er å ta med litt varmere klær enn du tror du trenger. For som Drømmeprinzen raskt konkluderte med: – Jeg hadde egentlig trodd at 16 grader skulle ha vært litt varmere…

Her følger en liten nyttårskavalkade i ord og bilder over  17 kule ting å gjøre på Malta i desember:

  1. Ta en blåseselfie på terrassen. Fryktelig morsomt tidsfordriv når Drømmeprinzen er så opptatt med level  2361 av candy crush at han ikke enser at dama hans hvert øyeblikk står i fare for å bli tatt av vinden og feid langt utover middelhavet..

2. Kjøre drosje. Anbefales forøvrig ikke i utrengsmål for folk med svake nerver, men liker du rally i trange bygater, uten respekt for fartsgrenser, påbudt kjøremønster og generelle trafikkregler, er dette tingen! Sitat drosjesjåfør som dundret inn i fortauskanten i ca 120 km.t. i 30-sonen, og deretter virket en smule bekymret for forstillingen på bilen sin på resten av turen: » Sorry, – jeg bare skvatt så fælt da jeg fikk se den politimannen…». Det er faktisk ganske moro å kjøre drosje på Malta så sant du overlever, og en rimelig måte å komme seg fram på. For deg. Å bytte forstilling koster vel litt…

3. Gå på casino, tap noen euro og ta selfie på do. Du får tre års gratis medlemsskap og knasende fine do-bilder i eksklusive omgivelser i sort, gull og glass!

     

4. Kjøre rundtur med en av de mange hoppe på og av-bussene på øya. Rutetidene stemmer riktignok ikke på en flekk, og noen av bussene mangler både støtdempere og stabile sjåfører, men klarer du å ta deg fram til den vakre byen Mdina, så tilgir du busselskapet glatt!

              

                     

5. Spise nasjonalretten – rabbit! på den trangeste og mest fargerike restauranten i Valetta. Hvis du teller opp antall frambein, bakbein og  andre stykker i maten din underveis, vil du komme fram til at du har fått tildelt en hel kanin – samt et par potetfliser, kokt i champagne,- og det smaker smæshing!

Sulten Drømmeprinz ready for rabbit!

Etterpå kan du gå en tur på doen, som Drømmeprinzen er fast bestemt på at må være innredet av gamle hippier, å ta en teit peace- selfie, bare fordi du uansett aldri i livet klarer å forevige hele interiøret, inkludert den rosa plastvasken, uten å synes i speilet.

    

8. La det gå sport i å finne den styggeste suveniren på hele Malta

9. Småshoppe litt snasent stæsh i gågaten i Valetta

10. Ta en gåtur langs vannkanten. Hold på hatten!

11. Kjenne at det er deilig i sola på et lunt sted.

12. Se på at andre ikke får fisk.

13. Tagge en venn

14. Kjøpe deg ny sommer-reisehatt og være helt sjef med høy sigarføring

15. Rusle gatelangs og fange noen motiver med kameraet

    

    

16. Ta bilder av fine soloppganger

17. Nyte livet!

1 ting å gjøre på Gardermoen når du kommer hjem:

Med dette ønsker jeg alle et supergodt, innholdsrikt og spennende nytt år! Tusen takk til alle dere som leser, følger og deler! Jeg håper dere vil henge med meg videre inn i 2018, hvor masse nye ting skal prøves, skapes og bli til noe fint!

Happy new year from miss Sophie!

 

 

 

 

 

 

