Maritime sommerideer for strandløver og havfruer

Selv for en Indre Østfolding som har vokst opp på stiv leire blant kornåkre og granskau – eller kanskje nettopp derfor, er det ingenting som smaker så herlig av sommer som salt sjø, svaberg og måkeskrik. Og med all den sola og varmen vi har i år frister det ekstra mye med noen turer ut til kysten.
Jeg elsker å være ved havet. Ikke bare å ligge på et svaberg å kjenne sola svi på mageskinnet eller å ta en dukkert i bølgene, men kanskje vel så mye å rusle i fjæra på jakt etter fine fotomotiver, skjell, steiner og blankskurt rekved, – plukke med meg små skatter, knipse noen bilder, lete etter rare ting som havet har skylt i land. Ja, for havet skyller fortsatt i land mye mer enn bare plast.

Nå på tampen av fellesferien, denne evigvarende sommeren hvor stort sett alle for en gangs skyld er heldige med ferieværet, tenkte jeg at det kunne være på sin plass med litt maritim inspirasjon. Derfor har jeg stablet på beina en liten kolleksjon av sjø-relaterte saker og ting som du kan lage selv, både av strandfunn og annet småtteri. Sånn i tilfelle du skulle få behov for å lufte kreativiteten litt innimellom heteslagene….

Klar for avgang…

båt av skinkeboka

«Skinka 2» er oppkalt etter forrige eier og er med andre ord laget av en tom skinkeboks, i tillegg til en bit fra en gammel linduk og litt annet småtteri.
Først har jeg pusset boksen fri for farge med sandpapir. Det går fint å bruke spraylakk eller maling i stedet, men jeg liker den litt rustikke overflaten som sandpapiret gir.
Til mast har jeg brukt en blomsterpinne som er stukket gjennom et hull jeg har boret i bunnen av boksen. For å gi masten bedre feste har jeg først limt en liten finerbit fast i fordypningen under boksen og boret og limt masten ned i denne.
Seilet har fått en enkel bord med tråklesting rundt kanten og er sydd fast til masten, før det har blitt festet i hver ende av boksen med litt ståltråd gjennom et lite hull. Prikken over i-en settes med noen vimpler som klippes dobbelt og limes over en bit med bomullstråd med noen små treperler mellom.

Hvis du liker at ting har en funksjon kan båten f.eks. brukes som godteskål, ellers er den jo koselig å bare ha til pynt også.

 

Ingen skute uten en skipper.. Denne  karen er satt sammen av en kork og en trekule. Lua er en kork fra en liten kremtube.

 


Rullestein

rullestein

De er runde og trivelige, fins i alle mulige fargenyanser og er polert glatte og fine av sjø og bølger gjennom mange år. Hvem kan motstå rullestein lissom? Ikke jeg i hvert fall, og brått og umerkelig har strandbagen blitt tung som bly. Vakre steiner er flotte å bare ha til pynt, men hvis du har lyst til å gjøre noe mer ut av dem kan de også dekoreres eller du kan lage deg noen koselige, små skulpturer av dem.


Denne steinen manglet egentlig bare et nebb for å bli til en liten fugl. Derfor fikk den det. Og så fikk den seg jammen en liten kjæreste også. Eller make. Det er vel det det kalles på fuglespråket..

Stein kan males og dekoreres på utallige måter, akkurat sånn som du har lyst til. Selv syns jeg det er aller finest å bevare mest mulig av den naturlige looken, og heller utnytte fargen, formen og strukturen på selve steinen. Derfor har jeg gjort denne veldig enkel, uten mer fiksfakseri enn nødvendig. For å lime steinene fast til trestykket har jeg brukt et tokomponent-lim,- det holder det meste på plass.

Heklede fisker

Med noen små steiner og litt tynn tråd er du bare en kjapp liten heklejobb unna disse små fiskene.

heklefisk

De er søte å pynte med, men hvis du fester en gardinklype på dem, er de også fine dersom du trenger noe som holder utebord-duken på plass når det kommer ei vindkule eller to. Skal de brukes som dukholdere bør ikke steinene være for store og det er lurt å lime fast heklearbeidet til steinen, så drar det seg ikke når det henges opp.

Framgangsmåten er enkel, men fordi alle steiner er ulike,må oppskriften tilpasses hver enkelt stein. Begynn med å legge opp så mange lm at det rekker akkurat rundt steinen på det bredeste punktet og samle dem i en ring med en kjm.

Hekle deretter 7 lm, hopp over 3-4 lm og fest dem med en kjm i neste lm. Fortsett på samme måte rundt hele ringen sånn at buene blir mest mulig jevnt fordelt.

Når du har kommet rundt hekler du en kjm i hver av de tre første lm på den første buen, sånn at du kommer opp på toppen av den, så 7 lm som festes midt på neste bue osv. hele runden.
gjenta på samme måte noen runder til, alt etter hvor stor stein du har. Etter hvert må du minske antall lm i buene,- 6,5,4 osv. Siste runde samler du alle buene ved å hekle en kjm i toppen på hver av dem sånn at du får tettet åpnngen.

For å lage halen legger du opp 5 lm. Så hekler du 4 dobbeltst, en kjm ned i underlaget, 5 nye lm, 4 dobbeltst og avslutter med en kjm inntil  siste dobbeltst.

dukholder

 

Krans av blåskjell

Jeg syns blåskjell har så nydelig blåfarge,- som himmel, hav og utslitte olabukser…
Denne kransen er enkel å lage, og den tar seg godt ut på veggen.

blåskjellkrans

Først har jeg skåret ut en ring av et eller annet papplignende materiale som stammer fra bunnen i skuffen på en sammenrast billig drittkommode fra Ikea, alldeles udugelig som møbel, men superduper når man trenger noe som er stivt og som samtidig er mulig å skjære i med tapetkniv.

Ringen er laget ganske smal, ca. 1,5 cm. bred, sånn at den blir minst mulig synlig, og deretter er skjellene limt fast på denne med limpistol.

blåskjellkrans

 

Veggpynt av østersskjell

Det er ikke bare plast det er altfor mye av i havet for tiden, Stillehavsøstersen har også blitt en økende utfordring langs kysten vår. Det ligger pinadø østersskjell i hopetall strødd på hvert eneste svaberg og hver eneste strand, i hvert fall der jeg har vanket i sommer. Men de krøllete, hvite skjellene kan i det minste, i motsetning til plastsøppel, være ganske dekorative. Så plukk gjerne med deg noen pene eksemplarer hjem og bruk dem til noe morsomt. De kan f.eks. bli til litt enkel og sommerlig veggpynt.

østers

Siden sommervarmen har gjort meg rimelig makelig anlagt har jeg rett og slett bare limt hyssing i forskjellige lengder fast bakpå skjellene og bundet dem opp på en passende pinne fra den rikholdige rekved-samlingen min. Og det var det.

veggoppheng av skjell

 

Og når vi snakker om rekved…

Jeg er på evig jakt etter rekved. det er flott å bruke til alt mulig og du vet aldri hva du kan komme over av fine skatter hvis du har øynene med deg når du rusler rundt sånn litt uten mål og mening i strandkanten.

Selv den ivrigste rekved-samler møter sin overmann av og til…

En ting er sikkert,- den ene gangen i livet du finner ei gammal spekefjøl i vannkanten – da syns du at du har gjort litt av et scoop!

Som bruksgjenstand har den for lengst gjort sitt, men den skal få lov å nyte pensjonisttilværelsen som en liten, rar hylle på veggen. Selv om rekved-spekefjøler er relativt sjeldne, kan denne ideen selvsagt glatt overføres til en hvilke som helst gammal  trefjøl du måtte ha liggende. Bare skjær til en passende plankebit og skru på nederst, så er du i mål.

 

Det er ikke noe som er helt rett her, men det gjør ingen verdens ting

 

På tide med siesta,- den vil nok vare til over helga… Takk for at du leser og strålende fin weekend til alle! Trodde aldri jeg skulle si det, men det er jo lov å håpe på litt godt gammeldags drittvær!