Litt pinneprat og noen gode pinnetips

jeg må innrømme at jeg har tatt en liten titt i posen med julegaver som Drømmeprinzen sendte med meg hjem forrige helg. Det er lov det.  Skal si han  har vært raus med presangene i år,- det var hele 5 stk.! Hva som er inni dem aner jeg naturligvis ikke enda, men jeg vedder  på at han har humret godt i nisseskjegget mens han har holdt på å pakke dem inn.
Jeg VET at han ofte syns det er litt småkaldt her i huset, og jeg MISTENKER at han ler litt, bare litt da – sånn snilt lissom, inni seg…, av den store interessen min for pinnebruk og av min generelle lidenskap for gode pinneemner. Utenpå hver av de ulike gavene har han nemlig skrevet små kommentarer med svart sprittusj, og jeg siterer i tilfeldig rekkefølge:
– Til litt kalde spikke pinne-dager
– Til bruk på kalde spikke pinne-dager
– Til bruk i gulvkaldt hus
– Til veldig kalde spikke pinne-dager
– Til alle spikke pinne-dager
Det var smørbrødlista si det tenker jeg! Ingenting er som å ha en kjæreste som kjenner dine behov, og det er ikke til å komme forbi at  dette huset er mest behagelig sommerstid og at jeg er en hund etter gode pinner. De er nemlig fine å bruke til så mangt, de er helt gratis og i motsetning til mye annet så vokser de faktisk på trær! Det gjelder bare å ha øynene med seg når en er ute, og det kan være lurt å tenke litt langsiktig med tanke på hva man kan komme til å trenge dem til.
Her får du noen gode pinnetips med på veien  i juleinnspurten!

Rekved og rekende pinner
På fine vår- og høstdager, når Drømmeprinzen har jobbelørdag, benytter jeg ofte anledningen til å stikke ned til Tyrifjorden for å lete etter nye pinneskatter. Det er mange ting som er hyggelig å gjøre sammen, men to ting er alltid best å utføre i fred og ro, og det er shopping og pinnejakt. Slikt tar nemlig tid,- lang tid. Det skal være kos og hygge involvert i sånne prosjekter, og når en er på pinnejakt finner en jo bestandig så mye annet samtidig,- fine fotomotiver, pene blomster, noen solstråler som skal nytes eller kule steiner med fossiler i. Og da kan menn som tripper utålmodig i bakgrunnen være ganske forstyrrende.

Catch of the day

Steingamle fossiler

Det er ikke bare ute langs kysten en kan finne fin rekved. Når Tyrifjorden får herjet en stund med kvist og greiner i strandkanten, så ligger det massevis av glattskurte skatter langs vannlinjen her. Disse er spesielt fine å bruke til oppheng av ulike ting, som f.eks. julepynt, sånn som her.

I stedet for å ha mange løse småting litt tilfeldig spredd rundt omkring, kan det være fint å samle flere av disse til en enhet i stedet. Bare bind dem opp i ulike høyder på en kvist eller grein, spe på med litt grønt – og heng det opp på veggen – eller ned fra taket.

En kalldethvaduvil-greie av bjørkepinner
På en av turene i skauen for noen uker siden, kappet jeg med meg noen rette, fine bjørkepinner med litt tykkelse på. Disse har fått ligge til tørk under ovnen og har nå blitt til en sak som egentlig har mange bruksmuligheter,- en såkalt bordbrikke/gryteunderlag/veggteppe-ting.

    
Først er alle pinnene kappet like lange og deretter er de bare knyttet sammen med hyssing på hver side, en etter en, til den har fått ønsket lengde. Det er viktig at pinnene er helt tørre, ellers blir det fort veldig slaskete.

-Hva syns du om den nye duken min?, spurte jeg Drømmeprinzen.  -Duk og duk… svarte Drømmeprinzen
Den impuls-innkjøpte kulerunde, retrokaffekjelen som har stått i veien på kjøkkenet i hele høst, kom endelig til nytte og fikk være med på et lite photo-shoot
Pinne-veggteppe – et must for alle pinneelskere!

 

Lag en enkel pinnestjerne av kvister fra hagen
Til disse stjernene trenger du noen ganske rette pinner fra en busk nær deg, litt hyssing eller garn, og gjerne en limpistol hvis du har.
Jeg har vært på raid i hekken til Drømmeprinzen, spart ham for litt beskjæringsjobb til våren og sikret meg noen lange kvister som egner seg bra.

Du trenger 5 like lange pinner til en stjerne.

Brune pinner. Nå går det jammen framover med julebaksten gitt…

Jeg har limt alle delene sammen med limpistol først, sånn at de holder  seg der de skal være, og deretter surret hyssing ytterst rundt alle takkene og inni stjernen der pinnene krysser hverandre.

Pinnestjerner og kranser av kongleskjell og mose -helt naturlig og alldeles gratis julepynt

Ha en fin spikke pinne-dag!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hjemmelaget vaniljesukker,- den aller søteste julegaven!

I dag tenkte jeg å slå et slag for en enkel,hjemmelaget og skikkelig sukkersøt julegave som det skal godt gjøres å ikke like. Jeg snakker pent, lite glass med ekte vaniljesukker!
Selv elsker jeg smaken av vanilje og putter det oppi alt det kan passe i, enten det er med i oppskriften eller ei, og selv om jeg stort sett er godt fornøyd med den velkjente boksen fra Freia, så er det ikke til å komme forbi at det lissom blir mer sus over sakene når det er ekte vanilje og svarte, små prikker involvert.

Først fikser man glasset,- deretter innholdet, og begge deler er lett som en plett! Du kan selvsagt kjøpe splitter nye krukker i butikken og fylle dem, men hvis du har noen brukte småglass med lokk som har overlevd en eventuell juleopprenskning i kjøkkenskapet, så er det en smal sak å oppgradere disse i stedet,- og tanken er jo at hjemmelagde julegaver skal være mest mulig – hjemmelaget..

SLIK LAGER DU ET FINT GLASS:
Det er egentlig ikke selve glasset det er noe i veien med,- bare man får fjernet etikett og limrester ser det sannsynligvis helt greit ut det, men lokket som hører til har ikke alltid utseendet med seg.Det er lett å ordne med en serviett og decoupachelim. Jeg er nesten like glad i decoupache som i vaniljesukker. Det skyldes nok at jeg har brukt utallige timer gjennom mange år på å male detaljrike trefigurer i det lille enkeltmannsforetaket jeg holdt gående helt til en kreativ etterkommer rappet båndsagen min og dermed satte en effektiv og egentlig ganske behagelig stopper for mors etterhvert haltende engasjement for nisseproduksjon. Nå syns jeg det er så innmari deilig å bare kunne lime feiende flotte mønster som andre har laget på alt mulig. Det er forøvrig lurt å grunne lokket med hvit maling først for å få et pent sluttresultat.
Jeg har funnet noen juleservietter i skikkelige «vaniljefarger» i mitt etter hvert ganske rikholdige serviettarkiv, som jeg syns var midt i blinken å bruke her, fordi de kler innholdet i glasset og skaper en helhet.
Klipp til et stykke av servietten som er stort nok til å dekke hele lokket og riv av de to lagene med hvitt papir, sånn at du bare sitter igjen med det ytterste, med motivet på. Plasser det over lokket sånn som du vil ha det og påfør decoupachelim over hele greia med en myk pensel.

Det gjør ikke noe om papiret går litt utenfor kanten, det pusses bare forsiktig vekk med sandpapir når limet har tørket.
Heey,- nå har du et finfint glass som bare venter på å bli fylt med godsaker og havne under juletreet! Eller i eget kjøkkenskap…

DA VAR DET VANILJESUKKERET DA…
Hjemmelaget vaniljesukker er omtrent noe av det enkleste du kan lage og du trenger bare to ingredienser. Det kommer neppe som noen bombe at det er vanilje og sukker, nærmere bestemt 200 g sukker og en vaniljestang.
Kutt vaniljestangen opp i biter og kjør den sammen med sukkeret i en blender til det er finmalt.
Deretter heller du det opp i det pene glasset du har laget og tar deg tid til et skikkelig magadrag og en smaksprøve før du skrur på lokket.

Sett på en merkelapp som forteller hva som er inni og topp det hele med en sløyfe av hyssing eller et fint bånd.

 

Rehabilitering av gamle kakebokser

Det er for så vidt ikke noe galt med disse boksene, annet enn at to av tre medlemmer av husstanden syns de er stygge. Sistemann er katt, så han bryr seg ikke. Og siden han også er en HAN ville han neppe ha vært opptatt av estetikken ved kakebokser uansett…

 

– Kunne ikke ha brydd meg mindre…

Fordi de fortsatt  er fullt brukbare til tross for sitt litt utdaterte ytre, har jeg kostet på dem en liten ansiktsløftning til julebakst-sesongen. Denne blir, tradisjonen tro, sikkert ikke sluttført før bittelille julaften her i gården, men det kan jo i det minste være greit å ha emballasjen på stell til man får bruk for den.
Før jeg har malt boksene , har de fått en runde med sandpapir, sånn at malingen får bedre feste. Bokstavene er trykket på ved hjelp av sjablonger, og den minste av dem har fått decoupache på lokket.