 

 

 

 

 

 

 

 

Pressede blomster – de vakreste små sommerskattene

 

pressede blomster

Selv om det heldigvis virker fryktelig fjernt akkurat nå, så vet vi at det kommer til å skje,- det BLIR vinter igjen! Det BLIR kølsvarte morgener med panser-is på frontruta, det blir skyhøye strømregninger fra el-verket, det blir sludd, slaps, sørpe og kald nordavind! Og DA,- akkurat da, når en sitter stucked midt i vinterkulda – da kommer det til å være skikkelig hyggelig å ha tatt vare på en bit av sommeren 2018 – selv om den skulle vise seg å bli kritisk tørr og langt mer brunsvidd enn vi noengang hadde trodd var mulig den gangen i april da vi fortsatt gikk rundt i dunjakke og lurte på om den i det hele tatt kom til å dukke opp noengang. Hvem hadde noensinne drømt om at det kunne bli for mye sommer her i landet lissom…? Uansett,- når kong vinter atter en gang tar nakketak på oss en eller annen gang i overskuelig fremtid, da blir det garantert koselig å ha noen fine sommerminner i blomsterform å kose seg med. Og det er nå vi må sikre oss dem. Før høsten kommer – eller rubbel og bit tørker inn.
Så hvorfor ikke gå ut og plukke noen blomster og legge i press sånn at du får med deg noen av sommerens små herligheter inn i mørketia?

Det er lissom noe sånn koselig, gammeldags, nostalgisk-aktig med pressede blomster, og i sommer har jeg gjenoppfrisket gamle kunster fra barneskoletiden, den gangen vi holdt på med herbarium. Jeg må nok ha drevet i relativt stor stil den gangen og presset blomster for harde livet hele sommeren igjennom, for bestefar lagde en spesialdesignet blomsterpresse til meg av en gammel syltepresse. Den skulle jeg forresten ha likt å hatt fortsatt.. Først var det om å gjøre å dandere alle kronblader, stilker og bladverk penest mulig mellom gamle aviser og deretter skynde seg å skru sammen hele sulamitten før de rakk å skifte stilling. Etterpå var det bare å smøre seg med tålmodighet til de var tørre og kunne limes inn og beskrives med navn og familie. Det var alltid like spennende å se hvordan det ferdige resultatet var blitt når jeg åpnet pressa, og sånn er det egentlig fortsatt.
Nå – akkurat som dengang da er det noen av blomstene som mister fargen under tørkeprosessen og andre mesteparten av kronbladene, men det er alltid noen som blir skikkelig bra også, og selv om fargen på enkelte falmer litt, så kan de være flotte likevel.
Det fine er at det ikke trengs noe spesielt utstyr for å presse blomster. Du kan gjerne bare putte dem inn mellom sidene i en bok, eller mellom noen ark med avispapir, men du bør legge noe tungt oppå. Hvis du fortsatt har et 30 binds leksikon fra før Wikipedia-tiden, så kommer det brått til nytte igjen – i hvert fall deler av det.
Tørkeprosessen tar en uke eller to, alt etter hva slags blomster du har valgt. Du kan med fordel bytte ut papiret underveis, siden det suger til seg en del fuktighet.
Når blomstene er tørre begynner moroa, – nå kan de brukes til å lage fine bilder, kort eller andre ting av!

pressede blomster

Smørblomster, eller soleie som de vel egentlig heter, er kanskje noen av de blomstene som er aller enklest å få et godt resultat med, og de beholder fargen helt suverent!

pressede smørblomster
Hvis ikke dette kommer til å lyse opp i vintermørket så vet ikke jeg…

 

Fioler fra hagen egner seg også kjempegodt til pressing og de tar seg flott ut sammen med markblomster.

pressede blomster
Lett miks av alt mulig

pressede blomster

 

Papir fra gamle bøker og pressede blomster kler hverandre veldig godt,- kanskje fordi det er noe skjørt og sprøtt over begge deler.

pressede blomster

Disse blomstene har jeg «funnet» i hagen til mamma og pappa og papiret stammer fra et av vårens mange loppis-funn. Mammas blomsterbed er gull verdt når en trenger noen pene blomster og loppemarkeder når en ikke har hjerte til å klippe ut sidene i eget eldgammelt arvegods, men derimot ikke har noen skrupler når det kommer til å ofre en side av Schillers samlede verker på tysk fra 1895, som jeg betalte en femmer for og bare kjøpte fordi den var litt fin å se på, men aldri har tenkt å lese og derfor heller ikke noen gang vil merke at det mangler en side i.

Eldgammelt arvegods. Sjekk den hånsskrifta a….

 

pressede blomster

Rammene som er brukt til bildene er forøvrig noen gamle, mørke trerammer jeg hadde liggende, og som jeg har gitt noen strøk med hvit maling.

Hjemmelagde kort
er alltid koselig å både få og gi bort, og dessuten er det alltid kjekt å ha noen på lur i tilfelle det skulle brådukke opp en bursdag e.l. Disse er lagd av et litt tykt tegnepapir, vanlig mellomleggspapir og pressede blomster.

kort med pressede blomster

Slik gjør du:
Brett et papirark dobbelt og klipp ut kortet i den størrelsen du vil ha det. De jeg har lagd er 12,5 ganger 16 cm. Skjær eller klipp ut et «vindu» på den ene siden og lim mellomleggspapiret over dette fra baksiden. Klipp ut ytterligere et enkelt papirstykke med samme størrelse som kortet. Dette fester du blomstene på, og deretter limes det også fast på innsiden av forsiden. Du kan selvsagt gjerne droppe mellomleggspapiret, men i tillegg til at det gir en fin effekt, er blomstene også godt beskyttet bak det.

Og med dette ønsker jeg en superfin sommerkveld til absolutt alle, nyt livet og alt som nytes kan!

 

 

 

 

 

Fotkrem for glade sommerføtter og italienske affærer

Roma

For en del år siden befant jeg meg i Roma sammen med den nest yngste datteren min, Marte. En kveld da vi ruslet gjennom en liten park langs Tiber’n med kurs mot Peterskirken, dukket han plutselig opp fra ingensteder,- en litt tykkfallen framtoning med godt påbegynt hentesveis og en helt klar interesse for å stifte nye bekjentskaper.
Sett med kresne kvinneøyne var han vel så fjernt fra idealbildet på den italienske drømmemannen som det var mulig å komme,- du vet han høye og mørke i Armani-dress, men han hadde snille øyne bak de stålinnfattede brillene og så ikke ut til å ha planer om hverken ran eller voldtekt. Derimot ville han så fryktelig gjerne få lov til å massere føttene mine.
Alle som noen gang har travet rundt i sko uten ventilasjon en hel dag i sommer-Roma vil vite to ting:
For det første,- i samme øyeblikk som du tar av deg disse skoene vil du frigi avgasser som setter en real støkk i ozonlaget og som kan slå knock out på selv den mest hardbarkede gladiator.
For det andre,- du har nettopp fått et tilbud du ikke kan si nei til.
Han ble advart, uten at han tok det til følge, og det vibrerte ikke engang ørlite grann i neseborene hans da jeg lot skoene falle.

 

Når datteren din viser seg å være den fødte paparazzifotograf…

Så før jeg visste ordet av det så satt jeg plutselig der da, med de illeluktende bena mine i fanget på en vilt fremmed mann og en fnisende tenåringsdatter vakende i bakgrunnen, mens jeg lurte på hva jeg egentlig hadde rotet meg borti. Jeg tenkte et øyeblikk at han sikkert var en sånn fyr som fikk tenning av kvinneføtter, men med tanke på hvor undersåttene mine befant seg på det tidspunktet, burde jeg garantert ha merket det hvis så var tilfelle. Det vibrerte absolutt ingen steder på denne karen. Han virket rett og slett bare genuint interessert i fotmassasje og pratet i vei med glødende iver om hvor bra det var for føttene å gå barbeint på de små, runde brosteinene som fins mange steder i Romas gater,- de som jeg senere i livet har funnet ut at er drepen for høye hæler. Vi snakket litt om Norge og Italia også, men det var helt tydelig føtter som var favorittemnet hans, og under hele samtalen klemte og knadde han og gjorde underverker med slitne bein. Da han omsider anså jobben for avsluttet, kunngjorde han at han skulle vise oss hvor vi kunne spise god, italiensk mat for en billig penge og ledet an bortover gata mens han passet nøye på at jeg fulgte rådet hans om romersk brosteinmassasje. Jeg var veldig bevisst på at det ikke var noen andre som gikk barbeinte i Roma den kvelden, men jeg syntes at jeg skyldte ham såpass… Dessuten var jeg på det tidspunktet begynt å bli langt mer bekymret for hvordan i all verden vi skulle bli kvitt ham igjen. Men da vi hadde krysset elva stoppet han, forklarte hvor vi skulle gå, tok pent farvel og forsvant tilbake over broen. For alt vi vet inn i skyggene i parken igjen, på jakt etter mer tåfis.
Straks han var ute av syne kippet jeg på meg skoene, så satte vi kursen mot stedet han hadde pekt ut og spiste den beste carbonaraen vi noengang har smakt på et vaklevorent lite bord på et gatehjørne mens vi lo og lo…
Omtrent 17 år etterpå ler vi enda, og lurer fortsatt på hva som egentlig var greia.
En ting er i hvert fall sikkert,- en sjelden gang imellom KAN det faktisk komme noe godt  ut av det hvis en sier ja takk når fremmede menn rasler med sukkertøyposen sin…

Lag din egen fotkrem med bare fire ingredienser

Han hadde rett i en ting, denne massasjeglade italieneren vår,- det er viktig å stelle pent med tottlottene sine! Og selv om jeg til dags dato vegrer meg mot å loffe barbeint rundt i Roma, så gjør jeg det gladelig hele sommerhalvåret på hjemmebane. For det er viktig å ha jording og bakkekontakt når en er gammal indianer, meeeen – det gir ikke akkurat silkeføtter. Derfor kan en god fotkrem være gull verdt. Denne lager du selv av helt naturlige, gjerne økologiske ingredienser, og den vil holde deg gående på myke pusepoter hele sommeren igjennom.

– Pusepoter du lissom…

Den er rask å mikse sammen og ingrediensene du trenger finner du bl.a. i helsekostbutikker og i dagligvareforretninger.

Dette trenger du:

0,5 dl. sheabutter/sheasmør
0,5 dl. kokosolje
2 ss. olivenolje
15 dråper peppermynteolje

fotkrem-ingredienser
Sheabutter, kokosolje, olivenolje og peppermynteolje for fine føtter.

Og slik gjør du:

Smelt sheabutter og kokosolje i vannbad og tilsett olivenolje. La blandingen avkjøles og ha i peppermynteolje. Bland godt, fyll i en krukke og sett kjølig. Når den er kald vil den stivne og er klar til bruk.

fotkrem, hjemmelaget
Hjemmelaget fotkrem

Fordi kremen nødvendigvis blir ganske fet kan det være lurt å ikke vandre for mye rundt i huset med nysmurte ben, men heller ta smørejobben og dra på et par sokker før du legger deg om kvelden. Snakker av erfaring…

Er i det minste ikke plattfot da…

 

Strålende fin fredagskveld til alle, og noen ekstra gode tanker til en person spesielt!

 

 

Lyslykter til alle de fine sommerkveldene

sommerkveld

Selv om de norske sommerkveldene er både lyse og lange, så er det uansett alltid koselig å pynte opp uterommet med noen lykter og lys. Enten du har planer om å tromme sammen til en skikkelig hagefest eller det bare er duket for en hyggelig aften med din kjære,- eller katta for den saks skyld,- levende lys skaper bestandig trivsel og god stemning. Ja, så sant du ikke tenner på skauen da. Nå i disse knusktørre tider må det selvsagt tenkes brannfare og utvises forsiktighet, men det kan jo tenkes at ting faller tilbake til normalen igjen etterhvert, så i tilfelle du skulle ha bruk for litt inspirasjon til rimelige og morsomme måter å lyssette sommerens fine øyeblikk på, har jeg samlet en del gode gjenbruksideer i lykteform på et brett. Noen har jeg vist i tidligere innlegg og noen er nye. Fellesnevneren for alle sammen er at de er godt egnet til bruk utendørs selv om det skulle komme et lite vindpust, og at de er laget av ting som ellers som oftest havner i søpla. Og det er vel kult?

Alle de tomme svenskeboksene

Tomme drikkebokser egner seg supergodt til å lage lykter av. Du husker kanskje disse?

De er kjempefine til utebruk og lyser vakkert i mørket. For å se hvordan de lages kan du klikke «her» – var det meningen at det skulle  ha stått her, men fordi jeg ikke orker å bruke resten av dagen på å finne ut hvordan jeg lager en link som funker, bruker jeg heller fem min. på en kjapp reprise.. (Ja, jeg HAR prøvd, men jeg orkær’nte …)
Matt ned overflaten på boksen med sandpapir sånn at malingen får bedre feste. Skjær toppen av den tett inntil kanten på innsiden øverst og gi den et malingstrøk før du tegner opp mønsteret du vil ha, så er det enklere å se hvordan det blir. Bruk en tegnestift eller nål til å lage hullmønster. For å unngå at boksen trykkes sammen når du stikker i den er det lurt å stappe den full av f. eks. et kjøkkenhåndkle e.l. før du begynner. Gi deretter boksen et par strøk til med maling og dekorer etter eget ønske.
Til slutt stikker du et hull øverst på hver side av boksen sånn at du kan feste hanken. Denne er laget av et stykke ståltråd som er tredd gjennom hullene og krøllet i endene for å holde seg på plass. Fordi boksen buer innover på undersiden er det smart å fylle litt sand e.l. i bunnen slik at lyset blir stående rett.

En annen kul og langt enklere variant av drikkeboks-lykter er disse små lanternene som du mekker sammen på en to tre.

lyslykter av drikkebokser

Det eneste du trenger er tomme bokser og en tapetkniv e.l. Kutt ca. 1-2 cm. brede strimler fra toppen og ned mot bunnen rundt hele boksen. Lag en passelig stor åpning bak sånn at du får satt inn lys og press hver av strimlene litt ut i over- og nederkant før du trykker boksen  forsiktig sammen til den får den formen du vil ha. Behold ringen på toppen hvis du vil henge opp lykten.

lyslykt av drikkeboks

Dersom du heller vil ha sølvfargede lykter, kan du pusse vekk fargen på utsiden av boksen med sandpapir før du kutter den opp, eller rett og slett gi den en omgang med spraymaling.

lyslykter av drikkebokser

 

Rock’n roll fiskeboll

Jeg må innrømme at det har hendt at jeg har spist fiskeboller til middag selv om jeg ikke har hatt lyst, bare fordi jeg har trengt boksen… For hermetikkbokser er flotte å bruke til så mye, også til lyslykter.

lyslykter av hermetikkbokser

Slik gjør du: Bruk hammer og spiker til å lage hullmønster. For å lage hull uten at boksen trykkes sammen når du jobber med den, bør du fylle den med vann og la det fryse til is først. Mal og dekorer lyktene sånn som du vil ha dem. Her har jeg brukt en kombinasjon av maling og decoupache. Gi dem også en hank av ståltråd dersom du vil henge dem opp.

Alle de tomme syltetøyglassene i kjøkkenskapet…

Av og til skriver jeg ned kjappe stikkord sånn at jeg skal huske hva jeg har tenkt å ta med i de forskjellige innleggene mine. Det hender ganske ofte at jeg ikke skjønner selv hva jeg mener når jeg går tilbake til notatene mine senere, men disse er greie,- de har fått betegnelsen «Syltetøylykter»…

lyslykter av syltetøyglass
For deg som har lyst til å hekle litt..

lyslykter av syltetøyglass

Du finner forøvrig arbeidsbeskrivelse til dem i det forrige innlegget mitt.

Og slik redder du stumpene..

lys i glass

Av alle lysestumpene som ble til overs etter vinterens kosestunder og noen tomme småglass fra kjøkkenskapet, er det superenkelt å lage seg noen splitter nye lys. I tillegg trenger du også en veke. Den kan du kjøpe i hobbybutikker, men fordi jeg liker best å lage ting uten å måtte dra på shopping først, har jeg rett og slett brukt veken fra noen knekte lys jeg hadde. Vel, ok,- jeg knakk et par stykker med vilje også….
Veken plasseres midt i glasset. Jeg taper den bare fast til bunnen og lager en festeanordning av to pinner og tape øverst på glasset, sånn at den holdes på plass når glassset fylles.

Lysestumpene smeltes i vannbad. bruk en gammel hermetikkboks e.l. som det ikke er så nøye med til dette. Når all stearinen er flytende, helles den forsiktig opp i glasset. La massen stivne og etterfyll litt om nødvendig. Taa taaa,- splitter nye lys!

lyslykter
Gamle lysestumper blir som nye!

 

Kronen på verket

 

lysekrone av sykkelhjul

Hjulet fra en gammel, avdanket barnesykkel er utgangspunktet for denne lysekronen, og sammen med noen meter ståltråd, 6-7 ulike glass og noen prismer som stammer litt herfra og derfra, representerer den kombiklassen mellom glass og metall på en velfungerende måte! Vanligvis henger den over spisebordet i stua som et lysende eksempel på at man kan kan oppnå morsomme resultater ved å mikse materialer og elementer som ikke hører naturlig sammen, men på fine sommerkvelder kan den få lov å komme ut og svinge seg litt i selskapslivet!