     

     

Ikke spesielt julete, men det var heller ikke planen. Kaker er jo godt året rundt det!

 

Skikkelige skrotnisser har bjellestasen i orden til jul!

Når nettene blir lange og kulda setter inn, er det fint å kunne kose seg inne med fyr på peisen, varme ullsokker på beina, litt julemusikk på retro-radioen som snart slutter å virke og kreative gjøremål med morsomme materialer. Ingenting setter fart på  skapergleden og de gode ideene sånn som førjulstiden, og noen fornyelser til huset hører alltid med, i hvert fall her i gården.

Disse små bjellene er en av årets nyvinninger. De er rett og slett laget av lokket og bunnen fra tomme hermetikkbokser, og med sin røffe, litt lurvete sjarm sklir de rett inn på topplisten over superduper jule-oppsirkulering!

Å ha en lidenskap for gjenbruk, er ofte ensbetydende med å også være en stor fan av hermetikkindustrien. Tomme blikkbokser er nemlig knallfine å bruke til så mangt, derfor hamstrer jeg kontinuerlig tomgods med liv og lyst. Det er imidlertid grenser for hvor mye fiskeboller og annet boksefor man orker å spise selv, derfor er jeg godt fornøyd med å ha skaffet meg et par trofaste donorer som med stor velvilje sørger for jevnt tilsig av litt ekstra skrammel og skrot til gode formål!

Til disse bjellene har jeg brukt både små og store lokk, og det er bare fint med variasjon i fargen på metallet. Hvis kantene er veldig takkete må de renklippes først. Jeg har brukt en gammel saks til dette,- jeg begynner å få en del av dem. Saksene her i huset lever et tøft liv og eldes fortere enn svint alle som en.
Lag først et lite hull midt på lokket. Deretter klipper du seks hakk jevnt fordelt nesten inn til midten og bøyer og bretter metallet på plass så du får en bjelleform.

             

Ingen  bjeller uten bjelleklang, og til dette har jeg brukt noen mindre, runde bjeller inni noen av dem, og  metallperler fra et gammelt smykke i resten. Man tar det man har! Disse er festet til en bit med ståltråd som er tredd gjennom hullet på toppen og surret et par ganger rundt en blyant e.l., sånn at man får en liten ring å henge opp bjellen i.

Heng dem opp,- samlet eller enkeltvis – nedover, bortover, ute, inne, på juletreet – eller akkurat sånn som du vil…

           

Bjelleklang, bjelleklang, over skog og hei…

 

Feiende flotte koster av bjørnemose

På en fin førjulsdag er det et must med en skogtur for å sikre seg noen naturmaterialer til juledekorasjoner og pynt innenfor og utenfor husets fire vegger,- kongler, mose, fine kvister og annet ruskrask. Selv på denne tiden av året deler moder jord raust ut massevis av gratis vareprøver til alle som gidder og ta turen innom, og ingenting kan måle seg med naturlige elementer når det kommer til å skape god julestemning og hygge i heimen.
Selv er jeg så heldig at jeg bare trenger å gå noen hundre meter før jeg er omgitt av skog på alle kanter. Bevæpnet med saks, kniv og et par bæreposer rasker jeg med meg det jeg finner av godsaker på turen. Jeg hamstrer kongler som et velorganisert ekorn og legger dem til tørk på en gammel avis under vedovnen i stua når jeg kommer hjem. Det er sjelden jeg får brukt dem til det jeg har tenkt, men det er ikke så farlig,- kongler er så flotte i seg selv at de gjerne bare kan ligge i en kurv og ta seg ut.

Mose, granbar, tyttebærlyng, blåbærris og egnede kvister fraktes også i hus. Hvis det ikke skal benyttes med en gang, kan det lagres på et kjølig sted til man får bruk for det. Her i huset har vi flust med naturlige kjølerom,- ellers er garasjen ofte velegnet som lagringsplass.
Fordi jeg var tidlig ute, klarte jeg også å sikre meg et lite lass med bjørnemose før frosten kom. Den er like grønn og fin hele året, men kan være vanskelig å få løs hvis den er bunnfrosset.