Slik er den laget:
Etter å ha demontert sykkelhjulet, fjernet alt alt av forskjellige små dingser og rengjort det grundig, har jeg gitt det en omgang med sølvfarget spraylakk. Deretter har jeg laget opphenget. Dette er lurt å starte med, sånn at den kan henge mens du fester lykter og prismer. Til denne lysekronen har jeg brukt en 2 mm sølvfarget ståltråd som er ganske myk og lett å forme. Av denne har jeg klippet to  biter, på ca. 1 m. Endene på hver av disse festes rundt ytterkanten på hjulet sånn at det dannes to like store buer som krysser hverandre på toppen.  Det er viktig at det blir like stor avstand mellom hvert av festene. Deretter strekkes ståltråden stramt oppover sånn at den kan samles i en spiss øverst. For å få noe å henge opp lysekronen i, lages en solid ring gjennom krysset på toppen av et nytt  stykke ståltråd. For å få den lenger ned fra taket, har jeg brukt litt tynn kjetting.
Hanker og oppheng til lyktene er laget av samme ståltråd og de er hengt opp i s-formede kroker som er festet rundt eikene i hjulet, noe som gjør det enkelt å ta dem opp og ned. Helt til slutt har jeg surret på noen ulike  prismer med helt tynn ståltråd for å heve glam-faktoren et par hakk.

lysekrone av sykkelhjul
Er’e her det er party?

 

Med dette ønsker jeg dere alle en herlig sommerkveld, nyt livet!

 

 

Blomstervaser til alle sommerens herligheter!

natt og dag

Vår alles kjære Moder jord har virkelig slått ut håret og gitt oss en heidundrende pangstart på sommeren i år! Kanskje hun syns at hun skyldte oss det etter å ha somlet såpass lenge før hun kom igang med noe fornuftig, og det er jeg i så fall forsåvidt helt enig i, selv om vi selvsagt allerede nesten  har glemt hvor evinnelig lenge vinteren hang i.  Uansett,- hun er forlengst tilgitt, for disse fantastiske mai-dagene har det jammen vært verdt å vente på!
Jeg skulle bare ønske at det gikk an å holde igjen tia litt akkurat nå, mens alt er så nytt og fint enda, for alt går så fort og det skal jammen noe til å rekke å nyte alt sammen før det har feid forbi. Jeg skulle ønske blomstene på syrinbuskene utenfor døra kunne ha holdt seg enda litt lenger og at epletreet hadde ventet bare litt til før det begynte å slippe hvite kronblader oppi kaffekoppen min når jeg satt på trappa og prøvde å gripe dagen og leve i nuet for harde livet. Men ennå ligger sommeren egentlig bare i startgropa og det er bare å kose seg med sola og tanken på hvor mye bra som er i vente.

markjordbærblomster
Og snart blir det jordbær og greier…

Det er nå du kan fylle opp huset med så mange blomster du bare vil – aldeles gratis, så plukk med deg noe av overfloden inn, sett dem i vann og pynt opp alle kroker og kriker med friske blomster og fine farger! Og skulle du mangle noen vaser å putte dem i, – så trenger de faktisk ikke å koste noe de heller. Bare sånn i tilfelle du skulle få lyst på noen hobbyaktiviteter å pusle med innimellom all den andre sommerkosen,- her får du noen ideer til blomstervaser du enkelt kan fikse selv:

Hengende herligheter
Med noen søte, småflasker eller krukker, litt hyssing eller tynn ståltråd og en passelig grein, kan du lage et hengende arrangement med plass til så mange blomsterbuketter du bare vil. Til denne har jeg bundet fire gamle krydderglass fra Ikea fast til en rekende pinne fra Tyrifjorden, og det syns jeg i grunnen ble en finfin match!

blomstervaser

 

Pene glassflasker
Rett og slett veldig enkelt, men ikke mindre fint av den grunn. Tomme glassflasker er flotte å bruke til blomstervaser.

blomstervaser, flasker

Samle noen eksemplarer i forskjellige høyder og fasonger og fyll dem opp med blomster og grønne innslag. Gresstrå, lyng og kvister fra ulike trær gjør seg kjempegodt sammen med blomster.

blomstervaser, flasker
Noen fine gresstrå, en eikekvist, litt blåbærlyng og en enkel syrinblomst,- sommerlig flaskefor rett fra naturen!

 

Tomme maling-spann – når det er størrelsen som teller.
I treliters spann fra Jotun får du plass til massevis av blomster, så hvis du skal male eller beise i sommer, så er tomgodset verdt å ta vare på! Rengjør spannene, gi dem et par strøk med maling og/eller annen dekor og fyll dem opp på nytt med sommerens flotte farger fra naturens eget fargekart! Like fine inne som ute på trappa!

maling-spann med blomster

 

Nytt liv til tomme syltetøyglass
Når syltetøyet er spist opp egner glassene seg finfint til blomstervaser. Med litt enkel heklekunst av naturfarget hyssing på utsiden får de en oppkvikkende ansiktsløftning, og fylt med markblomster blir de et koselig innslag på sommerbordet.

blomstervaser av syltetøyglass

Slik gjør du:

Legg opp 5 lm. som samles i en ring med en kjm. Start første runde med 2 lm. (som blir 1. halvst. på runden) og hekle deretter 7 halvst. rundt ringen. Avslutt med 1 kjm. i 2. lm. Begynn og avslutt de neste rundene på samme måte. Andre runde hekles 2 halvst. i hver av de foregående. De neste rundene øker du når det trengs slik at du får en flat sirkel. Når arbeidet er på størrelse med bunnen på glasset hekler du ytterligere to runder uten å øke. Deretter hekles 8 lm som festes i 5. halvst. med en kjm., 8 lm, hopp over 4 halvst., 1 kjm. i neste halvst. osv. ut runden. (Dette blir sånn omtrentlig, det er mulig du må regulere avstanden mellom buene en smule for å få det til å gå opp.)
Neste runde hekler du 1  kjm. i de fire første lm. i buen, deretter 8 lm., fest med en kjm. rundt neste bue, 8 nye lm som festes rundt neste bue osv. ut runden. Fortsett på samme måte til arbeidet når opp til der hvor glasset begynner å bue innover mot ringen øverst. Nå må du tre det utenpå glasset før du fortsetter. Hekle 4 lm., 1 kjm. i første bue, 4 lm, 1 kjm i neste bue osv. ut runden. Juster litt underveis hvis det blir for stramt eller for løst. Videre hekles 4 halvst. rundt hver av lm-buene og en halvst. i hver av kjm. Avslutt med ytterligere en runde halvst.

Puh! Kjenner at å skrive hekleoppskrifter er ikke min greie!


Krimskrams og kruseduller
En annen måte å lage dekorative syltetøyglass-blomstervaser på er å bruke hyssing og tynt papir for å skape en fin og litt annerledes, nesten frostet effekt.

blomstervaser av syltetøyglass

Her trenger du, i tillegg til tomme glass, en litt kraftig hyssing, lim (F.eks. trelim), tynt papir og decoupache-lakk. Først lager du det mønsteret du har lyst på med biter av hyssing som limes fast på glasset.  Når dette er tørket, dekkes alt med tynt papir. Jeg har brukt det hvite papirlaget som sitter bak på servietter, men silkepapir egner seg også bra. For å feste papiret brukes decoupache-lakk som smøres over hele greia med en myk pensel. Sluttresultatet blir best hvis du gjentar prosessen i flere omganger, sånn at du du får minst et par, tre lag med papir. La det tørke mellom hver runde. Det er heller ingenting i veien for å male glasset til slutt hvis du vil ha en annen farge på det.

blomstervaser av syltetøyglass

Funker også fint som lyslykter

 

En annen lys ide 
Mørklagte lyspærer kan trylles om til søte, små blomstervaser på et blunk!

blomstervaser av lyspærer

Den eneste utfordringen er egentlig å få ut innmaten uten at selve lyspæren går i knas. Det må litt kontrollert hærverk til, så det er lurt å utføre operasjonen på et mykt underlag og å legge pæren inni en bærepose e.l. mens du holder på, for å hindre at det skvetter glassbiter rundt omkring.
Begynn med å fjerne den lille proppen som sitter øverst på sokkelen og deretter det svarte rundt den.