Bjørnemose

Bjørnemosen vokser i store, myke puter på fuktige steder, og den er utbredt over hele landet. Stilkene kan bli opptil en halv meter lange. Det sies at denne mosen har fått navnet sitt fordi bjørnen liker å bruke den som seng i hiet sitt. Jeg har en egen teori at det må være herfra begrepet «måsabjønn» stammer…
Nå er det ikke alle som er priviligerte nok til å kunne ligge og dra seg hele vinteren, men vi andre kan bruke sengehalmen til bamsefar til andre ting i stedet, mens vi venter på bedre tider.
Før i tiden var det vanlig å bruke bjørnemosen til å lage små koster av, som datidens husmødre brukte til å feie peisen eller bakstefjøla med. Dette prosjektet dufter med andre ord nydelig, gammelt tradisjons-håndverk lang vei. Og selv om du skulle mangle både bakstefjøl og peis, så er disse kostene dekorative å bare ha hengende til pynt, og de holder seg like fine i månedsvis.

KOST AV BJØRNEMOSE
Det første du må gjøre er å rense mosen for rusk og rask

        

Deretter fordeler du den i tre like stor buketter, som legges slik at toppene kommer jevnt,

 

Nå skal buntene bindes sammen, og hvis du har et pent, smalt bånd er dette fint å bruke, ellers går det fint med grov hyssing også. Jeg har laget to varianter, en med hyssing og en med et julebånd – siden det tross alt snart er jul.
Begynn med å legge en av bukettene over midten på båndet (eller hyssingen) og surr deretter båndet rundt hver av de to andre bukettene på denne måten:

Stram skikkelig godt til. Snu kosten og fortsett med å surre båndet stramt i kryss nedover stilkene til du får et passe langt skaft på kosten.

 

 

Knytt sammen båndet og renklipp både dette og mosestilkene. Voila,- en koselig liten julegave til deg selv eller andre!

Det er viktig å stramme godt, og eventuelt etterstramme om noen dager hvis kosten blir slakk i fasongen etterhvert. Når mosen tørker il den «lukke seg» og fargen vil mørkne litt, men den holder seg grønn og fin i lange tider.

 

KRANS AV BJØRNEMOSE

Hvis du har plukket mer mose enn du trenger til kosten, er den også kjempefin å binde dekorative, små kranser av.

Lag en enkel ring av ståltråd og surr fast små buketter av bjørnemose jevnt rundt denne med blomstertråd.Klipp av lange stilker etterhvert og avslutt med å lage en liten hempe av tråden på baksiden til slutt.

Bjørnemosekrans
Og sånn ser den ut når den har tørket.

Disse er koselige å pynte med til jul vettu!

Vil du bli med meg hjem å se på korksamlingen min..?

Mens noen samler på frimerker eller andre ting – sparer jeg på vinkorker. Jeg kan ikke nekte for at det følger mye trivsel med på lasset under prosessen med å bygge opp mitt kork-imperium, og samlingen øker i takt med kosestunder foran peisen og festlige anledninger. Noen korker er bare pene, andre følger det spesielle minner med. Det er sånne som jeg av og til kan finne i bunnen av vesken min – uten at jeg nødvendigvis bestandig husker grunnen til at de fikk være med meg hjem… De er dekorative å bare ha i en fin glasskrukke på kjøkkenhylla, men det er også morsomt å lage noe av dem etter hvert som man har opparbeidet seg et visst overskuddslager. Julepynt for eksempel..

CHAMPAGNE-ENGLER

Disse sprudlende små englene er finfine å henge som pynt på en flaske som man skal gi bort i gave, men de trives også godt på juletreet.

Slik blir de til: Lim en passe stor trekule på toppen av en kork, tegn eller mal på ansikt og gi dem gjerne en kul frisyre også. Jeg har brukt noen små trekuler til dette. Vingene er laget av smale blonder, formet til en sløyfe og limt fast bak. Det går like bra med bast eller et fint bånd. Til slutt har de fått en glorie av en bit metalltråd som er limt fast ned i hullet i trekulen. Et ev. oppheng festes også her.

Engler daler ned i skjul…

REINSDYR
Søte, små reinsdyr er koselig julepynt, og det eneste som trengs for å lage disse er et par korker til hvert av dem og noen tynne kvister fra et tre i nærheten.

Rudolf & co.

Kutt omtrent en tredjedel av den ene korken, slik at hodet blir mindre enn kroppen. Klipp opp passe biter til bein, hals og gevir av kvistene og stikk hull i korkene der dette skal plasseres. Sett sammen alle delene så du ser at det passer og står stødig før du tar en dråpe lim i hvert av hullene. Tegn eller mal på øyne og knytt gjerne en liten sløyfe rundt halsen.

JULESTJERNE FOR VINELSKERE

Med tanke på alle de gode minnene denne stjernen er limt sammen av, må den vel kunne kalles en ekte lykkestjerne? Uansett pynter den flott opp på veggen til jul, og den kan også gjøre nytte for seg som gryteunderlag.
Til en stjerne i denne størrelsen går det med omtrent 100 korker. For å lime dem sammen har jeg brukt vanlig trelim. Siden korker kan være ganske ulike i både lengde og tykkelse er det lurt å legge alle på plass slik man vil ha det før en limer.

Hvis noen korker er for høye, kuttes de bare litt i underkant, og det som kuttes av kan ev. brukes til å skjøte på de som måtte være for korte med. Bruk en gammel avis e.l. som underlag, påfør godt med lim langs siden på hver kork slik at de får ordentlig feste, monter sammen og la stjernen tørke før du tar den opp.

Så tenner vi et lys i kveld…

Jeg må innrømme at jeg har en svakhet for fine flasker, og så snart innholdet er fortært, sklir alle kvalifiserte objekter i tur og orden inn i en gradvis voksende flaskesamling i påvente av at jeg skal finne på noe lurt å bruke dem til. Gamle flasker er supre til gjenbruk og i år skal de aller peneste få lov til å fylle rollen som adventsstake.

Da vi var barn hadde vi en adventskrans som pappa hadde sveiset sammen av et gammelt tannhjul og diverse andre metall-dingser. Hvert år, før det første lyset skulle tennes, kom den fram fra skapet under kjøkkenbenken, og når mamma fikk kledd den med granbar, pyntet med lilla sløyfer og satt lys i den, ble den like fin som en hvilke som helst annen adventskrans. Gjennom hele adventstiden sto den på kjøkkenbordet i all sin prakt, som et lysende eksempel på hvor lenge det var igjen til jul, mens den slapp fra seg stadig flere barnåler etterhvert som det nærmet seg deadline.
Spenningen, forventningen og lukten av granbar når mamma år etter år tok pappas hjemmelagde metallkonstruksjon ut av skapet og med ekte mamma-magi forvandlet den til noe skikkelig vakkert, var en sånn fin barndomstradisjon som jeg alltid hadde et ønske om å videreføre til mine egne unger. Alle gode intensjoner til tross klarte jeg imidlertid aldri helt å få til dette med noen fast adventsstake som kunne plukkes fram hvert år og virkelig sette startskuddet for førjulstiden på samme måten som jeg opplevde det selv da jeg var liten. Jeg fant lissom bare aldri den rette, så i takt med at motebildet skiftet, ble familien i årenes løp utsatt for utallige varianter,- av trolldeig, smijern, glass og you name it… Alt som kunne ligne tradisjoner gikk rett i dass og ambisjonene ble vel etterhvert senket til et nivå der det viktigste ble å prøve å huske å få tent alle lysene til riktig tid.
Ungene mine er voksne nå og fullt i stand til å skape sine egne gode førjulsstunder i egne reir, og mor selv har forlengst oppgitt drømmen om en adventsstake med livsløpsgaranti, så jeg fortsetter som før om årene. I år ble det tomgods fra vinmonopolet.

 

 

Jeg har gjort det enkelt og lar flaskene få lov til å spille hovedrollen, men hver av dem har fått tall, laget med hvit maling og en sjablong.

Det avlange fatet hadde jeg fra før, og med lys oppi og litt enkel pynt er vi i grunnen i mål. Det kan også være dekorativt å fylle flaskene med vann og putte små kvister av granbar eller annet vintergrønt oppi hvis du vil ha litt mer stæsj.

Tips: Etiketter fjernes enkelt  hvis du fyller flasken med kokende vann. Da er det lett å rive dem av. ev. limrester tørkes bort med litt neglelakkfjerner.

Ha en herlig adventstid!