    

Bruk en syl eller et skrujern til å løsne alt som er inni pæren. En liten tang kan også være greit til å fiske ut bitene med.
Når du har fått ut alt gjenstår det bare å lage et oppheng av ståltråd eller hyssing og putte noen fine blomster og en vannskvett oppi.

blomstervaser av lyspærer

 

Pringlesrør
Pringlesrør er egentlig ganske stygge, men samtidig utrolig gjenbruks-vennlige. Fordi de er relativt solide OG utstyrt med lokk er de anvendelige til mangt og mye. De må bare pyntes litt på først. Kle dem med et fint stoffstykke eller en tapetrest, mal dem eller dekorer dem med decoupache, så blir de fine som snus og kan brukes til oppbevaring, gaveinnpakning og andre ting. Med en avkuttet plastflaske i passe størrelse oppi – kan de til og med bli flotte blomstervaser!

blomstervaser av pringlesrør

 

Strålende fin sommerkveld til alle som en,- nyt livet, plukk noen blomster og la humla suse!

 

 

 

 

 

 

 

 

Brødposer av lin og «Iveranna’s Secret»

brødpose av lin

Da var tiden inne for å sette saksa i den fine linduken jeg kjøpte på loppis for noen uker siden og gjøre den om til noe nytt. Jeg har ikke bruk for flere duker, derfor har jeg benyttet noe av den til å lage brødposer i stedet.
Det er noe helt eget ved lin syns jeg. Det har vært dyrket og brukt av mennesker i over ti tusen år, og har dermed et solid sus av tradisjon over seg. Det er naturlig, vakkert, slitesterkt – og selv om det blir ganske fort skrukkete, så blir det det lissom på en slags sånn litt eksklusiv måte.

lin

Bunadskjorter, Drømmeprinzens fineste sommerbukse og duker som man av og til kan finne på loppis er laget av lin. Og mange av de tingene som befant seg i den store kista på kottet vårt i «gamledager». Av en eller annen grunn får linstoff meg alltid til å tenke på utstyrskista til tante Iveranna.  Hvilket igjen får meg til å huske de forbaskede underbuksene hennes…

Tante Iveranna var ikke tanten vår i det hele tatt, men pappa sin, og selve prototypen på en gammel frøken.
Siden hun døde da jeg var åtte, er minnene mine om henne egentlig ganske vage. Via en samtale mellom voksne som jeg antagelig ikke skulle ha overhørt, hadde jeg snappet opp at hun ikke var særlig glad i unger, så jeg prøvde stort sett å holde meg på avstand fra henne. Jeg klarer ikke å mane fram noe annet bilde i hodet mitt av henne enn et minne om en gammel dame som alltid satt i stolen sin på samme sted, som en litt skyggefull del av interiøret, mens hun fulgte med på oss og mislikte unger for harde livet. Jeg kan ikke huske hun sa mer enn en setning til meg så lenge hun levde, og det var en gang hun spurte meg hvordan det gikk på skolen.
Da tante Iveranna døde, slett ikke på noe spesielt gunstig tidspunkt, viste det seg at hun etterlot alt sitt jordiske gods og gull til pappa. Hvor mye gods og gull det var snakk om vet jeg ikke, jeg husker bare innholdet i den store kisten.
For en innbarket gammel frøken var det egentlig sørgelig bortkastet for egen del, å ha bygget seg opp en så innholdsrik utstyrskiste full av bare ubrukte bruksting som det tante Iveranna hadde gjort i løpet av et langt liv. Å samle utstyr til framtidig ekteskap og egen husholdning – det var sånt man holdt på med før man giftet seg i gamle dager, men siden tante Iveranna aldri kom så langt som til hverken mannfolk eller giftemål må hun bare ha fortsatt å samle i all evighet. I tillegg til vakkert broderte duker og andre ting, besto samlingen hennes altså av en svær kiste fylt med nok sengetøy, linservietter og kjøkkenhåndklær til å utstyre et helt lite hotell.
Denne ble stablet inn bakerst på kottet vårt, og der sto den som en bauta over tante Iverannas tapte drøm om en gedigen husholdning og holdt familien selvforsynt i all framtid med lakner, broderte putetrekk og kjøkkenhåndklær i fineste linkvalitet.

The best of tante Iverannas skattekiste..

Alt dette var både vel og bra, men med på lasset fulgte beklageligvis også en solid bunke med underbukser. Om tante Iverannas underbukser er det en ting å si,- de var tusen lysår unna alt vi forbinder med snasent undertøy. Det eneste positive med dem var at de i det minste så nye og ubrukte ut. De var laget av griserosa bomullsstoff, omtrent sånn som brukes i collegegensere, tykt, varmt og med flosset innside. De var store og romslige og hadde en rekkevidde fra godt over livet til midt nedpå lårene, der de endte i en strikk som rynket alt stoffet sammen rundt hvert bein. I tillegg hadde de et ekstra stykke av samme stoff innfelt i skrittet, sånn at du fikk følelsen av å bli sendt lukt tilbake til bleiestadiet i det øyeblikket du trakk dem over hoftene.
Denne tvilsomme delen av arvegodset til pappa var på ingen måte beregnet til noe som helst annet enn å beskytte et relativt stort areal av en gammel frøkens understell mot selv den kaldeste nordatrekk, og de burde helt klart ha fått lov til å gå i graven sammen med sin eierinne i all stillhet, eller å ha gjenoppstått som pussefiller. I stedet parkerte den vanligvis så tidsriktige moren vår all kulheten sin i hvilemodus og formelig pepret oss med favoritt-mammaord som PRAKTISK, FORNUFTIG og GODEOGVARME! Snille jenter uten tilstrekkelig med slagkraftige motargumenter og opprørsevne endte dermed opp som særdeles uheldige ofre for feilslått moderlig omtanke og tante Iverannas monsterunderbukser, i full visshet om at det aldri mer ville bli foretatt innkjøp av normale jentetruser i heimen før disse var blitt slitt sønder og sammen. Og sånt tar tid. Det tar så  fryktelig lang tid…
En ting var å bruke dem i dagliglivet, selv om de var både klumpete og uformelige og la seg som tykke valker inni crimpline- og terylenebuksene våre. En helt annen ting var ydmykelsen ved å måtte vise seg med dem i all offentlighet. Og slikt skjedde fra tid til annen. Gymtimene på skolen gikk relativt greit,- man lærte seg fort til å være lynkjapp med klesskiftene. Men når det var legeundersøkelser – da var det kjørt! Da måtte alle jentene kle av seg alt unntatt trusa og vente i samlet flokk på å bli sendt inn til doktor Bull i tur og orden for kontroll av alle funksjoner. Blottlagt, ydmyket og rødmende av skam sto man der midt i flokken av helt normalt betrusede klassevenninner ikledd tante Iverannas underbukse-nikkers, som en manisk prøvde å justere ved diskret å skyve noe av overskudds-stoffet oppover lårene og nedover fra livet for å trykke den litt sammen og gi den et mer minimalistisk utseende. Det funka selvsagt ikke,- det er ikke mulig å få så mye tykt stoff til å forsvinne i løse luften.
Det må ha vært snille jenter i klassen min,- det var aldri noen som ertet eller lo, og dersom noen fniste litt i smug så så jeg det aldri. Men jeg tror det var sånn med ungene på den tiden, de fleste av oss risikerte på et eller annet tidspunkt å bli utsatt for pinlige mamma-innfall og viste at sånt rådde man ikke med. Og i neste omgang kunne det være en selv som ble offer for uheldig arvegods eller feilslåtte motepåfunn, derfor var det greit å ligge litt lavt i terrenget.
Det ble en utrolig møysommelig og langvarig prosess å få jobbet seg ned til bunnen av den rosa bunken, men selv om ydmykelsene sto i kø underveis er en ting hevet over enhver tvil,- Alle som i løpet av barndommen måtte lide seg gjennom vinter og votter i tante Iverannas undertøyskolleksjon kom styrket ut av det uten så mye som en eneste liten blærekatarr underveis, og vet bedre enn noen andre å sette pris på magien i en snerten liten blondetruse!

——————-

Tilbake til nåtiden:

Når man har en relativt stor linduk og en nøye uttenkt plan for hva deler av den skal brukes til, men ingen symaskin,- da er det superfint å også ha en mamma som er en racer til å sy! Dermed var det faktisk bare å klippe ut noen passende stoffbiter, ekspedere dem videre og få dem tilbake et par dager senere – fiks ferdige! Tusen takk for kjempefine brødposer mamma GS, – de ble akkurat sånn som jeg så dem for meg!
Hvis du har lyst til å sy din egen pose, så trenger du et rektangulært stoffstykke på sånn ca.  30×100 cm. Det kommer selvsagt litt an på hvor store brød du har. Dette brettes dobbelt og syes sammen i sidene. Øverst syes det en løpegang til å tre en snor gjennom. Sånn veldig enkelt forklart…

Tre gode grunner til å bruke brødposer av lin:

I brødposer av lin,- eller bomull for den saks skyld, vil brødet holde seg sprøtt og godt lenger. Plastposer gjør at skorpen blir fortere myk fordi all fuktigheten blir stengt inne sammen med brødet.

Det er altfor mye plast på jorda. Brødposer av stoff er miljøvennlige og plastbesparende.

Brødposer av lin har utseendet med seg. Det samme kan neppe sies om plastposer.

brødpose i lin

Tre brødposer ble det av loppeduken i første omgang, og med litt ekstra pynt på er de nå fiks ferdige og klare til bruk.

broderi

Til den første har jeg funnet en bit av et fint, gammelt broderi, som jeg fikk mamma til å sy på posen, – mest til pynt, og kanskje også som en slags liten gest til tante Iveranna nå som jeg ikke er et mislikt barn lenger,- fordi hun – helt uten å vite det, har lært meg å sette pris på lintøy og vakre broderier, … og fordi hun tross alt holdt rompa mi varm gjennom altfor store deler av barndommen…

brødpose i lin

Den andre har fått en enkel «brødtekst» ved hjelp av bokstavsjablonger og vannfast markeringstusj.

brødpose i lin

Det har den tredje fått også. Den skal Drømmeprinzen få. Det er gutten sin som liker brød med sprø svor, så den kommer han sikkert til å bli skikkelig glad for!

brødpose i lin

Det ene fører det andre med seg, så det har blitt mye baking av demo-brød denne uka. Man presenterer jo for skams skyld ikke splitter nye brødposer med en stusselig First Price-kneip stikkende ut av dem lissom… Utfordringen ble å ikke spise opp alt før bildene var i boks,- nystekt brødstoff vet du – ille godt!

Strålende fin sommerkveld til dere alle,- nyt sola, varmen og livet generelt!

 

 

 

 

 

 

Seljefløyte – et morsomt lite her og nå-instrument

vår
Fineste årstiden

Ikke før 17. mai er vel overstått så står pinsen for døren og banker,- skal si det går unna! Hvis du ikke har noen spesielle planer for helgen, så kan du jo finne fram spikkekniven og lage en seljefløyte eller to.
For NÅ – akkurat nå, er det den helt rette tiden for å spikke seg en seljefløyte, og hvis du ikke har prøvd det før, så gi det en sjanse da vel,- det er alldeles gratis moro for barn i alle aldre! Du bør riktignok ikke forvente at det akkurat er vakre, trillende toner som kommer til å komme ut av den, men det gjorde det vel sjelden av blokkfløytene vi hadde på skolen heller, og et selvlagd lite pinneinstrument som lager pipelyder er jo kult det også. Det er nå i mai du har muligheten, fordi det er på denne årstiden barken slipper lett, og det er et must hvis du skal ha deg en seljefløyte.
Den er ikke vanskelig å lage, det kreves minimalt med utstyr, og selv om du ikke skulle bry deg særlig mye om det for egen del, så kjenner du kanskje noen småtasser som vil syns det er skikkelig gøy! Jeg hadde i hvert fall ikke noe problem med å finne en glad mottaker av den jeg har lagd. Hva foreldrene mener er en annen sak, for den ble det jammen mye lyd i gitt! Trøsten får være at en seljefløyte er ferskvare,- de holder sjelden mer enn maks et par dager. Det er verre med trommesett.

seljefløyte
Seljefløyte

Vi spikket drøssevis av seljefløyter da vi var unger. Det var ikke noe hokus pokus å lage dem, det var å få dem til å gi lyd fra seg som var utfordringen. År ut og år inn ble det eksperimentert med spikking og banking av et uendelig antall seljepinner i håp om suksess. Hvem som hadde gitt oss oppskriften på hvordan det skulle gjøres husker jeg ikke, men at det var et snev av vranglære involvert er det liten tvil om, for ingen av forsøkene våre resulterte i så mye som et eneste lite pip. Siden dette var lenge før man bare kunne foreta et kjapt lite Google-søk og skaffe seg nødvendig info, døde etterhvert håpet om å lykkes ut og interessen dabbet gradvis av i takt med antall mislykkede forsøk og økende alder.
Det var først etter at jeg var blitt voksen at jeg lærte den riktige måten å gjøre det på, og da hadde jeg heldigvis fått unger selv. Dette ga meg en kjærkommen unnskyldning for å gjenoppta gamle spikkekunster, men denne gangen i en ny variant som resulterte i lyd! Det er alltid så praktisk å ha unger når man får lyst til å gjøre sånne ting som å spikke en seljefløyte, klatre i trær eller bygge barhytter. Særlig etter at man har bikka 25 og plutselig føler trang til å leke litt indianer igjen, men det kjennes en smule kleint å gjøre det helt alene… Når du har runda femti derimot – er det null problem lenger…
Uansett, med egne unger og den rette oppskriften ble gamle vårtradisjoner børstet støvet av og gjort til en årlig seanse inntil disse ungene også ble så gamle at de mistet interessen. Når gjøken gol oppi skauen og heggen blomstret rundt husveggene,- da var det fram med spikkekniven og ut i veikanten på jakt etter brukbart trevirke. Det er godt mulig det var ho mor sjøl som var mest entusiastisk, men jeg håper og tror at jentene mine også husker barndommens seljefløyte-mekking med glede, og at de vil la denne tradisjonen gå videre i arv til de søte, små barnebarna mine. Og hvis ikke – så fikk mormor ny spikkepinne-kniv til jul og sitter klar til å rykke ut på kort varsel!

Slik lager du en seljefløyte:

Det eneste du trenger av ingredienser er en god spikkekniv og et passende emne. Som navnet tilsier er det kvister fra selje som brukes. det går imidlertid greit med rogn også. Det bør ikke være så vanskelig å finne seg en brukbar pinne, er det noe vi har nok av her i landet så er det busk og kratt!

Selje
rogn
Rogn

Sørg for å finne en grein som er mest mulig glatt og rett og sånn omtrent 1 cm. i diameter. Lengden på emnet er ikke så nøye, men det er ikke noe poeng i å ha det for langt. 15-20 cm. er passe.
Skråskjær det i den ene enden sånn at du får et munnstykke.

seljefløyte-emne

Deretter skjærer du et halvmåneformet lydhull 3-6 cm. fra munnstykket, før du kutter et snitt gjennom barken rundt hele pinnen noen cm. nedenfor dette igjen.

seljefløyte

Nå skal det bankes! Og bankes litt til, på den øverste delen av fløyta, helt til barken slipper taket. Knivskaftet egner seg fint til denne jobben.  Ta et godt tak rundt barken underveis og vri forsiktig, så kjenner du om den har løsnet eller om du må banke enda litt til. Pass på at den ikke sprekker,- da har du tapt og må starte forfra igjen.
Dra den løse barken forsiktig av og kutt pinnen rett over jevnt med den øverste kanten på lydhullet.

seljefløyte    seljefløyte

Til slutt lager du et blåsehull ved å skjære av 2-3 mm. øverst på langs fra munnstykket til lydhullet.

seljefløyte

Sett barken forsiktig tilbake på plass. Hvis du ikke får lyd i fløyta, kan du prøve å gjøre blåsehullet litt større. Ved å skyve den nederste delen av fløyta lengre ut eller inn, vil tonene bli dypere eller lysere.

seljefløyte

Lykke til, og strålende fin pinsehelg til alle og enhver!

 

 

Lommetørkler – sånne søte, småblomstrete vintage-greier…

fioler

For en fantastisk uke det har vært,- sol, varme, traktorer overalt og gras som er så grønt at man nesten blir blendet av det. Det lukter til og med godt av regnet! Det er mai på sitt beste, og en kan lissom aldri få nytt det nok!
Og midt i all denne herligheten har jeg fått med meg enda et loppemarked også. Til enda mer begeistring og glede. For midt inne i en gedigen haug med falmede gardiner og velbrukt sengetøy fant jeg en skikkelig fin liten skatt. Du vet – den som graver på loppis den finner! Ja, nå er det vel ikke alle som ser den helt store verdien i en plastpose med gamle lommetørkler kanskje, men vi snakker sånne søte, småblomstrete vintage-saker da, rene og pene og fullstendig snørr og buse-frie.

lommetørkler, vintage

Vintage er vel i grunnen bare et finere ord for sånne halvgamle ting som ikke har rukket å eldes lenge nok enda til å falle inn under antikk-begrepet. I utgangspunktet ble det brukt som en betegnelse på vin av fin gammel årgang, men etterhvert har det blitt tatt i bruk som beskrivelse på det meste som har noen år bak seg, som klær, pyntegjenstander, møbler, lommetørkler  …og av og til på sånne folk som meg…  For en tid siden hadde jeg en T-skjorte som jeg egentlig likte godt og brukte ganske mye – helt til en sleivkjefta sambygding kommenterte: «Vintage ja… det må vel vel være innholdet som er det da…. Hø hø hø…»

Rakkestadkællær assa,- det er guttæne sine som kan kunsten å sjarmere damer i senk det gitt… Hø hø. «Innholdet» i T-skjorta fikk seg en aldri så liten knekk og som det kanskje kommer fram av bildet så blir dette plagget bare brukt til malejobber nå. Men om jeg ikke kan fordra å få vintage-stempelet på meg selv, så liker jeg disse lommetørklene desto bedre. Jeg digger alt ved dem, fargene, mønstrene,- jeg syns rett og slett at de er dritfine!

lommetørkle    lommetørkle

Det er lissom et sus av sekstitall over dem. Det var sånne man kunne være så heldig å vinne en to-pack av på utlodningen i barneforeningen Vårsol hvis en hadde litt flaks. Sånne som var så pene at en aldri hadde hjerte til å snyte seg i dem, men bare gledet seg over å eie.

lommetørkler, vintage
Kanskje ikke like hygienisk og praktisk som en pakke papirlommetørkler, men i hvert fall mye penere

Åsså fantes det andre typer…

lommetørkle
Hakuna matata! På sekstitallet var Afrika et spennende sted veldig langt borte. Det var nesten bare misjonærer som hadde vært der…

Enkelte ting går aldri over, så når du mange år senere snubler over en stor pose med nesten femti slike klenodier på loppis, da er det ikke noe å lure på,- de blir med deg hjem!

Dermed gikk alle planlagte gjøremål for den kommende uka rett i vasken og i stedet ble 48 små tøystykker beundret, sortert, vasket, strøket og lagt en slagplan for. Jeg syns de fortjener å komme fram i lyset, derfor har jeg brukt de fineste av dem til å lage en gardin.

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å bare sy dem sammen i hverandre, men fordi de er ulike i størrelsen fant jeg ut at det ville bli mye enklere å rett og slett feste dem utenpå en ferdigsydd en.

gardin med lommetørkler

Dermed røk liftgardinen på soverommet. Det er mye stoff i en liftgardin når du får plukket den fra hverandre, og den hadde ikke noen stor nyttefunksjon der den hang uansett, for vi gamle indianere liker å se ut på stjernehimmelen om natta og å slippe sola inn om morgenen.
Lommetørklene ble først festet med tape til gardinen sånn at de holdt seg på plass der jeg ville ha dem, og deretter sydd fast. Til slutt satte jeg på noen hemper øverst, og det var det. En ny, lys og koselig sommergardin som ingen har maken til er født!

gardin med lommetørkler

Den passer ikke på soverommet lenger nå som liften er borte, for vinduet der sitter så lavt på veggen at jeg må slukke lyset før jeg kler av meg om kvelden for å unngå at eventuelle forbipasserende på veien borte ved postkassene skal se rompa mi. Men hvem trenger gardin så lenge det fins lysbrytere?
Derimot ble den helt perfekt i peisestua, som egentlig ikke er noen vanlig peisestue, men en litt stor gang med en peis i hjørnet, en bratt, ikke HMS-sertifisert trapp opp til 2. etasje og et ganske høyt vindu. Det er i det hele tatt fint lite som er helt A4 i kårboligen, og derfor er det sikkert ingen som syns det er spesielt rart at vi har en gardin av gam… eh.. vintage-lommetørkler hengende i vinduet heller tenker jeg…

gardin av vintage-lommetørkler

 

Ha en supergod helg, enten det blir sol eller regn! Kos deg med den fineste tia og takk for at du leser!

 

Dekk et vakkert festbord på lavbudsjett!

Mai og juni er festmånedene over alle festmåneder. Det konfirmeres kjekk ungdom og det giftes bort sønner og døtre på løpende bånd. Det planlegges, pyntes, bakes, vaskes og organiseres til den store gullmedalje, det diktes sanger og skrives taler. Det er i det hele tatt travle tider for alle som er involvert, det er mye som skal på plass og det er mye å tenke på. Det er morsomt, det er krevende – og det hele ender i de aller fleste tilfellene med en særdeles vellykket fest!
Jeg er så heldig at jeg er født inn i en familie som består av en hel hærskare med kreative sjeler, og da jeg tenkte jeg skulle lage et innlegg med et par tips til pynting av festbord nå som det er høysesong for sånt, falt det seg naturlig å tilkalle eksperthjelp fra den superflinke lillesøsteren min, Inka, som er full av gode ideer og rå på bordpynting og lure løsninger når fester skal skapes. Hun er forresten rå på å lage liv rundt seg også, så med Inka i hus var det duket for en alt annet enn rolig, men veldig morsom dag da kårboligen ble gjort til åsted for prosjekt «Slik pynter du til fest på lavbudsjett» en heller grå og regnvåt 1.mai.

dekorering med blomster

Selve grunntanken med det hele er å vise at det ikke nødvendigvis kreves så store investeringer for å dekke et vakkert bord,- sant og si trenger det nesten ikke å koste noen verdens ting. Alle som har arrangert et større selskap vet at pengene får ben å gå på, så det kan jo være greit å spare noen kroner der man kan.
Gå på skattejakt i skuffer og skap, bruk ting du har, finn fram fine flasker og pene glass. Plukk ting i naturen, i blomsterbedet – eller gjerne i vinduskarmen, tenk nytt og ha det gøy! Kort sagt,- mobiliser kreativiteten din, den har bare godt av litt trim!
Den gamle, hvite damaskduken etter bestemor får selvsagt komme ut av skapet når festbord skal dekkes. Hvite duker er alltid et godt utgangspunkt. For det første ser det rent og stilig ut, og for det andre så står du helt fritt til å velge hvilke farger du vil ha på alt det andre. Nå må det sies at MIN duk ikke er hverken ren eller stilig lenger etter to dager med x antall omrokkeringer av kvist, blomster og våt mose, en del heftige blomstervase-velt og lav åling mellom krystallglass og sølvtøy for å få riktig vinkling på bildene, men det er en annen sak. Fotoseansen ble forøvrig avrundet med at jeg satte meg på en feilparkert tallerken og knaste det fine bordkortet som Inka hadde laget…

Fordi dette skulle være billig moro har vi tatt utgangspunkt i det naturen har å by på. Først var vi innom mamma en tur og plukket med oss noen blomster fra hagen og også noen fargeklatter fra vinduskarmer og hagestue,- natur er natur!

moseplukking
Moseplukking i regnskogen

Foreløbig har det vært litt begrenset hva som fins av blomster og grønt utendørs her i Degernes, men vi tok en runde i skauen på jakt etter mose, kvist og andre skatter, før vi endte opp med å legge en slags løs strategi for videre framdrift hjemme i stua.
Den gamle, værbitte planken jeg slepte med meg opp fra strandlinja ved Tyrifjorden en gang kom til heder og verdighet og ble parkert midt på damasken mellom skjørt krystall og arvet sølvtøy. Den danner et fint grunnlag å bygge videre på og står dessuten i herlig kontrast til resten,- sånt liker vi!
Planken har vi dekorert med mose, grankongler, noen flotte, mosegrodde kvister fra skogen, ranker av eføy og marmorlanterne fra vinduskarmen, i tillegg til innslag av noen liljeblader, litt gress og diverse blomster. Når det får grodd til litt mer ute, kan du finne utrolig høyt, flott gress langs bekker og elvekanter som er supert å pynte med, men foreløbig måtte vi nøye oss med noen ganske korte strå. Blåbærlyng er også knallfint å bruke når bladene begynner å sprette ut, den har nydelig lysegrønn farge.
Pene glass og flasker i forskjellig høyde og form er finfine som blomstervaser og bidrar til å skape helhet og gi liv til bordet. Benytt gjerne noen av de fineste krystallglassene til blomstene hvis du har noen til overs, de er laget for å brukes. Miks, match og gi festbordet ditt din egen signatur!

krystallglass og blomster
Krystallglassene er fine som blomstervaser også
gammelt porselen
De vakre, pensjonerte kaffekoppene av skjørt porselen kan også få være med på festen og bli et koselig innslag i dekorasjoner hvis du fyller dem med mose og blomster.

Med tanke på nær forestående konfirmasjoner har vi i god, sikkert politisk ukorrekt ånd nå i disse krenketider, laget forslag til et typisk blått guttebord og et par jentebord i ulike rosanyanser, men for ordens skyld har vi laget et med fargemiks også.  Fordi vi syntes basisen av mose og andre naturmaterialer ble så vellykket (les: fordi vi ikke rakk mer), har vi beholdt den hele veien og kun byttet ut blomstene.

blå blomster
Først lagde vi et guttebord med blå blomster,- scilla, fioler og lungeurt.

 

Deretter lagde vi et rosa jentebord.

festbord
Her har vi byttet ut det blå med rosa pelargonium

 

Så lagde vi et rosa bord til i litt mørkere nyanser

festbord i rosa
Med pelargonium i en mørker rosanyanse og noen klokker fra bougenvillae blir inntrykket annerledes

 

Og til slutt blandet vi alt.

festbord
Kjønnsnøytralt festbord med flott fargemiks

 

Vi må ikke glemme lysene

lys  lys

Levende lys hører med på alle festbord. Det er fint å bruke ulike typer i forskjellige høyder, det skaper liv til bordet.
Pene glassflasker egner seg utmerket som lysestaker, og du får en fin effekt dersom du fyller dem med vann og putter en grønn kvist fra en plante oppi.

flasker til festbord
Gamle flasker – nye lysestaker


BORDKORT

Gjør det kreativt:

bordkort


Av vanlig mellomleggspapir fra kjøkkenskapet, en liten bjørkekvist og kongleskjell vi fant i skogen, har Inka tryllet fram disse bordkortene som både ble utrolig fine og som matcher konglene i bordpynten!

ekornfest
Når Nøtteliten har gjort grovarbeidet for deg…

Slik gjør du:
Klipp ut en liten sirkel av stivt papir og lim fast til en tynn bjørkepinne. Deretter festes 5 kongleskjell til denn i blomsterform. Lim på en liten perle i midten. Skriv gjestens navn på et ark mellomleggspapir og lag to hull i det med passelig mellomrom, sånn at du kan tre kvisten gjennom det.

Eller gjør det helt enkelt..

bordkort
Skriv navnet til gjesten på en klesklype av tre og fest den til servietten sammen med en liten grønn kvist

 

Som gjesteartist er det ikke mer enn rett og rimelig at Inka får det  (nest)siste ordet i dette innlegget med

Inkas gode råd til bordekking:

Bergn ca. 60 cm. pr. person når du skal dekke bordet.

Ikke less bordet altfor fullt av pynt. Husk at det skal være plass til mat, drikke og en og annen albue også.

Ikke lag bordpynten så høy at gjestene på den andre siden av bordet forsvinner bak den,- mest sannsynlig er det riktig hyggelige folk som det kan være koselig å se ansiktet på.

Hvis du er short på blomster,- spør venner eller naboer med mer bugnende bed enn deg selv om du kan få lov å plukke noen der. Eller legg ut en forespørsel på sosiale medier.

Husk å ta bilder, både av bordet og under selve festen. Bildene av bordet får du bruk for neste gang du skal rigge til selskap og ikke husker hvordan du lagde den derre fine pynten som gjorde slik suksess forrige gang, og bildene fra festen blir fryktelig morsomme å se på om tjue år!

Og for all del,- lær deg å legge kniv og gaffel på riktig side av tallerkenen!!!
(Jeg vet ikke hvor mange kniv og gaffel-smeller Inka har gått på i tia, men med tanke på intensiteten dette ble påpekt med må det ha vært en del…  Red.anm.).

Med dette ønsker jeg alle en knallfin helg, og lykke til  alle dere som har hodet fullt av festforberedelser! Håper dere har fått noen tips!

 

 

 

 

Loppemarked,- alle glade gjenbrukeres skatteparadis!

Et sikkert og kjærkomment vårtegn er at det jevnt og trutt popper opp nye plakater som varsler om loppemarked langs den faste helgeruta mi mellom Degernes og Lier. Jeg digger loppemarked,- det er et herlig, uimotståelig  sammensurium av fine skatter og gammal dritt! Her kan du finne alt fra det splitter nye og ubesudlede treningsapparatet til han/hun som gikk på en nyttårsforsett-smell allerede tidlig i januar til noens gamle dobørste. Her finner du nydelige, skjøre kaffekopper i nesten gjennomsiktig porselen med mye levd liv bak seg side om side med rimelige kjøkkenglass fra Ikea. På loppis kan du du grave litt i eskene under bordet som ingen har rukket å komme til bunns i enda og finne noe spennende hvis du har flaks,- eller bare noe sliten julepynt.. Du kan gjøre gode kupp og dumme impulskjøp. Sammen med likesinnede kan du falle i staver over gjensyn med gammelt skiutstyr du husker fra barndommen, og du kan angre på at du pælma det derre stygge serviset fra søttitallet som brått skulle vise seg å bli hyper-retrohippt og dermed svindyrt. Du kan nyse av støvet fra meter på meter med gamle, nye eller halvgamle bøker, du kan kjøpe deg en stygg stressless eller et fint maleri, du kan prute, prate, spise vafler og kanskje finne noe du ikke visste at du trengte. Og som du muligens finner ut i etterkant at du fortsatt ikke har bruk for.
Kort sagt,- loppemarked er skikkelig god underholdning! Det er stedet der noens gamle skrot blir til andres nye skatter, det er gjenbruk på sitt beste – og du støtter en god sak.
Og det beste av alt,- uansett hvor mye unødvendig tral du skulle finne på å drasse med deg hjem så har du neppe gått på noen stor økonomisk smell, og finner du ut at du ikke har bruk for det du har kjøpt likevel, så kan du alltids levere det videre til et loppemarked nær deg ved neste korsvei. Vandrelopper er ikke noe ukjent fenomen for loppemarkedentusiaster.

Etter at Drømmeprinzen og jeg med stor entusiasme og felles interesse for gammelt skrot har tilbragt noen morsomme april-lørdager på diverse loppemarked, har den allerede ganske velfylte kårboligen blitt beriket med følgende godsaker for bare noen få tjuekroninger:

3 stygge lampeskjermer – fordi jeg har lampene, men trenger nye skjermer på dem.   Ja, ikke disse da, de er jo verre enn dem jeg har fra før, men hver av disse er håndplukket fordi de har et godt fundament som det kan bygges noe nytt på.

 

Noen gamle bøker. Innholdet er ikke særlig spennende, men jeg syns sånne bøker fra 50-tallet er så fine på utsiden, og de kan brukes til å lage noe kult av.     

 

Et par cd’er som bare er til kos og hygge i bilen. Du vet,- etter en lang vinter fins det ikke noe bedre enn tørr asfalt, solbriller og favorittmusikken på full guffe. Overdøver alle eventuelle ulyder i bilen og gjør hver tur til en fest,- yo! Men en tur innom Kirkengen er nok påkrevd uansett hvor høyt jeg spiller…

 

En pose med gardinringer i metall som jeg trodde jeg hadde en plan med.. De kommer sikkert til nytte.

 

En fin linduk og en juleduk som jeg har tenkt å klippe istykker å lage noe annet av. Det har imidlertid kommet et forstyrrende element inn i bildet når det gjelder juleduken,- jeg har rett og slett fått følelser for den! Den er lissom sånn gammeldags koselig og bestemoraktig og minner meg om et eller annet fra fortiden. Den forbaskede nostalgien som bestandig skal ødelegge.. Men linduken ryker!

 

En dings. Bare fordi… Hvem har ikke alltid ønsket seg hodet til en ridder i rustning som spytter vin i glasset ditt lissom…? Den blir nok etter all sannsynlighet liggende å slenge…

 

En italiensk reisehåndbok på fransk fra 50-tallet. Siden jeg ikke har praktisert fransk siden jeg gikk ut av videregående i 1980, skjønner jeg ikke noe særlig av hva som står i den, og etter det rufsete utseendet å dømme har den nok vært med på mer enn en Italiatur. Den er neppe verdt mer enn den tjuekroningen jeg betalte for den, derfor kan jeg herpe den med god samvittighet. Den er nemlig full av fine kart over italienske byer,- og gamle kart… oh lala og Mama Mia,- de er kjempefine , enten bare å ramme inn og henge på veggen eller å bruke til å dekorere saker og ting med.

 

3 små bilderammer

Av disse har jeg bygd et bittelite mini-drivhus med akkurat nok plass til en liten plante.

Og det er i grunnen det jeg har rukket på hobbyfronten denne uka…

Alt i alt er jeg godt fornøyd med årets fangst og nå gleder jeg meg til å se hvor mye moro det går an å få ut av alle loppe-herlighetene!
Men akkurat nå er det jammen fredag igjen, så jeg tror jeg lar ridder Skramle få heve visiret en smule, mens jeg senker skuldrene…

Ha en strålende fin helg, og har du ikke noe annet å finne på, så se om du finner deg et loppemarked å kose deg med da vel!